Anna Wahlgren

[Malama]

Når den ene var 18 var den andre 17. Og den neste ti, og så var de to til som var minst åtte (basert på at hun da at hun hadde fått tre på to år), og så de små.

Likevel, en gang det er noe spesielt, ja. For å gå på byen??

[Bokormen]

Jeg likte faktisk deler av Barneboka da jeg leste den for..tja..ti år siden? Jeg er veldig enig i tanken med at spedbarn bør få det de vil ha med en gang, men at man gradvis trapper ned på dette og lar barna få bidra etter alder. :fritt etter hukommelsen: Boka ble vel skrevet før jeg ble født tror jeg, og jeg tror holdningene til å la barn være alene hjemme var en ganske annen på den tiden, og ikke bare blant eksentriske "kunstnere" eller hva man skal kalle den godeste Anna.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg ser ikke på Skavlan, men har lest om datterens opplevelser og tviler ikke på at Anna Wahlgren har vært en vanskelig mor å vokse opp med. Jeg leste Barneboka i 1986 da jeg fikk mitt første barn, og selv om det var endel ting jeg stusset over allerede da, så var det også noe som var bra. Det med at barna skulle føle at de hørte til, bidro og var nyttige i familien, det tror jeg er en bra teori, og det samme med "overlevelsesangsten" hos nyfødte - at de skal få så mye mat de vil hele tiden og ikke ligge og gråte. Hun beskrev veldig fint de forskjellige alderstrinnene og epokene i barndommen, men hvordan hun har gjennomført denne oppdragelsen i praksis med 11(?) barn og mange menn trenger ikke nødvendigvis være så nært opp til idealet.

Jeg mener å huske at hun forsvarte røyking i svangerskapet (for hvor store skulle de nyfødte ellers blitt, hvis de ble fire kilo når hun røykte). Nå er det vel temmelig bevist og var det allerede den gangen, at røyking kan gjøre mye skade utenom å gi lav fødselsvekt. Det er vanskelig å tro at noen kan ha sett på henne som en total guru også den gangen, men det var jo noe i den Barneboka som var bra. Ellers ville den neppe blitt så stor som den faktisk var den gangen.

Men enig, damen virker veldig egoistisk og slem.

Jeg har samme tanker om boken hennes som deg, Filifjonka. Jeg reagerte kraftig på en del, og det passer inn i bildet som hennes datter har tegnet av barndommen sin. Jeg så intervjuet på Skavlan, og den gamle damen fremstår som et navlebeskuende, sneversynt troll. Hun innrømmet jo også at hun er avhengig av alkohol, men bagatelliserer barnas opplevelse av dette. "Det viktigste er jo hva man gjør når man drikker."

[Pebbles]

Grunnen til at alle synes det var så ubehagelig å se på dette, er jo at det er åpenbart at dama har en form for personlighetsforstyrrelse og at man ikke kan håpe på at det kommer noe konstruktivt ut av forsøk på kommunikasjon.

Det er jo heller ikke overraskende at dette er hennes reaksjon på motbøren etter programmet.

Alle andre er dumme.

[Vianne Rocher]

Jeg tenker at det er moralsk forkastelig å invitere en person som tydelig har et problem med avhengighet og som også tydelig fremdeles lever "in denial" (på godt norsk) om hva dette betyr og har betydd for hennes nærmeste. Jeg tenker i grunn at mennesker som er ruset på ett eller annet ikke er særlig i stand til å gi intervjuer og at Skavlanredaksjonen burde tenkt at denne personen bør bli beskyttet mot eksponering fremfor å få fri tilgang til å raljere over valgfritt tema i et talkshow på TV.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Grunnen til at alle synes det var så ubehagelig å se på dette, er jo at det er åpenbart at dama har en form for personlighetsforstyrrelse og at man ikke kan håpe på at det kommer noe konstruktivt ut av forsøk på kommunikasjon.

Det er jo heller ikke overraskende at dette er hennes reaksjon på motbøren etter programmet.

Alle andre er dumme.

Tenk så greit, da, å slippe å ta noe innover seg, ikke måtte reflektere over noe - bare avfeie alt og tenkt at dem er dumme dem. Jeg kjenner dessverre til typen. Martyren, offeret - og alle de forferdelige spillene på samvittigheten. Stakkars, stakkars datteren.