Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

[Guttemammis]

Jeg kunne nok også ha hatt et friår eller to, merker tidsklemma veldig og skulle gjerne ha hatt roligere morgener
og vært hjemme når ungene kommer hjem fra skolen for å hjelpe med lekser og ha god til tid fritidsaktiviteter.
Hadde nok blitt tungt i lengden, for jeg har behov for å gjøre nytte for meg,
mer enn husarbeid og lignende, og det sosiale med kollegaene ville jeg savne mye.
Skulle gjerne hatt råd til å studere, så det ville jeg nok kanskje ha prøvd å få realisert.

Nå har vi ikke sjans i havet til at jeg jobber 90% engang.

[ingling]

Jeg kan virkelig aldri huske å ha ønsket at mamma skulle være hjemmeværende eller følt at jeg manglet noe som helst av kjærlighet eller oppmerksomhet fordi foreldrene mine jobbet, altså. Jeg gikk hos dagmamma til jeg begynte på skolen, og var der en del etter skolen det første året, men etter det var jeg hjemme aleine eller med søstrene mine, og det var kjempefint. Vi ble også veldig selvstendige av det, og lærte oss å lage i stand mat og fikse ting sjøl. Det har kun vært positivt.

[Katta]

Jeg hadde også jobbemamma og husker heller ikke noe negativt med det. Det er klart, mine foreldre hadde relativt fleksible jobber, men jeg hentet jo søsken i barnehagen og laget middag før de kom hjem. Det opplevde jeg som helt greit. Det var også godt å være alene hjemme av og til. Jeg vet imidlertid at mamma fikk endel kommentarer på at hun ikke valgte å være hjemme med oss da vi var i skolealder. Vi savnet kanskje litt kakao og bollebaking, men det var vi veldig klar over at på ingen måte hadde kommet om hun hadde vært hjemme på heltid. Jeg husker at hun spurte oss en gang om hvordan vi syntes det var at hun jobbet. Vi svarte spontant og unisont at vi heller ville ha glad jobbemamma enn sur hjemmemamma.

[Guttemammis]

Jeg hadde en mamma som var hjemmeværende til jeg var 12 år og jeg husker godt da
hun begynte å jobbe, jeg syntes det var bedre da hun var hjemme.

[Karima]

Jeg lurer på om det er sånn at hvis man føler seg grunnleggende elsket som barn, så knytter man kjærligheten til det som er realiteten i egen tilværelse? Jeg tror ikke det falt meg inn et sekund at andre mammaer kunne være mer glad i sine barn enn min var i meg. Tvert imot husker jeg at syntes andre mammaer ofte var så strenge og smilte så lite sammenlignet med min, og så følte jeg at jeg hadde trukket det absolutte vinnerloddet.

Hvor mye mammaer jobbet var ikke med i kalkylen i det hele tatt da jeg var liten, antakelig fordi jeg som noen her skrev aldri følte meg forsømt eller uelsket. Men som voksen tenker jeg jo på mammas valg med utrolig stor takknemlighet og som et uttrykk for kjærlighet. Tenk, hun demonstrerte på en overbevisende måte at utdanning, karriere og økonomisk uavhengighet er lurt og fint og selvfølgelig, samtidig som hun tok seg av hjem og tre barn mer eller mindre på egenhånd (jeg har noen flere kritiske bemerkninger til min fars valg, for å si det forsiktig). Uten å noen sinne gi oss følelsen av noe annet enn at vi var det beste som hadde skjedd henne, liksom.

[Maverick]

Jeg har en mor som begynte å jobbe igjen da jeg begynte i barnehagen, og en far som jobbet hjemmefra, laget middag og ryddet. Konservative kjønnsroller mtp. familiekonstellasjon har liksom aldri vært et tema.

Jeg har vært hjemmeværende en stund og har det fint. Men det passer nok ikke for alle. Jeg har ikke enormt sosialt behov (introvert) og trives godt i mitt eget selskap. Også er jeg flink til å aktivisere meg selv. Jeg elsker å lære meg nye ting og har fått mange nye hobbyer (noen jeg også tjener litt på). Husarbeid er jeg ikke spesielt glad i, så det deler vi på som alle andre. Istedet for standard husarbeid gjør jeg litt andre ting i huset på dagtid, pusser trapp, maler, diverse oppussing og nå prøver jeg også å få skikk på hagen. Men etter at barna kommer hjem ca kl. 13 så går timene fort. Det er formiddagsmat og lekser, faktisk går det veldig mye tid til lekser synes jeg, men jeg har barn med litt ekstra utfordringer.

Ellers er jeg ganske flink til å melde meg frivillig til verv og oppgaver i barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Bl.a. har jeg vært styrer i en barnehage som var i en vanskelig situasjon, med hyppig møtevirksomhet på dagtid over en lang periode. Det ville vært vanskelig for en utearbeidende forelder å fylle dette vervet. Jeg er også en del på skolen og hjelper til, har vært med på alle ekskursjoner, dessuten høytlesing, juleverksted, matlaging, og diverse arrangementer (dette foregår altså i skoletiden og kommer i tillegg til arrangering av 17. mai og slikt som de fleste foreldre bidrar til). Jeg har dog ikke bakt en eneste cupcake i mitt liv, ikke har jeg blogg, jeg liker ikke å sitte å glo på café og jeg interesserer meg ikke for manikyr og designervesker. Jeg føler at jeg har mer enn nok å henge fingrene i, og jeg føler ikke at jeg snylter på samfunnet selv om mitt bidrag er ulønnet (for en periode). Dette ble jo nesten en forsvarstale, men jeg vet at noen her inne mener man ikke bidrar når man er hjemmeværende og det er jeg ikke nødvendigvis enig i.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Hvis hjemme på heltid betød at jeg kunne realisere andre prosjekter jeg brenner for og som jobben gjør at jeg ikke får nok tid til, så ja, definitivt.

Døgnet har jo ikke mer enn 24 timer og det hadde vært fantastisk å kunne bruke alle timene til å realisere tanker og ideer.
I dag er det mest jobb og barn, lite tid tid egen kreativitet og aktivitet.

[ingling]

Ja, jeg hadde også en pappa som hentet tidlig, lagde middag og sånt, det glemte jeg rent å nevne. Sikkert fordi det var så mye snakk om mødrene her. Foreldrene mine var nok mer likestilte da vi var små enn de er nå, faktisk.

[Anne C]

Nei det er ikke noe for meg. Men jeg kunne godt hatt fri en dag i uka.

[Tangina]

Jeg skulle gjerne hatt et hjemmeværende halvår i ny og ne, men ikke for alltid. Først ville jeg ha ligget litt på sofaen, og så ville jeg brukt tid på å komme meg i bedre form, lage morsommere mat, få orden på en del ting i heimen og å generelt kose meg litt mer så jeg forhåpentligvis var en blidere mor når barna kom hjem. Hos oss er det mannen som er husarbeideren, og han hadde nok ikke sluppet taket i alle sine daglige donter selv om jeg hadde vært hjemme (jeg hater husarbeid mens han finner en pussig glede i oppvask og gulvask). Etter noen måneder ville nok imidlertid blidheten vippet over i kjedsomhet og surving og det ville vært på tide å komme seg på jobb igjen.

[Blå]

Jeg ville ikke ønsket å være hjemme på heltid nei. Men, som mange andre her, ville jeg gjerne jobbet ganske redusert i en periode.

Ellers ser jeg at jeg er enig med Tallullah. Da jeg var hjemmeværende ( i fødselspermisjon) gjorde jeg så godt som alt husarbeidet, og hadde jeg vært hjemmeværende eller mye mer hjemme enn partneren min, så ville jeg ha gjort det fremdeles. Jeg hadde ikke giddet sitte å se på rotet eller vente på at middagen skulle bli laget av en som hadde vært en full dag på jobb. Å ta hovedansvaret for husarbeidet betyr da ikke at man gjør det hele tiden. De fleste av oss klarer å gjøre unna husarbeid på ganske mye mindre tid enn en full arbeidsdag. Nå skal det sies at hjemme hos oss prioriterer ingen husarbeid, og sånn ser det da også ut. Men da jeg var hjemme var det bedre altså.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Ellers ser jeg at jeg er enig med Tallullah. Da jeg var hjemmeværende ( i fødselspermisjon) gjorde jeg så godt som alt husarbeidet, og hadde jeg vært hjemmeværende eller mye mer hjemme enn partneren min, så ville jeg ha gjort det fremdeles.

Men hvem som gjør hva hjemme må jo være en av de få tingene som er en privatsak? Man kan selvfølgelig mene (sterkt også!) hva man selv forventer i sitt hjem, med sin partner, men hva andre gjør må jo være revende likegyldig?

[Blå]

Joda, det er jeg enig i, him. Jeg synes bare at det var rart at det var en sånn sterk bevegelse for at det å være hjemmeværende ikke skal ha noe med å gjøre husarbeid å gjøre. For meg ville det være helt unaturlig å ikke gjøre husarbeid på dagtid med god tid og dagslys dersom jeg likevel var mye hjemme.

[Chanett]

Jeg hadde elsket det. Rett og slett.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Katinka, her.

Hvis hjemme på heltid betød at jeg kunne realisere andre prosjekter jeg brenner for og som jobben gjør at jeg ikke får nok tid til, så ja, definitivt.

Ja, det kunne jeg også godt ha tenkt meg. Men jeg er usikker på om det er det HI mener med hjemme på heltid.

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Og hun har jo rett - jeg vet ikke om noen klokere enn mamma...

Vi er jo fra samme sted, og da vi vokste opp var det jo vanlig med hjemmeværende mødre (jeg hadde både hjemmeværende mor og far! Ikke samtidig da, men moren min begynte å jobbe da faren min ble hjemmeværende.) For meg er egentlig hovedproblemet med å være hjemmeværende at det ikke eksisterer noe sosialt nettverk der i dag. Jeg tror jo det gjorde det tidligere (om ikke i alle miljøer).

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har en mor som begynte å jobbe igjen da jeg begynte i barnehagen, og en far som jobbet hjemmefra, laget middag og ryddet. Konservative kjønnsroller mtp. familiekonstellasjon har liksom aldri vært et tema.

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Ja, jeg hadde også en pappa som hentet tidlig, lagde middag og sånt, det glemte jeg rent å nevne. Sikkert fordi det var så mye snakk om mødrene her. Foreldrene mine var nok mer likestilte da vi var små enn de er nå, faktisk.

Er det her alle feministbarna er havnet.
For å sitere litjtausa; "det er litt dumt at du og bestemor er så mye borte. Men det går bra, for pappa og bestefar er alltid hjemme, de".

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg hadde elsket det. Rett og slett.

Synes det er litt merkelig at man antar at hjemmeværende = se på Glamour og vaske dagen lang. Når det gjelder det å være hjemme er det voldsomme generaliseringer ute og går, ser jeg. Jeg er ikke hjemmeværende selv, men hadde jeg vært det, hadde i hvert fall ikke dagene mine bestått i kun rydding og vasking, tror faktisk livet mitt hadde vært hakket mer interessant enn å sitte foran pc-skjermen i 8 timer daglig. Men det er jo "smak og behag".

[Anne C]

Mamma sluttet i jobben sin når jeg heller ville være i parken enn å bli med henne hjem. Hun var hjemme til jeg gikk på ungdomsskolen. Pappa var aldri hjemme. Jeg var misunnelig på de som fikk være litt alene hjemme etter skolen. Jeg fikk egen nøkkel når jeg gikk andre året på ungdomsskolen.

[Tallulah]

Jeg syns tankegangen om å skulle være hjemme for å pusle med hobbyer er helt kårni. Da har man tydeligvis valgt feil jobb og bør heller etterutdanne seg, tenker jeg.

Jeg syns også det er naturlig at den som er hjemme er den som gjør husarbeidet. Noe annet er da veldig urettferdig.