Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

[Macky]

Nei, men jeg kunne godt ha jobbet redusert kjenner jeg, sånn type 50 %.

[Propella]

Jeg kunne aldri vært hjemme på fulltid. Jeg ble smårar av være hjemme i permisjon når ungene var babyer. Det passer ikke for meg. Jeg blir særdeles lite hyggelig.

[jane]

Ikke på heltid, men jeg skulle jobbet mye, mye mindre.

[OlleVia]

Hadde vi vunnet mye penger, eller arvet en stor formue så hadde vi nok ville jobbe redusert begge to.
Siden jeg har meldt meg på kurs nå til høsten, så hadde det vært utrolig deilig å jobbe 50% ( eller kanksje 40% hyehheh ) dette året. Men det blir nok ikke det nei.

[Harriet Vane]

Nei, det ville jeg ikke. Jeg har vært hjemme i mange mange måneder de siste fire årene pga permisjoner og sykemeldinger og ikke får jeg gjort noe særlig og ikke blir jeg harmonisk og lykkelig av det. Det er en negativ spiral for min del der jeg får gjort mindre og mindre. Har jeg det travelt, derimot, så blir jeg mer effektiv og organisert. Feks fikk jeg ført fatt på hageprosjektene mine og oppussingen da jeg begynte å jobbe.

Det er vel derfor man har uttrykket "skal du ha noe gjort, spør en seksbarnsmor", evt en hvilken som helst travel person.

Hvis jeg hadde hatt penger på hånden som gjorde meg helt økonomisk uavhengig, ville jeg ha tatt en ny utdanning.

[Pasta]

Nei.
Jeg er avhengig av utfordringene og det sosiale nettverket som jobben gir meg.
Kunne kanskje hatt litt permisjoner uten lønn for å reise litt oftere.

[polarjenta]

Jeg tror forresten at om jeg f.eks hadde vunnet masse penger, så ville jeg sagt opp jobben og begynt å studere, f.eks historie.

[Teflona]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg tror forresten at om jeg f.eks hadde vunnet masse penger, så ville jeg sagt opp jobben og begynt å studere, f.eks historie.

DET kunne jeg også gjort.

[Philomena]

Nei, absolutt ikke. Har studert for lenge og jobbet for å kunne jobbe i drømmejobben min. er for glad i jobben rett og slett. Men kunne tenke meg å ta oftere ulønnet permisjon eller ferie/fridager hvis vi hadde råd il dette

[Smash]

Jeg har vært både hjemmeværende på fulltid, jobbet 100% og jobbet redusert, og det som funker best for meg og mitt humør er å jobbe ca.40-60%.
Det siste året har jeg jobbet som vikar, og det har fungert veldig fint, eneste ulempen er at det kan bli lite penger på kontoen.
Hadde vi plutselig sittet her med masse penger, så hadde jeg definitivt jobbet redusert.

Er nå aktiv jobbsøker og håper jeg får noe fast i løpet av høsten en eller annen plass.

[emm]

Jeg kunne fint tenkt meg en god slump mer fritid enn det jeg har i dag. Ikke så mye for andres del, mer meg-meg-meg.

Om jeg hadde full frihet økonomisk (nå og inn i evigheten), så ville jeg kanskje på sikt valgt å gjort noe helt annet enn jeg gjør i dag. Jeg er veldig glad i jobben min, men tanken på å gjøre noe helt annet er ikke fremmed.

Det er dog endel ting som er bra med at jeg ikke har denne friheten. Jeg ville for eksempel lett kunne meldt meg fullstendig ut og blitt en raring som drev kun med håndarbeid, trening og leste bøker. Jeg trives egentlig litt for godt i mitt eget selskap.

Å gå hjemme nå vil jeg på ingen måte forveksle med barselpermisjon og småbarnsliv, jeg tenker disse tankene utfra ståstedet vårt nå, med selvgående barn på 7 og 10. Gå hjemme med barn hele dagen har jeg aldri drømt om, men noe mer tid med dem kunne jeg nok hatt godt av. Jeg har en evne til å være veldig der jeg er, på godt og vondt, og det merker jeg med jobb også. Å ikke ha hodet for mye der hadde vært godt innimellom. Jeg har følt litt på at jeg skulle vært mer tilstede for de hjemme, ikke dårlig samvittighet, men en følelse av å ha gått glipp av mye av de korte årene vi låner barna.

Jeg tar selvsagt utgangspunkt i at jeg hadde vært 100 % frisk når jeg gikk hjemme.

[Dixie Diner]

Ikke om det betød å leve på mannen, men om jeg feks. vant en helt absurd sum i lotto eller annet spill og ble rik med MINE penger, hadde jeg definitivt sluttet å jobbe. Da hadde jeg kun gjort ting jeg brenner for. Aldri mer kjøring i rushen, aldri problemer med feriekabalen, ikke noe stress og dritt. Jeg hadde trent, gjort ting jeg brenner for, jobbet mye mer med bloggen min og gjort veganrelaterte ting (noe jeg virkelig brenner for), reist når jeg ville og hvor jeg ville osv. Definitivt! Ikke tror jeg at jeg hadde blitt dummere av å reise rundt og gjøre det jeg brant for og ville, enn å sitte på et kontor i 8 timer daglig, altså.

[Mistral]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Ikke om det betød å leve på mannen, men om jeg feks. vant en helt absurd sum i lotto eller annet spill og ble rik med MINE penger, hadde jeg definitivt sluttet å jobbe. Da hadde jeg kun gjort ting jeg brenner for. Aldri mer kjøring i rushen, aldri problemer med feriekabalen, ikke noe stress og dritt.

Her er jeg også. Jeg kunne ikke tenke meg å være hjemmeværende husmor, men jeg har mange prosjekter jeg ville satt ut i livet hvis jeg ikke hadde vært så opptatt med å tjene til livets opphold.

[Minty]

Nei. Jeg må ut blant folk på jevnlig basis. Kunne kanskje gått ned til 80%.

[Supra]

Nei! Jeg har gått hjemme nå i 3 år pga nakkeskade, og jeg flyr på veggene!! Jeg er ikke lagd for å gå hjemme og pusle som ei husmor!

[vixen]

Hadde vi hatt så god råd så at vi ikke måtte gått ned i standard på noe måte så kunne jeg tenkt meg et par år som fulltidsstudent for å ta en ny høyere grad. Jeg har bare diplom fra utlandet etter cand mag og kunne tenkt med norsk mastergrad.

[Susse]

Helt hjemmeværende ville aldri fungert for meg på noen måte. Jeg må ha utfordring og være i et fagmiljø for å ha det bra. Om vi hadde hatt råd til det ville jeg fortsatt som nå i lang tid: Jobbet rundt 40% og studert ved siden av. Dessverre bare ett år igjen på den måten, og lenger enn det går det heller ikke økonomisk. Det er rett og slett temmelig dyrt å ha gammelt hus, fire unger og studere.

[emin]

Nei, jeg hadde gått på veggene. Kunne tenkt meg å jobbet 50% i så fall.

[Røverdatter]

Jeg ville nok kunne trivdes med det en god stund. Jeg liker rolige morgener og ettermiddager med familien og huset på stell og generelt stressfri hverdag, men jeg vil jo ikke være økonomisk avhengig av noen andre. Også må jeg bruke utdannelsen min og utvikle meg i faget mitt kontinuerlig for å kunne utføre arbeid innenfor mitt fag. Noen år utenfor ville vært katastrofalt tror jeg.

[Gerbera]

Jeg hadde gjerne vært hjemme. Veldig gjerne. Hatt rolig frokost hjemme med ungene, før jeg fulgte de i barnehage og på skole. Hatt en hund som kunne vært med, så hadde vi gått en lang tur før vi gikk hjem igjen. Gjort litt husarbeid, kanskje trent, og gjort kontorarbeid for mannen, før vi hentet ungene igjen, latt de ha med venner hjem, og hatt en fin ettermiddag sammen.

Har jobbet fullt de tre siste årene, og samvittigheten gnager meg opp aldeles. En mann som er selvstendig næringsdrivende og ekstremt lite fleksibel i arbeidssituasjon, og meg med en fastlåst stillingsprosent og arbeidstid, fører til kjas, mas, skrikende unger og mor, og mor som gråter i bilen på vei til jobb ganske ofte. Ungene dras opp av senga, gråtende fordi de er trøtte, og de blir levert som førstemann på hvert sitt sted, og må spise frokost i barnehagen og på SFO hver morgen. Mor stresser hjem, og henter hver av barna, som sistemann på hvert sitt sted, vi rekker sjelden eller aldri å ha med venner hjem.

Har nå fått meg en ny jobb, skal jobbe 80%, og ha litt mer fleksibel arbeidstid. Håper dette hjelper, ellers kommer jeg nok til å melde meg ut av arbeidslivet i noen år, og la mannen forsørge meg.