Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

[Katta]

Problemet med størrelsesbomkjøp er hvis de har kjøpt på salg (hos oss er salgskjøp og bomkjøp på str korrelert) , da kan man jo glemme å bytte også. Hvilket ender med at storebror ikke får noen gave, så må vi kompensere. Men det går bra det også.

[Niobe]

Vi kjenner 3-4 åringer med like store føtter som poden på 6 år, ja.

[Carrera]

Vi har mottatt noen bomkjøp opp gjennom årene vi også, både hva størrelser og smak angår. Men det er ingen big deal her i huset. Barna vet at om det ikke passer i størrelse, så er det bare å bytte. ingen sure miner over det.

[gajamor]

Jeg bommer verst av alle. Gavene fra farmor kan brukes med en gang, gavene fra meg må ligge i skapet 2-3 år før de passer (dvs bare trenger å brettes opp én gang).

Hvis du ikke gidder å bytte, så passer sikkert skøytene finfint neste år.

[amylin]

Størrelser er alltid et problem. Her bruker nemlig 9-åring størrelse 128 cm og 6-åringen bruker 104 cm. Ikke det som står inni på antall år i alle fall, men besteforeldrene her er flinke til å spørre om størrelser før de handler. Tanter handler inn og kjøper i størrelsen det står på klærne, noe som betyr at ungene kan bruke dem om en tre års tid, men det er greit å bytte i romjula.

De som ikke har barn eller er lenge siden har hatt små barn, tenker nok ikke like mye over størrelser. Tror også det er vanlig at når man får barn, er det barna som får gavene og ikke de voksne. De som ikke har barn får fortsatt gave. Hadde ikke tenkt så mye på det.

[Niobe]

Om vi får gaver som hverken kan brukes eller byttes, så foreslår jeg for poden at vi gir det til noen som kan bruke det, og så kan han få noe annet i stedet. No big deal.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Om vi får gaver som hverken kan brukes eller byttes, så foreslår jeg for poden at vi gir det til noen som kan bruke det, og så kan han få noe annet i stedet. No big deal.

Jeg synes det er en "big deal" om jeg skal ta på meg å erstatte en masse gaver som ungene ikke kan bruke. Jeg er ikke videre interessert i å kjøpe 3-4-5 gaver til ungene rett etter jul (på et heller slunket budsjett), som kompensasjon for ting de ikke kan bruke av julegavene de har fått. Her byttes alt som byttes kan. Ting som er for store, og som ikke kan byttes, legges på loftet til senere bruk, men det som er ubrukelig, det blir gitt til Fretex eller til noen andre. Jeg kompenserer ikke mine barn for at andre har gitt dem en ubrukelig gave. Det får jammen være måte på, synes jeg.

[dharma]

Skjønner at det er kjipt, spesielt om det ikke kan byttes.
Storebror fikk klær både til bursdag og jul fra samme person, alt for lite og kjøpt i utlandet.

Besteforeldrene her er forøvrig kjempeflinke på gaver.

[Teofelia]

Ungene mine fikk hver sin pysj i str 6-8 år i år. Jeg syntes det var en smule komisk, all den tid den ene er 5 og den andre er 9,5. De var kjøpt på H&M da, så null problem med bytting der, vil jeg tro.

Ellers har vi hatt problemer med å bytte klær fra besteforeldrene på Vestlandet, for av en eller annen grunn finner jeg ingen butikker i Trondheim med samme vareutvalget som svigermor bruker. Hun har heldigvis blitt mye flinkere med størrelsene de senere årene, og nå er det sjelden ting ikke passer. Men det er altså ikke nødvendigvis "bare å bytte" når ting er kjøpt i en annen by, heller ikke om varene er kjøpt til full pris.

[007]

Vi har hatt noen bommerter opp gjennom årene, men ungene har taklet det fint. Bortsett fra mellomsøster, som fikk Lee jeans, slim fit, for noen år siden. Mellomsøster er stor for alderen og har aldri vært smal, men heller litt blubben. Hun ble fryktelig lei seg over pølseskinnbuksa og jeg ble både lei meg og sint på giveren. (På den annen side og noen år etter: Jeg er søren meg ikke sikker på at svigermor vet hva slim fit betyr. )

Det kjipeste vi har opplevd er oldemor som strikket Sabeltanngenser til poden i den verste Sabeltannalderen og som strikket genseren 2 nr for liten. Strikkeklær kan jo ikke byttes og poden gråt sårt over at den kule genseren ikke passet og ikke kunne byttes.

[Elisabet]

Vi har en gammel nabo ungene bestandig får en liten gave fra. Hyggelig det, men i år fikk alle tre et par sokker hver, og samme størrelse på sokkene til all tre, nemlig str. 31-33. Lillebror var fornøyd, men det er noen år siden jentene brukte den størrelsen. De bruker str. 36 og 37. Men det var godt ment for det og ingen sure miner fra noen. Men jeg lurer på hva noen tenker med da år de kjøper samme størrelse til 5-åringen og 9-åringen.

Til besteforeldre på begge sider så får de en oversikt over størrelser før jul og bursdager til de forskellige ungene tilfelle de vil kjøpe noe i den kategorien.

[Toffskij]

Gaver som er helt feil og som ikke kan byttes, er jo meningsløs sløsing, da, og det er irriterende om det gjentar seg år etter år. I HIs tilfelle er det jo også litt vanskelig å ikke ta det som labert engasjement, når det var så himmelropende feil i alle retninger. Jeg synes egentlig ungene skal ha lov til å bli lei seg om dette stadig gjentar seg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Gaver som er helt feil og som ikke kan byttes, er jo meningsløs sløsing, da, og det er irriterende om det gjentar seg år etter år. I HIs tilfelle er det jo også litt vanskelig å ikke ta det som labert engasjement, når det var så himmelropende feil i alle retninger. Jeg synes egentlig ungene skal ha lov til å bli lei seg om dette stadig gjentar seg.

Jeg er helt enig, og jeg synes det er en uting å gi klær som ikke kan byttes. Både til unger og voksne. Både fordi det kan være ting som ikke passer, men også ting man rett og slett ikke trenger. Da må det da være bedre å bytte i noe man trenger.

For meg er det også uaktuelt å erstatte feilkjøp som ikke kan byttes med noe annet til storebror.

[apan]

Storebror fikk eksempelvis en pysj i str 128 da han var 3 år gammel. Det var ingen big deal, men jeg synes også det vitner om at man tar det man finner på salg eller et eller annet. Ikke noe galt i DET, men det er noe med omtanken og engasjementet i mitt hode. Det er da virkelig ingen treåring som er 128 lang?

Vel, men jeg gjemte den, han bruker den nå.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Gaver som er helt feil og som ikke kan byttes, er jo meningsløs sløsing, da, og det er irriterende om det gjentar seg år etter år. I HIs tilfelle er det jo også litt vanskelig å ikke ta det som labert engasjement, når det var så himmelropende feil i alle retninger. Jeg synes egentlig ungene skal ha lov til å bli lei seg om dette stadig gjentar seg.

Her er jeg også. I tillegg er det kjedelig at nesten ALT man får må byttes, barn vil jo gjerne prøve og ha på seg alt når de får noe. (Jeg husker tilbake at jeg syns det var veldig artig selv)
Jeg har et familiemedlem som er sånn - kjøpt på salg for "hundre" år siden, kan ikke byttes, feil størrelse og prislappen står på. Hvert år. Og jeg blir oppgitt, for det blir kjøpt så mye (unnskyld) skit at jeg fatter ikke hvorfor - det blir bare slengt med i gavene. I år: babylue til 4-åringen, blant annet.
Det er ikke verre enn å spørre etter størrelser! Eller til tantebarnet mitt på 10 år: Klær str 6 år.
Jeg klarer faktisk å hisse meg opp over sånn.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Her er jeg også. I tillegg er det kjedelig at nesten ALT man får må byttes, barn vil jo gjerne prøve og ha på seg alt når de får noe. (Jeg husker tilbake at jeg syns det var veldig artig selv)
Jeg har et familiemedlem som er sånn - kjøpt på salg for "hundre" år siden, kan ikke byttes, feil størrelse og prislappen står på. Hvert år. Og jeg blir oppgitt, for det blir kjøpt så mye (unnskyld) skit at jeg fatter ikke hvorfor - det blir bare slengt med i gavene. I år: babylue til 4-åringen, blant annet.
Det er ikke verre enn å spørre etter størrelser! Eller til tantebarnet mitt på 10 år: Klær str 6 år.
Jeg klarer faktisk å hisse meg opp over sånn.

Mannen hadde snakka med dette familiemedlemmet, hvorpå hun hadde spurt om klærne passet. Lua til 4-åringen hadde hun kjøpt på Nille, den var jo så billig. Jaja. Selv om den var femten nummer for liten.

[Niobe]

Ja, greit, vi snakker ikke om "masse gaver" her. Det har kun skjedd to-tre ganger at han har fått noe som hverken kan brukes eller byttes. Og om han ikke hadde fått noe annet i stedet, så hadde det heller ikke vært noen krise. Mn vi har stor familie/vennekrets, så en gave fra eller til gjør ingenting.

[Niobe]

For stort er jo greiere. Det vokses jo i. Vi får mye for store klær til våre, siden de begge er små for alderen. Heldigvis har svigermor skjønt tegningen med strikkeklærne, så i år ble det tatt mål av poden. Fire år i lengde, og to år i vidde til en seksåring.Det sier seg selv at det har gått galt før, når hun har strikket størrelse tilsvarende år.

[Katta]

Jeg har kompensert feilkjøp, det blir jo slik her at det utelukkende går ut over eldstemann. Toern får jo det som er tiltenkt, bare at han får storebror sin gave. Det skjønner jeg faktisk at er litt trist, så da får han et eller annet klesplagg han trenger istedenfor. Det skjer heldigvis ikke ofte.

Det vi er mer plaget med er trangen til å gi store og mange gaver. Slik at for å strekke gavebudsjettet kjøper man for eksempel en stor Drio togbane i plast som knekker ved førstegangs bruk istedenfor å kjøpe det briolokomotivet poden har ønsket seg. Eller man kjøper 1 tegnebrett, 1 radiostyrt bil og et sett med noe byggegreier som alle er kjøpt på billig butikk på hjørnet i syden og hvor ingenting virker etter 1 time eller det knekker ved første gangs bruk. Alternativet hadde for eksempel vært å kjøpe et skikkelig tegnebrett som varer en stund eller ei bok. Jeg får litt vondt av denne trangen til å gi mange og store ting fremfor lite med kvalitet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg har kompensert feilkjøp, det blir jo slik her at det utelukkende går ut over eldstemann. Toern får jo det som er tiltenkt, bare at han får storebror sin gave. Det skjønner jeg faktisk at er litt trist, så da får han et eller annet klesplagg han trenger istedenfor. Det skjer heldigvis ikke ofte.

Ok. Den har jeg også begått, når jeg tenker meg om.