Hvem var du på videregående?

.....

[Nessie]

Jeg var som sagt den som organiserte mye, og sånn er det fortsatt. Jeg står som hovedansvarlig for jubileumsfeiringene også, og har gjort det både på 5 års, 10 års og 15 års jubileet. Alle forventer det, og ingen andre enn meg og noen av mine venner tar initiativ heller.

[Maxine]

Jeg tror jeg var den kjedelige, ganske skoleflinke, litt småsjenerte som egentlig ikke hørte til noe sted men likevel hang med de samme folkene som fra ungdomsskolen, og som var redd for å få spesielt mye oppmerksomhet. Ikke populær hos noen, egentlig.

[Odelia]

Jeg var også med i den populære gjengen, men hadde venner og bekjente over hele linja egentlig. Meget sosial, på samme tid var jeg skoleflink, men fikk gode karakterer uten å bruke omtrent noe tid på lesing eller lekser så jeg rakk å være med på det meste som fristet. I tillegg jobbet jeg en del ved siden av skolen (butikk og nattklubb så sånn sett fikk jeg være sosial med vennene mens jeg var på jobb) , og hadde også en kjæreste nesten hele vgs som jeg brukte mye tid sammen med. Jeg har allikevel aldri vært en mobber, og var ikke redd for å gi beskjed om jeg syntes at noen ble behandlet urettferdig. Og så var jeg lite interessert i å teste grenser så sånn sett var jeg nok litt kjedelig.

I dag er jeg fortsatt veldig sosial, og har et stort behov for å treffe venner ofte. Har fortsatt venner fra mange ulike grupperinger (i den grad disse fortsatt eksisterer utover skoletiden), men har ikke kommet så veldig langt faglig sett (dvs har høyere utdanning +). Er fortsatt opptatt av å ikke gjøre så mange stunts og er sånn sett kjedelig og lite impulsiv (de særere egenskapene blir vel bare mer og mer sære med årene ), men liker å ha det stabilt og trygt. Er forresten überkjedelig i klesveien da, og liker å kle meg mer klassisk (men jeg har til gjengjeld aldri brydd meg om hva folk måtte mene om slike ting).

[Magica]

Jeg var/er veldig interessert i musikk og hadde derfor en rocka stil. Jeg skilte meg nok litt ut, klassen min bestod av bønder (bygdeungdom), idrettsfolk (fotball, ski, skøyter) og sosser. Merkelig nok hadde vi et godt klassemiljø.

Jeg var skoleflink og pliktoppfyllende, men hadde lett for det og sleit meg ikke ut. Skulket ikke. Jeg hadde kjæreste som var 4 år eldre og han hadde langt hår og tatoveringer. Jeg kjente mange og visste hva de het og skravlet med de fleste. Hadde ikke så mange nære venner, og som nå har jeg fremdeles litt dårlige sosiale antenner når det gjelder hvem som er de kule og sånn.

[Appelsin]

Jeg var skoleflink og kanskje egentlig godt likt, men jeg hadde ingen venner.

[Enhjørning]

Jeg var nok den litt rare, stilen min var min helt egen: Jeg var den eneste på skolen i 1993-1996 med skinnyjeans, flanellsskjorter, naglebelter og cowboyboots eller bestemorsstøvletter.
Men jeg hadde gode venner blant de kristne, de skoleflinke, metallerne, slackerne og de kule. Jeg var i grunnen en slags sosial kameleon på videregående og trivdes godt i de fleste miljøer. Jeg var dessuten den som hadde evnene, men ikke alltid viljen (når det gjaldt skolen).

Jeg var en av de mest aktive i kristengjengen, var med å slå gjennom fellesruss fremfor delt rødruss og credoruss, dirigerte to kor, holdt andakter, gjorde sjelden lekser men gjorde det greit på skolen likevel. Var kjent for latteren min som runget over skoleplassen hver dag, en forferdelig høylytt en. Kom ofte for sent, sov stadig i timene og var nok et lite irritasjonsmoment for lærerne men som ikke kunne si så mye fordi jeg stort sett leverte bra likevel.

Er nok en annen i dag, ja.

[-ea-]

Gjenkjennes! Eller - jeg gikk ikke på mannsdominert linje, men ihvertfall på yrkesskolen som var guttedominert nok. Jeg tror vi var den kule klassen. De andre "jenteklassene" var frisørbimboene nede i første, mens vi på tegnelinjene holdt til på loftet i tredje. Jeg var vel den streiteste av dem, uten utskeielser i klesveien, så jeg så vel mer ut som jeg gikk på handelsskolen. Mens mine klassevenner gjerne var svartkledde og med varierende grad av nagler. Dette var midt i pønkertida på åttitallet, mind you.
Jeg var nest yngst i klassen, og en av de få under atten. Og så ut som jeg var tolv, så det var umulig å snike meg med på byen - herlighet så mange ganger jeg måtte gå hjem til hybelen min etter å ha blitt stoppa i døra på utestedene.

[Wix]

Jeg var den kjedelige, skoleflinke jente som var sosialt utafor. Brukte mye tid på skolearbeid, jobbet i bokhandel og var småspeiderleder. Ingen kjæreste, få venner (egentlig ganske ensom).

[Trulte]

Jeg hadde en haug av jentevenner, men ingen guttevenner. Ingen kjæreste, men fryktelig sosial. Var veldig sjenert ovenfor gutter type sier ikke et pip. Helt omvendt med jentene. Middels skoleflink. Tok noen snarveier av og til hvis jeg synes noe var skikkelig kjedelig og la hele sjela mi i hvis det var noe som fengte.

[Nip]

Jeg var ikke så mye på vgs

Tatt det i ettertid

[Hjertensfryd]

Eg var den stille, sjenerte og den som ville men ikkje fekk det til. Var med ein del, men hadde ingen ordentlige venner. Blei sjeldent eller aldri invitert med på noko i helgane.

Er framleis slik i dag. Eg er stille og sjenert ( til ein blir kjent med meg ) Få venner.

[Lenam]

Jeg var en ekstremt omgjengelig kjeftsmelle.

[polarjenta]

Jeg var nok forsåvidt ganske vanlig. Jeg var med i en gjeng, men hadde venner utenfor denne også. Jeg var den som alltid hadde en mening og som alltid sa i fra(om jeg gadd, for av og til gadd jeg ikke)
Jeg var også med i Ten Sing og leder der, men det var vi endel som var så det var ikke noe uvanlig.
Jeg gikk ikke på noen stor skole så de fleste viste om hverandre.

[Guttemammis]

Jeg var helt midt på tre, middels flink på skolen, pliktoppfyllende, aldri borte fra
skolen, hadde det bra sosialt, festet en del siste året på vgs.,kan ikke helt kategorisere meg selv.
Hadde alltid en og annen beundrer, var verken nerden eller den mest populære.

[Maverick]

Jeg gikk yrkesfag, første året på en bygdeskole, og andre året på en gigantisk skole i Oslo. Første året var jeg, tja, tilbakeholden, men omsvermet. Mange venner, et og annet forhold. Jeg var svært skoleflink uten å gjøre noe, og toppelev i alle fag. Ellers var jeg alltid i full opposisjon, og fikk med meg klassen og læreren på prosjekter som endte med leserinnleggstorm i lokalavisen, og offentlig diskusjon med kirkevergen.

Andre året var mye som første, bortsett fra at jeg kombinerte skolen med en vill mengde personlige problemer, uheldig miljø, oppbrudd og oppgjør, så jeg satte verdensrekord i fravær. Fikk allikevel gode karakterer fordi lærerne, de strålende sådan, mente at jeg hadde bevist evnene i de få stundene de så meg.
Vel. Det var vel det året "mørk og mystisk" ble min greie.

[Minty]

Jeg var skoleflink (med unntak av matte og gym, som jeg hatet) og pliktoppfyllende; sa ikke noe i timene unless spoken to. Fikk endel negativ oppmerksomhet av typen "lærernes yndling" osv fordi jeg fikk gode karakterer men ble også sett opp til endel. Hadde 3 gode venninner; vi hang sammen hele tiden og hadde det mye artig. Festet ikke så mye men var stort sett med på det som skjedde. 3. året fikk jeg meg "kul" kjæreste og ble litt mer akseptert blant jentene i hvert fall.

I ettertid har jeg fått høre fra gutta jeg gikk i klasse med at de var litt redd meg for jeg var visst så mystisk.

[Dronningen]

Det eneste som aldri endret seg på meg var vel fornavnet mitt, og å hate ballspill.

[Teflona]

Jeg bodde 150 mil fra hjemstedet mitt sammen med en 5 år eldre samboer, det gjorde meg nok mer voksen enn de andre. Hang lite med de på skolen, det var høyst egenvalgt. Flink uten å anstrenge meg, men tror absolutt ikke jeg ble sett på som "nerd", i den grad det fantes da.