Kjøper du gaver til partners slekt?

[Pelen]

Min mann er flinkere på å kjøpe gaver enn hva jeg er. Han kjøper til sin side og jeg til min, men det skjer jo at vi gjør det sammen.

(Spørsmålet var ikke ment som et økonomisk spørsmål).

[Tjorven]

Jeg kjøper det meste av gaver her i huset, men mannen tar noen selv også.

Det som irriterer oss mest er faktisk broren hans som et par dager før jul og bursdag ber oss om å fikse presanger både til oss og resten av familien sørpå, slett ingen beskjed om hva som skal kjøpes og som kun unntaksvis sender oss penger i etterkant. Da vi et år forsøkte å nekte bare ignorerte han svaret vårt.

[Storm]

Ja, stort sett, men det hender jeg sier at mannen må ta ansvar for en gave eller to på hans side. Svigerfar fikk derfor gaven sin i februar i år.

[Che]

Jeg kjøper en god del av gavene - mest fordi jeg liker å kjøpe gaver og anser kveldene med gavekjøp som "frikvelder" - og Che legger barn. Fin-fin deal.

[Dronningen]

Jeg ordner dessverre det meste. Er ganske lei av det, men mannen er en surrebukk av dimensjoner når det gjelder gaver.

[Inagh]

Jeg kjøper alt som har med gaver å gjøre - inkludert gaver til meg sjøl, fra min mann, om jeg insisterer på å få en.

[sologmåne]

Vi deler ganske likt på det, tror jeg. Har ingen plan om hvem som skal kjøpe til hvem, vi tar det litt som det kommer. Jeg husker på bursdagene, og så snakker vi om hva vi skal gi , og så handler en av oss det vi er blitt enige om. Jeg har julegave-oversikten, men vi handler begge to julegaver, også, samme hvilken side av familien det er til.

[Bloppy]

Hipp som happ og alt ettersom hva som passer seg der og da.

[shute]

Jeg svarte at jeg ikke kjøper gaver til partners slekt, sånn før jeg kom til det svaralternativet som tilsa at min partner er likestilt med ingen partner.

[Matilda]

Jeg kjøper aldri gaver til svigerfamilien, men mannen kjøper av og til gaver til min familie. Han er mye flinkere til å legge merke til hva folk trenger og å kjøpe gode gaver enn jeg er, derfor blir det sånn.

[Kula]

Ja det gjør jeg. Vi finner ut sånn ca. hva vi skal kjøpe, og siden jeg liker å dra på shopping og min kjære hater det, blir gavene handlet av meg.

Når sant skal sies så handler vi endel gaver på nett, og da er det litt hipp som happ hvem som bestiller.

Men vi har ikke mange gavene å handle. Det kan kanskje spille en rolle i at jeg synes det er helt greit å handle inn.

[Heddamor]

Jeg ordner så og si alle gaver. Jeg er den som er mest glad i å handle og så er jeg kanskje bittelitt kontrollfreak i hht til gaver. Jeg er nøye på både innhold, innpakning og matchende kort, mannen er ikke helt der.

[Milfrid]

Nå er jeg hjemmeværende og har tid til å kjøpe gaver. Ergo gjør jeg det. Han kjøper de gavene han har peil på (verktøy etc) uavhengig om det er min eller hans slekt.

Jeg er tilhenger av å gjøre ting enkelt, uavhengig av min slekt og din slekt. Siden jeg har null peiling på verktøy er det naturlig at han fikser det i de tilfellene det er det som skal kjøpes. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn nødvendig? Siden jeg synes det er kjekt å shoppe feks babyklær så kjøper jeg det uavhengig av hvem sin side som har fått baby. Og ja, vi er nok ganske tradisjonelle på lyster og interesser, men det funker fint som snus hos oss. Gaver fikses slik som alt annet i forholdet, etter lyst og evner. Der begge mangler lyst & evner løser vi ting i fellesskap (eller ved outsourcing).

Og jeg kjøper ikke gave til meg selv. Den dagen mannen mangled lyst eller evne til å fikse det, den dagen sliter vi mer enn god er.

[Milfrid]

Så jeg er ganske enig med Skremmeren etter å ha lest tråden. Det handler ikke om kjønnsrollemønster, men om lyster. Jeg gidder ikke å gjøre ting bare fordi det er forventet av meg. Og mannen er ikke bevistkøs mht datoer selv om det er jeg som kjøper gaven (etter at mannen har spurt om jeg gidder å fikse det, siden jeg er bevistløs mht datoer. ). Vi har vært sammen siden tidenes morgen og mine penger er dine penger og min familie din familie, sånn ca. Og mht ungene er det hipp som happ hvem som kjøper det vi er blitt enige om skal kjøpes.

Den dagen jeg må sette meg inn i verktøy og vite hva svogers (vi har begge søstre) har og ikke har og trenger fordi mannen ikke vil kjøpe til "mine", den dagen blir jeg gretten.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg svarte at jeg ikke kjøper gaver til partners slekt, sånn før jeg kom til det svaralternativet som tilsa at min partner er likestilt med ingen partner.

Jeg glemte deg i hvert fall ikke ... Her var det det som finnes av Pelen-rødstrømpe som skrev spørreundersøkelsen så de som har partner av samme kjønn ble i dette tilfelle ikke helt tellende.

[Carrera]

Stort sett jeg som kjøper alt av gaver, fordi at jeg koser meg med det, og har bedre tid enn han. Hender at han kjøper noe, hvis det passer slik.

Vi deler ikke opp familien vår i min og hans side.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Vi deler ikke opp familien vår i min og hans side.

Men det er jo allikevel to sider, da.

[Smash]

Stort sett er det jeg som handler, jeg går hjemme og er oftere i butikker enn han. Jeg er bedre på langtidsplanlegging enn han, og kjøper jeg ting jeg kommer over som kan passe godt til en eller annen. Og da spiller det ingen rolle hvilken side av familien gaven passer til.
Vi har felles økonomi, så det er ikke det at han prøver å lure seg unna altså.

[Odelia]

Det er jeg som kjøper de aller, aller fleste gavene både til min og hans side. Jeg møtte jo mannen da vi enda var purunge så man kan vel si at jeg overtok gaveansvaret direkte fra svigermor Det gjør meg ingenting siden jeg liker å handle gaver, og ikke liker tanken på at han skal ut og hastekjøpe noe bare fordi han trenger en gave (når jeg kanskje har notert meg noe vedkommende har hatt bruk for i et halvår allerede). Dette er forøvrig en fordeling vi foretrekker så da er vi begge tjent med det

Gaver til slekt?
Snodig konsept.