Kjøper du gaver til partners slekt?

[emm]

Vi hjelper hverandre vil jeg si. Som oftes snakker vi litt løst om hva vi skal kjøpe til den ene og den andre, også ordner den som er i nærheten av butikken. I det siste ofte mannen da han kjører forbi et stort kjøpesenter hver dag til og fra jobb. Til jul forsøker vi gjerne å lage en liste, også der blir det litt hipp som happ hvem som handler. Vi pleier å få til en større handletur sammen der det meste ordnes. Når det er sagt har nok jeg mest meninger om gaver til min side av slekten og han til sin.

[Snø]

Stort sett så handler jeg med mannen sitt visakort. Syns det er moro jeg

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg har aldri sett noen grunn til at noen skulle slutte å ha ansvar for gaver til sin familie/vennekrets bare for at de får en samboer/kone.

Der er jeg også.

Jeg svarte at jeg sjeldent kjøper til hans familie. Men strengt tatt er det vel ulikt fra år til år og situasjon til situasjon hvem som gjlr hva hos oss. Vi pleier å bli enige om hva vi har lyst til å gi bort, og så tar mannen det hvis det er nettbestilling involvert, jeg ordner om det er kortskriving eller annet hjemmelagd, og den som har tid/lyst handling i butikk (oftest han).

Vi gir ofte bort museumsturer med lunsjpakke hvor vi er med og andre sånne opplevelsesgreier. Dessuten har vi vært sammen i snart 30 år og har et felles forhold til familien.

[mina]

Jeg kjøper eller lager (dvs strikker) alle julegaver til hele slekta enten det er denene eller andre sida. De fleste bursdagsgavene også.
Stemte at jeg kjøper alle gaver til andre sida, men det er ikke helt sant. Gubben kjøper vel et par gaver i året...

Jeg liker det, han kan ikke fordra det, så jeg ser ikke problemet.

[Erica]

Frem til denne jula her har jeg hatt og tatt ansvar for alle julegaver og bursdagsgaver både på hans og min side. Det resulterte i en sur sliten dame før jul, siden mye av det andre som hadde med jul å gjøre også falt på den samme dama. Derfor sa jeg ifra sist jul at han fikk ta ansvar for sine egne, og det var veldig deilig å slippe å ha ansvaret for det. Jeg kan synes det er hyggelig å handle gaver, men spesielt før jul syns jeg fort det kan bli litt mer stress rundt gavehandlingen enn jeg liker, og da er det greit å dele på det. Jeg er forsåvidt veldig enig med Filijonka her, og er glad for at jeg har fått skjøvet ansvaret over på den som egentlig har det.

[Chablis]

Vi lager liste i fellesskap å så handler jeg til de fleste stort sett.
Han handler til sin far og søster å meg og poden.
Jeg liker å kjøpe gaver så det gjør meg ingenting at det meste av ansvaret er på meg.

[ash & gullklumpen]

Gaver er et smarbeidsprosjekt i vår familie, finner ut hva vi skal kjøpe i felleskap. Selve innkjøpet blir utført av den som er i nærheten av utsalgstedet

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg svarte at jeg ikke kjøper gaver til partners slekt, sånn før jeg kom til det svaralternativet som tilsa at min partner er likestilt med ingen partner.

Ja, det var jo litt underlig. Men siden dere begge er damer, så ender det kanskje med dobbelt opp? Altså at dere begge kjøper til alle?

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det som irriterer oss mest er faktisk broren hans som et par dager før jul og bursdag ber oss om å fikse presanger både til oss og resten av familien sørpå, slett ingen beskjed om hva som skal kjøpes og som kun unntaksvis sender oss penger i etterkant. Da vi et år forsøkte å nekte bare ignorerte han svaret vårt.

Just say no. Og hold på det.

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Akkurat det der er egentlig en av de få tingene der jeg kjenner min indre rødstrømpe. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være sånn at kvinner skal ta ansvaret for gaver og det å huske bursdager i svigerfamilien. Det er veldig vanlig.

Jeg fatter det heller ikke. Men mange vokser kanskje opp med en mor som har ansvaret for alt slikt, og tror det skal være sånn?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg fatter det heller ikke. Men mange vokser kanskje opp med en mor som har ansvaret for alt slikt, og tror det skal være sånn?

Frodi man fordeler arbeidsoppgavene, vel? Jeg fatter og begriper ikke at noe så meningsløst som dette kan vekke en indre rødstrømpe hos noen. Jeg liker å handle, han liker ikke å handle. Enkelt og greit. Må man dele alt på midten eller snu det helt rundt for å kunne kalle seg likestilte?

[gullet]

Jeg kjøper alle gaver, også til meg selv.

[Fløyel]

Vi kjøper gaver til familien i fellesskap. Hans eller min? Vi har vært sammen i 18 år, så vi anser det som vår familie og ikke din/min.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Vi kjøper gaver til familien i fellesskap. Hans eller min? Vi har vært sammen i 18 år, så vi anser det som vår familie og ikke din/min.

Vi har vært sammen i 20 år, men moren min har fremdeles ikke blitt moren hans.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Vi har vært sammen i 20 år, men moren min har fremdeles ikke blitt moren hans.

nei, men hun er kanskje endel av familien deres likevel? Eller er hun kun i din ene og alene?

[Filifjonka]

Akkurat det der er egentlig en av de få tingene der jeg kjenner min indre rødstrømpe. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være sånn at kvinner skal ta ansvaret for gaver og det å huske bursdager i svigerfamilien. Det er veldig vanlig.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Akkurat det der er egentlig en av de få tingene der jeg kjenner min indre rødstrømpe. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være sånn at kvinner skal ta ansvaret for gaver og det å huske bursdager i svigerfamilien. Det er veldig vanlig.

Jeg husker ikke på bursdager altså. Det tar svigermor seg av

Mannen husker på svigermor sin bursdag, og ellers tusler det inn en sms i passe tid til å bestille gavene fra Amazon eller Play. Vi kjøper bare til barna i hans familie (det er så mange av dem) med mindre det er rund bursdag. Og til svigermor da.

[Niobe]

Hipp som happ, begge veier.

[maggypop]

Hipp som happ her også. Til jul setter vi opp liste, og handler ut fra denne. Om vi handler sammen eller hver for oss spiller ingen rolle i forhold til hvem vi handler til.

[Retz]

Aldri.

[Effie]

Eg gjør det ja, til dei han er onkel til. Oftast aleine, men det har hendt at han blir med.
Om han skal gjere det aleine blir det ikkje gjort, og dei har gått fleire bursdager og juler uten hilsen fra onkel, og det vil vi egentlig ikkje nokon av oss, så da blei det sånn.

Resten av slekta hans får han ordne med sjølv (dei får ingenting), men eg bidrar gjerne til svigermormor, Fine Damen.

Han er omtrent akkurat like delaktig i gaver til mi side av slekta.

[Anne C]

Vi har ikke noen regel, men det blir til at han kjøper til sine og jeg til mine. Vi har helt felles økonomi, så egentlig har det ikke noe å si.