Spinnoff: Tid for middagsgjester

[Katta]

Tja... det er ytterst skjelden vi har besøk på mat etter leggetid for barna. Men når vi har det, dvs gjestene kommer jo da ofte omtrent mens barna spiser kvelds, så sendes barna i seng som vanlig. Så får de være på rommet sitt. Ofte kommer de da opp et par ganger av nysgjerrighet, kikker på hva som spises og ser an gjestene før de legger seg endelig litt senere enn vanlig. Og må ofte loves litt dessertrester neste dag hvis det er noe som ser godt ut fra barneperspektiv. Men jeg ser ikke dette som noe stort problem, når jeg har gjester (og det ikke er fest som over hodet ikke egner seg for barn), ser jeg ikke noe problem i at de ser hva som foregår og at de synes. De er en del av familien min, de bor her. De trenger på ingen måte delta i alt som foregår og ofte blir de bestukket til en tilværelse på rommet litt før de pleier, men jeg har ikke noe behov for at de hverken hører eller høres.

[Filifjonka]

Ja, for meg er DET ganske rart. Å sende ungene til barnevakt forsider skal komme gjester til en voksenmiddag etter ungenes leggetid.

En lærer ihvertfall på forum som dette, at det som er helt normalt for en selv ikke er det for andre.

Og vi har masse tid sammen med barn de aller, aller fleste helger. Når de har vært under skolealder har de lagt seg til samme tid som på ukedagene uansett.

[Tjorven]

Vi har kanskje mindre behov for voksentid? Jeg synes også det er koselig at ungene er lenger oppe i helgene. De tar igjen søvnen om morgenen, så de blir ikke noe trøtte av det heller.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Vi har kanskje mindre behov for voksentid?

Det kan nok være. Jeg synes dagens gjeveste tidspunkt er ungenes leggetid, det må jeg bare innrømme, så får folk mene hva de vil. Det betyr IKKE at jeg ikke setter pris på tid sammen med dem. Vi gjør mye moro sammen. Men når klokke er halv åtte-åtte er det nok. Jeg har oversosiale og intense barn.

De kunne nok fått vært oppe lenger i helgene dersom de sov lenger. Men det har de aldri gjort. Noensinne. En gang sov guttungen til halv ni. Det viste seg at han var syk.

[Nin]

Jeg vil ha begge deler, jeg trenger begge deler.
Vi har masse middager med venner og barn, masse.
Vi tilbringer utrolig mye tid sammen med vennepar og barna deres og vi storkoser oss. Vi har middager både her og hos venner og barna er inkludert. Disse middagene starter tidlig og avsluttes ikke altfor sent, litt over normal leggetid for ungene om det er helg, før leggetid for ungene om det er ukedag.

Vennemiddager uten barn. Det har vi og. Ikke masse, men heller ikke lite.
Vi har ikke barnevakt, vi har aldri barnevakt og kan heller ikke ha det så her er det ikke noe alternativ.
Voksenmiddag er deilig, vi trenger å omgås vennene våre innimellom uten at ungene er til stede. Og sånt tar vi etter leggetid på minste, største sover hos venner.
Her er ungene vant med at selv om vi har besøk etter leggetid betyr ikke det at det ikke er natten for barn derfor har vi heldigvis heller aldri hatt unger som maser og skal opp om det kommer gjester før de har sovnet om kvelden.
Vi liker og å ha ungene litt ekstra oppe i helga men det betyr ikke at vi trenger å gjøre det hver eneste helg. Skal vi ha venner på besøk på kvelden så blir det normal legging.

Dette har aldri vært noe problem hos oss.
Ungen får være med på masse og vi storkoser oss sammen med dem, med andre voksne og med andres barn.
Vi koser oss også alene sammen med venner. Vi trenger det innimellom.
De større ungene har og behov for å kose seg med venner uten at vi er til stede og det får de. Vi kan godt rømme huset noen timer bort til naboen om snuppa vil ha et par venninner på besøk og de vil være fri for voksne, prate og fnis og kose seg.

Vi har ingen kjellerstue, ingen stor leilighet men alt lar seg løse og for oss har det aldri vært noe problem, ikke med noen av ungene.
De har aldri følt seg tilsidesatt selv om vi har litt voksentid alene innimellom.

[Neket]

Jeg skjønner ikke helt problemet, for å være ærlig. Hvis vi har vennemiddager uten barn spiser ungene middag før gjestene kommer, så leker de litt på rommet sitt eller i et hjørne av stua før de legger seg. Barnevakt hadde ikke falt meg inn, med mindre det var skikkelig fest og hæla i taket. Ungene har gode sovehjerter, og sover gjennom det meste av bråk, så vi trenger ikke være stille for deres skyld.

Om sommeren spiser vi som regel ute, og da leker de i hagen mens vi spiser, og legger seg når det er leggetid.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg skjønner ikke helt problemet, for å være ærlig. Hvis vi har vennemiddager uten barn spiser ungene middag før gjestene kommer, så leker de litt på rommet sitt eller i et hjørne av stua før de legger seg. Barnevakt hadde ikke falt meg inn, med mindre det var skikkelig fest og hæla i taket. Ungene har gode sovehjerter, og sover gjennom det meste av bråk, så vi trenger ikke være stille for deres skyld.

Det er ikke noe problem. Det var bare så fremmed for meg å gjøre dette, så jeg lurte på hvor vanlig dette var. Og det er visst ganske vanlig.

[Skremmern]

Hos oss spiser barna sammen med oss, og så legges de i tur og orden etterhvert som de blir trøtte.

[Skilpadda]

Vi har ikke middagsselskaper særlig ofte (vi burde i grunnen ha det mer), og knapt noen gang uten barn. (Mannen og jeg har forholdsvis ofte egen "voksenmiddag" i ni-ti-tiden i helgene, da.) Men jeg har i alle fall én gang det siste halvåret bedt åtteåringen legge seg tidlig og ligge og lese på sengen en times tid fordi jeg skulle ha venninner på besøk og ville bli ferdig med kveldsstellet i god tid. Han er ikke så interessert i å sitte sammen med oss, da; jeg kjenner jevnaldrende barn som er vesentlig mer selskapssyke og sikkert ikke ville ha funnet seg i et slikt forslag.

[Tallulah]

Etter at vi fikk barn så har vi aldri hatt voksenmiddag planlagt etter at han har lagt seg. Jeg har vokst opp i en hippiefamilie hvor barna var med på det meste av selskapeligheter, og for meg er det veldig ukjent å skulle ha et middagselskap etter at barnet var i seng. Det kan jo godt hende det har blitt sånn et par ganger, men ikke så veldig planlagt. Det betyr jo ikke at vi ikke har besøk av andre voksne, både før og etter barnets leggetid. Jeg er ikke spesielt begeistret for å spise i nitiden, egentlig.

[Pingis]

Vi har vel bortimot aldri sånne voksenkveldsmiddager. Jeg får helt vondt av tanken på å måtte lage mat etter ungene har lagt seg, og jeg er så kveldstrøtt at jeg ikke liker å prate noe særlig etter halv ti. :festbrems: For oss er det nok mest aktuelt å ha middager med ungene til stede.

[apan]

Jeg har stadig venninnetreff på kveldstid, men det er ikke noe problem for da tar mannen siste del av legging og evt videre masing fra storebror (og skriking fra lillesøster). Vi har også litt spillkvelder og sånt. For meg er middager med bare voksne på kveldstid selskapsassosiert - i en såpass avansert setting at jeg ikke orker avvikle det med mulighet for at en av oss må løpe opp og ned. Det får bli når ungene er mer forutsigbare.

Men dere som ikke ser for dere voksenmiddager etter barnas leggetid - hadde foreldrene deres aldri selskaper med bare andre voksne?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

hadde foreldrene deres aldri selskaper med bare andre voksne?

Nei, ikke som jeg kan huske.

Jeg har, i likhet med Tallulah etter hva jeg har forstått, vokst opp i noe som til forveksling var likt den svenske filmen "Tilsammans". Vi bodde ikke sammen, men i samme nabolag. Vi ungene fikk være oppe så lenge vi ønsket og spise det som ble servert til middag på samme måte som de voksne.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Nei, ikke som jeg kan huske.

Jeg har, i likhet med Tallulah etter hva jeg har forstått, vokst opp i noe som til forveksling var likt den svenske filmen "Tilsammans". Vi bodde ikke sammen, men i samme nabolag. Vi ungene fikk være oppe så lenge vi ønsket og spise det som ble servert til middag på samme måte som de voksne.

Dette høres ut slik vi har praktisert sosialisering i alle år. Store og små sammen, og en ungeflokk med et aldersspenn på 15-16 år som koste seg i lag etter middagen.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Men dere som ikke ser for dere voksenmiddager etter barnas leggetid - hadde foreldrene deres aldri selskaper med bare andre voksne?

Nei, vi hadde aldri selskap der det ble formidlet at jeg helst skulle holde meg unna. Likevel var det jo ikke slik at jeg nødvendigvis hang rundt de voksne.

Altså, årsaken til at jeg ikke ser for meg voksenmiddag etter barnas leggetid, er at leggetiden i helgene er såpass sein at det er unaturlig å invitere til middag da. De gangene vi har voksenmiddag, så er det ikke slik at barna holdes våken, men middagen finner sted mens barna fortsatt er våkne. Og da kunne det ikke ramle meg inn å oppfordre barna til å holde seg unna mens vi voksne hadde sosialt lag inne i stua. Unntaket vil være dersom én av oss voksne har besøk av venninner/kamerater, for da kan barna sitte med den andre forelderen for eksempel i kjellerstua. Det tenker jeg blir noe annet.

Jeg så forresten et sted, her eller i den andre tråden, et spørsmål om vi voksne også henger oss med i barnas barneselskap. Akkurat nå er svaret ja, siden vi arrangerer barneselskap. Men for kommentere prinsippet: Jeg synes det blir noe helt annet. Barna er avhengig av oss på en annen måte vi er avhengig av dem. Per i dag tror jeg mine barn hadde opplevd å bli ekskludert om vi hadde organisert til selskap og formidlet (sagt eller usagt) at de helst burde holde seg unna. Når min datter i klartekst sier til meg at jeg er uønsket når hun har besøk, så er det helt greit for meg. Jeg vet at det naturlig i prosessen mot ungdomstid og etter hvert voksenliv. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så lett for barna våre å forstå hvorfor det kan være godt å ha barnefrie rom, i alle fall ikke uten at det for dem oppleves som at de er "i veien".

[Filifjonka]

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

Til og med vår niåring legger seg klokka 20 en lørdag.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

Åtteåringen vår hadde i alle fall flagget det som KRSIE og den verste dagen i mitt liv!
Men til alvor: Jeg tenker ikke at det å ta en tidlig lørdagskveld er så forferdelig ille, men når de setter det i sammenheng med at vi foreldre skal gjøre noe hyggelig med andre voksne og derfor må de holde seg unna, da er jeg ikke så sikker på at det føles ok. Jeg skriver "de", men det er vel egentlig Lillemor jeg tenker mest på. Knerten hadde vel ikke brydd seg stort.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

I vårt tilfelle hadde det medført veldig mye hyl og skrik, som ikke er hyggelig, men enda værre, så hadde det medført utrolig tidlig oppvåkning dagen etterpå. og det er det ikke verdt, rett og slett.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men MÅ barn på 3-6 år legge seg så veldig sent hver eneste helg? Er det krise for dem å legge seg klokka 20 en lørdag en sjelden gang?

Selvsagt er det ingen krise, men for vå del så hadde det medført at poden sto opp igjen 200 ganger i tillegg til mye hyl. Det vil jeg ikke.