Om tidlig ultralyd og dette med sykdommer man kan finne der

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja dersom man velger fostervannsprøve i utgangspunktet.

En del som tar tidlig UL har ikke tenkt på fostervannsprøve i det hele tatt, men blir kunstig bekymret av noen små avvik på en usikker UL og går gjennom fostervannsprøve som de ikke har tenkt.

Man behøver heller ikke å ta fostervannsprøve om man er hauggammel.

Tidlig UL vil kunne føre til økt bekymring dersom man oppdager små avvik på nakkefolden. En duotest derimot tar hensyn til blodprøveresultatet også, og mors alder. Dermed vil jeg anta at selv om nakkefolden er litt forstørret trenger ikke duotesten nødvendigvis å indikere stor risiko for avvik. Jeg har inntrykk av at det er mange som tar tidlig UL i dag (eller er det kun et fenomen i forumverden?), og siden duotest gir et langt sikrere svar enn kun tidlig UL vil vel det kunne føre til færre unødvendige bekymringer.

Selv tok jeg duotest under siste graviditet. Jeg ønsket ikke fostervannsprøve pga risikoen ved det, men hadde tatt det dersom duotesten hadde vist økt risiko for kromosomavvik. Om jeg hadde valgt fostervannsprøve hvis duotest ikke hadde vært et alternativ vet jeg ikke.

Og så er det en ting jeg lurer på: Hvis tallene fra Danmark viser at nesten ingen fødes med Downs lengre, hva forteller det oss egentlig? Sier det noe om at de dette faktisk gjelder, (altså den enkelte familie som rammes) ikke ønsker å få barn med kromosomavvik. Og er det ikke da riktig å la de dette gjelder få bestemme? Er det riktig at alle andre skal mene så mye om dette? Er det virkelig mer riktig at myndighetene skal få bestemme dette ved å nekte tidlig fosterdiagnostikk, pålegge foreldrene den byrden det ofte er å ha et barn som krever mye oppfølging, og gjerne overlate dem helt til seg selv uten å gi den offentlig hjelpen de har behov for og krav på?

Jeg undres også som noen var inne på tidligere: Hvorfor skal det være mer akseptert at en kvinne over 38 år skal få velge vekk et barn med kromosomavvik, enn en kvinne som er yngre?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

En ting som også kan skje ved fosterdiagnostikk er at barnet får skader av selve diagnostikken.
Fostervannsprøver er ikke risikofrie. Det opplyses om abortrisiko, men etter det jeg har hørt informeres det lite om komplikasjoner man kan få i svangerskapet. Fostervannslekkasje opplyses som en risiko, men det står at den "som regel opphører av seg selv". I de tilfellene det ikke skjer er det risiko for senskader på babyen og prematur fødsel.

Man kan derfor risikere å påføre et helt friskt barn funksjonshemminger ved at man går gjennom fostervannsprøve. Det er sjeldent, men det skjer.

Dette er faktisk et argument for duotest, ikke imot det. Duotestene gjør at flere kan definere seg ut av risikogruppen og ikke ta fostervannsprøve.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten

Ellers så er jeg ikke helt svart/hvitt i tenkningen Katta.. I tilfeller hvor det med sikkerhet kan sies at barnet som blir født vil få voldsomme lidelser har jeg forståelse for at abort blir valgt.
Det er ikke disse tilfellene jeg synes er vanskeligst.

Jeg ender med å diskutere forskjellig hvis jeg diskuterer hva jeg selv synes er greit og hvis jeg diskuterer hva som bør være lov. For på en side synes jeg lovverket er fullt av motsigelser og resultat av politisk hestehandel gjennom et par tiår, og det er på tide å kalle en spade for en spade og heller diskutere hvor man setter grensene. Fostermedisin har veldig mye positivt ved seg også, det gjør at mange barn idag blir født helt friske som ikke ville overlevd for 20 år siden. Og det gjør at man kan selektere fødsler til riktig sykehus så man slipper transport av syke intensivbarn etter fødsel. I tillegg slipper endel foreldre og barn påkjenningen det er å få et barn som har så store avvik at det neppe er forenelig med noe langt liv utenfor mors liv.

Men så har man det vanskelige. De tilstandene som definitivt er forenelig med liv og hvor personen kan ha glede av livet selv, men hvor det medfører økt belastning på omgivelsene. Og hvor omgivelsene egentlig stiller umenneskelige krav til familiene til disse barna, de skal ønske at barna får en mest mulig normal tilværelse og det er minimalt med støtteordninger når det kommer til stykket. Å få et slikt barn har store økonomiske og tidsmessige konsekvenser og man må regne med at man på ingen måte får noe som ligner på det livet man har sett for seg. Og konsekvensen for evt søsken i en slik familie kan være store.

På den andre siden står vi i nyfødtmedisinen og sørger for at flere barn overlever med store funksjonshemminger. Heller ikke det uten betydelige lidelser for disse barna og påkjenninger for foreldrene. Vel vitende om at mange av oss hadde bundet hendene på ryggen om det var snakk om egne barn. Dette er alt annet enn enkelt synes jeg.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

UL i uke 12 avdekker heller ikke alltid tvillinger.

Jeg sier ikke at man skal unngå tidlig UL. Jeg har hatt mange UL i mine svangerskap og det ble også oppdaget et avvik en gang.

Det som er skummelt er at mange tror at UL gir flere svar enn det faktisk gjør.

Jeg møtte senest for noen dager siden et tvillingpar som var diagnostisert som ett barn ved 12 uker.

Men ultralyd er veldig bra. Det gir vel både flere og færre svar enn mange tror? Det er veldig mye man ikke ser på UL og ikke minst som ikke synes veldig tidlig fordi alt er smått og ikke utviklet ennå. Og så er det veldig personavhengig både når det kommer til den som utfører og den det utføres på. Likevel er det en fantastisk teknikk, ikke minst på grunn av muligheten til å måle blodstrøm, se hjertet i bevegelse og å gjøre intervensjoner ultralydveiledet.

Jeg har bare hatt rutine-ultralyd i mine svangerskap + en målingssession på toern som lå i sete. Men du verden for en forskjell - gynekologen som gjorde undersøkelsen på mine to eldste gjorde den etter myndighetenes hjerte, jeg tviler på at han hadde oppdaget noe galt hos fosteret om det var noe. Mens den jordmora som gjorde det på minsten imponerte meg stort. Og svarte på alle mine snåle spørsmål (av typen "er det vanlig at ventrikkelsystemet kaster skygge på den måten hos foster, sånn ser det ikke ut etter de er født"?). Hun telte og målte fingre og tær, målte ventrikkelsystemet i hjernen, fulgte karsystemet og tarmkanalen. Jeg var mildt sagt fascinert. Og jeg har vært med på endel vurderinger av hjertebarn i uke 18-19 hvor man kartlegger hjertet så godt det lar seg gjøre for å finne ut om dette er noe det finnes operasjon for, om det er trygt å føde på lokalsykehuset eller om det bør bli fødsel på rikshospitalet. For ikke å snakke om når foster får narkose for å få tappet cyster eller lagt inn dren slik at lungene får utviklet seg som de skal eller får blodtransfusjon i mors liv.

Ja, jeg er fascinert av ultralyd.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Har man kommet til noen konklusjoner om det med foster og smerte?

Jeg husker en debatt om det å gi foster bedøvelse før abort. Der husker jeg at jeg leste at det var veldig stort sprik i hva de lærde mente og at det var vanskelig å konkludere sikkert i forhold til når i svangerskapet et foster ville oppleve smerte. Noen hevdet 12 uker, andre 24.

Jeg vet ikke når dette skjer, jeg vet ikke om noen vet egentlig. Det jeg imidlertid vet helt sikkert er at i uke 23 føler barnet både smerte og ubehag, det er det ingen som helst tvil om. Men uten at jeg skal bli for billedlig i forhold til hva som skjer ved en kirurgisk abort synes jeg det er helt forferdelig å tenke seg å gjøre det mot et individ som potensielt kan føle smerte.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når man er overbevist om at man vil ta abort ved funksjonshemming, hva tenker man da om en situasjon hvor det er snakk om tvillinger hvor den ene har funksjonshemming og den andre ikke har?

Er det like aktuelt med senabort da? Hvordan er muligheter og lovlighet (og evt. risiko) ved fosterreduksjon?

Jeg har vært borti problemstillingen, jeg tror ikke jeg skal utydype mer enn det på åpent forum. Men nei, det var ikke aktuelt med selektiv abort.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når man er overbevist om at man vil ta abort ved funksjonshemming, hva tenker man da om en situasjon hvor det er snakk om tvillinger hvor den ene har funksjonshemming og den andre ikke har?

Er det like aktuelt med senabort da? Hvordan er muligheter og lovlighet (og evt. risiko) ved fosterreduksjon?

Jeg kan svare for min egen del siden jeg har tatt en slik test nettopp fordi det var godt mulig jeg ikke ønsket å bære frem barnet om det var noe alvorlig. Jeg sier godt mulig, ikke fordi jeg ikke visste på forhånd hva jeg mener, men fordi jeg ønsker å være forsiktig med å være bastant fordi jeg anerkjenner at man aldri vet dette sikkert før man virkelig er der og det er reelt.

Jeg tenkte ærlig talt ikke på dette alternativet. Det falt meg ikke inn. Om jeg hadde kommet på det ville jeg fremdeles hatt testene - det ville vært bedre å vite og få tenke litt uten at noen står med stoppeklokka ved siden av meg og stresser meg fordi det haster å avgjøre dette. Jeg mener at dette fremdeles blir et argument for eller mot abort i sin helhet - men at det fremdeles all den tid abort nå er et alternativ for mange - taler sterkt for at man sjekker ut tingenes tilstand tidligere.