En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

Misteri · 25-01-11, 20:14

Med ubehandlet adhd som liten og ganske så utagerende så gikk det hardt for seg. Klarte til og med å knuse en taklampe en gang. Sparket og knust en dør på skolen. Ja kan ramse opp i det uendelige.

Blir fortsatt sint, men ikke knusetingsint.

Floksa · 25-01-11, 20:25

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

OMG, det håper jeg virkelig ikke har skjedd!

Opprinnelig lagt inn av Morella, her.

Har du slått ei ku?

Nei nei nei, aldri!

Det er forbeholdt hønene og de små kalvene

Morella · 25-01-11, 20:52

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nei nei nei, aldri!

Det er forbeholdt hønene og de små kalvene

amylin · 25-01-11, 19:46

Jeg ble fryktelig sint før og kunne absolutt kaste ting, knuse ting og ødelegge ting, men aldri fysisk mot andre mennesker. Nå nøyer jeg meg med å trampe demonstrativt ut av rommet, mens jeg klirrer unødvendig med oppvasken eller unødvendig hardhendt med noe.

Bille · 25-01-11, 20:45

Nei. Jeg verbal. Veldig sådan.

Shane · 25-01-11, 20:54

Nja, det gikk en hårbørste i veggen for en stund siden, men det er vel det eneste

Hannamoren · 25-01-11, 21:48

Nei, det er jeg ikke. Ikke skriker jeg heller, så ganske rolig av meg vil jeg tro.

Hyacinth · 25-01-11, 21:50

Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna?

Milfrid · 25-01-11, 23:28

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna?

Det skal ganske mye til for at jeg blir sint i grunnen. Altså sånn rasende, hylende sint. Jeg kan bli hissig på småkrapylene og irritert på mannen, men skikkelig sinna? Svært sjelden. Jeg tror ikke jeg undertrykker noe heller, jeg bare hisser meg svært sjeldent opp.

Men sånn ca hvert tredje år i snitt blir jeg flyeitrenedeforjævligpisseforbanna for et eller annet, og da legger jeg ikke bånn på meg, men skjeller og smeller og skriker og brøler og er alt annet enn rolig og avbalansert. Og alle vitner blir like overrasket, siden det er fryktelig lite Mindy-like å gjøre sånn. Men jeg kaster ingenting.

Men jeg har lappet til mannen en gang. Not my proudest moment. Men han tok det som et kvinnfolk og innrømmet at det var hans skyld og at han fortjente det.

vixen · 25-01-11, 23:51

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna?

Blir sjelden forbanna. Og jeg tenker at når jeg blir sint så hjelper det ikke å skrike og slamre med ting. Ekstremt unaturlig for meg. Kan bli frustrert og sur når jeg er sliten og stressa, men er bare ikke særlig utagerende altså. Jeg kan bli irritert på duppeditter som ikke virker (eller pcer som ikke gjør det som jeg vil), og da kan jeg forsåvidt banne særs høylytt.Men er da altså ikke ordentlig sint egentlig. Det er mer sånn jævlaforbannehelvetesdritt-ting!

Når det er sagt så tror jeg kanskje mannen hadde satt mer pris på at jeg hadde slamret med en dør enn at jeg er litt småsur etter en skikkelig dårlig dag.

Høyt&Lavt · 26-01-11, 01:35

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna?

Nåer jo ikke jeg av de rolige, så jeg synser ltt bare her...
Men jeg tror rett og slett noe ligger i personligheten til folk, rett og slett arvelige anlegg... For jeg har stusset over mye av det samme mange ganger; hva er det som gjør at noen er så inni granskauen lite engasjerte/irritable/hva som helst? Mens andre (les=meg, inkludert) kan engasjere meg i det meste. Og noen ganger litt mer enn anbefalt.
Jeg må bare se forundret på folk noen ganger, når de sier ting som : hvorfor bryr du deg om det ? Eller; ignorer ditt eller datt, osv.
For jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke alltid er et valg for meg hva jeg skal engasjere meg i; eller, jeg kan velge å bruke mye tid på å iognorere/ikke bry meg, men jeg har jo allerede brydd meg, så da er det bare hvordan jeg håndterer det som er saken.

Jeg tenker litt sånn at noen har fått flere "Anja Andersen-gen" i sin arvebagasje enn andre, og HAR man det genet, så HAR man det... Da er det bare å forsøke å lære seg konstruktive måter å håndtere det på. Litt som Katta sa; (klipp og lim Men en del av det å bli voksen er å lære seg å takle sinne slik at man ikke gjør ting man ikke vil.

Carrera · 25-01-11, 21:51

Mamma og pappa kranglet en gang, og mamma forlot stua. I det hun rundet hjørnet, så fikk pappa det for seg at han fikk lyst til å kaste noe etter henne. (altså ikke for å treffe, for hun var jo gått ut) Han satt med fjernkontrollen til tvn i handa, og for å si det enkelt...den ble aldri helt seg selv igjen etter den flyturen...

Men pappa fikset den, med tape, og nåde den som kunne finne på å spørre om hvorfor den var tapet

Matilda · 25-01-11, 22:13

Ah. Når pc-en henger seg, og man blir kraftig irritert og føler for å ta det ut på noe, så bør man ikke slå hånda hardt i tastaturet. I alle fall ikke når man har en laptop. Har jeg hørt.

Hyacinth · 25-01-11, 22:46

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Ah. Når pc-en henger seg, og man blir kraftig irritert og føler for å ta det ut på noe, så bør man ikke slå hånda hardt i tastaturet. I alle fall ikke når man har en laptop. Har jeg hørt.

Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset.

Matilda · 25-01-11, 22:51

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset.

Blærk. Men døde pc-en? Det gjorde min. Jeg var bare veldig lykkelig for at jeg hadde sikkerhetskopi av semesteroppgaven jeg holdt på med ... Og at kjæresten ordet med ny pc til meg, så jeg fikk levert oppgaven ...

Hyacinth · 25-01-11, 22:53

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Blærk. Men døde pc-en? Det gjorde min. Jeg var bare veldig lykkelig for at jeg hadde sikkerhetskopi av semesteroppgaven jeg holdt på med ... Og at kjæresten ordet med ny pc til meg, så jeg fikk levert oppgaven ...

Nei, pc-en ble ikke så våt, men alt som lå på kontorpulten gjorde. Og det var masse rare sprekker der bordet var skrudd sammen, og i skjøter mellom tre og metall. Måtte demontert den for å få vasket tror jeg. Vi kastet den da vi flyttet.

Ru · 26-01-11, 16:26

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset.

En tidligere kollega av meg ble så forbannet da han tapte i quiz (mIrc-basert, sådan) at han klinte til tastaturet med begge hendene. Tastaturet lå på ene låret hans, så det knakk i to.
Jeg har aldri ledd så godt i hele mitt liv.

Needless to say; Dette var til og med i arbeidstiden. O' the happy days på et callcenter.

Bayone · 26-01-11, 01:09

En gang. Da var det ett fat som knuste i 1000 biter, det skulle være ett uknuselig barnefat PMS på sitt aller værste i tillegg til en liten en midt i trassalderen. Aldri før og aldri etter. Har smelt telefonen i bordet i frustrasjon over å ikke kunne slenge på røret ett par ganger da

Mams · 26-01-11, 01:10

Jeg var nok en knuser til en viss grad før, men ikkei så stor grad nå.

Når jeg var yngre var det gjerne hårføneren jeg tok.
Det var ene og alene pga latskap, for når man holdt i ledningen og slang den i gulvet slapp man å bøye seg for å ta den opp.
Men jeg har slampret i dører og sparket i dører. Sluttet forøvrig med sparking i dører når den nee døra nede plustselig stod nesten vannrett i døråpningen...
(det var når ejg bodde sammen med foreldrene mine og døre er der enda, men den ble litt reparert av meg her for den bar preg av den episoden)

Det hender det koker over her innimellom fortsatt og det er når ungene har slengt ting over alt (med hjelpe av meg) da hender det jeg sparker til ting som ligger strødd på gulvet ja. Men det ahr gått bra heldigvis.

Floksa · 26-01-11, 14:36

:har nettopp kastet 3 plasboller i gulvet og brølt meg hes:

Og noterer at plasboller gav veldig god effekt uten å lage så mye søl.

Og ja, mannen kommer ikke til å slenge ut av seg en spydig bemerkning om at jeg har brukt penger på mobiltelefon noen sinne igjen. For sannheten er at jeg har brukt 10 kr på mobiltelefon tilsammen på 10 år. Og det vet han nå. Og det tror jeg han kommer til å huske ganske lenge....
Og nei, han fikk ikke kakao, for reaksjonen var meget velfortjent!

25-01-11, 20:14	#1
Misteri Opp og ned Medlem siden: Dec 2006 Innlegg: 8.767 Blogginnlegg: 407	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Med ubehandlet adhd som liten og ganske så utagerende så gikk det hardt for seg. Klarte til og med å knuse en taklampe en gang. Sparket og knust en dør på skolen. Ja kan ramse opp i det uendelige. Blir fortsatt sint, men ikke knusetingsint. __________________

25-01-11, 20:25	#2
Floksa can-jur Medlem siden: May 2009 Hvor: Vinterland Innlegg: 18.256 Blogginnlegg: 121	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her. OMG, det håper jeg virkelig ikke har skjedd! Opprinnelig lagt inn av Morella, her. Har du slått ei ku? Nei nei nei, aldri! Det er forbeholdt hønene og de små kalvene __________________ F-I-R-E Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige - Henrik Wergeland

25-01-11, 20:52	#3
Morella Superbasinella Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 4.642 Blogginnlegg: 276	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Floksa, her. Nei nei nei, aldri! Det er forbeholdt hønene og de små kalvene

25-01-11, 19:46	#4
amylin One of These Days Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 8.132 Blogginnlegg: 247	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Jeg ble fryktelig sint før og kunne absolutt kaste ting, knuse ting og ødelegge ting, men aldri fysisk mot andre mennesker. Nå nøyer jeg meg med å trampe demonstrativt ut av rommet, mens jeg klirrer unødvendig med oppvasken eller unødvendig hardhendt med noe.

25-01-11, 20:45	#5
Bille Sånn passe sane Medlem siden: Mar 2007 Hvor: Oslo Innlegg: 7.933 Blogginnlegg: 18	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Nei. Jeg verbal. Veldig sådan. __________________ 07, 09, 13

25-01-11, 20:54	#6
Shane Erfaren Medlem siden: Apr 2008 Innlegg: 894	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Nja, det gikk en hårbørste i veggen for en stund siden, men det er vel det eneste

25-01-11, 21:48	#7
Hannamoren Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Nov 2006 Innlegg: 2.182	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Nei, det er jeg ikke. Ikke skriker jeg heller, så ganske rolig av meg vil jeg tro.

25-01-11, 21:50	#8
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 39.231	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna?

25-01-11, 23:28	#9
Milfrid Shake it out! Medlem siden: Feb 2007 Hvor: Stavanger Innlegg: 15.925 Blogginnlegg: 65	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her. Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna? Det skal ganske mye til for at jeg blir sint i grunnen. Altså sånn rasende, hylende sint. Jeg kan bli hissig på småkrapylene og irritert på mannen, men skikkelig sinna? Svært sjelden. Jeg tror ikke jeg undertrykker noe heller, jeg bare hisser meg svært sjeldent opp. Men sånn ca hvert tredje år i snitt blir jeg flyeitrenedeforjævligpisseforbanna for et eller annet, og da legger jeg ikke bånn på meg, men skjeller og smeller og skriker og brøler og er alt annet enn rolig og avbalansert. Og alle vitner blir like overrasket, siden det er fryktelig lite Mindy-like å gjøre sånn. Men jeg kaster ingenting. Men jeg har lappet til mannen en gang. Not my proudest moment. Men han tok det som et kvinnfolk og innrømmet at det var hans skyld og at han fortjente det. __________________ Now it's nothing but MY way!

25-01-11, 23:51	#10
vixen Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Nov 2009 Hvor: Nordmøre Innlegg: 8.893 Blogginnlegg: 8	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her. Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna? Blir sjelden forbanna. Og jeg tenker at når jeg blir sint så hjelper det ikke å skrike og slamre med ting. Ekstremt unaturlig for meg. Kan bli frustrert og sur når jeg er sliten og stressa, men er bare ikke særlig utagerende altså. Jeg kan bli irritert på duppeditter som ikke virker (eller pcer som ikke gjør det som jeg vil), og da kan jeg forsåvidt banne særs høylytt.Men er da altså ikke ordentlig sint egentlig. Det er mer sånn jævlaforbannehelvetesdritt-ting! Når det er sagt så tror jeg kanskje mannen hadde satt mer pris på at jeg hadde slamret med en dør enn at jeg er litt småsur etter en skikkelig dårlig dag.

26-01-11, 01:35	#11
Høyt&Lavt Stabilt ustabil... Medlem siden: Jan 2008 Hvor: Akershus Innlegg: 2.326 Blogginnlegg: 5	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her. Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna? Nåer jo ikke jeg av de rolige, så jeg synser ltt bare her... Men jeg tror rett og slett noe ligger i personligheten til folk, rett og slett arvelige anlegg... For jeg har stusset over mye av det samme mange ganger; hva er det som gjør at noen er så inni granskauen lite engasjerte/irritable/hva som helst? Mens andre (les=meg, inkludert) kan engasjere meg i det meste. Og noen ganger litt mer enn anbefalt. Jeg må bare se forundret på folk noen ganger, når de sier ting som : hvorfor bryr du deg om det ? Eller; ignorer ditt eller datt, osv. For jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke alltid er et valg for meg hva jeg skal engasjere meg i; eller, jeg kan velge å bruke mye tid på å iognorere/ikke bry meg, men jeg har jo allerede brydd meg, så da er det bare hvordan jeg håndterer det som er saken. Jeg tenker litt sånn at noen har fått flere "Anja Andersen-gen" i sin arvebagasje enn andre, og HAR man det genet, så HAR man det... Da er det bare å forsøke å lære seg konstruktive måter å håndtere det på. Litt som Katta sa; (klipp og lim Men en del av det å bli voksen er å lære seg å takle sinne slik at man ikke gjør ting man ikke vil. __________________ jente 2001 - gutt 2005 - gutt 2011

25-01-11, 21:51	#12
Carrera Må man ha en tittel? Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Trondheim Innlegg: 9.539	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Mamma og pappa kranglet en gang, og mamma forlot stua. I det hun rundet hjørnet, så fikk pappa det for seg at han fikk lyst til å kaste noe etter henne. (altså ikke for å treffe, for hun var jo gått ut) Han satt med fjernkontrollen til tvn i handa, og for å si det enkelt...den ble aldri helt seg selv igjen etter den flyturen... Men pappa fikset den, med tape, og nåde den som kunne finne på å spørre om hvorfor den var tapet __________________ All of these lines across my face Tell you the story of who I am So many stories of where I've been And how I got to where I am

25-01-11, 22:13	#13
Matilda Dig for victory! Medlem siden: Sep 2009 Hvor: Østlandet Innlegg: 9.419 Blogginnlegg: 36	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Ah. Når pc-en henger seg, og man blir kraftig irritert og føler for å ta det ut på noe, så bør man ikke slå hånda hardt i tastaturet. I alle fall ikke når man har en laptop. Har jeg hørt. __________________ "These books gave Matilda a hopeful and comforting message: You are not alone." — Roald Dahl, Matilda

25-01-11, 22:46	#14
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 39.231	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Matilda, her. Ah. Når pc-en henger seg, og man blir kraftig irritert og føler for å ta det ut på noe, så bør man ikke slå hånda hardt i tastaturet. I alle fall ikke når man har en laptop. Har jeg hørt. Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset.

25-01-11, 22:51	#15
Matilda Dig for victory! Medlem siden: Sep 2009 Hvor: Østlandet Innlegg: 9.419 Blogginnlegg: 36	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her. Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset. Blærk. Men døde pc-en? Det gjorde min. Jeg var bare veldig lykkelig for at jeg hadde sikkerhetskopi av semesteroppgaven jeg holdt på med ... Og at kjæresten ordet med ny pc til meg, så jeg fikk levert oppgaven ... __________________ "These books gave Matilda a hopeful and comforting message: You are not alone." — Roald Dahl, Matilda

25-01-11, 22:53	#16
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 39.231	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Matilda, her. Blærk. Men døde pc-en? Det gjorde min. Jeg var bare veldig lykkelig for at jeg hadde sikkerhetskopi av semesteroppgaven jeg holdt på med ... Og at kjæresten ordet med ny pc til meg, så jeg fikk levert oppgaven ... Nei, pc-en ble ikke så våt, men alt som lå på kontorpulten gjorde. Og det var masse rare sprekker der bordet var skrudd sammen, og i skjøter mellom tre og metall. Måtte demontert den for å få vasket tror jeg. Vi kastet den da vi flyttet.

26-01-11, 16:26	#17
Ru Protonterapeut Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Hundremeterskogen Innlegg: 31.368 Blogginnlegg: 935	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her. Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset. En tidligere kollega av meg ble så forbannet da han tapte i quiz (mIrc-basert, sådan) at han klinte til tastaturet med begge hendene. Tastaturet lå på ene låret hans, så det knakk i to. Jeg har aldri ledd så godt i hele mitt liv. Needless to say; Dette var til og med i arbeidstiden. O' the happy days på et callcenter. __________________ “Though she be but little, she is fierce!” - Shakespeare

26-01-11, 01:09	#18
Bayone snur Medlem siden: Nov 2006 Innlegg: 5.650 Blogginnlegg: 4	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s En gang. Da var det ett fat som knuste i 1000 biter, det skulle være ett uknuselig barnefat PMS på sitt aller værste i tillegg til en liten en midt i trassalderen. Aldri før og aldri etter. Har smelt telefonen i bordet i frustrasjon over å ikke kunne slenge på røret ett par ganger da __________________ 2001 2004

26-01-11, 01:10	#19
Mams er grønn og fin. Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Akershus Innlegg: 13.045 Blogginnlegg: 8	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s Jeg var nok en knuser til en viss grad før, men ikkei så stor grad nå. Når jeg var yngre var det gjerne hårføneren jeg tok. Det var ene og alene pga latskap, for når man holdt i ledningen og slang den i gulvet slapp man å bøye seg for å ta den opp. Men jeg har slampret i dører og sparket i dører. Sluttet forøvrig med sparking i dører når den nee døra nede plustselig stod nesten vannrett i døråpningen... (det var når ejg bodde sammen med foreldrene mine og døre er der enda, men den ble litt reparert av meg her for den bar preg av den episoden) Det hender det koker over her innimellom fortsatt og det er når ungene har slengt ting over alt (med hjelpe av meg) da hender det jeg sparker til ting som ligger strødd på gulvet ja. Men det ahr gått bra heldigvis. __________________ Hvordan hybelkaniner formerer seg? De bestøver hverandre selvsagt.

26-01-11, 14:36	#20
Floksa can-jur Medlem siden: May 2009 Hvor: Vinterland Innlegg: 18.256 Blogginnlegg: 121	Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s :har nettopp kastet 3 plasboller i gulvet og brølt meg hes: Og noterer at plasboller gav veldig god effekt uten å lage så mye søl. Og ja, mannen kommer ikke til å slenge ut av seg en spydig bemerkning om at jeg har brukt penger på mobiltelefon noen sinne igjen. For sannheten er at jeg har brukt 10 kr på mobiltelefon tilsammen på 10 år. Og det vet han nå. Og det tror jeg han kommer til å huske ganske lenge.... Og nei, han fikk ikke kakao, for reaksjonen var meget velfortjent! __________________ F-I-R-E Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige - Henrik Wergeland

En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s

Sv: En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir s