En slags avsporing: Er du kapabel til å bli fysisk eller knuse ting når du blir sint?

[Floksa]

Jeg kastet en full saftflaske, uten kork i gulvet.....
Spruten sto i taket og vi har fortsatt saft både her og der. Og jeg gjordet det med fullt overlegg, bare at jeg hadde glemt å skru på korken..
Kan si lufta gikk ut av ballongen og både jeg og mannen fikk latterkrampe

[Bergensis]

Ja.

[kokosbolle]

Noterer at om jeg skal kaste noe i gulvet, skal jeg ikke velge beholder med væske i.

[Inagh]

Jeg skulle ønske jeg klarte det, jeg.

Det er ikke ofte jeg blir sint, men blir jeg skikkelig sint, begynner jeg bare å grine, og da føler jeg meg bare dum.

[Maverick]

Jeg smeller med dører. Det er Første Tegn. Type "Maverick avleverer en eller annen setning som helt sikkert kan tolkes usedvanlig sarkastisk med helt rolig stemme og egentlig aner man fred og ingen fare, og så PANG!"
"Kjære, er du sint?"

Og så har jeg idiotisk nok kastet telefoner i veggen/gulvet/en eller annen hard overflate opptil mange ganger. Stakkars, uskyldige telefonene. Snakk om å "kill the messenger". Jo, jeg er nok en kaster. Sjelden ting som knuses, da. De er det så pesete å rydde opp igjen, det er antiklimaks.

(Dette er da kun hvis jeg sprekker på voksne mennesker. Ikke barn eller hund.)

[Carrera]

Fysisk blir jeg ikke, men jeg smeller dører og kan kaste ting i gulvet eller veggen.

Av en eller annen merkelig grunn så kaster jeg aldri noe som kan gå i stykker. Husker jeg som tenåring eksploderte i raseri mens jeg hadde en skål i hånden. Var nær ved å kaste den, men tok meg i det, satte den fra meg og tok noe annet i stedet og kastet det i gulvet. Mamma lurte fælt på hvor den biten av fornuft kom fra, i en situasjon som ellers var en smule ufornuftig

[amanas]

Jeg var ekstrem når jeg var yngre, jeg tok det første å beste å slengte det i golvet eller veggen. Gjett om mobilene mine fikk gjennomgå.

Jeg har blitt bedre med årene, veldig mye bedre. Selv om det har hendt at jeg har hevet en balje rene klær på mannen for jeg ble så irritert når han aldri gadd være med å brette klær, å at jeg skulle slenge en dokke i sofaen når jeg støvsuget men siden jeg var litt irritert tok jeg litt i å den traff bildet over sofaen, der ble det et fint stort hull midt i bildet

I begge episoder har jeg vært gravid

Så til vanlig klarer jeg begrense meg.

[Divine]

Jeg skrev at jeg ikke kaster, og det stemmer det. Men for ikke å slå til vedkommende jeg er sint på, så slår jeg i bordet, eller i veggen eller i sofaen eller hva som helst som er i nærheten. Jeg husker jeg var så sint en gang yngstemann var baby og våknet i eininga om natta at jeg bokset så hardt og lenge i madrassen på senga mi at jeg var helt utslitt etterpå.

[Bloppy]

Jeg blir lynende sint og kan godt finne på å kaste fra meg saker og ting ja.

Jeg kasta glass etc etter eksen flere ganger. Han jeg er gift med nå, har nok ikke opplevd dette så mye. Men han blir derimot skikkelig sint når jeg setter meg i bilen og kjører en tur om det blir for ille ved diskusjoner/krangler.

Jeg har prøvd å forklare, at det er bedre for meg enn at jeg skal bli så innmari sint at jeg hiver ting og tang etter han. Han bare himler med øynene og tror ikke på at det går an å bli SÅ sint.

Han skulle bare visst! Det er som om det sprenges en bombe eller noe inni meg. Det forplanter seg, og da smeller det.

[Bloppy]

Jeg har forresten kastet en bøtte med iskaldt vann på mannen.

Det var sommer, og han hadde vært på lekebutikken med ungene og kjøpt alksens ufornuftige vannleker til de for flere hundre kroner.

Hele dagen hadde han yppet seg, og spruta på meg, eller fått ungene til å gjøre det. Og jeg tok ikke igjen. Jeg tenkte vel som så at han kom til å gi seg om jeg ikke lot han erte meg. Vel... han ga seg ikke, og tilslutt kastet jeg hele bøtta med kaldt vann over gubben.

[Go\jenta]

Nope. Ikke fysisk,nei.

[Ru]

Jada. Men jeg gjør det jo stort sett ikke (utover å trampe i trappen, og gå på rommet mitt og sånn).

Høydaren, som jeg har fortalt om før; Pælmet innholdet i et litermål etter min bror. Det var litt under en liter med melk i, og jeg måtte vaske ned halve kjøkkenet etterpå. Det var fullstendig verdt det.
Jeg og brødrene mine tydde til vold stadig vekk, men vi har stort sett sluttet med det nå. Kastet ting etter hverandre, kakket hverandre i hodet med fjernkontroller - u name it.

Knotten har allerede kastet en fjernkontroll i hodet på meg, og når jeg tenker meg om så kan vi vel konkludere med at det ikke bare er utseende han har etter meg og min bror.

[jane]

Nei, absolutt ikke.

[Neket]

Mannen er forøvrig en kaster. Med dårlig sikte-evne. En gang skulle han kaste en sko på veggen ved siden av meg, men han traff meg i øyet. Heldigvis fikk jeg en skikkelig blåveis, så han fikk dårlig samvittighet hver gang han så meg i flere uker. Han har ikke kastet så mye etter den episoden.

[Høyt&Lavt]

Ja, jeg KAN bli både fysisk OG knuse ting.
Men jeg er jo klar over det, og jobber kontinuerlig med temperamentet, og vil si jeg i de fleste tilfeller klarer å styre meg.
Ble veldig lei meg en gang når jeg var barn, og jeg knakk et lokk på et trepenal i sinne. Angra bittert, og har jo hatt som mål siden ikke å gjøre sånt...

Men det svartsinnet som kan bygge seg opp er noe flere i min fars familie har, og det dukker enda mer tydelg og uforutsigbart opp i påvirket tilstand (les=visse typer alkohol, f eks) , så jeg har enorm respekt (eller kanske mer frykt..) for meg selv/mitt temperament og jeg liker ikke å drikke mye da jeg er redd jeg skal krysse grensa for når jeg har kontroll, og ikke har kontroll. Jeg har liksom ikke behov for å teste ut i praksis hvor tålegrensa mi er på sånne ting.

Og de situasjonene hvor jeg blir så sint at jeg kunne ha blitt fysisk/knust ting kommer ikke ut av det blå på 2 sekunder, bare for å ha sagt det.
For meg handler det om å innse at her må jeg ta grep om et eller annet (være seg gå unna, kjøre seg en tur, hva som helst), FØR det bikker over til knus&ødelegg-sint.

[Didjeridust]

Har utan problem greidd å avgreinsa fysiske utfall til å smella neven i bordet med velta glas som resultat eit par høve med greinselaust provoserande eldstemann i tenåra.

[Nenne]

Nei, i grunnen ikke. Jeg smeller ikke med dørene og jeg har aldri ødelagt noe. Det nærmeste jeg kommer er den gangen jeg slengte ei kake i gulvet foran mannen min som hadde skrudd av kjøkkenuret, men latt kaka bli stående enda han lovet å ta den ut for meg. Da heiv jeg kaka og forma og alt i gulvet og han måtte rydde opp.

[Nenne]

Ei venninne av meg er forresten av den typen som skulle ønske hun kunne kaste litt om seg og avreagere, så hun fant frem noen gamle tallerkner som de ikke lenger hadde bruk for, for å ha i bakhånd om situasjonen skulle by seg. Bare det burde jo vært nok til å innse at hun ikke egentlig har det i seg, men ikke nok med det, den dagen hun kjente at dette nok er en kaste-tallerkner-dag, så pakket hun tallerknene inn i en pose som hun knyttet godt før hun heiv dem i gulvet, for da ble det jo så mye lettere å rydde opp etterpå. Hun har nå gitt opp å avreagere på denne måten.

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Ei venninne av meg er forresten av den typen som skulle ønske hun kunne kaste litt om seg og avreagere, så hun fant frem noen gamle tallerkner som de ikke lenger hadde bruk for, for å ha i bakhånd om situasjonen skulle by seg. Bare det burde jo vært nok til å innse at hun ikke egentlig har det i seg, men ikke nok med det, den dagen hun kjente at dette nok er en kaste-tallerkner-dag, så pakket hun tallerknene inn i en pose som hun knyttet godt før hun heiv dem i gulvet, for da ble det jo så mye lettere å rydde opp etterpå. Hun har nå gitt opp å avreagere på denne måten.

[Juste]

Jeg kan ha et fryktelig temperament når det gjelder fysiske ting. Jeg banner og sverter til møbler som ikke lar seg skru sammen, kyler klær på plass når de velter ut av overfylte hyller og ikke minst har jeg vært _veldig_ nær ved og slenge diverse spillkontrollere i vegger og ut vinduer til tider.

Mot mennesker, not so much.