Likestilling? Tårnfrid eller muffinsblogging?

[Smash]

Jeg liker å ha tid sammen med ungene, liker tid til meg selv, liker å ha middag i god tid før ungene skal på diverse treninger, jeg liker tid i hverdagen.
Jeg har forsøkt å jobbe både 80% og 100%, men det funker ikke for meg. Jeg trives godt med å jobbe 50%.
Akkurat nå er jeg i permisjon, så nå får jeg være hjemme 100%. Det betyr ikke at jeg er hjemme hver dag. Jeg er med i to barselgrupper, på babysang og det er alltids en kontroll som ungene skal på. Dagene går fra meg, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å jobbe 100%.

Så, jeg er mer en muffinsbloggedame. Eller, det blir vel feil, jeg gjør lite husarbeid og baker bare sånn i ny og ne, men jeg er mer hjemmemamma enn jobbemamma. Så lenge vi har mulighet til det så skal jeg være hjemme, den dagen vi trenger pengene finner jeg meg en jobb. Når ungene blir større vil jeg jobbe frivillig for barnevernet, vi har også blitt enige om å bli med på PRIDE-kurs når ungene blir større og vi har kapasitet til å ta oss av unger som trenger fosterhjem.

Det er bare sånn jeg er. Vi er allikevel likestilt på hjemmefronten, det har jeg vært veldig bevisst på fra dag 1.

[Muad'Dib]

Jeg har slitt veldig med å føle meg dratt mellom ønsket om å ha jobb og egen inntekt, og ønsket om å ta meg litt ekstra av barna mine.

I et par år jobbet jeg en trafikert motorvei og 45-130 min hjemmefra, og de dagene hvor jeg skulle begynne kl. 8:15 måtte jeg levere eldstesønnen på skolen 15 min. før SFO åpnet. Det var sårt, og det ble enda mer sårt da han ikke hadde SFO mer og måtte låse seg selv ut om morgenen for å gå i skole. Jeg ble til og med kalt Tårnfrid av noen kolleger. Det var ment som spøk, men slog hardt. Enden på visen ble, at jeg (av flere årsaken) rett og slett sa opp jobben min. Det var en fryd å ha god tid til barna, og eldstemann blomstret helt opp. Likevel var jeg klar over at dette ikke kunne vare i flere år. Siden jeg holder på med doktorgraden, har jeg noe å fylle dagene med, så det var ikke det som var problemet. Men husstandsinntekten ble skrapete, og jeg likte ikke å leve av mannens lønn.

Nå har jeg fulltidsstilling igjen, heldigvis på en arbeidsplads kun 15 min. fra der hvor jeg bor. Jeg rekker å levere barna om morgenen, og jeg har overskud til å gjøre lekser med dem om kvelden. Inn imellom er jeg veldig trøtt, men ellers er jeg for tiden fornøyd med Tårnfrid/muffins balansen.