NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[gajamor]

Jeg prøver å bli mer bevisst på å ikke kreve like mye av andre som jeg gjør av meg selv. Det er ikke alle som takler like mye. 007 og smilefjes; dere er tøffe og sterke, og kan med rette være stolte av dere selv. Jeg er umåtelig stolt over at jeg tok eksamen mens jeg jobbet 100%, var gravid og ammet. Men jeg kan ikke kreve at alle andre gjør det samme. Jeg kan heller ikke kreve at alle andre skal finne fram til jobbmulighetene på internett og starte sine egne bedrifter. Men jeg kunne innmari gjerne tenkt meg at nav hadde hatt litt kompetanse på det og vært mer fleksible, slik at andre kunne fått oppleve hvor befriende det er å jobbe hjemmefra.

Det sitter en del folk rundt omkring, som man kanskje kan si er late, tåler for lite, må ta seg sammen osv. Men det hjelper fint lite. Hvis det eneste alternativet man kan gi dem er at de må klippe håret og få seg en jobb, så blir det for tøffe krav. Disse menneskene mener jeg bør få lov til å bruke støttehjul slik at de ihvertfall kan jobbe 20-30-40 %. Blir man først yrkesaktiv, så er det mye lettere å gå opp i stilling.

Av og til må det settes grenser. Har du fått støtte til en utdanning, så må du få deg en jobb også. Men kanskje skal man være flinkere til å finne deltidsløsninger?

Ingeniørlønn bør man ikke få. Sydenturer er ikke noe alle har krav på. Men jeg syns heller ikke at man kan forlange at de tar med seg 3 unger, bosetter seg på studenthybel og lever på 9000 i mnd fra lånekassa.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg prøver å bli mer bevisst på å ikke kreve like mye av andre som jeg gjør av meg selv.

Dette er et veldig godt poeng! Det er fryktelig lett å si "Jeg klarte det, og da kan alle andre klare det". Det blir helt feil å legge lista slik at alle skal klare alt det en selv har klart, eller eventuelt bedre.

Jeg syns hovedpoenget må være at folk skal jobbe. Det er bra for den enkelte som person og det er bra for samfunnet som helhet. Hvordan man skal få dette til, det vet jeg ikke, men jeg kan ikke se at systemet fungerer godt slik det er nå.

[007]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Men jeg syns heller ikke at man kan forlange at de tar med seg 3 unger, bosetter seg på studenthybel og lever på 9000 i mnd fra lånekassa.

Så lenge man får hjulene til å gå rundt, så synes jeg man skal kreve litt av folk i stedet for å bare fokusere på hvilke goder man har. Jeg synes det er litt for enkelt i enkelte tilfeller. Ja, det er kjipt å ta studielån og/eller jobbe rævva av seg mens man utdanner seg på ny, men det er ikke samfunnets feil at en gjorde et dumt valg og ombestemmer seg i voksen alder.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

men det er ikke samfunnets feil at en gjorde et dumt valg og ombestemmer seg i voksen alder.

Gjelder dette bare når det gjelder jobb, eller gjelder dette også når det for eksempel kommer til typiske livsstilssykdommer som lungekreft, diabetes 2, hjerteinfarkt? "Du tok ikke vare på kroppen din, så da får du fikse opp i dette selv" liksom? Det er jo ikke samfunnets feil at man var dum og røkte eller hadde et såpass usunt kosthold at man fikk diabetes?

Men i dag får man faktisk det samme som en ingeniør. Ikke engang en nyutdannet ingeniør. Regnestykket er da det man har av penger utbetalt per måned etter skatt. Brutto er det en del forskjell, men i praksis forsvinner den i skatten. Jeg synes ikke det skulle trenges.

Det er ikke snakk om at jeg krever det samme av andre som av meg selv heller, mener jeg. Det er snakk om at jeg krever noe i det hele tatt av andre. At jeg legger lista litt over null.

Jeg synes man skal få et tupp bak og beskjed om å ta seg sammen om man ønsker å heve levestandarden sin. Alle skal klare seg - men fra å klare seg såvidt til å øke standarden så må man jobbe for seg selv.

Det er ikke tatt ut av løse lufta at mange trygdede feks ikke vil ta en jobb fordi de mister inntekt på den måten. Og den holdningen synes jeg er grell. Om man ikke greier seg så skal man få hjelp. Men om man kan greie seg så må man ta ansvar for dette selv.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Sier du at en ingeniør tjener 11000 i måneden? Det er nemlig det overgangsstønaden er på.

Ja, og så får man barnetrygd, men det får man jo uansett om man jobber eller ikke. Og kanskje noen kroner i bostøtte, men jeg tror likevel det er et stykke til en ingeniørlønn.

Jeg hadde på den tiden nesten eksakt det samme som jeg ville fått i bostøtte, overgangsstønad, dekning av barnetilsyn utbetalt, ja. Etter at jeg hadde betalt barnehage, SFO, bolig, reise til jobb og strøm/olje så hadde jeg 2700 per måned å leve for.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Du hadde ikke fått barnetilsynsstøtte hvis du ikke jobbet. Hvor mye bostøtte må du få for å dekke forskjellen mellom en ingeniørlønn og overgangsstønaden? Det må jo dreie seg om over 10000 i måneden, er det i det hele tatt mulig å få så mye bostøtte?

Jeg hadde ikke trengt barnetilsyn om jeg ikke jobbet.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg skjønner fortsatt ikke regnestykket ditt. Jeg gikk opp atskillige tusen i måneden da jeg begynte å jobbe - i 80 % stilling i et yrke som er dårligere lønnet enn ditt.

Jeg tar utgangspunkt i at jeg hadde - etter hukommelsen, så bær over med meg - 29000 omtrent utbetalt per måned. Alt inkludert. Dette er tall fra da jeg ble alene. Det er ca-tall - jeg har ikke budsjettet lenger, dessverre.

Så betalte jeg barnepass på 4900 per måned.
Bensin for å komme meg til/fra jobb 2000 per måned.
Bomring 400 per måned
Olje 5000 per måned
Bolig 9700 per måned
Husker ikke - mulig det var strøm og noe smågreier, samt kommunale avgifter og forsikringer - så var jeg nede på 2700 per måned på det verste.

Jeg husker ikke detaljene i regnestykket - men om jeg jobbet deltid sånn at jeg fikk makset stønadene så hadde barnetilsyn blitt dekket med 2/3 eller noe sånt, skatten sunket ganske mye, og overgangsstønaden dekket det som manglet - bortimot.

[kie]

Jeg er utrolig spent på hvor i trygdeloven denne "ombestemmingsparagrafen" finnes, altså.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg er utrolig spent på hvor i trygdeloven denne "ombestemmingsparagrafen" finnes, altså.

Det er vel ingen som er så dum at man går til NAV og sier man har ombestemt seg. Og det er vel svært få som går til NAV og lyver for å få det dekket også. Men når yrket ikke ble helt det man tenkte seg, eksemtendensen man tenkte ikke ville by på problemer blusser opp og man sammenligner lønn og arbeidsvilkår med venner og mistrivselen stiger kan det godt være man etterhvert føler seg syk. Og lar man det gå nok tid, blir man nok ute av stand til å jobbe også. Spørsmålet er hvor i denne kjeden av begivenheter NAV kommer inn. Og om de egentlig har noe der å gjøre over hodet.

Og jeg vil tro at alle som er lei/syk vil ordlegge seg mest som syk og minst som lei, i hvertfall til de får stønadene innvilget. Jeg må føye til at jeg IKKE tror de fleste på attføring er mer lei enn syk.

[emm]

Straffes for feil valg tidlig i livet, det synes jeg også blir feil tankegang. Man må ta utgangspunkt der man er og så legge en plan for hvordan veien skal gå videre. Jeg har venninner som både har fullført sykepleien, førskoleutdanning, diverse BI utdannelser og hva har du, sammen med småbarnsansvar og menn som forsvant ut i det blå.

Samtidig kjenner jeg noen andre generasjons trygdene som anser det som statens ansvar å ordne alt for dem, de har aldri jobbet, og det er ikke noe annet galt enn at de har blitt flasket opp med den holdningen hjemmefra. Et stort flertall av dem er også ihuga FRP-tilhengere, så hvordan ting henger sammen skjønner jeg ikke.

Men uansett, jeg synes faktisk ikke man kan forvente at staten skal rydde opp i de feil veivalg friske mennesker måtte ta. Hjelpen bør være forbeholdt de få som absolutt trenger det, syke barn, syke voksne. Det er mange av dem, og vi har på sikt knapt nok råd til å hjelpe disse.

Sitat:

Den norske staten har en gigantgjeld til fremtidige pensjonister, anslått til 4.843 milliarder kroner. I tillegg kommer forpliktelsene til offentlig ansatte gjennom Statens pensjonskasse på rundt 420 milliarder kroner. Oljefondet vil altså bare dekke drøyt halvparten av denne regningen.

Her står litt mer.

[Katta]

Jeg kjenner jeg synes det er litt trist at løsningen på at alenemødre ikke kan forsørge seg på en barnehageassistentlønn er å sørge for at de kan utdanne seg bort fra den jobben. Vi trenger folk i den typen jobber.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg kjenner jeg synes det er litt trist at løsningen på at alenemødre ikke kan forsørge seg på en barnehageassistentlønn er å sørge for at de kan utdanne seg bort fra den jobben. Vi trenger folk i den typen jobber.

Ja, vi trenger folk i mange ulike jobber, så derfor overraskes jeg av holdningen om at sykepleiere med belastningsskader må skylde seg selv og ta økonomisk ansvar for omskolering. Hvordan i alle dager skal vi få folk i de tunge yrkene i samfunnet om vi slår hånden av de når konsekvensene av det belastende yrket blir for tunge å bære.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Man straffes ikke. Det er helt feil ord å bruke. Om man ikke får hjelp så er det ganske langt unna en straff altså. Og det der sier egentlig ganske mye om hva jeg tenker - man ser på det at det offentlige skal ta ansvar for en som en så stor selvfølge at man tenker at det er en straff om man må greie seg selv.
.

Nettopp- og da er noe veldig, veldig galt et sted.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, men da snakker vi jo om svindel, da. Det blir vel litt på siden av saken?

Nei, jeg tenker slik som Katta gjør:

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Så enkelt er det ikke. Overgangen fra frisk via vondter til syk med trygderettigheter er ekstremt glidende og vanskelig å håndtere i praksis både for pasienter, leger og NAV.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg kjenner jeg synes det er litt trist at løsningen på at alenemødre ikke kan forsørge seg på en barnehageassistentlønn er å sørge for at de kan utdanne seg bort fra den jobben. Vi trenger folk i den typen jobber.

Jepp, alle jobber burde være mulig å leve av-helt klart.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

1) De som ikke tar tak selv, har feil holdninger osv. De virker nesten til å være i flertall når man diskuterer, men jeg tror faktisk ikke det er fullt så mange.

.

Ikke fullt så mange. Jeg vil si at vi har et ganske stort problem hvis f.eks 35 % av de som mottar trygdeordninger befinner seg i den gruppen.

[Wix]

Jeg synes det i større grad skulle vært brukt prosentandelsjobber ved utdeling av trygdepenger. Alle har godt av å jobbe litt, selv om de på grunn av helsa ikke kan klare en 100% jobb. Det er viktig for selvtillit, mestringsfølelse, det sosiale og for samfunnet og arbeidsmoralen i samfunnet generelt.

Sånn a la dette: Hvis du jobber 10-20% i en eller annen jobb, så skal du få tre ganger så mye penger for det. Dette må likevel gjennom en helseavklaring osv. Vi kan ikke gi dette til alle som ikke gidder å jobbe så mye liksom. Likevel vil det være noen som er så syke at vi ikke kan kreve dette av. Dødssyke og komatøse pasienter trenger å få støtte til livsopphold. Resten tror jeg har godt av noen minutters jobb hver dag, eller en halv dag i uka.

Eller er jeg enig med Katta, rine, smilefjes og Retz her! Vi har allerede et av verdens mest gavmilde velferdssystemer. Det er nok en årsak til at vi også er blant dem som har flest langtidssykemeldte/uføretrygdede i forhold til folketallet. 10% av den voksne befolkningen i Norge er uføretrygdede! Og så kommer sykemeldinger og sånt i tillegg. Er ikke det ganske mye? Er det virkelig 10% av oss som er for syke til å ikke jobbe noe?

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Jeg synes det i større grad skulle vært brukt prosentandelsjobber ved utdeling av trygdepenger. Alle har godt av å jobbe litt, selv om de på grunn av helsa ikke kan klare en 100% jobb. Det er viktig for selvtillit, mestringsfølelse, det sosiale og for samfunnet og arbeidsmoralen i samfunnet generelt.

Det er jeg veldig enig i. Men hvor mange arbeidsgivere er det som står klar med slike jobber? Veldig mange jeg har vært borti vil ha folk i 100 %, ellers kan det bare være. Og tilrettelegging kan de ikke være brydd med.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Jeg synes det i større grad skulle vært brukt prosentandelsjobber ved utdeling av trygdepenger. Alle har godt av å jobbe litt, selv om de på grunn av helsa ikke kan klare en 100% jobb. Det er viktig for selvtillit, mestringsfølelse, det sosiale og for samfunnet og arbeidsmoralen i samfunnet generelt.

Sånn a la dette: Hvis du jobber 10-20% i en eller annen jobb, så skal du få tre ganger så mye penger for det. Dette må likevel gjennom en helseavklaring osv. Vi kan ikke gi dette til alle som ikke gidder å jobbe så mye liksom. Likevel vil det være noen som er så syke at vi ikke kan kreve dette av. Dødssyke og komatøse pasienter trenger å få støtte til livsopphold. Resten tror jeg har godt av noen minutters jobb hver dag, eller en halv dag i uka.

Eller er jeg enig med Katta, rine, smilefjes og Retz her! Vi har allerede et av verdens mest gavmilde velferdssystemer. Det er nok en årsak til at vi også er blant dem som har flest langtidssykemeldte/uføretrygdede i forhold til folketallet. 10% av den voksne befolkningen i Norge er uføretrygdede! Og så kommer sykemeldinger og sånt i tillegg. Er ikke det ganske mye? Er det virkelig 10% av oss som er for syke til å ikke jobbe noe?

Har du forsøkt å jobbe 10-20% noe sted. Det gjør faktisk ikke noe særlig for selvrespekten, snarere tvert imot, er min erfaring. Man må egentlig opp i 40-50% for å få følelsen av å faktisk bidra, være nyttig, og en del av kollegiet, iallefall i mange jobber. Om man bare er der noen få timer i uka blir man utrolig "annerledes" på joben. Deyt kan sikkert funke for noen, men ikke for alle. Tilrettelegging er mer hensiktsmessig, men mange arbeidsgivere er desverre vanskelige å få med.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Wix, her.

Vi har allerede et av verdens mest gavmilde velferdssystemer. Det er nok en årsak til at vi også er blant dem som har flest langtidssykemeldte/uføretrygdede i forhold til folketallet.

Det jeg sliter med å forstå i debatter som dette er uvilligheten til å gi slipp på "sannheter" som har vist seg å ikke stemme. Man har liksom bare bestemt seg for hvordan verden ser ut og vil helst ikke forvirres av fakta.

Sitat:

Antallet uføretrygdede øker faktisk ganske lite. Fra 2008 til 2009 økte antallet med 1,3 %, den laveste økningen siden 1996! (NAV) Og korrigerer man for endret alderssammensetning har antallet vært uendret siden 2001.
Bildet av de 650,000 som slabbedasker som sitter hjemme og hever trygd er altså mildt sagt feil. Men debattantene, og journalistene, liker ikke for mange detaljer. Bedre å klaske alle i samme kategori.

Herfra

Samtidig er det jo ikke så veldig rart heller, da. Når Arbeidsdepartementet prøver å påvirke forskningsrapporter.

Sitat:

Forskere ved Sintef varsler at de har blitt utsatt for press fra myndighetene.
Arbeidsdepartementet krever blant annet at konklusjonen «det er fortsatt uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land», endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land». Sintefs rapport tilbakeviser påstånder om at fraværet «eksploderer» og aldri har vært høyere. Dette avsnittet forlanger departementet slettet. I et fire-siders notat med «rettinger» krever de også flere andre endringer.

Sitat:

Når det gjelder forskningsrapportens tema – sykefraværet – bekrefter jukset det som har vært tydelig lenge: Regjeringen prøver å konstruere en virkelighetsbeskrivelse som skal rettferdiggjøre de tiltakene de har tenkt å iverksette. Dette er svært alvorlig i seg selv, men heldigvis har regjeringens beskrivelser allerede blitt imøtegått av fagfolk en rekke ganger, godt underbygd med statistikk fra bl.a. SSB, så man kan kanskje håpe på at bløffen ikke godtas av folk uten videre.

Herfra

Sitat:

I et avsnitt i rapporten skriver Ose at oppslagene i mediene om at «Sykefraværet eksploderer» og aldri har vært høyere, rett og slett ikke stemmer. Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt.

Sitat:

Til tross for den voldsomme debatten om sykefraværet på begynnelsen av året, har Ose aldri hørt at departementet noen gang har vist til rapporten hennes. Aftenposten har heller ikke lyktes å finne rapporten på departementets hjemmesider. SINTEF har publisert den på sine hjemmesider.

Herfra

Jeg synes det er skummelt når tilsynelatende intelligente mennesker virker så villige til å lukke øynene for fakta som påviser feil i argumentasjonsrekken de har forelsket seg i. Er det virkelig så farlig å revurdere når ny informasjon foreligger? Er man virkelig så ivrige etter å "ta" trygdede at man ikke gidder å bry seg om hvorvidt begrunnelsene for det stemmer?

Det skumleste av alt er at nesten ingen ser ut til å reagere.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ikke fullt så mange. Jeg vil si at vi har et ganske stort problem hvis f.eks 35 % av de som mottar trygdeordninger befinner seg i den gruppen.

Tja. Det kommer jo an på om de befinner seg i den gruppen på grunn av holdningene sine eller sykdommen sin, da. Det er visstnok mulig å både være syk og ha teite holdninger. Kjipe folk blir også syke.

Hvis man ikke er reellt syk men kun er trygdet på grunn av holdningene sine er det jo svindel.

Og for å komplisere ytterligere; noen sykdommer påvirker også "holdningene". Den syke blir kanskje apatisk, ute av stand til å se løsninger eller tenke kreativt, virker daff, lat osv.

Heldigvis er det NAV vi snakker om her og ikke Perleporten.

Jeg tror jeg skal begrense meg til å si at det ville inntruffet ved deltid.