NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[kie]

Slik jeg oppfattet det var mitt tiltak å gjøre det jeg kunne for å bli frisk. Gå til behandling, trene osv. Og da skulle jeg krysse av for at jeg var i tiltak. "Dette er tiltaket ditt". Sa en saksbehandler.

Så fikk jeg ny saksbehandler som lurte på hvorfor i all verden jeg hadde krysset av for tiltak når jeg ikke hadde noe tiltak. Den forrige saksbehandleren hadde nemlig ikke skrevet en formell aktivitetsplan, selv om jeg jo hadde snakket med henne om dette, spurt hvordan jeg skulle krysse av på meldekortet osv.

Jeg vet ikke helt hvem som har rett. Jeg tenker at jeg har gjennomført planlagt aktivitet og gjort min del av avtalen selv om ikke saksbehandler ordnet det formelle slik hun skulle ha gjort. Men i alle fall; slik jeg oppfattet den forrige saksbehandleren da jeg kontaktet henne for å få svar på utfyllingen av meldekortet var jeg på tiltak og skulle for at jeg ikke hadde vært syk. Dersom jeg var for syk til å dra til behandling, skulle jeg logge det som sykdom.

Jeg fikk også samme beskjed da jeg var nyoperert for noen måneder siden. Jeg trengte ikke sykmelding fra sykehuset og siden operasjonen og tilfriskningen etter dette ikke gikk utover behandlingstimene (jeg var fortsatt hos behandler 1 gang per uke som vanlig), skulle jeg fylle meldekortet som vanlig. Altså var jeg i følge meldekortet frisk da jeg lå hjemme i pinex forte-tåka og var nyoperert.

Slik er det jo med andre ting også. Er du f.eks. i et tiltak om avklaring av uføregrad/restarbeidsevne skal du skrive at du er frisk, men får du influensa teller det som sykdom.

[kie]

Jeg skjønner deg godt, Jessica. Egentlig synes jeg meldekort bør være noe som saksbehandler kan hake av ved registrering av vedtaket i systemet. Om det er slik man kan gjøre det. Altså at det ikke er noe man må fritas fra, men noe det bør være en tanke bak.

[vixen]

Kie har rett i forhold til meldekort. Man melder ikke om den sykdommen som gjør at man har fått ytelsen innvilget i første omgang. Man melder fra om sykdom som gjør at man ikke kan følge den aktivitetsplanen man er enige om. En aktivitetsplan kan bestå av flere tiltak. For noen er det bare medisinsk behandling, men for veldig mange er det en blanding av behandling og arbeidsretta tiltak av noe slag.

Jessica: har du diskutert dette med legen? Jeg kjenner jo ikke deg og din historie så dette blir litt generelt. Kan du ikke be legen om å skrive en uttalelse til deg angående dette med meldekort? Slik som jeg har skjønt det så er du såpass dårlig at det er liten sjanse for at du blir helt frisk og at det nå må anses som unødig tyngende for deg i den situasjonen du er i å sende meldekort. Da tenker jeg at det er veldig rart om de ikke gir deg unntak. (som sagt med forbehold om at jeg ikke har inngående kjennskap til saken. )

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Kie har rett i forhold til meldekort. Man melder ikke om den sykdommen som gjør at man har fått ytelsen innvilget i første omgang. Man melder fra om sykdom som gjør at man ikke kan følge den aktivitetsplanen man er enige om. En aktivitetsplan kan bestå av flere tiltak. For noen er det bare medisinsk behandling, men for veldig mange er det en blanding av behandling og arbeidsretta tiltak av noe slag.

Jessica: har du diskutert dette med legen? Jeg kjenner jo ikke deg og din historie så dette blir litt generelt. Kan du ikke be legen om å skrive en uttalelse til deg angående dette med meldekort? Slik som jeg har skjønt det så er du såpass dårlig at det er liten sjanse for at du blir helt frisk og at det nå må anses som unødig tyngende for deg i den situasjonen du er i å sende meldekort. Da tenker jeg at det er veldig rart om de ikke gir deg unntak. (som sagt med forbehold om at jeg ikke har inngående kjennskap til saken. )

Jeg er uhelbredelig kreftsyk, og har fått nesten 40 cellegiftkurer på 1,5 år. Nå er jeg nyoperert pga kreften og etter jul skal jeg stråles. Håper at alt går greit uten ytterligere spredning nå så jeg får ro. Jeg drømmer om å kunne jobb litt etterhvert. Jeg har ikke snakket med legen om meldekort, men med NAV. På NAV sa både hun i skranken der og min saksbehandler at det var veldig strengt og skulle mye til å slippe meldekort. Så lenge jeg orker å bruke pc så må jeg sende meldekort. Det var beskjeden jeg fikk her i vår. Nå som tiden går så kan det være det har jenket seg litt etter den første perioden med AAP. Nå har jeg dessverre måttet søke Varig uføretrygd, til min store sorg, så når den er på plass så slipper jeg meldekort.

[kie]

En ting har jeg lært meg etter noen år som mamma til barn med funksjonshemming; Aldri godta et "skrankeavslag". Altså "Nei, det tror jeg ikke du får" eller "Det får nesten ingen" osv.

Jeg burde ta eget råd i større grad selv også, altså. For når man ikke er den profesjonelle part er det lett å bli overbevist om at noe er nytteløst å søke. Nå har jeg f.eks. inne en klage på tildelt omsorgslønn som jeg har fått høre er nytteløs. (De har kuttet med begrunnelser som ikke henger på greip.) Jeg er klar over at det skal mye til for å vinne frem. Kommunen har en politisk villet grense på omsorgslønn (og det er mest provoserende at de ikke kan være ærlige nok å si det istedet for å påstå at et av barnas fungering har økt betraktelig, til tross for at fagfolkene sier det motsatte, bare fordi broren også har fått autismediagnose). I tillegg må noe være åpenbart urimelig for at fylkesmannen kan endre det. Så jeg har ikke mye håp om å vinne frem med klagen.

Men jeg har i det siste lært meg at hva jeg velger å gjøre i slike situasjoner også påvirker mitt syn på meg selv som noen det er verdt å stå opp for, eller ikke. Det forutsetter jo selvsagt at jeg har realistiske tanker om hva som er rimelig, da. Men en person i din situasjon, Jessica, synes jeg fortjener å i det minste få en vurdering.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En ting har jeg lært meg etter noen år som mamma til barn med funksjonshemming; Aldri godta et "skrankeavslag". Altså "Nei, det tror jeg ikke du får" eller "Det får nesten ingen" osv.

Jeg burde ta eget råd i større grad selv også, altså. For når man ikke er den profesjonelle part er det lett å bli overbevist om at noe er nytteløst å søke. Nå har jeg f.eks. inne en klage på tildelt omsorgslønn som jeg har fått høre er nytteløs. (De har kuttet med begrunnelser som ikke henger på greip.) Jeg er klar over at det skal mye til for å vinne frem. Kommunen har en politisk villet grense på omsorgslønn (og det er mest provoserende at de ikke kan være ærlige nok å si det istedet for å påstå at et av barnas fungering har økt betraktelig, til tross for at fagfolkene sier det motsatte, bare fordi broren også har fått autismediagnose). I tillegg må noe være åpenbart urimelig for at fylkesmannen kan endre det. Så jeg har ikke mye håp om å vinne frem med klagen.

Men jeg har i det siste lært meg at hva jeg velger å gjøre i slike situasjoner også påvirker mitt syn på meg selv som noen det er verdt å stå opp for, eller ikke. Det forutsetter jo selvsagt at jeg har realistiske tanker om hva som er rimelig, da. Men en person i din situasjon, Jessica, synes jeg fortjener å i det minste få en vurdering.

En skal være sterk og kampvillig om en skal få det som en vil, dessverre.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

En skal være sterk og kampvillig om en skal få det som en vil, dessverre.

Det som er dumt er at i din situasjon er det jo ikke på DET området du skal behøve å være kampvillig.

[gajamor]

Det verste er at det er vi som maser, og som klarer å orientere oss i lovverket selv, som får det vi skal ha. Og det er ikke nødvendigvis vi som trenger det mest.

[007]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Altså bør man være sabla forsiktig med å mistenkeliggjøre de som ytrer at de blir mobbet, eller gjøre lista for høy for at de kommer seg ut av situasjonen.

Det er jo akkurat det som gjør det så vanskelig: trekker man mobbekortet ("Jeg blir mobbet på jobben og dette gjør meg fysisk og psykisk syk"), så kan man ikke motargumentere, for da mistenkeliggjør man. Jeg har opplevd at en kollega ble sykemeldt fordi h*n opplevde mobbing på jobben, noe verken vi kollegaer eller ledelsen kjente oss igjen i. Men vi kunne ikke motargumentere fordi da mistenkeliggjør man og det er jo fyfy. Så derfor ble vi stemplet som mobbere, ledelsen ble stemplet for at de ikke gjorde noe med det dårlige arbeidsmiljøet (som vi andre altså opplevde som et godt arbeidsmiljø) og det ble iverksatt dyre tiltak med innleide konsulenter som altså skulle bedre et arbeidsmiljø de fleste allerede opplevde som bra.

[Olympia]

Jeg var på et foredrag gjennom jobben min der det ble påstått av en eller annen kjent lege at den største delen av alle landets langtidssykemeldte var sykemeldt på grunn av diffuse plager- plager som ikke var mulig å "bevises" med tester og undersøkelser, med andre ord må man enten stole på det pasienten sier eller man anklager vedkommende for juks. Det tror jeg mange leger kvier seg for.

Jeg tror virkelig ikke at det er særlig vanskelig å lyve på seg en whiplashskade eller en fibromyalgi, hvis man har den "rette" instillingen.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Det er jo akkurat det som gjør det så vanskelig: trekker man mobbekortet ("Jeg blir mobbet på jobben og dette gjør meg fysisk og psykisk syk"), så kan man ikke motargumentere, for da mistenkeliggjør man. Jeg har opplevd at en kollega ble sykemeldt fordi h*n opplevde mobbing på jobben, noe verken vi kollegaer eller ledelsen kjente oss igjen i. Men vi kunne ikke motargumentere fordi da mistenkeliggjør man og det er jo fyfy. Så derfor ble vi stemplet som mobbere, ledelsen ble stemplet for at de ikke gjorde noe med det dårlige arbeidsmiljøet (som vi andre altså opplevde som et godt arbeidsmiljø) og det ble iverksatt dyre tiltak med innleide konsulenter som altså skulle bedre et arbeidsmiljø de fleste allerede opplevde som bra.

Ok, da skjønner jeg vinklingen. For mange er det jo derimot ikke sånn. Det er jo også noen kriterier som skal være på plass for at noe kan defineres som mobbing. I tillegg bør man kanskje følges opp av en behandler som kan ta opp det som skjedde helt konkret og si noe om det. Ikke bare fordi man ikke skal slenge mobbebegrepet rundt seg som konfetti, men også fordi det kanskje er en atferd som bunner i noe som kan trenge korrigering. Om man stadig opplever seg mobbet uten å være det er det jo et problem det også.