Spinnoff - drar du på uanmeldte besøk?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Det er kanskje ikke sånn på bøgda, men jeg har inntrykk av at det stort sett er slik i byene. Jeg kjenner nesten ingen som setter pris på uanmeldt besøk.

Jeg har aldri spurt, jeg.

Jeg kan bli stressa selv, men det er ikke SÅ ofte det skjer. Min form varierer veldig og jeg kan også bli både stressa og sliten av uanmeldte besøk. Men det er liksom ikke hverdagskost, så da synes jeg det er mest koselig. Står jeg i dusjen, så skynder jeg meg litt mens de venter, er vi på farten så sier jeg det, skulle jeg egentlig gjort noe annet så sier jeg det men at jeg har tid til en tekopp ved kjøkkenbordet.

Hadde dette skjedd i ett sett, så kan det være jeg hadde tenkt annerledes.

[Dixie Diner]

Ja her ringes det også på hos nabounger, alle bor i gåavstand fra hverandre her så det er uhyre sjelden noen av barna avtaler besøk på forhånd. Men de har jo "litt" mer frihet enn oss voksne, holdt jeg på å si. Det blir litt annerledes, selv om jeg skjønner hva du mener.

[Floksa]

Kommer det folk under middagen får de somregel en tallerken, eller en kaffekopp og sitter sammen med oss. Det er jo kjempe koselig. Kommer de under leggingen, avbrytes leggingen om det er barn med eller de får beskjed om å sette seg på kjøkkenet, evt sette på kaffen om de gidder, så kommer jeg ned når barna er lagt.

[Mani]

Nei, jeg gjør egentlig ikke det.

[safran]

Jeg har egentlig samme følelser for telefonoppringninger som jeg har for uanmeldte besøk. Jeg er særdeles lite glad i å bli oppringt bare for å skravle. Mulig jeg er preget av årevis med en mor som ringer flere ganger i uken og har monolog. Det føles som en byrde og et ork, og jeg har sikkert utviklet en overfølsomhet for konseptet. Det at jeg har en jobb hvor jeg bruker mye av tiden på samtaler og snakker mye i telefonen gjør nok sitt til at jeg ønsker å skjerme meg fra dette en stund hver dag. Legg til at jeg har to barn som vi snakker mye med hver dag, så er på en måte begeret fullt.

[Dixie Diner]

Aj, sånn er det takk Gud ikke her.

[safran]

Det hender faktisk at nabodamen ringer på og vil skravle. Og hun tar ikke hintet om hun ser at vi sitter til bords, altså. Jeg syns det er kjempevanskelig å si at det ikke passer når jeg faktisk er opptatt, og det har nok noe å gjøre med at hun ikke tar beskjeden, og "skal bare" si noe før hun går. Hinting virker heller ikke.
Som sagt, jeg har nok utviklet en allergi.

[Skilpadda]

Går aldri på uanmeldt besøk, og får aldri uanmeldt besøk. Vi omgås ingen som bor i alminnelig gangavstand; hadde vi gjort det, hadde det kanskje vært aktuelt. Men uansett foretrekker jeg å ringe eller sende en SMS og spørre om folk er hjemme og om det passer, og det er greiest om folk gjør det samme til oss. (Så får man noen minutter til å rydde sti inn til sofaen og sjekke om det er kaffe i skapet også.) Og de aller, aller fleste gangene vi har besøk, så er det avtalt på forhånd, selv om det også hender at noen ringer fordi de "plutselig" er i nærheten og har tid.

Hadde Poden hatt venner i nabolaget, ville jeg ikke tenkt det samme om dem - at unger ringer på hos hverandre uten å avtale på forhånd, synes jeg er helt greit.

[Elise]

Jeg trodde du mente generelt at en ikke kan gjøre husarbeid mens en har besøk.

[safran]

Du må jo gjerne gjøre husarbeid når du har besøk. Jeg gjør det ikke.

[Elise]

Om jeg bare skal gjøre husarbeid sier jeg at det passer dårlig eller at det får klare seg med at ungene holder de med selskap (de som kommer uanmeldt kommer strengt tatt oftest for å se ungene uansett). Men om jeg står i klesvask-sorteringen kan jeg gjerne fullføre den og sette på en klesvask mens besøket sitter i stua, det tar jo gjerne bare noen få minutter. En forventer jo ikke at den en besøker skal slippe alt en har i hendene for å være vertinne, når en bare stikker innom. Og om vi sitter på kjøkkenet kan jeg like gjerne rydde ut/inn av oppvaskmaskinen mens vi skravler.


Hvis jeg tenker "nå har jeg lyst til å gå på besøk til venninne NN" så sender jeg stort sett en sms eller ringer og hører hvordan det passer inn i deres planer. Men hvis vi bare går tur rundt jordet og ungene ber om at vi ringer på hos dem for å se om de vil leke/skravle, så står jeg ikke uti veien og sender sms og venter på svar før jeg ringer på.

[Harriet Vane]

Jeg er oppvokst med veldig mange uanmeldte besøk. Daglig er ingen underdrivelse. Min mor har i grunnen aldri gjort annet enn å slenge på kaffekjeler og dra frem kaker fra spiskammerset så lenge jeg kan huske. Folk elsker å komme til foreldrene mine, fordi de alltid er velkomne til å slenge baken ned på vedkassen og ta en kaffekopp og en prat.

I tillegg tar de i mot uanmeldte overnattingsbesøk, langtidsopphold og andre artige overraskelser som ville fått meg ut av vater og vinkel. Men forskjellen er at de bor på gård, de er aldri bortreist, de har aldri andre planer enn å gå i fjøset og jobbe og gå i fjøset igjen, de har vanvittige mengder overnattingsplasser og trenger ikke begynne å tenke før antallet overnattingsgjester passerer 20 om vinteren og 40 om sommeren.

Problemet er at mine søsken dermed ikke har lært at ikke all setter like stor pris på "Ding-dong. Surprise! Vi blir i helga, vi!", og jeg er ikke glad i overraskelser av denne typen. Jeg liker å få vite om besøk på forhånd, for å panikkrydde, ha noe å by på og ha redd opp en seng dersom noen skal overnatte, være hjemme som sådan og ikke ha andre planer. Men jeg takler veldig godt sånne besøk som Lille Rosin beskriver, der gjestene er selvgående og takler at jeg fortsetter med mine hverdagsligheter og ikke forventer all verdens.

Jeg sender nok helst MINST en sms før jeg dumper ned hos noen og å invitere meg selv på overnatting eller middag er helt utenkelig. :urbanisert: Men det kan hende jeg stikker innom om jeg kjører forbi når jeg er på landet, for der gjør man slik og tar det som det kommer.

[polarjenta]

Jeg kunne aldri funnet på å dumpe innom noen på overnattingsbesøk, det syns jeg er uhøflig. De gangene jeg ønsker overnatting så spør jeg på forhånd(helst i god tid), og kun til folk jeg kjenner veldig godt.

[carmenzita]

Ja, vi drar på uanmeldte besøk,har gjort det to ganger nå i helga til venner av oss.
Vi har ikke problemer med å bli avvist i døren,om det ikke passer vedkomne at vi stikker innom da.
Synes selv det er koselig med besøk.
Hvis vi snakker overnatting da spør vi om det passer,og håper andre gjør det samme mot oss.

[Mani]

For meg er det veldig stor forskjell på å få en sms om at vi er på tur, er der om fem minutter enn om de bare står på døra. Jeg takler begge deler helt greit men liker best å få et lite varsko.

[Maverick]

Nei, bortsett fra hos min bestemor. Eller, jeg har en venninne jeg ringer når jeg er i nærheten, og det er jo ganske kort varsel. Kanskje det er derfor hun flytter nå?

[Floksa]

men gjør det noe at det er rotete når det kommer folk da?

[Røverdatter]

Vi drar ofte uanmeldt til slekta og av og til rusler vi uanmeldt innom venner på søndagstur e.l. Det samme gjør folk til oss. Syns det er helt greit.

[Dixie Diner]

Nei det med kaffe var bare for å understreke et poeng, jeg drikker jo ikke kaffe selv og har kun EI venninne som drikker kaffe, så her serveres kaffe kanskje en gang i skuddåret. Jeg har ikke kaffetrakter engang. Men jeg har alltid Nescafé-poser og sånn instant-kaffe i skuffen sånn i tilfelle. Det ender som regel opp med å gå ut på dato.

[Mani]

Klesplagg kan være en greie for meg også. Det er ikke alltid jeg er særlig presentabelt kledd nei.