Fastlege - krevende jobb?

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Ja, jeg tror at å være fastlege er en veldig krevende jobb som i tillegg er vanskelig å legge fra seg når en kommer hjem.

DET kommer ihvert fall an på personligheten! *couldn't care less*

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Haha, jeg var til en vikar i januar. En kirurg, som neppe hadde vært i allmennpraksis på en stund. Introduksjonen hans - en god time forsinket - gikk omtrent slik: "Hei, hei, ja, jeg beklager ventetiden, dette er jo helt skrekkelig, ja, det er greit nok med det medisinske, men herregud, folk tror jo man er både prest og sosialkurator, det er jo virkelig ikke måte på hvor mange tullinger man møter! Ja, hva kan jeg gjøre for dere?"

[shute]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg tror jo du er inne på essensen der. Skal man være fastlege bør man være interessert i mennesker ut over det rent medisinske

Jeg var litt glad jeg ikke var der for f.eks å be om henvisning til psykolog.

Den stakkars mannen var så stresset at han gikk i ring hele konsultasjonen og mumlet for seg selv og knapt fikk med seg noe som ble sagt. Mens hun han vikarierte for aldri virker stresset et sekund. Erfaring, selvsagt, men jeg vil tro personlighet er noget essensielt også.

[Tøtto]

Jeg tror at legeyrket generelt er veldig krevende. Men de som blir leger nok nok klar over dette på forhånd, og om de ikke er det før de begynner på utdannelsen sin finner de nok ut av det underveis.
Min fastlege er før øvrig skjeldent forsinket, hun er alltid blid og hyggelig og det virker ikke som om hun ser ned på pasientene sine slik som jeg får inntrykket av at noens fastleger gjør. Hun har ikke så mange pasienter på listen sin som mange andre, og hun er ikke med på legevaktordningen fortalte hun meg for en stund siden så jeg antar at det er litt roligere da.

Sykehuslegene jeg har møtt har ofte virket ganske stresset. Men hva vet jeg, det blir jo uansett bare synsing siden jeg ikke vet hvor mye de forskjellige jobber utenom arbeidstid osv.

[Snippa]

Det er jo ikke pasientenes skyld at de må ha legeerklæringer for førerkort og sånt, da. Det er jo et krav for at man skal få visse typer førerkort, og for en del som skal ha forsikringer.

Min fastlege har vært fastlegen min siden jeg var 12. Han er ikke utbrent. 4 barn har han også. Han synes det er relativt hektiske dager, men at arbeidstiden og arbeidsveien er veldig fin. Alle jobber med mennesker innebærer vel at man faktisk må takle å møte forskjellige folk, så det ser jeg ikke at er veldig spesielt for fastleger.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

OG jeg kjenner jeg er glad for at du ikke er min fastlege

Du vet da overhodet ikke hvordan jeg er som lege i møte med pasienter.

[Joy Stark]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Jeg tror det er en svært krevende jobb. Tenk på alle de forskjellige problemstillingene og alle de forskjellige menneskene de skal forholde seg til. Mennesker i krise, folk som er redde/sinte/krevende/urimelige/farlige.

I tillegg til vanlig kontortid er de pålagt å ha legevakt jobbing kveld/natt/helg, helsestasjondag og tilsyn ved sykehjem/gamlehjem. Legene sitter også i ansvarsgrupper for noen av sine pasinter. Det er ikke uvanlig at de jobber 60 timers uke, men det får de også godt betalt for da. Jeg ville ikke hatt den jobben de har og er derfor ikke utdannet til lege.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Joy Stark, her.

Det er ikke uvanlig at de jobber 60 timers uke, men det får de også godt betalt for da.

De som har best betalt er vel de som driver for seg selv, og da skal de jo gjerne betale leie av lokaler, lønne en legesekretær og så videre. Da blir det plutselig ikke så god lønn som det kan høres ut til likevel ... Noen (turnus-)legevenner av meg påpekte dette for en stund siden. Han ene var for øvrig ikke videre interesser i å være fastlege, tror jeg; han syntes ikke distriktspraksisen var det mest spennende han hadde vært borti. Mye liktorner og øreskyllinger, hadde jeg inntrykk av.

Jeg har også ei god venninne som er legebarn, begge foreldrene er fastleger. Som barn syntes jeg det var ganske eksotisk at de hadde vaskehjelp og bestilte take away hver fredag, det var slett ikke vanlig i disse traktene da, så de måtte jo ha god råd! Sannheten er vel at de var nødt til det for å få hverdagen til å gå rundt. De jobber støtt. Skulle jeg vært lege, måtte det vært fordi jeg var virkelig, virkelig interessert i medisin. Jeg jobber heller 60-timersuker som lærer, vi får da i det minste en hel masse fritid som kompensasjon.

[morgana]

Signerer helhjertet! Og normal arbeidstid finnes ikke som fastlege.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg tror det å være fastlege er en helt vanvittig krevende jobb som gjør at man lett blir utbrent. Man får stadig mer oppfølgingsansvar og de fleste som jeg kjenner som jobber som allmennpraktikere sitter langt utover kveldene og jobber.

I de større byene er det ikke fullt så tungt fordi der er man litt anonym, det er ikke sånn at absolutt alle kjenner deg, og så slipper man unna med lite legevakt. På de mindre stedene kjører man ofte legevakt og selv om man har vært oppe hele natten så har man ikke fri dagen etter. Jeg var på et lite sted en gang og var en hel uke på vakt fordi den andre legen var syk og jeg sov altså omtrent 2-3 timer hver natt med full jobb på dagtid.

Dessuten er det mindre interessant nå enn før, jeg kunne tenkt meg å være allmennpraktiker før i tiden da folk var litt mer realitetsorientert og kom da de var syke. Nå kommer folk i stor grad på grunn av livssmerter av forskjellige slag, de ønsker seg time for å bitche om mannen sin, eller de har en jobb hvor de ikke greier å si ifra til sjefen eller forskjellige ting og så skal de ha sykemelding da. For alt mulig. Det er utrolig slitsomt å sitte der og skal vurdere liksom om de kan jobbe eller ei, man har null forutsetninger for å gjøre det og man kan ikke sykemelde absolutt alle heller.

I tillegg så ønsker de fleste pasienter å bli sendt avgårde til spesialist for alskens småtteri, og fastlegen skal ha en portvaktfunksjon, det som kan behandles hos fastlege skal behandles hos fastlege og man kan ikke sende alle til spesialisthelsetjenesten, da får ikke de som trenger det, nødvendig hjelp.

Så nei, å jobbe som fastlege er en av de verste jobbene på jord, jeg hadde heller gnagd av meg en fot enn å jobbe som det. Og de fleste er jo ikke så lenge i jobben heller. De blir spist opp.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Du vet da overhodet ikke hvordan jeg er som lege i møte med pasienter.

Neida, det vet jeg ingenting om, det var bare måten du beskrev fastlegeyrket som fikk meg til å skrive det jeg skreiv. Det at du er lege har ingenting med deg svaret jeg skreiv å gjøre.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og de fleste er jo ikke så lenge i jobben heller. De blir spist opp.

Er dette virkelig tilfelle altså? Synes å se at de fleste som jobber i fastlegeordningen blir ved sin lest, og at det er vanskelig å få fastlegestilling i de store byene?

Leste en interessant artikkel i A-magasinet i dag, om legetabber. Artikkelen avsluttes med et utdrag fra Hippokartes læresetningener: Aldri skal du skade. Iblant skal du lege. Ofte skal du lindre. Alltid skal du trøste.

Tror nok veldig mange som går til lege er ute etter trøst også, feks info om at dette etter all sannsynlighet blir bedre feks. Ofte synes jeg fastleger ikke er så bra på den siste setningen; alltid skal du trøste. Og virkelig gi til uttrykk for at de ser og forstår pasienten, at pasienten ikke bare er et medisinsk case, men et menneske der psyke og fysikk er gjensidig avhengig av hverandre.

I artikkelen jeg nevnte refereres det til at ca 2000 pasienter dør hvert år pga feilbehandling eller uforutsette hendelser. 15000 blir hvert år varig skadet. (tall fra Norge) I gjennomsnitt vil hver 10. pasient utsettes for en uønsket hendelse på sykehus.

Basert på dette, og at enhver feilbedømming en gjør i verste fall kan ha dødelig utfall, blir jeg imponert over de som sier "couldn´t care less" om det å ta med seg jobben hjem!

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

De som har best betalt er vel de som driver for seg selv, og da skal de jo gjerne betale leie av lokaler, lønne en legesekretær og så videre. Da blir det plutselig ikke så god lønn som det kan høres ut til likevel .

Ikke for nyetablerte, men veletablerte fastleger har god inntekt tross i utgifter til sekretærer osv. Dette hevder i alle fall sykehusleger som ofte snakker om at de tjener det halve og med vanskelige arbeidstider.

[Guava]

Finnes det noen statistikk på hvor lenge fastleger er i jobben?

Jeg vet jo at det ute i grisgrendte strøk er stor utskiftning av leger og andre stillinger som krever kompetanse som hentes inn utenfra (psykologer, BV-ansatte, prester, organister, lektorer osv), men jeg synes det virker som om fastleger ofte blir ved sin lest på middels og større steder.

Jeg gløttet så vidt på fastlegeoversikten i Stavanger og det var sannelig mange navn jeg kjente igjen fra da jeg bodd der for 7 år siden. I hjembyen min (når jeg kikket etter) har 8 av 13 jobbet som allmennleger i 15 år eller mer. 3 av dem vet jeg har holdt på i godt over 30 år. Kun to av dem har så vidt jeg vet begynt de siste 8 årene.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ikke for nyetablerte, men veletablerte fastleger har god inntekt tross i utgifter til sekretærer osv. Dette hevder i alle fall sykehusleger som ofte snakker om at de tjener det halve og med vanskelige arbeidstider.

Ja, det ble vel også nevnt av han jeg kjenner, men det koster jo litt å komme dit da. Han fortalte også hva startlønn for en sykehuslege var, jeg husker ikke summen, men ble overrasket over hvor lite det var - sånn relativt sett da. Det var ikke langt i fra det jeg tjener selv, i alle fall.

Forresten har legesenteret der min fastlege holder til hatt de samme legene i minst 15 år, så det er jo noen som blir.