Helt husmorhappy

Det ante meg da, men mangelen på smiley gjorde at jeg ble litt sånn :høh: ?

[Maverick]

Jah. Nettopp derfor jeg skrev "for min del". :teskje:

[Fruktflua]

Det går ann å være subjektiv uten å ta i bruk ord som helvetestilværelse som en beskrivelse på andres frie valg.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Det går ann å være subjektiv uten å ta i bruk ord som helvetestilværelse som en beskrivelse på andres frie valg.

Ja, det går an.

[løve70]

For meg ville det også vært 'husmorhelvetet' å være hjemmeværende. Dersom økonomien hadde tillatt det, hadde vi heller hatt en au-pair eller liknende fremfor at en av oss hadde vært hjemme.

[kokosbolle]

Synes det er flott at noen trives med det og får nok utfordringer på denne måten, men for min del må jeg ha et liv utenfor hjemmets fire vegger og familien også.

Jeg ser for meg at jeg fort kunne falle inn i en tilværelse hvor jeg bare fikk input fra familie og de nærmeste vennene, og det ville jeg blitt litt småskrullete av etterhvert. Jeg må ha mentale utfordringer (for meg er ikke matlaging og leking med barn det dessverre) hver dag og det får jeg på jobben min. Kunne gjerne jobbet 60-80%, men vil ikke tjene noe mindre, så da blir det 100% gitt.

[emm]

Jeg så intervju med denne damen i en annen avis for ikke lenge siden også. Da ble det i debatten (nettmøte?) stilt spørsmål om hvordan man kunne være så heldig å nå igjennom på de lange ventelisten for tannlegestudiet, for så å la utdannelsen så og si ligge brakk. Det kostet visstnok samfunnet noe slik som 3 mill. å få en utdannet tannlege. Etter det har hun vært svært nøye med å poengtere at hun kun skal gjøre dette et par år til.

Jeg forstår fortsatt ikke at man vil melde seg så mye ut av arbeidslivet, og særlig ikke med et yrke som krever at man følger med, og det over lengre tid. Frivillig. Når det kommer til å være en rollemodell og et forbilde for jentene mine tror jeg like mye på det at far og mor deler det meste for å få hverdagen til å gå opp. Ikke at mor legger alt profesjonellt liv på hylla mens far starter firma. Rykte sier at mor ofte sitter veldig dårlig i det når slike løsninger er valgt over tid, særlig når far og mor ikke lenger vil dele seng.

[Retz]

Jeg synes det er såpass kjedelig å være hjemme med barn at det hadde vært helt uaktuelt. Kunne sikkert hatt glede av en liten periode hjemme, men ikke for å være sammen med barna eller gjøre husarbeid.

Jeg får mer energi jo mer jeg jobber så 100% er det optimale for meg.

[Mjau]

Jeg er vel en av dem som virkelig kunne tenkt meg å jobbet redusert. Jeg ville aldri ha gått hjemme full tid da, da ville jeg følt meg utrolig usosial og unyttig tror jeg. Og følt at jeg fikk lite utfordringer.
Jeg kommer nok til å prøve å få til å jobbe 80% året etter permisjonen min er ferdig før jeg hopper på for fullt igjen.

Det jeg syns er så utrolig teit med alle artiklene om disse mammaene som er hjemme og blogger om dagene, er at det romantiseres så inni hampen! Jeg tviler sterkt på at det er normen å spasere rundt i høye hæler og blondeforkle utenpå silkeblusen mens man baker og svetter over moppen altså. Jeg ser mer for meg slapp, utvasket joggebukse og crocs, med håret i bustete hestehale mens man haster i barnehagen uten sminke på morgenen.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Jeg tviler sterkt på at det er normen å spasere rundt i høye hæler og blondeforkle utenpå silkeblusen mens man baker og svetter over moppen altså. Jeg ser mer for meg slapp, utvasket joggebukse og crocs, med håret i bustete hestehale mens man haster i barnehagen uten sminke på morgenen.

Hva med en mellomting? Jeg bruker ikke sminke, men det gjør jeg ikke på jobb heller. Jeg kler meg i dongribukse, akkurat som når jeg skal på jobb, grer håret før jeg setter det i en hestehale eller klype eller lar det henge, akkurat som når jeg skal på jobb. Ville aldri falt meg inn å gå rundt i croks (som jeg ikke eier), utvasket jobbebukse og en bustete hestehale, enten jeg skulle på jobb eller var hjemme...

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg hadde blitt flau om jeg måtte redusere stillingen for å greie å lage muffins.

Du hadde hva, sa du?

[Milfrid]

Jeg skulle prikke deg Kie, men fikk det ikke til, og må bare si amen til det du sier der mht samfunnsansvar.

[Pebbles]

kie:

[Fruktflua]

Kie: Et fantastisk innlegg!

:standing ovation:

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Jeg ser mer for meg slapp, utvasket joggebukse og crocs, med håret i bustete hestehale mens man haster i barnehagen uten sminke på morgenen.

Haha, der har du i hvert fall ikke meg. Jeg sminker meg for å gå i postkassen. Men fra (nesten) spøk til alvor; jeg sminker og steller meg for mitt eget velvære, så selv om jeg dasker rundt hjemme går jeg ikke rundt i slitte joggeklær og bustete hår altså. No way. Eller, det hender jo, men det er ikke normen, og aldri når jeg skal ut en tur.

[Harriet Vane]

Jeg er en veldig gugandes husmor, men jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre det på heltid. Dobbeltarbeidende menn er et kjempeproblem i fht likestilling, likelønn og tid med ungene.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er en veldig gugandes husmor, men jeg kunne aldri tenkt meg å gjøre det på heltid. Dobbeltarbeidende menn er et kjempeproblem i fht likestilling, likelønn og tid med ungene.

Denne er jeg litt nysgjerrig på.
Dersom det er et bevisst valg som kvinnen og mannen gjør sammen. At hun ønsker å være hjemme og mannen er tilfreds med å jobbe 100%. Så er da dette i like stor grad likestilling som om kvinnen jobbet 100% og mannen var hjemmeværende. Likestilling, i min bok, handler om at menn og kvinner har like valgmuligheter, om de velger det ene eller det andre er opp til hver enkelt familie. Uten at man dersom man velger tradisjonelt skal bli stigmatisert til å være manglende likestilt.
Noe annet er det selvfølgelig at kvinners lønn generellt er lavere enn menns, noe som i mange tilfeller begrenser familiens valgfrihet, ifht hvem som skal være hjemme dersom det er det man ønsker.

[Dixie Diner]

Hvis mannen må jobbe mer for at kvinnen skal være hjemme er det jo ikke bra. Heldigvis er det ikke alltid det er sånn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg så intervju med denne damen i en annen avis for ikke lenge siden også. Da ble det i debatten (nettmøte?) stilt spørsmål om hvordan man kunne være så heldig å nå igjennom på de lange ventelisten for tannlegestudiet, for så å la utdannelsen så og si ligge brakk. Det kostet visstnok samfunnet noe slik som 3 mill. å få en utdannet tannlege. Etter det har hun vært svært nøye med å poengtere at hun kun skal gjøre dette et par år til.

Jeg forstår fortsatt ikke at man vil melde seg så mye ut av arbeidslivet, og særlig ikke med et yrke som krever at man følger med, og det over lengre tid. Frivillig. Når det kommer til å være en rollemodell og et forbilde for jentene mine tror jeg like mye på det at far og mor deler det meste for å få hverdagen til å gå opp. Ikke at mor legger alt profesjonellt liv på hylla mens far starter firma. Rykte sier at mor ofte sitter veldig dårlig i det når slike løsninger er valgt over tid, særlig når far og mor ikke lenger vil dele seng.

Den biten med å ikke praktisere et yrke som krever mye oppdatering kan jeg være enig i er et godt argument for å ikke være hjemme. Men at man skal måtte føle seg forpliktet til å jobbe fordi man har valgt en utdannelse som er dyr (for samfunnet), den er jeg dypt uenig i. Når man tar utdannelse er man ofte ung, og vet ikke alltid hva man vil trives med å gjøre senere. Det kan ikke være sånn at dyr utdannelse gjør at man må forplikte seg til å jobbe 100% til man går av med pensjon.

Jeg har seks års utdannelse, men ikke av de dyreste. Og jeg kjente lenge på plikten til å jobbe når jeg først hadde brukt seks år og mye penger på utdannelse. Men til slutt så innså jeg at jeg ikke trengte å gå på veggen i et yrke som ga meg rynker og grått hår bare fordi jeg hadde tatt de utdannelsesvalg som jeg gjorde da jeg var 19. Så nå tar jeg ny utdannelse, uten dårlig samvittighet. Og hvis jeg om 15 år har lyst til å gjøre noe annet igjen, så kommer jeg til å gjøre det .

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hvis mannen må jobbe mer for at kvinnen skal være hjemme er det jo ikke bra. Heldigvis er det ikke alltid det er sånn.

Nei, det er virkelig ikke bra, og det hadde aldri vært aktuelt her i huset at han måtte jobbe ekstra for at jeg skulle ha anledning til å gå hjemme.

[Storm]

Hun der var med i programmet til Kristin Skogheim også, og har vært med i en annen avisreportasje. Er det ikke så lett å finne "den typen" kvinner?

Tannleger tjener forøvrig vanvittig bra, så hun drar sikkert inn godt med penger selv om hun bare jobber to dager i uka.