Juice? Det trodde jeg ikke ...

[DM]

Her i huset er det absolutt forskjell på juice og kuli. Juicen ødelegger matlysten litt, mens kuli tar den helt bort.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Her i huset er det absolutt forskjell på juice og kuli. Juicen ødelegger matlysten litt, mens kuli tar den helt bort.

Den største forskjellen på Kuli og juice her i gården, er at juice drikkes stadig vekk (men likevel i moderate mengder) mens Kuli aldri forekommer .

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Den største forskjellen på Kuli og juice her i gården, er at juice drikkes stadig vekk (men likevel i moderate mengder) mens Kuli aldri forekommer .

Jupp, samme her.

[Bluen]

I dagligtale ville jeg nok ha kalt slike bokser med leskedrikk for juice, ja - selv om jeg jo vet at det er tilsatt sukker og dermed teknisk sett ikke kvalifiserer til den betegnelsen. Synes det var et hyggelig påfunn av butikken lell, jeg da. (Og hvorfor serverte de ikke te til oss som ikke drikker kaffe? )

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

I dagligtale ville jeg nok ha kalt slike bokser med leskedrikk for juice, ja - selv om jeg jo vet at det er tilsatt sukker og dermed teknisk sett ikke kvalifiserer til den betegnelsen. Synes det var et hyggelig påfunn av butikken lell, jeg da. (Og hvorfor serverte de ikke te til oss som ikke drikker kaffe? )

Jeg vet at tanken bak er god, men jeg ser ikke helt problemet med å gi barna noe ordentlig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia

Mener du at matlysten forsvinner mer av en Kulikartong enn av en kartong ren juice?

Ja, hun blir generelt sett mer "mett" av sukkerinnholdige produkter.

[liefje]

Jeg er klar over at det ikke er juice naar det er tilsatt sukker. Jeg mente bare at jeg ikke ville reagert paa at de kalte det juice i en slik sammenheng. Poenget hennes var vel at de tilböd drikke til baade barn og voksne, noe jeg egentlig synts var et hyggelig tiltak, som vel ogsaa er saapass sjeldent at barna "overlever".

Jeg har aldri hört om at barn blir mettere av aa drikke kuli enn av aa drikke juice, saa der laerte jeg noe nytt. Det poenget skjönner jeg, selv om jeg ikke tror at det er noen krise om barna spiser litt mindre til middag en sjelden gang.

Jeg trodde det var skader paa tennene og sukker Skremmeren hadde reagert paa, og naar hun nevnte alternativene som hun saa paa som bedre - bl.a. eplejuice - som har store mengder fruktsukker og syre, reagerte jeg.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

som vel ogsaa er saapass sjeldent at barna "overlever".

Nei... her er du inne på et vesentlig poeng!

I barnehagen er det bursdager flere ganger i måneden, så kommer det noen på besøk og man serverer noe ekstra... samme får man når man er på besøk, så er det lørdag og man skal kose seg, så har barnet vært flink hos frisøren eller hos legen og man gir en belønning. Sånn går dagene, og vips har har hele uka gått og det har vært grunner til at ungen har fått sukkerkliss hver dag... og ukene går og blir til år... og vips har ungen fått diabetes 2, overvektproblemer eller andre ubehagelige ting.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Nei... her er du inne på et vesentlig poeng!

I barnehagen er det bursdager flere ganger i måneden, så kommer det noen på besøk og man serverer noe ekstra... samme får man når man er på besøk, så er det lørdag og man skal kose seg, så har barnet vært flink hos frisøren eller hos legen og man gir en belønning. Sånn går dagene, og vips har har hele uka gått og det har vært grunner til at ungen har fått sukkerkliss hver dag... og ukene går og blir til år... og vips har ungen fått diabetes 2, overvektproblemer eller andre ubehagelige ting.

Jepp, sånn er det mange som har det, skal vi se på den skremmende økende tendensen til livsstilsykdommer blant barn (og voksne).

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Nei... her er du inne på et vesentlig poeng!

I barnehagen er det bursdager flere ganger i måneden, så kommer det noen på besøk og man serverer noe ekstra... samme får man når man er på besøk, så er det lørdag og man skal kose seg, så har barnet vært flink hos frisøren eller hos legen og man gir en belønning. Sånn går dagene, og vips har har hele uka gått og det har vært grunner til at ungen har fått sukkerkliss hver dag... og ukene går og blir til år... og vips har ungen fått diabetes 2, overvektproblemer eller andre ubehagelige ting.

Slik er det selvsagt aaaaaldri hos oss. :skrape:

Men da er vi tilbake til sukkerdiskusjonen, og jeg trodde av et par innlegg over her, at det ikke var sukkeret man reagerte paa.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Men da er vi tilbake til sukkerdiskusjonen, og jeg trodde av et par innlegg over her, at det ikke var sukkeret man reagerte paa.

Jo man reagerte vel også på sukkeret? Det er snakk om det raffinerte tilsatte sukkeret her, som ikke bare er skadelig for tennene.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Nei... her er du inne på et vesentlig poeng!

I barnehagen er det bursdager flere ganger i måneden, så kommer det noen på besøk og man serverer noe ekstra... samme får man når man er på besøk, så er det lørdag og man skal kose seg, så har barnet vært flink hos frisøren eller hos legen og man gir en belønning. Sånn går dagene, og vips har har hele uka gått og det har vært grunner til at ungen har fått sukkerkliss hver dag... og ukene går og blir til år... og vips har ungen fått diabetes 2, overvektproblemer eller andre ubehagelige ting.

Jeg tenker mye over dette, for hvis man skulle være så dum å ytre sin bekymring om overdrevne bursdagsfeiringer i bhg og lignende, blir man vanligvis møtt med dustekommentarer som "en gang i blant skader da ingen..." og "hva gjør det om ungen spiser kake i barnehagen, det er jo så sjelden..." osv. Da lurer jeg veldig på hvilken verden de eller den personen lever i.

Jeg synes det er vanskelig å komponere middagsretter over en uke som skal inneholde alt barnet trenger for vekst og utvikling. Jeg synes det er vanskelig å finne den maten med minst sukker, i håp om å gi henne et tilsvarende grunnlag jeg fikk da jeg voks opp. Jeg liker å "skjeie ut" av og til, og for oss kan det være en tur på McDonalds. Sånn er det, jeg elsker hamburgere. Men nå til dags, føler jeg aldri at vi kan det, for snur jeg ryggen til, så smatter jentungen på en kuli fordi Rema feirer år, mannen på restauranten sender jentungen av sted med en is og en kjærlighet på pinne, venninnen min gir henne en stratos for eksemplarisk oppførsel på café og den koselige mannen på bakern gir henne et skolebrød for hun er jo bare så søt. Er det ingen andre som opplever dette? Som med hånden på hjertet kan si at "ja, når bhg feirer en eller annen unge, da spiser ungen det eneste søte den uka!"
Jeg føler jeg ikke har den kontrollen over barnets inntak, for jeg kan ikke nekte henne andres "snillisme", ikke når ungen blir direkte tilbudt herligheten. Hvis noen først skal gi henne noe godt, så bør jeg eller pappaen få lov til det.

Så da tenker jeg at kanskje andre foreldre ikke tenker over hva de putter i ungene sine, kanskje det forklarer denne "ny og ne-en" alle snakker om.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker mye over dette, for hvis man skulle være så dum å ytre sin bekymring om overdrevne bursdagsfeiringer i bhg og lignende, blir man vanligvis møtt med dustekommentarer som "en gang i blant skader da ingen..." og "hva gjør det om ungen spiser kake i barnehagen, det er jo så sjelden..." osv. Da lurer jeg veldig på hvilken verden de eller den personen lever i.

Jeg synes det er vanskelig å komponere middagsretter over en uke som skal inneholde alt barnet trenger for vekst og utvikling. Jeg synes det er vanskelig å finne den maten med minst sukker, i håp om å gi henne et tilsvarende grunnlag jeg fikk da jeg voks opp. Jeg liker å "skjeie ut" av og til, og for oss kan det være en tur på McDonalds. Sånn er det, jeg elsker hamburgere. Men nå til dags, føler jeg aldri at vi kan det, for snur jeg ryggen til, så smatter jentungen på en kuli fordi Rema feirer år, mannen på restauranten sender jentungen av sted med en is og en kjærlighet på pinne, venninnen min gir henne en stratos for eksemplarisk oppførsel på café og den koselige mannen på bakern gir henne et skolebrød for hun er jo bare så søt. Er det ingen andre som opplever dette? Som med hånden på hjertet kan si at "ja, når bhg feirer en eller annen unge, da spiser ungen det eneste søte den uka!"
Jeg føler jeg ikke har den kontrollen over barnets inntak, for jeg kan ikke nekte henne andres "snillisme", ikke når ungen blir direkte tilbudt herligheten.

Så da tenker jeg at kanskje andre foreldre ikke tenker over hva de putter i ungene sine, kanskje det forklarer denne "ny og ne-en" alle snakker om.

Jeg er veldig enig med deg, egentlig, selv om det kanskje ikke virket saann tidligere i traaden. Da reagerte jeg paa at eplejuice skulle vaere noe bedre, for i min verden er det faktisk ikke det.

Jeg kan ikke fordra at andre bestemmer naar mitt barn skal skeie ut. Det vil jeg ha kontroll paa selv. Naa gaar han i en veldig liten bhg., saa antall barnebursdager paa et aar, er faa. I tillegg bor vi langt borte fra familie, og er ogsaa "spart for" alt besteforeldre kan "finne paa" ift. sötsaker (jöss, endelig en positiv ting med aa bo slik ift. besteforeldrene :hulker litt men tar seg sammen og sporer tilbake: ). Problemer med bakere og "velmenende" restaurantmedarbeidere har jeg imidlertid opplevd flere ganger. En gang skjelte jeg ut en av de sistnevnte, forresten. :skrape:

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Jeg kan ikke fordra at andre bestemmer naar mitt barn skal skeie ut.

Nemlig! Jeg føler ikke at vi kan skeie ut med god samvittighet i helgene (men vi gjør det jo), ettersom så mange andre sørger for at storebror skeier ut til stadighet i ukedagene. Ja barnehagen er jo som en fastfood restaurant å regne .

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker mye over dette, for hvis man skulle være så dum å ytre sin bekymring om overdrevne bursdagsfeiringer i bhg og lignende, blir man vanligvis møtt med dustekommentarer som "en gang i blant skader da ingen..." og "hva gjør det om ungen spiser kake i barnehagen, det er jo så sjelden..." osv. Da lurer jeg veldig på hvilken verden de eller den personen lever i.

Jeg synes det er vanskelig å komponere middagsretter over en uke som skal inneholde alt barnet trenger for vekst og utvikling. Jeg synes det er vanskelig å finne den maten med minst sukker, i håp om å gi henne et tilsvarende grunnlag jeg fikk da jeg voks opp. Jeg liker å "skjeie ut" av og til, og for oss kan det være en tur på McDonalds. Sånn er det, jeg elsker hamburgere. Men nå til dags, føler jeg aldri at vi kan det, for snur jeg ryggen til, så smatter jentungen på en kuli fordi Rema feirer år, mannen på restauranten sender jentungen av sted med en is og en kjærlighet på pinne, venninnen min gir henne en stratos for eksemplarisk oppførsel på café og den koselige mannen på bakern gir henne et skolebrød for hun er jo bare så søt. Er det ingen andre som opplever dette? Som med hånden på hjertet kan si at "ja, når bhg feirer en eller annen unge, da spiser ungen det eneste søte den uka!"
Jeg føler jeg ikke har den kontrollen over barnets inntak, for jeg kan ikke nekte henne andres "snillisme", ikke når ungen blir direkte tilbudt herligheten. Hvis noen først skal gi henne noe godt, så bør jeg eller pappaen få lov til det.

Så da tenker jeg at kanskje andre foreldre ikke tenker over hva de putter i ungene sine, kanskje det forklarer denne "ny og ne-en" alle snakker om.

Kunne ikke vært mer enig!

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Så da tenker jeg at kanskje andre foreldre ikke tenker over hva de putter i ungene sine, kanskje det forklarer denne "ny og ne-en" alle snakker om.

Jeg opplevde det slik du beskriver med første barnet, men ikke med andre.

Grunn: Eldste barnet var mer sammen med oss på "voksenting" (OK, dårlig ord), men jeg orker ikke lengre å handle sammen med begge ungene. De synes generelt sett det er kjedelig og vil mye heller gjøre "barneting" (ute på lekeplass, på lekeland osv). Jeg merker stor forskjell fra førstemann til andremann. Tror dette har noe med at andremann alltid har vært sammen med andre barn. Eldste jente var også mye mer veslevoksen, merker det bla godt på språket til jentene min at de levde de første årene sine i totalt forskjellige miljøer. Yngste kan si barbie og bratz og telle til over 10 feks, det var ord og begreper som eldste ikke kunne i det hele tatt. Hun kunne derimot mye mer "bokord", bla alle kroppsdelen og alle fargene (husker de lærte henne burgunder i bhg )

Så, nå når jeg har to har jeg mye mer kontroll over matinntaket. Vi har også sukkerfri bhg, det er jo absolutt lettvindt.

[carolin]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker mye over dette, for hvis man skulle være så dum å ytre sin bekymring om overdrevne bursdagsfeiringer i bhg og lignende, blir man vanligvis møtt med dustekommentarer som "en gang i blant skader da ingen..." og "hva gjør det om ungen spiser kake i barnehagen, det er jo så sjelden..." osv. Da lurer jeg veldig på hvilken verden de eller den personen lever i.

Jeg synes det er vanskelig å komponere middagsretter over en uke som skal inneholde alt barnet trenger for vekst og utvikling. Jeg synes det er vanskelig å finne den maten med minst sukker, i håp om å gi henne et tilsvarende grunnlag jeg fikk da jeg voks opp. Jeg liker å "skjeie ut" av og til, og for oss kan det være en tur på McDonalds. Sånn er det, jeg elsker hamburgere. Men nå til dags, føler jeg aldri at vi kan det, for snur jeg ryggen til, så smatter jentungen på en kuli fordi Rema feirer år, mannen på restauranten sender jentungen av sted med en is og en kjærlighet på pinne, venninnen min gir henne en stratos for eksemplarisk oppførsel på café og den koselige mannen på bakern gir henne et skolebrød for hun er jo bare så søt. Er det ingen andre som opplever dette? Som med hånden på hjertet kan si at "ja, når bhg feirer en eller annen unge, da spiser ungen det eneste søte den uka!"
Jeg føler jeg ikke har den kontrollen over barnets inntak, for jeg kan ikke nekte henne andres "snillisme", ikke når ungen blir direkte tilbudt herligheten. Hvis noen først skal gi henne noe godt, så bør jeg eller pappaen få lov til det.

Så da tenker jeg at kanskje andre foreldre ikke tenker over hva de putter i ungene sine, kanskje det forklarer denne "ny og ne-en" alle snakker om.

Jeg tror jeg føler mye det samme som deg om dette temaet.
Svigermor har vært så snill å innføre søtsaker for begge ungene våres før de kunne gå omtrent.
Jeg tror faktisk at vi som foreldre kan gjøre en forskjell. Ved å prøve å ha et sunt kostholdt hjemme, samtidig som man viser at det er helt ok å skeie ut i blandt. Problemet er vel at man mister kontrollen når barna blir tilbudt både det ene og det andre overalt hvor man snur seg. Vi hadde det problemet med storesøster, men heldigvis så er hun mye mer glad i frukt og vann enn snop og brus, så hun takker stort sett nei når hun blir tilbudt noe. Lillesøster er melkeallergiker og har en del matintoleransert så da er det jo mye lettere å takke nei når noen vil proppe i henne usunne ting.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker mye over dette, for hvis man skulle være så dum å ytre sin bekymring om overdrevne bursdagsfeiringer i bhg og lignende, blir man vanligvis møtt med dustekommentarer som "en gang i blant skader da ingen..." og "hva gjør det om ungen spiser kake i barnehagen, det er jo så sjelden..." osv. Da lurer jeg veldig på hvilken verden de eller den personen lever i.

Jeg synes det er vanskelig å komponere middagsretter over en uke som skal inneholde alt barnet trenger for vekst og utvikling. Jeg synes det er vanskelig å finne den maten med minst sukker, i håp om å gi henne et tilsvarende grunnlag jeg fikk da jeg voks opp. Jeg liker å "skjeie ut" av og til, og for oss kan det være en tur på McDonalds. Sånn er det, jeg elsker hamburgere. Men nå til dags, føler jeg aldri at vi kan det, for snur jeg ryggen til, så smatter jentungen på en kuli fordi Rema feirer år, mannen på restauranten sender jentungen av sted med en is og en kjærlighet på pinne, venninnen min gir henne en stratos for eksemplarisk oppførsel på café og den koselige mannen på bakern gir henne et skolebrød for hun er jo bare så søt. Er det ingen andre som opplever dette? Som med hånden på hjertet kan si at "ja, når bhg feirer en eller annen unge, da spiser ungen det eneste søte den uka!"
Jeg føler jeg ikke har den kontrollen over barnets inntak, for jeg kan ikke nekte henne andres "snillisme", ikke når ungen blir direkte tilbudt herligheten. Hvis noen først skal gi henne noe godt, så bør jeg eller pappaen få lov til det.

Så da tenker jeg at kanskje andre foreldre ikke tenker over hva de putter i ungene sine, kanskje det forklarer denne "ny og ne-en" alle snakker om.

Jeg kan nok si det, stort sett. Vi er sjelden på restaurant, jeg handler stort sett uten barn, og vi er nesten aldri på cafe. Våre "synder" foregår etter leggetid. Så jeg er nok en av de du irrriterer deg over, som ikke synes det gjør så mye med den bursdagskaka i barnehagen.
Jeg vet godt hva du mener alikevel, fordi jeg opplever det når vi reiser på besøk til familien i England. Men det er ikke så ofte, så da holder jeg stort sett kjeft og skriver det på "feriekontoen".
Jeg tenker absolutt på hva jeg putter i ungene mine.

[Che]

For å blande meg inn i "kostholdsdebatten", så er det jo bare å gå forbi og da...*Optimist med liten unge som ikke forstår begrepet gratis*

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Nei... her er du inne på et vesentlig poeng!

I barnehagen er det bursdager flere ganger i måneden, så kommer det noen på besøk og man serverer noe ekstra... samme får man når man er på besøk, så er det lørdag og man skal kose seg, så har barnet vært flink hos frisøren eller hos legen og man gir en belønning. Sånn går dagene, og vips har har hele uka gått og det har vært grunner til at ungen har fått sukkerkliss hver dag... og ukene går og blir til år... og vips har ungen fått diabetes 2, overvektproblemer eller andre ubehagelige ting.

Kan du gjøre meg en kjempetjeneste og komme hit og forklare dette for vesla sine besteforeldre, oldeforeldre og andre slektninger? Vi har så stor familie, og oldemor nummer en synes hun ser vesla såå sjelden, det er klart hun må få lov til å gi henne kaker og sjokolade, oldemor nummer to mener akkurat det samme, osv osv. Jo eldre de er, jo vanskeligere er det å få dem til å forstå at vi vil begrense dette litt.