Hva synes dere om navnesminke?

[allium]

La oss for all del ikke diskutere pretensiøse etternavn - ditt er bare småtterier mot mitt, aC.

[Huldra]

Jeg er heller ikke fan av navnesminke og ingen her i husholdningen har sminket seg.

[Skilpadda]

Om man velger fransk eller norsk stavemåte tenker jeg at er av smaksgrunner, på samme måte som noen velger "trauste" navn mens andre velger "romantiske" navn. Jeg foretrekker selv norsk/germansk variant av navn fremfor engelsk eller fransk, og enklest/norskest stavemåte (Henrik og ikke Henry eller Henri; Katrine og ikke Cathrine), men jeg er ikke motstander av de andre variantene. Og alle stumme bokstaver er heller ikke "navnesminke"; mange navn har jo stumme h-er og stumme d-er som del av det vanligste/mest opprinnelige alternativet (Astrid og Noah, for eksempel).

Men "feil" staving, som Chatrine, Renè og Philiph, synes jeg ser dumt ut, fordi jeg oppfatter det som om foreldrene ikke vet hvordan navnet skal staves/uttales.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men "feil" staving, som Chatrine, Renè og Philiph, synes jeg ser dumt ut, fordi jeg oppfatter det som om foreldrene ikke vet hvordan navnet skal staves/uttales.

Det blir jo som å kalle ungen sin Per, men å insistere på at det skal uttales Åge.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Kjenner dere noen som heter Chatrine og som uttaler navnet slik som Charlotte?

Jeg hadde en venninne som het Chatrine, som jeg uttalte Sjatrinn (med skarre-r ). Hun er halvt fransk, og det tror jeg forklarer navnevalget.

[Mistral]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg hadde en venninne som het Chatrine, som jeg uttalte Sjatrinn (med skarre-r ). Hun er halvt fransk, og det tror jeg forklarer navnevalget.

Neppe. Riktig (vanlig) stavemåte på fransk er Catherine. Jeg har aldri møtt eller hørt om en eneste Chatrine her.

Jeg er også typisk usminket.

Og selv om internasjonale navn sikkert har sine fordeler, ser de av og til grusomt klønete ut i kombinasjon med trauste norske etternavn. Alt med måte. (Kan jeg si som har et traust norsk fornavn og et fancy fransk etternavn. )

[Ullvott]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Det blir jo som å kalle ungen sin Per, men å insistere på at det skal uttales Åge.

Du mener ikke Pher og Ågeh?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Ullvott, her.

Du mener ikke Pher og Ågeh?

Pêêr og Ôhgë.
Sjakalakalala!

[Vianne Rocher]

Navnet til poden er såpass pretensiøst og jålete som det er, uten pynt.

Når betydningen av navnet er noe så beskjedent som "Opphøyde Sterke Beskytter" er ikke navnesminke nødvendig

Jeg synes unødvendig navnesminking generellt er litt trist da.
Men enkelte navn er jo, for meg, navn som det er naturlig å ha engelsk skrivemåte på, nettopp fordi de er "importert" f.eks. ser "Christopher" mer naturlig ut en Kristoffer for meg.

[Vind]

Hvis det å skrive internasjonale navn på den måten som er vanligst der det kommer fra, så er jeg for navnsminke. Barna mine har ikke mindre enn fire c'er i navnene sine, og av de kunne iallefall tre vært k.
Navnsminke av typen Melizzah er jeg ikke så veldig positiv til, derimot.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Navnet til poden er såpass pretensiøst og jålete som det er, uten pynt.

Samme her. Sønnens navn skrives sånn som det sies, men det er såpass uvanlig at vi ofte må stave det likevel.

Jeg er ikke noen fan av navnesminke, men kunne overveid det dersom det var del av en oppkalling eller bidro til å gjøre navnet mer gangbart internasjonalt. Det er sånn sønnen i huset fikk det litt rare, usminkede navnet sitt. Både faren og jeg har navn som folk setter opp store øyne til utenfor opprinnelseslandet. Litt slitsomt.

[Mjau]

Jeg syns det er forskjell på gradene av navnesminke jeg.
En del navn er jo på en måte godkjent og vedtatt at kan skrives på flere måter. Og da syns jeg ikke det er navnesminke.
Men når man begynner å slenge på ekstra bokstaver som z i stedet for s, og som mange av eksemplene som blir nevnt her, da syns jeg det blir teit rett og slett.

At man når man blir voksen må stave navnet sitt en del når man er ute og reiser og slikt er nå en ting. Men jeg syns ikke det blir rett å prakke på rare navn på barna som gjør det vanskelig for dem å ålære seg å skrive sitt eget navn, og at de må stave det for alle her hjemme hele tiden.
Jeg syns det er viktig at barnet får et navn som fungerer godt i dagliglivet her hjemme jeg. Når barnet blir voksent er det lettere å forholde seg til kommentarer om navnet sitt, slik som mange kanskje møter på i utlandet, enn når barnet er lite og kanskje tar det personlig.
Feks heter pappa Odd. Det var mange som kniste av det når vi var på ferie i England for mange år siden altså. Men her hjemme fungerer det jo helt fint.

[Storm]

Jeg synes at et navn som Theodor må ha med h-en, selv om det på norsk ville vært mest naturlig med Teodor. Med h funker det i utlandet.

[Blondie]

Jeg sliter med en gutt som foreldrene kaller Fillip, men som skriver det Pillip. I tillegg jobber jeg mye med å uttale Ægir med æ (fordi det er det foreldrene vil), for meg er det mest naturlig å si Egir.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg sliter med en gutt som foreldrene kaller Fillip, men som skriver det Pillip.

Pillip? Da hadde jeg diskret spurt om de hadde glemt en h, altså.

[kokosbolle]

Jeg er for. Har en stum h i navnet mitt selv (og den er ikke logisk i engelsktalende land heller for det er omtrent komplett umulig å uttale navnet på engelsk).

Så lenge man ikke tuller med apostrofer og sånne ting som Skilpadda beskriver.

[Gaia]

Jeg syns ikke det er navnesminke å bruke den engelske varianten av et navn. Jeg foretrekker Mathias fremfor Matias, William fremfor Villiam, Philip fremfor Filip og Wenche fremfor Venke. Men det er jo smak og behag. Å slenge inn en h der den ikke hører hjemme eller legge inn en dobbel-a der navnet skal utales med a, ikke å, syns jeg er litt mer rart. Men det er tydeligvis ikke helt uvanlig da jeg er vant til å måtte forklare at navnet mitt skrives rett frem og ikke med C, h på slutten eller Aa.

[Katta]

Det er vel ikke navnesminke å bruke en internasjonal versjon av et navn? Jeg synes det greieste ofte er å holde seg til den/de vanligste skrivemåtene, og Christoffer, Mathias, Hannah og Leah ser ikke sminket ut i mine øyne. Forsåvidt ikke Kristoffer, Matias, Hanna og Lea heller, der er begge utgaver vanlige og helt greie. De som vil ha et uvanlig navn, men liker de vanlige slik at de må lage sin egen vri derimot... det kan bli ganske spennende. Stakkars unger som må stave hver gang de skal presentere seg resten av livet. Og enda bedre er de som ikke respekterer vanlige uttaleregler, men tror at man kan bytter K med C og slenge på h'er etter eget forgodtbefinnende uten at uttalen endrer seg.

Nå er Kamilla et dårlig eksempel, for det er i og for seg vanlig det også, men ekstrem fornorsking av opprinnelige utenlandske navn kan vel betraktes som en form for omvendt navnesminke? Vi liker norrøne/norske navn, men vi liker bedre klangen på de mer moderne navnene, så vi endrer litt på stavemåten så det passer bedre inn i den kategorien vi liker?

[Cabrel]

Jeg vet om noen som kalte datteren sin for Hannha - men uttalte det Hanna. Vet også om en Sebaztian og en Alxander (ja uten e).
Fatter ikke hvor foreldrene tar det fra?

[LittLemen]

Jeg foretrekker den enkleste/vanligste/norske skrivemåten på de fleste navn og minst mulig navnesminke.

Mannen min har et C-navn, som også kan skrives med K - en av døtrene våre har et K-navn, som også kan skrives med C (omtrent like vanlig med begge skrivemåter). Omtrent ALLE antar at datteren vår skriver med C, men det er kanskje fordi faren har C-navn?