"Foreldresamtale" med eleven til stede

[bina]

Hos oss har barna vært med fra 1. klasse. Jeg ser egentlig bare fordeler med det. Jeg syns at ungene begynner å bli så store at det blir feil å diskutere "bak ryggen" på dem. Hjemme er vi veldig åpne sånn, og snakker om både positivt og negativt. Dessuten syns jeg det er en fordel at samtalen er på elevens premisser, så og si. Dersom det er negative ting som skal jobbes med, så er det jo eleven selv som må jobbe. Da er det naturlig at h*n er tilstede og får høre hva det snakkes om.

Det kan selvsagt komme fram negative ting som vi ikke er forberedt på (og det har også hendt) men da foretrekker jeg at det tas opp med eleven når jeg selv er tilstede, fremfor at læreren tar det opp med eleven når jeg ikke er tilstede.

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Det er heller egentlig ikke tid til å sette av tid til "voksenprat", så det blir en lite øvelse i diplomatisk kommunikasjon og lese mellom linjene.

Jeg har liten lyst til å "lese mellom linjene" når det gjelder barna mines forhold og tilværelse på skolen, kjenner jeg. Er et noe, bør det være klar beskjed, ikke tolkninger og forhold som er egnet til å bli misforstått.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Jeg har liten lyst til å "lese mellom linjene" når det gjelder barna mines forhold og tilværelse på skolen, kjenner jeg. Er et noe, bør det være klar beskjed, ikke tolkninger og forhold som er egnet til å bli misforstått.

Jeg tenker at ting som er så alvorlige at læreren ikke kan ta det opp med barnet til stede, bør tas opp utenom utviklings-/foreldresamtalene ved at lærer kontakter foreldrene direkte. Kontaktlæreren til mine to skaper en flott stemning under samtalene med ungene til stede, der hun fokuserer på styrkene deres og samtidig klarer å putte inn områder de kan jobbe med. Hun har i tillegg tatt kontakt med meg utenom for å ta opp et par ting ang. ett av barna. Ift. den andre har det ikke vært nødvendig - samtidig har denne hatt noen problemer sosialt som vi tok i samtalen nå sist. Det var helt naturlig at barnet var til stede da vi snakket om det, og vi tre kom fram til en god plan i fellesskap.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg tenker at ting som er så alvorlige at læreren ikke kan ta det opp med barnet til stede, bør tas opp utenom utviklings-/foreldresamtalene ved at lærer kontakter foreldrene direkte.

Enig. Jeg vil forvente at alvorlige ting er tatt opp før foreldresamtalen, og ikke blir "spart opp" over tid for så å slippes som en bombe i foreldresamtalen.

Det man diskuterer berører barnet. Ett og annet ønsker man ikke at barnet skal høre at man drøfter, og det er det vi har telefon til... Dette er et ansvar jeg mener går begge veier. Lærer tar ikke opp "bomber" i foreldresamtalen, og foreldre tar ikke opp krass kritikk mot lærer / skolen i foreldresamtalen. Møtet er for barnet. Forresten kalles det utviklingssamtale hos oss også, og det syns jeg er et godt begrep. For det er det det er. En samtale som handler om hvordan barnet utvikler seg, og hva som skal jobbes med videre. Det er selvsagt at barnet er med på dette.

[Senna]

Hos oss mener jeg at vi i første klasse hadde en med eleven og en uten. Nå fikk vi beskjed om at vi på første samtalen i andre klasse kunne bestemme selv om eleven skulle være med eller ikke, men at dette var siste gang. Alle de kommende samtalene de neste årene skulle eleven være med.

[Crimina]

Når barna begynner på ungdomsskolen her, så er de alltid med på foreldresamtale, fordi lærerene mener at de da er så store at de bør være med for å si sitt. Jeg synes det er helt ok. På barneskolen har det vært frivillig om barna skal være med eller ikke.

Lærerene har pleid å ta en telefon til foreldrene om det er ting eleven ikke bør høre under samtalen.

Sånn ellers synes jeg som bina at det er fordeler med at barna blir med. Det er bare i spesielle tilfeller jeg mener det ikke er like bra. I de tilfeller der det er snakk om barn med særskilte behov og der der blir fokusert litt mye på negative ting.

[Stine-mor]

Jeg har i år bedt om at foreldresamtalen til 3. klassingen skal deles i to.

Både i 1. og 2. klasse har samtalen for det meste dreid seg om hva jenta sliter med, hva hun ikke gjør, hva hun burde gjøre osv osv.
Klasseforstander hadde ingenting positivt å si. Det eneste positive kom fra en hjelpelærer.
Det brøy ikke S seg noe om, for hun husket kun alt det negative lærerinna sa.

Så i år skal vi ta første halvdel med det positive og den gode fremgangen jenta vår viser, så kan S gå ut, og klasseforstander kan ta den vanlige leksa om at hun er ukonsentrert osv med oss.

(S er en såkalt stille jente i timen. Konsentrasjonen var ikke så god, så hun fikk ikke gjort det hun skulle i timen. Dette terpet klasseforstander på hele tiden gjennom samtalen. Vondt for barn og vondt for mor, for noe positivt kunne hun vel sagt.)

[Katta]

Uff jeg skjønner godt at lærere gjør dette veldig forskjellig... Hun vi har hatt med å gjøre så langt er kjempeflink til å snakke med eleven tilstede. Hun går igjennom de forskjellige situasjonene med eleven, viser frem prøver og skryter veldig av hva han har gjort. Og snakker mye om det han liker. Så har hun et par ting som ikke fungerer fullt så bra som hun har tenkt å ta opp, dette gjør hun også veldig fint slik at eleven skjønner at han har et mål å jobbe med og vi foreldre skjønner tegninga. Å bruke samtalen til å snakke om problemområder over hodet på eleven må være fælt å være med på...

[tiddelibom]

Vi hadde to slike møter i fjor (1. klasse) - ett med, og ett uten eleven.
I år ble vi bedt om å ta henne med på første møte. Jeg hadde et par ting jeg ønsket å ta med kontaktlæreren uten datteren min tilstede, og tok kontakt med henne i forkant, så da ble vi enige om å dele møtet. Det gikk helt fint.

[Anne C]

I fjor var det ett med og ett uten. Den samtalen vi hadde nå forrige uke var med. Neste gang tar vi uten tenker jeg. Det virker ikke som de har noen faste greier på det.

[Lykken]

Bina, jeg synes ikke det er selvsagt at barna er med på sånne møter når de er små. Det er mer naturlig når de er litt større, men at vi som voksne kan ha en samtale om barn uten at de er til stede, på fastsatte møter, ser jeg på som nødvendig. Det er mange som ikke ringer eller ser læreren i hytt og pine, og som ser på disse to fastsatte samtalene som en mulighet til å spørre og grave litt og få mer innblikk i hverdagen på både det faglige og ellers. Og måten voksne tar opp og prater om temaer på, er ikke nødvendigvis sånn barna bør lytte til, og for min del ville jeg lagt bånd på meg hvis barnet hørte på.

[Skilpadda]

Vi har ikke hatt foreldresamtaler med Poden til stede, og jeg vet ikke når de evt. begynner med det. Jeg tror ideelt sett jeg kunne tenke meg én samtale med ham og én uten, for det kunne vært greit å involvere ham i deler av samtalen, høre med ham om hans og lærerens oppfatning av ting stemte overens, og sånt. (Læreren hans har ellers elevsamtale med hver enkelt elev, altså uten foreldre, i tillegg, men det har vi ikke hørt så mye om, for Poden er ikke så meddelsom alltid. )

[Jessica]

Da jeg var lærer i 1. klasse i fjor valgte vi å ha første samtale uten barn. Det var av den grunn at vi kunne snakke mer fritt begge veier, og for å bli bedre kjent med foreldrene og om det var ting jeg som lærer burde vite om.

Ungene skal være med her også. Jeg stilte uten noen ganger da jeg hadde behov for å diskutere/informere om et par ting som ikke var egnet for barneører, men fikk beskjed om at ungen skal med og dermed basta - andre ting må tas i andre sammenhenger. (Som den ene læreren ikke har tid til.)

[ming]

På skolen til ungene mine er det en samtale uten barn på høsten på 1. trinn. Etter den tid er ungene stort sett med, men de sendes gjerne ut den siste delen av samtalen. På skolen der jeg jobber er ungene alltid med, men kan sendes ut siste del av samtalen.

Både som mamma og lærer har jeg gode erfaringer med å ha med ungene. Det er tross alt de som er tema. Gjennom utviklingssamtaler (elev-lærer) har ungene ganske god innsikt i sin egen læringssituasjon, og har mye å komme med i foreldresamtalen. Ungene kjenner også sine egen problemer, og det bør gå an å diskutere både konsentrasjon, uro og konflikter mellom ungene mens den det gjelder er til stede. Men som flere sier, det er ikke i denne settingen man slipper "bomber" eller kommer med krass kritikk.

Sist jeg hadde fjerde trinn, var det ungene selv som forberedte og ledet sin egen samtale med utgangspunkt i mappa (skrytemappa) si. Denne klassen var godt vant til formen etter et utall faglige elevsamtaler, og imponerte foreldrene stort da de selv tok kontroll over møtet sitt. Jeg supplerte selvsagt fra sidelinja, men jevnt over var alle elever innom de punktene jeg hadde notert meg og ønsket å ta opp. Ved å la ungene slippe til og delta, er det utrolig hvor stor evne de får til å reflektere over egen læring og egen sosial fungering.

[Anda]

Nå har vi fått den faktiske innkallingen, og som vanlig er det litt forskjellig. Eleven skal ikke være med første gangen - men skal være med til våren. I tillegg har vi fått et skjema med spørsmål læreren ber oss om å gå igjennom sammen med ham før samtalen. For meg ser det ut som et mye bedre utgangspunkt.

[Go\jenta]

Har jeg hatt mye på hjerte, og ting jeg ville ta opp som var vanskelig å snakke om med eleven til stede, har jeg av og til valgt å gå uten eleven,- og det har vært greit. Vet om flere foreldre som har valgt å gjøre det samme.

[Estrella]

Det er helt vanlig hos oss og Christian har alltid vært med.