Hvordan kan norsk skole forbedres?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Forskning viser at "tavlemetodikken" fortsatt råder. Det er vel fordi det store flertall lærere deler ditt syn på saken ... blant annet om at der finnes en sannhet som må formidles av voksne og pugges av barn.

I enkelte tilfeller er det jo sannheter. verb bøyes slik og man må faktisk lære seg det, en likning løses slik etc.

Jeg har tro på en kombinasjon av selvstudie, tavleundervisning, arbeidsplan, diskusjoner etc og tilbakemeldingene fra elevene er at de deler mitt syn. De synes f. eks det er greit at jeg driller dem i gramatikk med tavleundervisning og pugging, men at de selv får lese om litteraturhistorien og tilegne seg kunnskapen med den strategien som passer dem best (men strategiene har jeg og lærerene de har hatt før presentert for dem og latt dem få velge det som passer for dem).

Når vi skal lære å skrive argumenterende tekster er det viktig at de får vite hva som kreves av en argumenterende tekst (ofte presenter på tavla og så får de skrive ned i teoriboka som de lager frem mot eksamen), men vi bruker muntlig diskusjon og argumentasjon som øving i selve argumentasjonen.

Jeg har sett at frislippet som L97 la opp til var en dårlig metode for de som ikke er flinke til å strukturere seg og de som er svake og jeg har jobbet på en skole som bare jobbet med arbeidsplan. Jeg ønsker meg ikke tilbake til noen av de opplevelsene.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

I enkelte tilfeller er det jo sannheter. verb bøyes slik og man må faktisk lære seg det, en likning løses slik etc.

Jeg har tro på en kombinasjon av selvstudie, tavleundervisning, arbeidsplan, diskusjoner etc og tilbakemeldingene fra elevene er at de deler mitt syn. De synes f. eks det er greit at jeg driller dem i gramatikk med tavleundervisning og pugging, men at de selv får lese om litteraturhistorien og tilegne seg kunnskapen med den strategien som passer dem best (men strategiene har jeg og lærerene de har hatt før presentert for dem og latt dem få velge det som passer for dem).

Når vi skal lære å skrive argumenterende tekster er det viktig at de får vite hva som kreves av en argumenterende tekst (ofte presenter på tavla og så får de skrive ned i teoriboka som de lager frem mot eksamen), men vi bruker muntlig diskusjon og argumentasjon som øving i selve argumentasjonen.

Jeg har sett at frislippet som L97 la opp til var en dårlig metode for de som ikke er flinke til å strukturere seg og de som er svake og jeg har jobbet på en skole som bare jobbet med arbeidsplan. Jeg ønsker meg ikke tilbake til noen av de opplevelsene.

Jeg tror også på kombinasjon av læringsmetoder... men i noen skoler bruker man tavlemetodikk 95% av tiden.

Jeg ser helt klart de problemene du skisserer på slutten. Et vesentlig problem er vel også at ikke skolene får ressurser som står i forhold til behovet når man skal følge opp den enkelte.

Nå har jeg lest en del forskningsrapporter fra skoler som bruker digitale verktøy aktivt som en del av læringsmetodikken, og det går igjen i rapportene at lærerne opplever at en slik metodikk gjør det lettere å tilpasse læringsproduksjonen til den enkelte eleves behov og læringsstrategier, samt at lærerne får frigjort tid til å følge opp den enkelte.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Forskning viser at "tavlemetodikken" fortsatt råder. Det er vel fordi det store flertall lærere deler ditt syn på saken ... blant annet om at der finnes en sannhet som må formidles av voksne og pugges av barn.

Selv om tavlemetodikken råder, betyr det ikke at alle bruker den. Og husk at elevundersøkelser er relativt upålitelige; hvis elever blir spurt om læreren bruker tavleundervisning, vil veldig mange krysse av for ja så lenge læreren skriver på tavla - om det så bare er noen få ord, som f.eks. hvilket tema elevene skal jobbe med i timen eller hvilke sider i boka de skal jobbe med.

Jeg er lærer i videregående (allmennfag), og underviser i norsk og tysk. I norsk bruker jeg lite tradisjonell tavleundervisning der jeg står og snakker mens elevene hører mer eller mindre etter. I stedet jobber vi med læringsoppdrag der elevene jobber med konkrete og mindre konkrete oppgaver knytta til temaet vi driver med. Det kan godt gå et par uker uten at jeg sier særlig mer felles til klassen enn god morgen og ha det - men jeg er der og veileder hele tida. Når læringsoppdraget er over oppsummerer vi i plenum, men også da er det stort sett elevene som står for mesteparten av produksjonen, mens rollen min ofte består i å dra tråder de ikke har sett, hjelpe dem å se sammenhengene mellom det de selv og andre sier - og noen ganger oppklare misforståelser eller tilføye ting de ikke har funnet ut på egen hånd. Jeg føler selv at elevene blir aktivisert og lærer mye av denne måten å jobbe på, og får positive tilbakemeldinger. Og jeg vet at de aller fleste norsklærerne på skolen min jobber etter samme eller lignende metoder. Det som er vittig, er at et par ganger i året, nesten som ei klokke, kommer elevene til meg og spør pent om vi ikke kan kjøre en bolk med "tradisjonell" undervisning - det er slitsomt å bli aktivisert.

Jeg må innrømme at jeg bruker tavla en god del mer i tyskundervisninga. Det er ofte nødvendig å skrive for å forklare grammatiske fenomen i fremmedspråk, og da er det ganske økonomisk å gjøre det en gang for hele klassen framfor å ta det med en elev av gangen. Foretrekker heller å oppklare misforståelser en og en.

[Sitron]

På ungdomsskolen jeg var i praksis på opererte de også med dobbelttimer. Fra de ukene jeg var der, så syns jeg det var positivt. Av og til varte oppleggene lenger enn en enkelttime og da var det veldig greit å få slippe å få det avbrutt av 10 minutter med friminutt. Ungene fortsatte, mer eller mindre konsentrerte, med det vi holdt på med. Nå vil selvsagt en fast lærer som oftest ha mer kontroll over klassen enn det vi som i vår første praksis kunne, men jeg syns det var fint å slippe å miste 5-15 min med surr pga friminutt.

[Sitron]

Jeg syns også at skolebygningene må ha et godt klima. Det nytter ikke å fremme læring når ungene sitter tett i pappen og med hodepine pga sopp og dritt.

[amylin]

Å, her kunne jeg ha skrevet side opp og side ned, men jeg skal begrense meg veldig.

Det er forskjellige grupper lærere, TBM. En gruppe er desverre, sånn har det alltid vært og sånn skal det forbli-gruppen, men tror jeg består av den litt eldre lærergenerasjonen. Jeg er for forandrer i skolen, men og det er et stort men, i den norske skolen følger vi pedagogiske trender gjerne fra Sverige og Frankrike. Vi henger som regel 4-5 år etter og når den norske skolen henter inn forandringene, har disse landene prøvd ut metodene og gått bort fra dem igjen. Den norske skolen er flinke til å forandre læremetoder, mål og lærebøker, men veldig lite flinke til å evaluere etter endt periode. Vi hiver oss på en ny trend uten å evaluere den forrige forandringen. Vi har gått fra undervisning fra tavla til prosjektbasert undervisning, undervisning i små baser, lærere som veiledere, praktisk basert undervisning, mappevurderinger osv. Jeg tror ikke en stor omveltning er det som skal til for at norske barn skal score høyere på tester, eller det som jeg anser som viktigere enn alle testene, å lære mer. Vi må bare evaluere metodene vi kjenner til i forhold til rammene vi har og se på evalueringen hvilke forandringer som trengs. Jeg tror den norske skole kommer langt med mer ressurser, bl.a. til lærere, læremidler bl.a skolebøker og datamaskiner. Selvfølgelig lærer ikke alle elever på samme måten, og dette må jo taes hensyn til. Alle elever blir bedre ivaretatt med en tettere lærerdekning enn i dagens skole.

[Chanett]

Jeg tror at om lærerene kunne få konsentrere seg om det faglige utviklingsarbeidet og undervisningen av elevene hadde mye vært gjort. Slik som det er nå brukes det utrolig mye energi på å være sosialarbeider. Men om ikke læreren gjør disse sosialarbeidertingene så er det ingen som tar tak i det. Og hvem har samvittighet til å la elevene seile sin egen sjø og hvor mye klarer elevene å ta inn av kunnskap om ikke mange grunnleggende ting er på plass?

[chara]

Hvis et bedre resultat på disse testene er det som kjennetegner en forbedret skole, så er svarene enkle:
Spesialskolene innføres igjen for alle som avviker fra normaleleven (disse skolene er ikke med i testene)
Barn med minoritetsbakgrunn går i egne spesialklasser. ( disse er heller ikke med på testene.
Vi går tilbake til mer pugg og algoritmetenkning i matte. ( dette testes mest på disse testene.)
Foreldrene gjør faktisk lekser med barna sine og følger opp skolearbeidet.

Jeg tror ikke dette hadde blitt en bedre skole. Bildet er mer sammensatt enn dette. Mangfold er viktig, den sosiale læringen i norsk skole er viktig. Samspill og sammarbeid er viktig ( dette testes aldri).
Den norske skolen er god den, men det er noen grep som burde vært gjort:
Læretettheten på de store skolene må bli bedre. Det at elevtallet nå er på snitt 14 elever per lærer blir for oss som jobber på store skoler latterlig. Jeg har 24 elever i alle timer som regel alene.
Vi kan med fordel jobbe enda mer systematisk med basisfagene matte og norsk, men det puttes så mye inn i skolen at et sted må man ta det fra.
Skolen har blitt en oppdragerinstitusjon like mye som en læringsinstitusjon. Spesiellt i de minste klassene brukes det mye tid på oppdragelse istede for på fag.
Leseplikten (anntall undervisningstimer) for en lærer har bare økt. Den må noe ned igjen slik at vi kan rekke alle andre oppgaver som å forbrede timen godt, rette, samarbeide med andre kollegaer, gå på kurs, og sette oss inn i nye planer som kommer akkurat når du har vært igjenom den forrige 1 gang.
____________
Chara

[Magica]

Her min liste:

- færre elever i klassen
- engasjerte og oppdaterte lærere
- mer ressurser, tid og krav til lærere for samarbeid
- bedre ledelse
- bra datautstyr og da ikke minst:
- lærere med datakompetanse
- to-lærersystem, dette øker sjansene for:
- differensiert undervisning
- gode lokaler
- sosialarbeidere (helsesøster e.l) tilgjengelig

Det er sikkert mer...

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Her min liste:

- færre elever i klassen
- engasjerte og oppdaterte lærere
- mer ressurser, tid og krav til lærere for samarbeid
- bedre ledelse
- bra datautstyr og da ikke minst:
- lærere med datakompetanse
- to-lærersystem, dette øker sjansene for:
- differensiert undervisning
- gode lokaler
- sosialarbeidere (helsesøster e.l) tilgjengelig

Det er sikkert mer...

Signerer den!

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

- færre elever i klassen

Utrolig viktig. Jeg har en første- og en andreklasse i norsk. I førsteklassen er det 30 elever, i andreklassen er det 22. Jeg hadde denne klassen i fjor også; da var de 23. Det er et HAV av forskjell på 30 og 22/23 elever. For meg går smertegrensa ca der; jeg føler fortsatt ikke at jeg kjenner elevene i den store klassen, og første termin er over på fredag. I den mindre klassen var det mye enklere å bli kjent med enkeltelevene. I tillegg er det nesten umulig å nå over 30 elever i løpet av en dobbeltime, og det er fort gjort for enkeltpersoner både å "forsvinne" ufrivillig og å gjemme seg i mengden. Og rettebyrden... Forferdelig.

Dette er i videregående. Jeg kan tenke meg at smertegrensa er mye lavere i grunnskolen.

[Jessica]

Jeg har ikke tid til å gå gjennom hele tråden, men registrert at stasjonsmetoden ble nevnt her. Jeg har lagt bokmerke på den siden om temaet. Det stasjonsopplegget de viste på linken så veldig spennende ut. Det er en arbeidsmetode jeg liker....

Jeg har jobbet bittelitt på en skole der de bruker stasjonsundervisning en fast dag i uka. Da lager de en stasjon der læreren må veilede, mens de andre stasjonene går mer eller mindre av seg selv. De har også en fysisk aktivitet med som en del av stasjonene. Ungene koste seg når de jobbet med dette. Jeg merket at de som er ganske urolige når de sitter og jobber med plan trivdes bedre med stasjonstrening. De var urolige innimellom da og, men noen stasjoner likte de og da var de mer med. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på.

Jeg syns at en del skoler bruker planjobbing altfor mye. Samtidig så er det løsningen på tilpasset opplæring mener lærerne. Det er det forsåvidt, men jeg ser at enkelte elever sliter med å sitte i 1-1,5 time å jobbe. Når man er 9 år så er det lenge å sitte konsentrert. Noen skoler praktiserer at elevene kan løpe ei hinderløype i løpet av denne økta for å få ut litt krutt....

[Chanett]

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

Nei, det tror jeg slett ikke det er.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Er ikke stasjonsarbeid vanlig arbeidsform i barneskolen over hele landet?

Nå er ikke jeg noe erfaren som lærer, men det er kun en skole som jeg vet jobber med denne arbeidsformen fast her i området. På skolen der barna mine går har jeg aldri hørt at de har jobbet med stasjoner. Da L97 ble innført jobbet de litt i lekegrupper som var stasjoner i 1. klasse.

[Snippa]

Jeg jobber på en skole med over 100% datamaskiner for elevene (dvs datarom og klasserom med datamaskiner med plass til alle, i tillegg til lesesaler og bibliotek med maskiner). Vi har prosjektorer fast i alle rom. Vi har forelesningssaler. Det er kjempeflott! Men likevel trenger vi innimellom å gi elevene faglig grunnlag og teknikker for å benytte seg av de tekniske hjelpemidlene. Det er ikke alltid elevene er så gode i data og kildekritikk som de tror

Men fordelen vi har, er at vi kan variere metodikk, og at elevene ofte kan velge hvordan de vil lære. Vi kan sette opp forelesninger med forskjellig nivå, ha gruppearbeid i noen rom, lærerstyrt oppgaveløsning i et rom, stillejobbing i ett osv. Hadde flere hatt det sånn, kunne vi møtt hver enkelt elev på den måten de vil møtes mye oftere!

[quote=Snippa;179347]Jeg jobber på en skole med over 100% datamaskiner for elevene (dvs datarom og klasserom med datamaskiner med plass til alle, i tillegg til lesesaler og bibliotek med maskiner). Vi har prosjektorer fast i alle rom. Vi har forelesningssaler. Det er kjempeflott! Men likevel trenger vi innimellom å gi elevene faglig grunnlag og teknikker for å benytte seg av de tekniske hjelpemidlene. Det er ikke alltid elevene er så gode i data og kildekritikk som de tror
quote]

Jeg fikk kjørt den første innleveringsoppgaven i historie gjennom Classfronters system (ephorus) for å sjekke plagiat.

Det ble en god del sure miner og dårlige karakterer - for det var jo dessuten lett å se ren avskrift fra læreboka - oppgavene "henviste" jo til hverandre.

Lett å si at "jeg har ikke kopiert noe" - men det ble litt stille da de fikk høre tallene gitt...