Er offentlig ansatte bortskjemte?

Jeg er i det private. Uten betalt lunsj, uten spa-weekender, sågar uten julebord - ikke engang et man betaler selv. Vi har ikke ammfri med lønn, ikke feriepenger på persmisjonspenger, ikke betalt i de to ukene med perm pappa har i forbindelse med fødselen. Vi har ferier som må omrokkeres når kundene har behov og vi må jobbe kvelden når det skjærer seg. Ikke tjener vi mer enn de tilsvarende jobbene i det offentlige heller. Vi har ikke firmabil heller - vi er pålagt å holde oss med bil selv og stille med den på jobb hver eneste dag året rundt. Mot den nette godtgjørelse av 750 kroner per måned. Minus skatt.

Om jeg synes det er noe å klage på? Nei. Jeg synes vi har det helt greit jeg. Og det synes jeg de aller, aller fleste ansatte i offentlig sektor ser ut til å ha også.

[Perhonen]

Men det er et tilfelle at det er en uthuling av normalarbeidstiden, med lange vakter, arbeid hver tredje helg, ferdig på jobb klokken 2300 og så tilbake på jobb klokken 0700. Ikke at jeg tror at det er så mye bedre i tilsvarende stillinger i det private næringslivet heller, det er nok ganske likt. Er det det vi ønsker oss da, stadig mindre fritid, stadig større krav til effektivitet og innsparing. Færre stillinger og mindre folk til å gjøre jobben. Dette gjelder jo både offentlig og privat næringsliv. Vi er så glade og takknemmelige over å ha jobb at vi takker og bukker og finner oss i alt. "Du som er så heldig å ha jobb, ja du må jammen stå på ja".
Jeg er blitt så gammel at jeg har begynt å protestere litt. Fordi jeg ser at det rævkjøret som drives på folk i dag fører en ut i en posisjon der neste skritt er uførepensjon, og den er i hvertfall ikke mye å leve av. Men for all del, en må huske å være takknemmelig for at man har jobb.

Undres om det noen gang er noen som er takknemelige for at vi jobber.... Bortsett fra den stakkaren som bor på et av landets eldrehjem og faktisk fikk opp av sengen før middag. Han skal også huske på å være takknemmelig for at det fins noen som vil ta seg av ham.

Perhonen - jeg er takknemlig for at jeg har jobb. Og jeg er tøffere enn toget på å avgrense jobben mot privatlivet mitt. Og min erfaring er at det går fint det. Man må bare tørre å sette disse grensene. Arbeidsgivere kan være kjempeflinke til å legge tilrette når de skjønner at det er enten det - eller så får de ikke det de ber om.

Det er ikke så ille å jobbe utover kvelden når man kan gjøre det fra hjemmekontoret etter at ungene er i seng for eksempel.

[Candy Darling]

Jeg har en såkalt lukrativ lederstilling i det private. Fordelene er god lønn, ja, og stor frihet på den måten at ingen teller timene mine (knapt nok dagene). Men det er fullstendig kniven på strupen på resultater. Det som skal gjøres, skal være gjort innen fristen, og med tilstrekkelig kvalitet, uansett om barna er syke eller barnehagen stengt eller det er langfredag, torsdags kveld eller sommerferie. Det finnes ingen unnskyldninger, bare uinteressante forklaringer.

Jeg får ikke overtidsbetalt, jeg har pålagt reising og helgejobbing (og jeg kan forsikre om at en 5-dagers konferanse på et høyfjellshotell to ganger i året definitivt ikke føles som et gode. Det er jobbing fra morgen til middag, og jeg ville mye heller vært hjemme med familien på kvelden enn å jabbe med kolleger over et middelmådig måltid og to glass slapp vin).

For en stund siden mistet 25 % av firmaet jobben over natten, og alle konkurrentene våre skjærer ned med sabel. Det påvirker selvsagt arbeidsmengden tilsvarende for de som er igjen. Ingen i bransjen vet om de har jobb til høsten. Og da mener jeg ingen.

Jeg har mange ganger telt på fingrene om jeg skulle gå ned noen hundre K for å ha en stilling der jeg kunne komme 8 og gå 16 (15 på sommeren), slå av mobilen når jeg går ut døren og slippe å tenke en døyt på papirbunken på pulten. Nikke sånn litt deltagende når jeg leser om finanskrisen og bla om til neste side.

Ikke at det er synd på meg, altså. Jeg har en jobb jeg (vanligvis) elsker, jeg må ha litt kanonild rundt ørene og adrenalin i årene for å funke skikkelig. Og jeg er helt sikker på at mange jobber stumpen av seg i det offentlige også. Men det er altså ikke gull, ALT som glimrer.

:nekter å begynne med pensjonsdebatten igjen:

[Harriet Vane]

Bra med adrenalin og kanonild der jeg jobber også. Og det finner du jaggu i bondeyrket også. Å kjøre høy om kapp med tordenvær, når man vet at dersom man ikke får inn høyet ryker maten til dyrene gjennom vinteren og tusenvis av spenn rett ut av vinduet er mildest talt eh...hektisk.

Jeg er utrolig takknemlig for å ha vokst opp på gård, man blir nemlig en jævel på å jobbe og har en arbeidskapasitet og en jobbdisiplin de færreste er forunt. Selv om mine foreldre har jobbet 16 timer i døgnet all den tid jeg kan huske, så var vi alltid sammen med dem. Men ingen penger, ingen ferier, ingen avslapning og bare kjeft i media og fra de fleste partier. Det er forferdelig sårt for folk som jobber vettet av seg og ikke tjener en dritt å bli fremstilt som late subsidieslasker som er dumme i hodet og ikke gjør noe bra eller riktig.

[Candy Darling]

Jeg tror jeg vet ganske mye om livet på en bondegård, faktisk, selv om jeg ikke har vokst opp på en selv rent teknisk. Mye arbeid og lange dager, definitivt. Magesår og økonomiske bekymringer, you bet. Men adrenalin? Not so much. Ikke blant sedate vestlandsbønder, i hvert fall.

[Maverick]

Jeg har muligens observert en bonde eller to selv.

[Nasse]

Farfar var bonde i Danmark, og jeg har sittet på traktor da jeg var 2år. Traktoren stod stille, var for å ha sagt det.

Nasse - om det med at man kan avspasere når det passer i andre jobber mens lærerne må ta det når skolen er stengt: Jeg tror normen er i de fleste jobber at man ikke kan avspasere noen gang omtrent. Og aldri noen uker sammenhengende. Man kan kanskje ta en dag en sjelden gang imellom, men ikke mer. Og helst ikke det heller. I mitt firma er det ikke lov til å avspasere mer enn maks fem dager per år. Og selv det er det ingen som gjør - vi har ikke tid.

Jeg synes det høres supert ut å kunne vite at man har fri hele skoleferien hvert eneste år jeg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg synes det høres supert ut å kunne vite at man har fri hele skoleferien hvert eneste år jeg.

Jeg synes det er supert. Ikke minst at man vet at vinterferien, sommerferien, påskeferien og høstferien er der hvert år. Man trenger ikke kjempe seg til den, få dårlig samvittighet overfor kunder og kollegaer, jobbe dobbelt i ukesvis i forveien eller være redd for at man må avlyse den. Den er der. Med noen rettebunker, jada, helt sikkert, men det kan man leve med.

Så er det selvsagt av og til litt upraktisk at man ikke kan avspasere en fredag fordi man vil på langhelg. Men man får ikke alt heller.

Nå ble det jo mye lærere og bønder her da, og diskusjonen ang privat og offentlig går jo en del lenger enn det. En kategorisk konklusjon finner man nok ikke.

[Perhonen]

Spørsmålet var jo egentlig ikke om likheter ulikheter mellom privat og offentlig, men om offentlig ansatte er bortskjemte? Fordi offentlig ansatte, om de er organisert, har streikerett, og vilje til å streike for en god pensjonsavtale.
Nå har jeg lært meg en ting, det være seg offentlig eller privat sektor, stat og regjering skal man uansett ikke stole på. Jeg skal grave frem sparegrisen. Jeg fattet ikke gnålet til mine foreldre om å spare til pensjonsalderen. Nå skjønner jeg det. Og jeg skal ha grisen min hjemme. For setter jeg grisen i banken så tar staten den når jeg kommer på gammelheim. Så sparegris og alarm med direktekontakt med vaktselskap blir vel løsningen på min pensjon tenker jeg.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nasse - om det med at man kan avspasere når det passer i andre jobber mens lærerne må ta det når skolen er stengt: Jeg tror normen er i de fleste jobber at man ikke kan avspasere noen gang omtrent. Og aldri noen uker sammenhengende. Man kan kanskje ta en dag en sjelden gang imellom, men ikke mer. Og helst ikke det heller. I mitt firma er det ikke lov til å avspasere mer enn maks fem dager per år. Og selv det er det ingen som gjør - vi har ikke tid.

Jeg synes det høres supert ut å kunne vite at man har fri hele skoleferien hvert eneste år jeg.

Hadde en diskusjon på jobb om avspasering i går. En av mine medarbeidere slutter nå i juni, og jeg har forsøkt å legge dagen til rette slik at hun kunne få unna litt avspasering. På toppen ble jeg sykemeldt i 50 %, og da ble det ståhei. Damen kunne ikke få avspasere en time nei. Det ble for travelt for de to som var igjen. Å stakkars dem. Merkelig nok så er det slik at når jeg går ettermiddag/seinvakt så kan jeg godt være alene med 7-8 ett/toåringer, men mine kollegaer som har tjue år mer fartstid enn meg de kan det ikke.
Fint om man sparer opp til avspasering er den holdningen jeg møter, bare man ikke forventer å få avspasert noe. Jaja.

[Maverick]

Altså, jeg har aldri sagt at bønder har masse fri. Jeg har bare registrert at bønder i mitt oppvekstmiljø hadde fri og reiste bort de også, med avløsere. Mulig de bare var heldige, hva vet vel jeg.

[Retz]

Mange bra poeng i binas innlegg #126!

Selv jobber jeg i staten og føler meg, om ikke bortskjemt, så i hvert fall priviligert som har en jobb som engasjerer meg så til de grader. I de to seksjonene hvor jeg jobber er både tempoet og innsatsen vanligvis høy, de aller fleste er positive og stimulerende mennesker som er glad i arbeidet sitt og som står på.

Har imidlertid jobbet i andre avdelinger/seksjoner hvor nettopp det bina påpeker var veldig tydelig. Fryktelig lite inspirerende å jobbe når både systemet og enkeltpersoner går i sirup.

[Chanett]

Jeg lurer på om det er vanlig å gå i samme vikariatet i samme bedrift i fire år. I det private.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg lurer på om det er vanlig å gå i samme vikariatet i samme bedrift i fire år. I det private.

Nja, bortsett fra at man kaller det innleid konsulent. En jeg kjenner har vært innleid i 12 år i samme bedrift.

Jeg lurer forresten hva alt dette snakket om avspasering er? Her jeg jobber har vi ikke det, overtid kun til bonus for bedriften.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Nja, bortsett fra at man kaller det innleid konsulent. En jeg kjenner har vært innleid i 12 år i samme bedrift.

Konsulent er noe annet. Det har mannen vært i mange år. Og da har man som regel uttelling på lønn siden man har usikre forhold.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Konsulent er noe annet. Det har mannen vært i mange år. Og da har man som regel uttelling på lønn siden man har usikre forhold.

Ikke alltid, nei. :konsulent: Og fakturerer jeg ikke så går det hardt utover lønnen min, siden 1/5 av lønna avspeiler hvor mye penger jeg bringer inn i sjappa. Så nå, hvor tidene i konsulentbransjen er litt tøffere, så får jeg en real lønnskutt.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Konsulent er noe annet. Det har mannen vært i mange år. Og da har man som regel uttelling på lønn siden man har usikre forhold.

Det er mange konsulenter som har minstelønn, sitter for eksempel på helpdesk og ikke har noe som helst kompensasjon for usikre forhold. De fleste tenker sikkert på type innleid til prosjekter ol når de hører konsulent, slik min mann er, men realiteten er at mange firmaer kun leier inn konsulenter på laveste nivå for å kunne rokkere og ordne omtrent som de vil i forhold til økonomi og kvalitet. Har milevis med slike stillinger på min jobb, dessverre.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Nja, bortsett fra at man kaller det innleid konsulent. En jeg kjenner har vært innleid i 12 år i samme bedrift.

Jeg lurer forresten hva alt dette snakket om avspasering er? Her jeg jobber har vi ikke det, overtid kun til bonus for bedriften.

Avspasering er de timene du jobber ekstra som du aldri får tid til å avspasere og heller aldri får tatt ut lønn for. For eksempel når noen på min avdeling er syk og jeg jobber ekstra for at vi skal spare inn vikar og slik spare penger. Og i og med at jeg aldri får tid til denne avspaseringen så sparer vi enda mer penger. Lurt.

I praksis jobber jeg gratis og det er vel alle glade for.