Spinoff - blir du sentimental i forhold til ting?

[Observatøren]

Jeg orker ikke å bruke min fremtid til å forvalte andres fortid. Og med det mener jeg at ting jeg kan bruke, eller har bestemte minner knyttet til, blir en del av mitt liv. Men ting som andre har hatt et forhold til, som duker/sengetøy/servise etc, koster meg ikke en kalori å kvitte meg med.

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Jeg er en kaster. Tenker at det "er godt med alt som er borte".
Mamma ringte i går fordi hun rydda på loftet så hun ville jeg skulle komme å hente gamle skolebøker osv. Det er sånn jeg takker nei til. (Hva skal jeg med det?)
Altså, det er sikkert koselig å ha, men jeg bruker det da ikke til noe?!

Jeg også er helt der altså. Da vi flytta dit vi har hus nå, så hadde flere pappesker fra sist vi flytta, som vi aldri hadde fått pakket ut. Vi kastet dem uten å se hva som var oppi Siden vi ikke hadde savnet det på 2 år, så kom vi nok ikke til å gjøre det heller.

[Pebbles]

Jeg er som deg, guniss. Jeg er jo ellers Sentimental med stor s, men jeg er ikke videre opptatt av ting. Jeg sliter med å kvitte meg med ting fordi jeg har en mor og svigermor som bryr seg og blir veldig opprørte over at jeg ikke tar vare på alt - og hver gang jeg har en kasse som jeg putter ting oppi som skal ut av huset, hiver de seg over den og akker og oier seg over at jeg vil kvitte meg med brukbare ting, så begynner de å orge noe veldig med å plukke fra hverandre innholdet i kassen og prakke det på stakkars andre familiemedlemmer etc.

Så nå har jeg tatt kort prosess - container bestilt til helgen, og nå skal vi kvitte oss med MYE.

(Utvalgte barnetegninger og annen barnekunst tas vare på - men det ser jeg ikke på som "ting" i den forstand.)

[Pebbles]

Gamle skolebøker, brev og kort har vi mye moro med i vår familie, så det ser jeg absolutt verdien av å ta vare på.

[Gerbera]

Ja, jeg blir ekstremt sentimental i forhold til ting jeg faktisk har et forhold til, og kaster uten skrupler det jeg ikke har et forhold til.

Med førstemann klarte jeg ikke å kaste noen av smokkene hun hadde brukt.

Jeg har lagret endel på loftet hos både pappa og svigerforeldre, med lovnad om å hente det når vi får eget hus/større lagringsplass. Så får jeg heller gå gjennom ting mer nøye da, og se hva jeg kan tenke meg å ta vare på. Men jeg vil heller ha tingene fremme, og til bruk, enn gjemt bort i esker. Må de alikevel stå i en eske på loftet, så kan jeg kanskje like greit kaste det. Om jeg klarer da.

[Mistral]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Jeg også er helt der altså. Da vi flytta dit vi har hus nå, så hadde flere pappesker fra sist vi flytta, som vi aldri hadde fått pakket ut. Vi kastet dem uten å se hva som var oppi Siden vi ikke hadde savnet det på 2 år, så kom vi nok ikke til å gjøre det heller.

Slik endte min tantes relativt store sølvtøysamling.

Jeg hadde nok foretrukket å selge den og bruke pengene på noe gøy...

[Appelsin]

Jeg er veldig sentimental i forhold til enkelte ting
- hovedsakelig dreier deg seg om ting som er laget av mennesker jeg er glad i, brev, kort, tegninger, og ting jeg selv har laget - malte en del som "ung", bilder jeg har tatt...

Armbåndene fra sykehuset når barna ble født.
Jeg gråt da jeg måtte kaste fruktkurven min blinde onkel laget til meg to år før han døde alt for ung (hadde bare brukt den daglig i 12 år og den var jo helt utslitt stakkars..)
Kassetter gutter som var forelsket i meg laget til meg i tenårene

Jeg har så masse nydelige kort, brev og tegninger som dokumentasjon på kjærlighet i familien min, det tar litt plass, men sånt har jeg plass til, og jeg elsker å ta ned en boks iblant og se gjennom alle de fine tingene

Men ellers har jeg veldig lite dill og dall i huset.
Pyntegjenstander, tallerkner og duker etter oldemor og andre døde slektninger klarer jeg meg utmerket uten.

[Appelsin]

... sølvlysestaker også.

[Chanett]

Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg blir sentimental, men jeg liker å omgi meg med ting som betyr noe for meg. Før var jeg en hamster, nå er jeg ikke fullt så gal. Jeg kaster ting som ikke betyr noe, og kommer aldri til å sloss om ting i et arveoppgjør. Heldigvis er jeg opptatt av helt andre ting enn andre, så jeg kan godt være dem som kommer hjem med det gamle sengetøyet, bøker og kjørl som andre ser på som søppel.

Jeg husker da en del saker skulle deles i mannens familie. Mannen var ikke interessert, men jeg fikk være med. Da jeg endte opp med dessertskålene med fruktmotiv ble jeg hoppeglad (ingen andre ville ha dem). Det er så mange historier knyttet til de skålene og min søster og jeg storkoser oss når vi spiser av dem og historiene og latteren flyr mellom veggene.

Jeg tar vare på et lite utvalg av skolebøker, ukeblader etc fordi jeg vet hvor kjekt det var å komme over slike ting hjemme da jeg var barn. Kulturhistorie fortalt på en morsom måte ved at man kan oppleve og holde i tingene selv. Og jeg har noen bøker bare fordi de er gamle og gir et innblikk i det som har vært.

Jeg gledet meg over da mormor kom med det første hun kjøpte etter at hun var begynt i jobb. Ei syltetøyskål og en tallerken. Historien om gleden ved å tjene egne penger og kunne kjøpe noe man selv ville har jeg formidlet til ungene. Å føle seg voksen og fri. Og jeg liker jo litt gamle ting jeg som har middag og frokost servise fra Figgjo kjøpt på auksjon. Likevel er jeg slik at ting er til for å brukes. Jeg dør ikke på meg om noe knuses, men jeg liker å ha dem der så lenge de kan brukes.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Kassetter gutter som var forelsket i meg laget til meg i tenårene

Compilation tapes må definitivt tas vare på! Jeg har en hvor hele b-siden er "I want your sex" med George Michael.

[Bomull]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

For meg kan enkelte ting ha en enorm affeksjonsverdi, mens andre ting ikke har det. Ting, som i gjenstander.
Jeg har ingen forklaring på når eller hvorfor.

:lettrørt:

Her har dere meg også!

[Ole Brumm]

Ja, litt for mye, har mye ting og tang på loftet jeg ikke klarer å kvitte meg med.

[Vanilja]

Nei, jeg er en kaster.
Noe kan kanskje være nostalgisk, men blir det ikke brukt, eller at det bare ligger der, kastes det.

[Pappalille]

Jeg knytter meg ikke sentimentalt til ting, men til historien som følger med dem. Ellers ser jeg helt klart poenget med å ta vare på ting som er verdifulle. Min mormor var opptatt av at tingene hun hadde skulle være av god kvalitet, så fikk hun heller ha mindre av dem. Litt sånn er jeg óg. Det er ikke dermed sagt at jeg hadde kastet noe som var billig bare fordi det er billig om det hadde affeksjonsverdi.

For øvrig skal det en del til før ting får affeksjonsverdi for meg. Jeg tar ikke vare på alt mellom himmel og jord. Det er gubben sin jobb... "Jamen, vi kan jo få bruk for disse hjulene selv om kontorstolen er kastet for mange år siden!"