Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

[Skremmern]

Selvfølgelig mener jeg hva jeg vil, og du hva du vil. Jeg synes bare det er merkelig at i akkurat denne sammenhengen må barnet få velge selv, sånn ellers kan vi ta avgjørsler på vegne av dem. Min religion sier at jeg skal oppdra mine barn i den kristne tro, og det gjør jeg jo ettersom jeg har den oppfatningen at det er Det Beste TM.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Seøvfølgelig mener jeg hva jeg vil. Jeg synes bare det er merkelig at i akkurat denne sammenhengen må barnet få velge selv, sånn ellers kan vi ta avgjørsler på vegne av dem. Min religion sier at jeg skal oppdra mine barn i den kristne tro, og det gjør jeg jo ettersom jeg har den oppfatningen at det er Det Beste TM.

Akkurat i religionssammenheng vil jeg alltid la barna velge selv. Når det gjelder hva slags joggesko de skal få, nei, der vil jeg gjerne ha noe jeg skulle sagt.

[Skremmern]

Jah, joggesko var et glimrende eksempel. :god natt:

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Jeg synes man bør. Selv har jeg sluppet unna med bare to barnedåper i kirken. Og jeg gikk fordi jeg syntes jeg burde.

Jeg ser selvsagt at det kan være noen argumenter for å droppe det, men synes egentlig ikke at selv ateisttanker, liker-ikke-kirken-tanker eller lignende ikke er gode nok.

De to gangene jeg har vært i kirken i barnedåp, har jeg også undret meg over at kirken ikke ser barnedåp som en god anledning til å markedsføre seg selv, med så mange potensielle nye "kunder" der. I stedet har jeg måttet høre på snakk om synd og ++, og har dermed falt av lasset tidlig.

Jeg synes også at man bør gå, hvis ikke praktiske hinder er i veien. Selv sier jeg nei til å være fadder, men går i barnedåp allikevel. Men jeg ramler av lasset når de små babyene skal få syndsforlatelse. Herlighet, de bare sover, spiser og bæsjer, de har da ikke syndet har de vel? Nei for MEG er barnedåp noe som ikke passer, men går i kirka av høflighet ovenfor de som har valgt å døpe sine barn (de gangene jeg blir bedt selvsagt)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jah, joggesko var et glimrende eksempel. :god natt:

Hva mener du at vi til stadighet bestemmer for barna som er såpass grunnleggende som religion? Utdannelse? Nei, det skal de også få bestemme selv. Kjæreste/ektefelle? Også opp til de. Jeg vil generelt ikke bestemme over den type ting for barna mine, og mener religion er en del av den pakka.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

hovedpersonen i en barnedåp har ikke helt den samme muligheten til å uttale seg om personlig overbevisning.)

Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.

Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.

Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det.

Så vidt jeg har skjønt er det fullt mulig å bli kristen når men vet hva det faktisk betyr også, i litt mer voksen alder, uten å være døpt på forhånd. ...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.

[Pebbles]

Når det gjelder dåp, så er det jo, ja nettopp dåpen som er i fokus, så skal man delta, må man jo overvære selve poenget med feiringen?

(kolikkunge og andre saker som umuliggjør det hele er forståelige unntak, selvfølgelig.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Så vidt jeg har skjønt er det fullt mulig å bli kristen når men vet hva det faktisk betyr også, i litt mer voksen alder, uten å være døpt på forhånd. ...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.

Da har du jo også tatt et slags valg for dem, ikke sant? Ved å ikke introdusere dem for noe religiøst fellesskap. Jeg skjønner hva du mener altså (vi har jo strengt tatt diskutert dette før..) men jeg tenker at alle valg man tar har innvirkning på barna, selv det å ikke la dem gå i kirken/døpe dem osv. Ikke noe galt i det, men du ser hva jeg mener?

[Pappalille]

Jeg er på linje med aC her. Det metafysiske skal mine barn få gjøre seg opp egne meninger om når de evner det. Dører kan de åpne selv.

For øvrig synes jeg man bør møte opp i kirken når en vel har takket ja til invitasjonen til feiring av nettopp denne døråpningen. Så kan en jo synes hva en selv vil om klinken.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Da har du jo også tatt et slags valg for dem, ikke sant? Ved å ikke introdusere dem for noe religiøst fellesskap. Jeg skjønner hva du mener altså (vi har jo strengt tatt diskutert dette før..) men jeg tenker at alle valg man tar har innvirkning på barna, selv det å ikke la dem gå i kirken/døpe dem osv. Ikke noe galt i det, men du ser hva jeg mener?

Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.

Så er det ditt valg.

Det felleskapet og tilhørigheten jeg snakker om går langt utover det religiøse. For meg handler det også om å følge forfedrenes fotspor. Da er det jo snakk om tradisjon, men å følge en tradisjon gir også følelse av fellesskap og tilhørighet. For meg er kirka en viktig kultur- og tradisjonsbærer. For meg er det viktig å døpe mine barn der jeg ble døpt, konfirmert og gift, slik som mine foreldre og besteforeldre ble. Etter dåpen tar jeg en runde på kirkegården med dåpsbarnet og "viser" henne fram for mine besteforeldre og oldeforeldre. For meg er dåpen en åndelig handling selv om tradisjonen stikker dypest. For meg er dette vevd sammen. Det føltes også spesielt da solen etter selve dåpshandlingen skinte så fint gjennom kirkevinduet og rett på Minstesøster som den eneste i hele kirken, på en ellers helt overskyet himmel. Jeg er som sagt ikke kristen, men for meg er det helt rett å døpe mine barn. Før storesøster ble døpt, var jeg derimot i tvil om jeg ville døpe. Nå er jeg glad for det valget jeg tok den gangen.

Jeg har tenkt litt på hva dåpen betyr for meg nå nylig, siden Minstesøster ble døpt for 4 dager siden.

[Verdande]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning?

På prinsipielt grunnlag mener jeg at når man velger å døpe, og dermed melde barnet sitt inn i et trossamfunn, så må man også stå for at det er det man gjør. Dette standpunktet har ført til at jeg ved (hittil) to anledninger har takket pent nei til dåpsinvitasjon. :sær:

De gangene jeg faktisk har vært i barnedåp, har jeg selvfølgelig vært til stede i kirken. Jeg ville aldri sagt ja til å være fadder.

[Maverick]

Jeg innser at mitt syn på dåp og barns deltakelse i religiøse seremonier er farget av egen bakgrunn, og skjønner at andre har et mer åpent sinn i forhold til hva som ligger i tradisjonene.

[Verdande]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hva mener du at vi til stadighet bestemmer for barna som er såpass grunnleggende som religion? Utdannelse? Nei, det skal de også få bestemme selv. Kjæreste/ektefelle? Også opp til de. Jeg vil generelt ikke bestemme over den type ting for barna mine, og mener religion er en del av den pakka.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Dere som absolutt ikke vil gå i kirken, går dere ikke i kirken hvis det er for å se på vielsen når dere er invitert i bryllup? Eller i begravelse til venner eller familie?

Hvem er det du sikter til? Det er så vidt jeg kan se ingen i denne tråden som har skrevet at de ikke vil gå i kirken. Med unntak av Veronal som har droppet begge deler ved en (?) anledning, men som ikke ønsket å utdype årsakene.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)

Jeg ser den, og jeg tror nok sjansen for å bli "påvirket" er større om man drar barna med på bedehuset hver søndag, enn om man ganske enkelt lar være å introdusere dem for noen religiøse aktiviteter whatsoever. I mange sammenhenger er likevel kristendommen ganske fremtredende i det norske samfunnet (statskirken og alt det der) og da blir det på en måte et "statement" å la være å bli med på disse tingene også. (Men et "mildere" statement enn det er å møte opp, selvfølgelig.) Du kaller det å være nøytral, jeg er bare delvis enig i det.

Forresten (til HI): Jeg ville gått i kirken, med mindre det var tungtveiende grunner til ikke å gjøre det.
(Synes bør er et helt kurant ord her i grunn. )

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvem er det du sikter til? Det er så vidt jeg kan se ingen i denne tråden som har skrevet at de ikke vil gå i kirken. Med unntak av Veronal som har droppet begge deler ved en (?) anledning, men som ikke ønsket å utdype årsakene.

Det er fire som har svart at de ikke setter sine ben i kirken.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser den, og jeg tror nok sjansen for å bli "påvirket" er større om man drar barna med på bedehuset hver søndag, enn om man ganske enkelt lar være å introdusere dem for noen religiøse aktiviteter whatsoever. I mange sammenhenger er likevel kristendommen ganske fremtredende i det norske samfunnet (statskirken og alt det der) og da blir det på en måte et "statement" å la være å bli med på disse tingene også. (Men et "mildere" statement enn det er å møte opp, selvfølgelig.) Du kaller det å være nøytral, jeg er bare delvis enig i det.

Forresten (til HI): Jeg ville gått i kirken, med mindre det var tungtveiende grunner til ikke å gjøre det.
(Synes bør er et helt kurant ord her i grunn. )

Så nøytral som det er mulig å være i dette samfunnet, da. :presiserer:

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ja, jeg har tatt et valg om å være nøytral. (Nei, jeg lar ikke mine antikrist-meninger skinne gjennom når barna spør om denslags.)

Et valg om å være nøytral er et valg på lik linje som å velge å døpe barna. Uansett hva du velger å tro på eller ikke tro på, så er det valg som påvirker barna dine. Jeg prøver forøvrig heller ikke å påvirke ungene mine i religiøse spørsmål, men jeg gir dem en viss opplæring innen kristendommen. Som f.eks. å ta dem med i kirka et par ganger i året. Faller det seg naturlig, forteller jeg dem selvfølgelig om andre religioner også.

Snedig forøvrig at du bruker begrepet antikrist. Det er vel satan. Hvilke meninger har du om han egentlig?