Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

[Claire]

Ved siste barnedåp vi hadde, kom vi hjem fra kirken til et utvalg svigerinner/svigere/tantebarn som hadde satt seg til rette ved dekkete bord.

Jeg er heller ikke så begeistret for begrepet "bør", men rent prinsipielt synes jeg voksne mennesker kan sette seg selv og egne overbevisninger/behov til side ved enkelte anledninger - deriblant en barnedåp.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Vi inviterte til navnfest, ja. Jeg tenker forsåvidt ikke det spiller så stor rolle. Det jeg tenker spiller noen rolle er hva de som inviterer tenker. For noen betyr ordet "dåp" også "navnfest". Man kan selvsagt synes det er dobbeltmoralsk og teit å døpe hvis man legger noe annet i dåpen, men jeg kjenner nå iallefall mange som har både giftet seg, begravd og døpt i regi av kirken - men som er langt fra religiøse (kanskje var dåpen også et kompromiss mot den enes ønske) og som dermed legger noe annet i dåpsfesten enn selve dåpsseremonien. Det kan være at foreldrene faktisk ønsker at de som ikke ønsker å delta i dåpsseremonien allikevel blir med på festen. Da ville det jo være dumt å automatisk si nei til alt.

Da syns jeg faktisk at de ikke skal invitere til barnedåp heller, men kun til selve selskapet. Det er jo helt entydig hva en barnedåp er for noe. Selv om man ikke legger noe religiøst i det er det jo en helt konkret handling.

[Divine]

Jeg er enig med ElinM.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er enig med ElinM.

Nei, det er du ikke. Det er jeg som er enig med deg. Og så bare utdypt litt mer.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Nei, det er du ikke. Det er jeg som er enig med deg. Og så bare utdypt litt mer.

Ok, da.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det er jo helt entydig hva en barnedåp er for noe.

Jeg tror ikke det er det for alle. Det er min opplevelse iallefall, etter å ha lunket rundt på foreldreforum noen år. Det er mange myter og rare tolkninger har jeg fått med meg. Uten at jeg (siden jeg har lite kompetanse på kristne skikker) aner hvilke tolkninger som er rette og gale. Jeg stiller opp til dåpsseremonier når jeg blir invitert, men må tilstå at jeg titter mer på kirkebygget, dåpsbarna og menneskene, framfor å lytte nøye etter hva som blir sagt fra prestens side.

[Irma]

Hvis det var slik at innholdsbiten av kirkens seremonier var entydige og innholdet "fasiten" i forhold til de som velger disse seremoniene i sitt livsløp, så ville kirken fått mange arbeidsledige tror jeg. Hvis jeg har lest statistikk riktig er det rundt 30% av den norske befolkning som anser seg som kristne i en eller annen grad. Jeg antar at det er et mye større antall som benytter seg av kirkens seremonier.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

men må tilstå at jeg titter mer på kirkebygget, dåpsbarna og menneskene, framfor å lytte nøye etter hva som blir sagt fra prestens side.

Ja, det gjør ofte jeg, også. Ved å stille opp i kirken, så viser man at respekterer at barnet skal døpes. Det er det viktige her. Hvis man ikke har denne respekten, bør man holde seg unna kirken. Men man kan selvsagt også ha respekt for dåpsseremonien uten å føle seg personlig komfortabel med den.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tenker at folks begrunnelse for valg av seremoni ikke har noe særlig betydning i forhold til om man møter opp i det man er invitert til eller ikke. Er jeg invitert til barnevelsignelse møter jeg opp i barnevelsignelse. Er jeg invitert med plass til seremoni i HEF-regi så møter jeg opp og jeg tenker at hva de som inviterer har for begrunnelse ikke er så interessant i den sammenheng.

Jeg møter også alltid opp, og tror at det er det vanligste. Det er det prinsippielle jeg diskuterer.

[Divine]

Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning?

[LilleRosin]

Jeg dulter på Divine.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg tror ikke det er det for alle. Det er min opplevelse iallefall, etter å ha lunket rundt på foreldreforum noen år. Det er mange myter og rare tolkninger har jeg fått med meg. Uten at jeg (siden jeg har lite kompetanse på kristne skikker) aner hvilke tolkninger som er rette og gale. Jeg stiller opp til dåpsseremonier når jeg blir invitert, men må tilstå at jeg titter mer på kirkebygget, dåpsbarna og menneskene, framfor å lytte nøye etter hva som blir sagt fra prestens side.
...
Hvis det var slik at innholdsbiten av kirkens seremonier var entydige og innholdet "fasiten" i forhold til de som velger disse seremoniene i sitt livsløp, så ville kirken fått mange arbeidsledige tror jeg. Hvis jeg har lest statistikk riktig er det rundt 30% av den norske befolkning som anser seg som kristne i en eller annen grad. Jeg antar at det er et mye større antall som benytter seg av kirkens seremonier.

Jeg syns det er skremmende dersom mange ikke vet hva en barnedåp innebærer. Og da tenker jeg selvfølgelig ikke på den religiøse betydning av dåpen, men på selve handlingen. Den er entyding. Og når man inviterer til barnedåp inviterer man til å overvære selve handlingen.

Hva den enkelte selv legger i barnedåp og hvorfor de gjør det, får være opp til den enkelte. Kirken spør heller ikke hvorfor man døper barna. Det kreves heller ikke at man sitter med ørene på stilk for å få med seg alt som blir sagt. Det er sjelden jeg klarer å gjengi noe som helst fra en preke, men jeg syns ikke det har vært meningsløst for det.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning?

Nei, jeg tror da ikke det?
Etter at jeg kom "ut av skapet" som kirke-utmeldt og HEF-innmeldt for mange år siden, så får jeg faktisk ofte spørsmål om jeg møter i kirken når jeg blir bedt i dåp og konfirmasjoner. Ja selvsagt, sier jeg, det er jo liksom ikke forbudt selv om jeg er meldt ut.
Jeg blir jo med likevel, for å se når min slektning er der framme ved alteret. De samme folka ble jo med i kulturhuset da mitt barn var med på navnefest i HEF-regi.

[Gri]

Eg ser på det som "obligatorisk", sjølv om ein har td- småbarn som skal ammast og kanskje skrik, det kan da skje med dåpsbarna også det... Det er jo også lett å gå ut ein tur viss ein har eit urolig barn. Det er jo trass alt det som skjer i kyrkja ein feirer denne dagen. Eg er på lik linje nå det gjeld namnefest, bryllaup, konfirmasjon ol.

Eg var ein gong i ein barnedår der tanter og onklar av dåpsbarnet kom rett på festen og droppa kyrkja fordi dei hadde så veeeldig lang veg, ein time eller noko slikt. Det var ganske mange, meg inkludert som reagerte på dette.

[Inagh]

Nå er jeg en av disse fæle hedningene som ikke ser poenget med barnedåp...

Men de gangene jeg er blitt invitert i dåp, har det vært naturlig for meg å stille i kirken, av respekt for menneskene som inviterte meg. Jeg syns ikke det er obligatorisk å stille, nei - men har man ikke en gyldig grunn til fravær, ala de årsakene Teos fortreffelige venninne nevner, syns jeg altså man bør stille - enda så drepende, forskrekkelig kjedelig det er.

[Acsa]

Jeg synes man skal ha en god grunn for å la være å møte i kirken når det er dåp, eller på seremonien når det er navnefest (og det er plass til alle). Litt må man da lide seg gjennom for å få kake...

Men som ateist som har vært invitert til svært få dåpsseremonier med tilhørende fester så må jeg innrømme at jeg har tenkt at man feirer barnet, ikke at menigheten har fått et medlem til. Ellers kunne vel dåpsgaven vært byttet ut med litt ekstra kollekt?

[Ema]

Det er ikke obligatorisk, men jeg synes man bør.

[Polyanna]

For meg går nok "intents ubehag i kirken" som "gyldig grunn", og jeg hadde hatt forståelse om noen gjester mente det, hvis de forklarte det på en hyggelig måte. Jeg kan godt se på dåpshandlingen og "velkommen til verden"-festen etterpå som to relativt separate ting.

[Honda]

Om alle vi hadde invitert til barndåp skulle ha møtt opp i krika sist vi hadde dåp hadde vi nesten fylt kirka

Folk får gjøre som de vil men er jeg\vi bedd i barndåp så går vi i kirka og.
Om vi ikke r bed på "etterpå"barndåps fest da står jeg over kirka for at den familien fyller kirken helt selv

[Røverdatter]

Jeg syns det må være greit å droppe kirken og kun gå i selskapet, men jeg vet jo godt at folk blir fornærmet for alt mulig rart, så jeg ville nok for fredens skyld dukket opp i kirken. Å droppe hele selskapet fordi jeg ikke er kristen syns jeg ikke er nødvendig, det er jo ikke jeg som skal døpe det uskyldige barnet.

Faktisk så har jeg aldri vært i kirkelig barnedåp i voksen alder, men jeg har gått i kirken i brylluper og det blir vel litt av samme greia. Jeg syns egentlig jeg er ganske raus siden det vrenger seg i meg når jeg deltar i seremonier med kristent innhold.