Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

[Bobbelur]

Det kommer an på hvilken bil vi bruker. Er det Mazda 323 vi kjører så er det som regel meg som er sjåfør. Er det Citröen C5 vi kjører så er det som regel han som kjører.
Til og fra jobb er det mest 'min' bil som blir brukt - og dermed meg som kjører. Skal vi inn til Oslo kjører vi ofte 'min' bil - den er minst og enklest å finne parkering til.
Mazdaen er 'min' bil siden jeg kjøpte den mens jeg var singel. Det var lenge den eneste bilen vi hadde - helt til vi flyttet 'på landet' og jobbet i hver vår by. Da kjøpte vi Citröen - som er hans favorittmerke.

[knøttet]

Her kjører vi vel omtrent like mye begge to, for begge to liker veldig godt å kjøre bil

[Candy Darling]

Ikke sant, Kanne, man er rollemodell, enten man vil eller ikke. For egne og andres barn. Jeg synes det er et problem for samfunnet hvis min og naboens datter også vokser opp med at det er unaturlig, umandig eller uvanlig at hun kjører med mannen ved siden av seg. Og fullstendig unødvendig. Som Skremmern sier, kvinner har til og med færre ulykker; hvorfor i all verden skulle ikke vi kjøre familien?

[løve70]

Jeg ser faktisk, at jeg, for å være en god rollemodell for LilleVenn, bør ta en større del av bilkjøringen

[Pebbles]

Jeg er litt usikker på hvor langt en reell likestilling har kommet om man føler at man bør kjøre nøyaktig like mye som mannen for å være en god rollemodell for barna.

Bør man bake like mye?
Burde mannen min være like opptatt av pynt, nye lys og puter som jeg er?
Burde jeg også begynne å lese magasiner om jakt og fiske?
Og dra like mye på fisketur som mannen?

Man er utmerkede rollemodeller for barn når man har et likeverdig forhold og foretar valg i livet som gjør en lykkelig og føles riktig for en selv.

[Matir]

Her kjører vi vel ca like mye hver. Ingen har "førsterett" på å kjøre, slikt er bare teit!

[Blå]

Zoë: jeg synes ikke at man nødvendigvis skal gjøre akkurat like mye av alt for å være likestilt. Men jeg synes at man av og til skal tenke gjennom hvor mange av ens individiduelle valg som er formet av sosialisering og hvor mye man viderefører denne sosialiseringen. Jeg synes også at det er stor forskjell på ting som er nødvendig å gjøre og ting som ikke er nødvendig å gjøre. Dermed vil jeg for eksempel helt se bort fra baking, pynting, jakt og fiske ogsåvidere. Ingen av disse aktivitetene er nødvendige i et moderne samfunn. Hos oss er det ingen som pynter og ingen som går på jakt eller fisker. Jentene mine har fiskestang og jeg har delegert til min bror å lære dem å fiske.

Fra et miljøvernsynspunkt kan det selvfølgelig diskuteres hvor nødvendig det er med bilkjøring også. Men det er et faktum at mange i Norge er avhengig av, eller oppfatter seg selv som avhengige av, bil og da synes jeg at det er greit å i hvert fall ha tenkt gjennom hvordan rollefordelingen er der og hvilke kjønnsrollemønstre man viderefører til sine barn.

Og til Anne C.: om din mann er mer selvsikker enn deg når det gjelder bilkjøring fordi han har hatt sertifikat lenger så er jo det en enda større grunn til at du skal kjøre slik at du kan oppøve den samme selvsikkerheten. Jeg har snart hatt sertifikat i fem år og jeg også og føler at jeg begynner å bli en ganske dreven bilist. Selv om jeg ikke kjører til daglig og derfor har mye mindre trening enn mange andre bilister.

[Chanett]

For oss er baking nødvendig. Vi ønsker nemlig å spise ordentlig mat.

[Pebbles]

Blå: om begge foreldrene kjører bil, synes jeg ikke det er nødvendig å gjøre et stort poeng ut av hvorvidt man bare kjører 30% mens mannen kjører 70.

Man skal absolutt tenke over sin rolle som rollemodell for små barn. For meg innebærer det å være selvstendig, tydelig på egne grenser, omsorgsfull og kjærlig, empatisk, moralsk, positiv, humoristisk etc etc (you get my drift) samt å gjøre valg i livet som gjør meg lykkelig.

Mine barn vet at kvinner kan jobbe i politi og brannvesen selv om ikke deres mor gjør det. Det er fullt mulig å oppdra barn til å skjønne at kvinner og menn er likestilte og har like muligheter uten å dele på bilkjøring og dekkskifting 50-50.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Og til Anne C.: om din mann er mer selvsikker enn deg når det gjelder bilkjøring fordi han har hatt sertifikat lenger så er jo det en enda større grunn til at du skal kjøre slik at du kan oppøve den samme selvsikkerheten. Jeg har snart hatt sertifikat i fem år og jeg også og føler at jeg begynner å bli en ganske dreven bilist. Selv om jeg ikke kjører til daglig og derfor har mye mindre trening enn mange andre bilister.

Jeg kjører hver eneste dag til og fra jobb, ca 5 mil hver dag. Så jeg er ikke redd for selvsikkerheten min når det gjelder kjøring. Bilen min har nesten kjørt 120 000 og jeg har kjørt omtrent alle de kilometerene.

[Éowyn]

Vel. Jeg skal nok finne noe annet å være rollemodell i bare fordi jeg ikke vil pine meg selv daglig.

Jeg måtte ut og kjøre i går kveld. Det var helt jævlig, for å si det mildt.

[Mamarazzi]

50/50 tenker jeg...

Jeg kjører helst i storbyer .

[Candy Darling]

Alt er mulig, Zoë. :generøs: Og som sagt, jeg er ikke særlig opptatt av hva du rollemodellerer for ditt barn. Jeg er opptatt av at min datter opplever det som like naturlig at hun skal ta rattet som sin mann, når den tid kommer. Og jeg er opptatt av at min sønn ikke skal føle det umandig å sitte shot gun. Jeg klarer ikke å se noen annen måte å gjøre det på enn at det skal være helt tilfeldig hvem av oss som kjører. Ikke lage et nummer av det, ikke telle, ikke ha klistremerkeskjema. Tilfeldig. Den som kommer først ut, eller setter inn ungen i bilsetet bak førersetet, eller den som ikke skal inn på bibiloteket eller hente en pakke.

Liker man ikke å kjøre, er det jo verre. Da må man finne ut om det er viktig nok for en at man vil endre det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Alt er mulig, Zoë. :generøs: Og som sagt, jeg er ikke særlig opptatt av hva du rollemodellerer for ditt barn.

Jeg er litt usikker på hvorfor du finner sarkasme nødvendig?

Poenget mitt var ikke å fortelle all verden hva jeg "rollemodellerer" for mine barn, men å hevde mitt syn på rolemodellering generelt - nemlig at om man har integritet, selvtillit og er oppegående sosialt og emosjonelt, så ER man et god rollemodell for barna sine - for ved å være slik, vil man lære bort at de har muligheter til hva det skal være generelt.

Om noen da legger veldig stor vekt på bilkjøring og andre matlaging, spiller liten rolle i den store sammenhengen. Vi har alle våre fanesaker når det gjelder ting vi gjerne vil at barna skal kunne/mestre/like.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg husker jeg tok et par kids her jeg bor i skole da de var sjokkert over at det var jeg som hoppet ut av førersetet for å åpne en port en gang.

"Jenter kan ikke kjøre bil! "

Åh, joda, gutten min.

Nå kom jeg på hva som skjer første gang jeg har ny klasse i sløyd. Hver gang har jeg storøyde elever som er urolige for om jeg virkelig kan bruke den store sirkelsaga. Kanskje vi skal hente en mann? Om jeg ikke kjører når vi begge er med viser jeg i alle fall egne unger (og andres) at kvinner kan bruke sirkelsag, båndsag, kappsag, drill, snekre, bygge natursteinsmur, fuge fliser, klippe plen og mye mer. Så får det heller være om de tror at menn kjører best fordi mannen kjører når vi begge er med.

[Inagh]

Jeg kan ikke fordra å kjøre bil, så stort sett er det mannen min som kjører. Skal vi kjøre veldig langt, bytter vi på underveis.

Skal vi hjem fra fest, bare ham og jeg, er det den som har tapt slaget om stein, saks eller papir, som kjører.

[Dixie Diner]

Jeg har fått en liten vekker av denne tråden, med tanke på hvilke signaler jeg sender ut til barna ved at mannen alltid er den som kjører. Så jeg skal kjøre mer når vi er sammen.

Heldigvis har mannen min aldri hatt sånne idiotiske holdninger om at det er umandig å sitte i passasjersetet. Han sitter mer enn gjerne der, selv om han liker godt å kjøre.

[Inagh]

Jeg tenker ikke så mye over hvilke signaler jeg gir til ungene når jeg overlater rattet til mannen min. I 99% av tilfellene de sitter i en bil, er det jeg som kjører.

[annemede]

Skal vi nå en ferje eller noe, kjører jeg. Har vi bedre tid, kjører han.

[Java]

En ting er om det er mandig eller ikke å kjøre bil, eller at barna ser oss kjøre bil mye uten at mannen er med. Noe annet er å vise den oppvoksende generasjon at det er like naturlig at både han og hun kjører selv om begge er tilstede.

Ulykkesstatistikken til unge menn som nettopp har fått lappen er høy, dessverre. Og de unge kvinnene sitter på, til tross for at de kjører selv. Det er et godt innarbeidet mønster. Akkurat det mønsteret hadde ikke gjort noe om vi jobbet med å bryte. Det handler ikke bare om å bli likestilte i forhold til hvem gjør hva mest, men i forhold til sikkerheten også.