Drept

[Jenna]

Det er en tragisk sak, men jeg reagerte på overskriften til denne artikkelen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...p?artid=535939

Man kan da vel ikke ligge drept i dagevis? Å bli drept og å drepe er vel engangsforeteelser. Handlingen foregår da vel ikke over flere dager. Mannen lå død i flere dager før han ble funnet.

[bina]

Drept er jo også en tilstand, mener jeg. En person kan være drept. Likevel syns jeg også formuleringen var merkelig. Men altså det jeg prøver å si er at drepe er ikke bare et verb, men også et adjektiv.

[Hondacrv]

Adjektiv? Drept, mer drept, mest drept? Drept, dreptere, dreptest?

Vg skriver mye rart. Her om dagen skrev de om en triologi. hehe.

[Sitron]

Død.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Adjektiv? Drept, mer drept, mest drept? Drept, dreptere, dreptest?

Vg skriver mye rart. Her om dagen skrev de om en triologi. hehe.

Mente adverb.

[Skilpadda]

Jeg tror "drept" kan brukes sånn og at man kan si "ligge drept" - "da politiet nådde frem, lå hun drept på gulvet". Det høres litt rart ut å skrive at noen ligger drept i dagevis, det synes jeg også - men det er kanskje fordi jeg synes det nesten høres ut som "han lå der i dagevis, og han fortsatte å være drept hele tiden", som om det er noe man kunne sluttet å være, liksom. Altså at å ligge drept i dagevis høres ut som å være drept i dagevis, ikke å ligge i dagevis etter å være drept. Kanskje jeg tenker sånn fordi "ligge drept" ikke er et så vanlig uttrykk som "ligge død" (som man jo egentlig kunne komme med den samme innvendingen til).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Mente adverb.

Neida, det er personen som er drept (den drepte personen), så drept fungerer her som adjektiv, og det er helt greit. At det strengt tatt ikke kan gradbøyes, spiller ikke noen rolle - "død" kan heller ikke det.

"Drepe" er likevel bare et verb. Men partisipper kan ofte være adjektiver.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Neida, det er personen som er drept (den drepte personen), så drept fungerer her som adjektiv, og det er helt greit. At det strengt tatt ikke kan gradbøyes, spiller ikke noen rolle - "død" kan heller ikke det.

"Drepe" er likevel bare et verb. Men partisipper kan ofte være adjektiver.

Menne... det er noe man ER. Altså noe som står til verbet? (Kjenner at grammatikken er litt rusten).

Jeg mener vel at det BÅDE er adjektiv (beskriver personen) og adverb (beskriver hva noen gjør - "er drept").

Men når du sier det sånn, så er jeg absolutt tilbøyelig til å være enig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Menne... det er noe man ER. Altså noe som står til verbet? (Kjenner at grammatikken er litt rusten).

Jeg mener vel at det BÅDE er adjektiv (beskriver personen) og adverb (beskriver hva noen gjør - "er drept").

Men når du sier det sånn, så er jeg absolutt tilbøyelig til å være enig.

Nei, et adverb er det ikke. Du kan vel i høyden si at det er en del av verbet og at det er en slags passivform ("han er/har blitt drept"), men her er jeg litt på tynn is mht. hvilke begreper man bruker - jeg har ikke så veldig avanserte grammatikkunnskaper.

Et adjektiv beskriver et substantiv (eller et pronomen), et adverb beskriver et verb eller et adjektiv. Sånn grovt sett. I "Han er grusom" er "grusom" et adjektiv (beskriver ham); i "han behandlet henne grusomt" er "grusomt" et adverb som står til verbet (beskriver hvordan han behandlet henne), og i "han var grusomt slem" er "grusomt" et adverb som står til adjektivet (beskriver på hvilken måte han var slem, kan vi vel si).

I "Han har drept noen" står "drepe" i perfektum, og ordet "drept" er en del av denne verbtiden, og står den alene, er det en form som heter perfektum partisipp. En slik partisipp kan, som nevnt, i mange tilfeller brukes som adjektiv: Han er drept, hun er gift, blomstene er visnet. (Det samme gjelder presens partisipp-formen, altså den som slutter på -ende; "levende" er for eksempel et adjektiv som "egentlig" er presens partisipp av verbet "å leve".)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, et adverb er det ikke. Du kan vel i høyden si at det er en del av verbet og at det er en slags passivform ("han er/har blitt drept"), men her er jeg litt på tynn is mht. hvilke begreper man bruker - jeg har ikke så veldig avanserte grammatikkunnskaper.

Et adjektiv beskriver et substantiv (eller et pronomen), et adverb beskriver et verb eller et adjektiv. Sånn grovt sett. I "Han er grusom" er "grusom" et adjektiv (beskriver ham); i "han behandlet henne grusomt" er "grusomt" et adverb som står til verbet (beskriver hvordan han behandlet henne), og i "han var grusomt slem" er "grusomt" et adverb som står til adjektivet (beskriver på hvilken måte han var slem, kan vi vel si).

I "Han har drept noen" står "drepe" i perfektum, og ordet "drept" er en del av denne verbtiden, og står den alene, er det en form som heter perfektum partisipp. En slik partisipp kan, som nevnt, i mange tilfeller brukes som adjektiv: Han er drept, hun er gift, blomstene er visnet. (Det samme gjelder presens partisipp-formen, altså den som slutter på -ende; "levende" er for eksempel et adjektiv som "egentlig" er presens partisipp av verbet "å leve".)

Jeg legger meg flat, som en dørmatte. Det er "er" som får meg på villspor. Men drept beskriver ikke "er". Det beskriver personen. Så enig så enig. Så da hadde jeg forsåvidt rett med min første litt lite gjennomtenkte impuls. Ja, ja. Grammatikk skal ikke være enkelt.

[Toffskij]

Det er en typisk tilstandsbruk av partisippet. Partisipper er crossdressers, de oppfører seg delvis som verb (som i «Han ble drept med øks»), delvis som adjektiver (som i «Han lå drept» – da blir straks «med øks» umulig!). Når fortidspartisipper av denne typen fungerer som adjektiver på denne måten, fokuserer de normalt på tilstanden som inntreffer etter at verbhandlingen har skjedd. Etter at man blir drept, er man drept.

Bina, du snakker om forholdet mellom ordklasser og setningsanalyse, tror jeg. I dette eksempelet er ikke «drept» et adverbial, men et predikativ – et predikativ er et setningsledd som sammen med verbet (enten et klassisk hjelpeverb eller et bevegelses- eller posisjonsverb (gå, komme, ligge, sitte osv.)) beskriver subjektet i setningen.

Vasen er grønn.
Vasen er knust.

De løp svette inn i garderoben.
De løp utmattede inn i garderoben

Han lå naken på gulvet.
Han lå drept på gulvet.

Alle de uthevede ordene er predikativer.

[Skilpadda]

Nettopp, predikativer var det ja. Er det en litt glidende overgang mellom predikativ og "bare en del av verbet" når man bruker en partisippform?

[Toffskij]

Det er en flytende overgang mellom sammensatt passivform av verbet og verb + predikativ, ja. Bli-passiv er entydig en sammensatt tid, er-passiv er mer diskutabelt, vil jeg si. (NB! Svar avhengig av teoretisk orientering. )

I ligge-drept-eksempelet er det i hvert fall helt utelukket å analysere partisippet som del av en sammensatt verbtid.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

I ligge-drept-eksempelet er det i hvert fall helt utelukket å analysere partisippet som del av en sammensatt verbtid.

Ja, det er klart. Er det da rimelig å si at "drept" i denne sammenhengen åpenbart er et adjektiv? Og er du enig i at setningen er grammatisk kurant?

[Toffskij]

Jeg synes setningen er helt kurant, jeg. Jeg vil derimot ikke kalle «drept» et adjektiv her, jeg vil bare kalle det et partisipp, jeg. (Jeg kan derimot gjerne si at det fungerer adjektivisk. ) Det har alle båndene sine til verbet intakt, og det opptrer adjektivisk på en regelmessig måte, som de fleste andre partisipper kan. Det kan ikke stå alle steder et adjektiv kan, man kan ikke normalt si at noen er «veldig drept» eller «mer drept» (uten en sær og humoristisk kontekst). Derimot er det jo andre ord som virkelig er i grenseland. Ta for eksempel utsovet (veldig utsovet, ikke noe verb «utsove»), bereist (mer bereist enn de fleste, ikke noe verb «bereise»), slitt (skikkelig slitte sko, men verbet «slite» finnes jo – hva gjør vi med sliten, som også egentlig er en partisippform?).

[Skilpadda]

OK da, et partisipp som fungerer adjektivisk. Jeg kan leve med det. Men "sove ut" er et verb, er det ikke, som "spise opp" (og tilsvarende partisipp "oppspist")? Og "død" eller "avdød" er jo heller ikke noe man kan være i større eller mindre grad, men disse er adjektiver, tror jeg?