Spinoff: Hva påvirker valg av og bevissthet på livssyn?

[Sitron]

Jeg konfirmerte meg også kirkelig. Fordi jeg ønsket gaver og det hadde jeg ikke fått, sagt rett ut fra familie, om jeg konfirmerte meg borgerlig.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg konfirmerte meg også kirkelig. Fordi jeg ønsket gaver og det hadde jeg ikke fått, sagt rett ut fra familie, om jeg konfirmerte meg borgerlig.

Jaja (som en kommentar til familien)

[Katta]

Jeg har vokst opp i en familie som var typisk norsk på den tiden med kirkebesøk på julaften, Bibelen i hylla (og der sto den godt) og ungene på søndagsskole. I tenårene leste og grublet jeg mye på religion. Det var også et hyppig diskusjonstema på skolen og i vennekretsen. På et eller annet tidspunkt tok jeg et valg, og jeg valgte å tro. Jeg kan ikke helt si når det skjedde.

Det betyr ikke så mye for meg om alt som står i Bibelen er nøyaktig gjengitt. Den er tross alt en samlig bøker som er skrevet av uavhengige personer, og ikke meislet inn i stein. Jeg ser ikke noen motsetning mellom å tro på vitenskapen, og samtidig ikke fatte at det kan ha skjedd uten noen som helst form for baktanke.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg konfirmerte meg også kirkelig. Fordi jeg ønsket gaver og det hadde jeg ikke fått, sagt rett ut fra familie, om jeg konfirmerte meg borgerlig.

Dårlig gjort av familien din. Jeg ville konfirmere meg kirkelig, men jeg husker jeg og flere andre var misunnelige på konfirmasjonsforberedelsene til de som skulle ha borgerlig konfirmasjon. Vi pugget salmevers mens de diskuterte etiske spørsmål.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg konfirmerte meg også kirkelig. Fordi jeg ønsket gaver og det hadde jeg ikke fått, sagt rett ut fra familie, om jeg konfirmerte meg borgerlig.

Jeg også, + at jeg passet ungene til presten. Sånn er det å være ungdom og skulle møte verden. Når jeg tenker på det i dag så er jeg ganske forbasket over at mine foreldre ikke oppmuntret meg til å velge borgerlig konfirmasjon.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg konfirmerte meg også kirkelig. Fordi jeg ønsket gaver og det hadde jeg ikke fått, sagt rett ut fra familie, om jeg konfirmerte meg borgerlig.

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig.

Om man ikke direkte står og sier noen muntlig bekreftelse, noe man egentlig heller ikke gjør ved kirkelig konfirmasjon lenger heller for den saks skyld, så vil jeg si at en borgerlig konfirmasjon er en fin måte for et ungt menneske å ta et standpunkt på. Det viser at personen står for hva hun/han mener, og at vedkommende ikke nødvendigvis følger venneflokken om det er kirkelig som "er malen" der hun/han kommer fra.

Så en borgerlig konfirmasjon kan vel sånn sett være en bekreftelse på at "jeg er en person som står for egne valg og meninger."

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig.

Det er vel ordet som er litt malplassert. Det kan vel være fint å ha en fest for ungdommen i huset for å feire at hun/han begynner å bli voksen uansett innhold. Det har man i mange kulturer. (Hvor voksen man er i en alder av 15 år derimot....)

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig.

Mener du at man bekrefter noe når man konfirmerer seg i kirken?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Mener du at man bekrefter noe når man konfirmerer seg i kirken?

Meningen med konfirmasjonen er vel egentlig å bekrefte dåpen.

(Ikke slik å forstå at de fleste som konfirmerer seg i kirken heller er så fryktelig opptatt av det, men den borgerlige konfirmasjonen har jeg alltid sett på som litt komisk: "Jeg er absolutt ikke kristen, men vil gjerne konfirmere meg.")

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Mener du at man bekrefter noe når man konfirmerer seg i kirken?

Det gjør man, da bekrefter man dåpen.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Det gjør man, da bekrefter man dåpen.

Feil.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hva er det man bekrefter når man konfirmerer seg borgerlig.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Meningen med konfirmasjonen er vel egentlig å bekrefte dåpen.

(Ikke slik å forstå at de fleste som konfirmerer seg i kirken heller er så fryktelig opptatt av det, men den borgerlige konfirmasjonen har jeg alltid sett på som litt komisk: "Jeg er absolutt ikke kristen, men vil gjerne konfirmere meg.")

Hmm, dette har da vitterlig flere her inne, inkludert jeg, prøvd å svare deg på minst en gang før.

Jeg har ikke noe bedre svar nå enn da: Man bekrefter at man er voksen nok til å selv ha tatt et livssynsvalg. Et valg som i gjennomsnitt ikke er noe mindre bevisst hos de som går gjennom kursene i etikk og livssyn i regi av HEF enn hovedstrømmen av de som tar kirkelig konfirmasjon.

Den gangen spurte jeg om noe du ikke svarte på:

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Hvis du, også etter å ha tenkt deg om litt, synes at det å bekrefte et humanistisk livssyn er latterlig mens det å bekrefte et kristent ikke er det, så fortell meg gjerne hvorfor.

Men kansje denne gangen?

(Altså, jeg er klar over at den teologiske betydningen ikke lenger er at man bekrefter noe som helst, men jeg har en følelse av at det fortsatt er en ganske utbredt oppfatning at man på en eller annen måte "bekrefter" dåpsløftet. I alle fall i den løse betydning at konfirmasjonen brukes for å vise/bekrefte et livssynsvalg (evt. mangel på sådant, men å følge tradisjonen er forsåvidtv også et valg) ovenfor slekt, venner osv.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Hmm, dette har da vitterlig flere her inne, inkludert jeg, prøvd å svare deg på minst en gang før.

Jeg har ikke noe bedre svar nå enn da: Man bekrefter at man er voksen nok til å selv ha tatt et livssynsvalg. Et valg som i gjennomsnitt ikke er noe mindre bevisst hos de som går gjennom kursene i etikk og livssyn i regi av HEF enn hovedstrømmen av de som tar kirkelig konfirmasjon.

Den gangen spurte jeg om noe du ikke svarte på: Men kansje denne gangen?

(Altså, jeg er klar over at den teologiske betydningen ikke lenger er at man bekrefter noe som helst, men jeg har en følelse av at det fortsatt er en ganske utbredt oppfatning at man på en eller annen måte "bekrefter" dåpsløftet. I alle fall i den løse betydning at konfirmasjonen brukes for å vise/bekrefte et livssynsvalg (evt. mangel på sådant, men å følge tradisjonen er forsåvidtv også et valg) ovenfor slekt, venner osv.)

Jeg så faktisk ikke det spørsmålet da- helt sant! (Du skriver jo så mye...) Men altså: Jeg synes ikke det er noe rart i seg selv at humanetikere og andre tros/livssynsamfunn har sine skikker og tradisjoner. Det som derimot er litt rart,er at dere velger å adoptere en kristen tradisjon, gjennomfører den på samme alderstrinn, og jaggu kaller dere ikke det for konfirmasjon også.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det som derimot er litt rart,er at dere velger å adoptere en kristen tradisjon, gjennomfører den på samme alderstrinn, og jaggu kaller dere ikke det for konfirmasjon også.

Så rart at du synes det da.

Konfirmasjon markerer jo overgang fra ungdom til voksen, og er en fin markering som jo ikke behøver ha noe religiøst over seg. Hvas kulle det ellers hett, liksom?

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

I andre sammnhenger blir det kalt stjeling/svindel å benytte seg av et allerede veletablert produktnavn.

Skremmern, Sitron, anybody? Make my day.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg så faktisk ikke det spørsmålet da- helt sant! (Du skriver jo så mye...) Men altså: Jeg synes ikke det er noe rart i seg selv at humanetikere og andre tros/livssynsamfunn har sine skikker og tradisjoner. Det som derimot er litt rart,er at dere velger å adoptere en kristen tradisjon, gjennomfører den på samme alderstrinn, og jaggu kaller dere ikke det for konfirmasjon også.

Ah, så det var derfor du ikke svarte på det nå heller?

Eller, hvis det bare er det at det kalles konfirmasjon og holdes ved samme anledning du synes er latterlig, og at det bare er massiv kommunikassjonssvikt som får det til å høres ut som om du mener hele sermonien og livssynet som ligger bak, så for all del, det er ikke noe jeg skal bry deg mer med å diskutere utover et eneste spørsmål:

Hvis det er så, sitat, latterlig, av HEFs å avholde sin versjon av overgangsriten på samme alder og med frekkheten å bruke det etablerte ordet "konfirmasjon", gjelder dette også andre riter? Burde HEF egentlig:
-skifte navn på konfirmasjon til "etikkkurs for tenåringer" og avholde det i 17-årsalderen?
-se at selv om navnefestene riktignok allerede har orginale navn bør de i stedet holdes i 5-års alderen for å ikke kopiere alderssegmentet?
-kalle vigsler for "samlivskontraktfester" og holde dem når folk skilles?
-kalle jordfestelsesritualene for "gravøl" og holde dem første midtvintersdøgn etter dødsfallet?
Ville det bli mindre latterlig da?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Jeg lurer på hva det er som gjør at enkelte blir veldig bevisst i sine religionsvalg, mens andre følger strømmen, tradisjonen og "sånn har vi alltid gjort det"?
Blant de man treffer på (her inne oftere enn ellers i samfunnet?) møter man personer som helt klart har tatt et bevisst religiøst valg. Enten ved å bekjenne seg til en eller annen religion, eller ved å melde seg ut av statskirken og stå utenfor enhver livssynsorganisasjon.

Jeg ville tilføye at jeg faktisk tror at noen også gjør det du kaller "å følge strømmen" som et bevisst valg. Jeg kjenner mange som både har giftet seg i kirken og døpt barna uten at de har noen religiøs tro, men de har likevel reflektert endel over det i forkant, hvorvidt de føler at de kan stå inne for det. Dermed tror jeg ikke det nødvendigvis er noen motsetning mellom å være bevisst og å være A4.

[Veronal]

Jeg er vokst opp i en ikke-kristen familie hvor Gud eller Jesus aldri har blitt nevnt. Ingen gikk i kirken, selv ikke til jul. Jeg ble døpt da, men jeg tok et selvstendig valg om å konfirmeres borgerlig da jeg var 14 år. Tvillingbroren min konfirmerte seg i kirken som resten av røkla.

Jeg har vært med på diverse. Jeg har på eget initiativ gått på søndagsskole og diverse religiøse barnetilbud (barnesang, torsdagsklubb og barneklubb) i tillegg til at jeg har vært med i Laget, bibelgruppe og vekkelsesmøter av høyst ymse grunner.

Jeg meldte meg ut av statskirken da jeg var 16 år uten noensinne å ha hatt et fnugg av tro.

[Anne C]

Det rett før jeg skal legge meg så jeg orker ikke skrive så mye. Men jeg er ikke oppdratt noe spesielt kristent, men jeg var mye hos mormor og bestefar som liten og alle jeg var sammen der var medlem av menigheten som var naboen til mormor og bestefar. Jeg var alltid med på gudstjenester, søndagsskoler osv når jeg var der. Men da var jeg ikke sammen med familien min, men venninnen min, av fri vilje. Hadde jeg bodd der hadde jeg garantert vært medlem av pinsemenigheten i dag.

Jeg har alltid følt en eller annen dragning mot kristendomme og ville veldig gjerne klare å komme til et standpunkt i forhold til min egen tro. Jeg valgte en kristen folkehøgskole etter vgs for å være i et kristent miljø og finne ut av ting. Jeg fant egentlig ikke ut som mye, men fant ut at jeg i allefall ikke kunne kalle meg IKKE-kristen. Men jeg lever ikke som en kristen heller. Jeg har døpt ungene mine og har giftet meg i kirken, fordi det føltes naturlig for meg. Men jeg tror jeg aldri kommer til å finne helt ut av dette, rett og slett fordi jeg ikke tror på alt som står i bibelen. Jeg er naturfagslærer og tror på evolusjon, ikke at jorda ble laget på 7 dager (selv om det og er et tolkningsspm) Det er for mange løse tråder i bibelen på ting som jeg vet det finnes en vitenskaplig grunn til.

Jeg har tenkt til å lese litt i barnebibelen denne jula og når gutta blir litt større skal jeg ta de med i kirken. Men en personlig kristen som lever som en kristen (hva nå enn det er) det kommer jeg aldri til å bli.

Ok, det ble endel, men dette er egentlig litt vanskelig å forklare.

[safran]

Jeg vokste opp i en familie som brukte bibelen som straff og skremsel og bare tok ut det som passet. Det budet som omtrent daglig ble brukt var "du skal hedre din mor og din far" - uansett hva. Mennesker i familien som anså seg som kristne var de som viste minst nestekjærlighet. Jeg tok tidlig avstand fra bibelens lære og fikk avsmak for måten den ble brukt på og hele meg strittet imot å skulle innordne meg i en slik tro. Å bare skulle godta at det er slik, uten å tenke selv. Det var - og er - for meg fullstendig ulogisk å tro på noe slikt. Jeg tror heller ikke på julenissen.