Gaver - salg/ordinær pris?

[gurgle]

Vi har sånne avtaler med steboren min og halvsøsteren min, en fast pris som vi kjøper til hverandres unger for. Og det er i grunn greit, for jeg hadde helt sikkert endt opp med dyrere gaver enn det jeg kjøper for nå, mens de nok hadde ligget på det vi gir nå. (Noe som har litt med økonomi å gjøre).

MEN, det hender at jeg finner flotte ting på salg, og da kjøper jeg dem, men da er salgsprisen den prisen vi har blitt enige om!

Så, for å svare på HIs spørsmål: Jeg handler for den avtalte prisen.

[Marge]

Hva er vitsen med å kjøpe noe på salg hvis man allikevel må kompensere for det ved å kjøpe noe i tillegg? Så lenge du vet at gaven blir verdsatt så må det jo være vinn-vinn for begge? Det er noe annet hvis du går og handler ting på salg bare fordi det er på salg uten å ta så mye i hensyn til om mottakeren blir fornøyd eller ikke.

[Siri]

Jeg prøver å overføre problemstillingen til mitt liv og dersom det hadde vært julegaver til nevøer og nieser hvor vi har satt et tak på 200 per barn synes jeg ikke det hadde vært noen krise om noen hadde vært heldig å fått tak i en gave på salg. Det er jo ikke pengene som er det sentrale, men at verdien av gavene er ca den samme. Det er heller ikke en problemstilling som jeg ville brydd meg så mye om.

[Cazandra]

Opprinnelig lagt inn av Mor til 4, her.

Er det vanlig å bli enig om en pris på gaver ? har aldri hatt noen avtaler om pris på gaver jeg, hverken makspris eller en minstesum. Kjøper det jeg tror mottakeren blir glad for.
Men da jeg leser i denne tråden så ser det ut som om det er vanlig å avtale pris. Er det vanlig ?

Til barnebursdager, som det er maange av i året, så er det greit å ha en fast sum.
Noen gir da en 50-lapp mens andre en gave til rundt 50kr.
Om det er 40 eller 60 er inngen betydning.

Til familie så spiller det ingen rolle, her, om hva gaven er verdt i penger.
For mine venner er det greit å ha en slags avtale om at vi ikke bruker mye, men legger noe av oss selv i det.

[Vimsen]

Er DETTE noe man må ta hensyn til altså??

[Carrera]

Jeg har ennå tilgode å ha avtaler om hvor mye en gave skal koste, og jeg håper aldri jeg trenger tenke på det heller.

Her både gir og motar vi ut fra hva gjenstanden betyr for mottaker. Pris er uvesentlig.

[Miromurr]

Jeg synes det er en uting å avtale hvor mye en gave skal koste. Det tar bort litt av gleden med å finne den perfekte tingen til noen, "nei, den kan jeg ikke kjøpe, den er ikke dyr nok".

Nå er jeg litt ekstra grinete siden de i mannens familie har avtalt å dele opp nevøer og nieser så alle søskenene får to å kjøpe til, og har da avtalt en pris gavene skal koste som er mer enn det jeg har budsjettert med at gavene til alle nevøene og niesene på den siden av familien skulle koste. Greit nok at søskenene til mannen har bedre råd enn vi har siden de alle har to inntekter og mannen min er student, men jeg synes det hadde vært mye mer hensiktsmessig å heller avtale en makspris.

[Misteri]

Kjenner jeg er veldig glad for at vi aldri har inngått en slik avtale, jeg kjøper etter lommeboka. Et år har jeg god råd, mens et annet litt mindre å rutte med.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Altså. Jeg tenker på om man feks er enige om at man skal kjøpe gave til hverandre til jul, og at prisen skal være ca 300 kr.
Og så finner man noe på salg, og prisen blir kanskje 150-200 kr - men opprinnelig er den på 300 +.
Kjøper du da sånn at totalprisen blir 300, eller går du ut i fra gavens "verdi" før salg?

Før kjøpte jeg alltid for avtalt sum. Men nå som jeg er student så handler vi på salg og kjøper ikke noe i tillegg...

[Ru]

Altså, om jeg hadde avtalt med noen at vi skulle kjøpe for 200 kroner, og så hadde jeg funnet lego på 50% og sluppet unna med 100, så hadde jeg kjøpt bare det.
Det er da ikke noe konkurranse i å bruke mest mulig penger?

[Dragen]

Jeg forstår ikke helt problemstillingen. Hvis avtalt sum er 300, ville jeg kjøpt et 600-kronerssett på salg og vært kjempefornøyd med hvor mye jeg fikk for pengene.

Det kunne ikke falle meg inn å sjekke hvor mye noen andre hadde betalt for en gave til meg. Egentlig kunne det ikke falle meg inn å ha faste summer heller, men sju nevøer og nieser senere ser jeg jo at det har en hensikt.

[Dixie Diner]

Da blir jeg glad over å kunne kjøpe noe ekstra utenom, siden jeg fant varen på salg. Jeg kjøper for summen uansett.

[Filifjonka]

Det var jo noen som mente (på et forum selvfølgelig) at hvis man vant f.eks. en bil, så var det umoralsk å selge den, fordi man selv ikke hadde betalt noe for den. Blir jo litt samme tankegangen dette. Da ville det jo bli feil å gi bort bilen også - en bil til 500.000 ville hatt verdien null hvis man skal tenke på denne måten.

[Knerten]

Vi har en avtalt sum vi kjøper gaver til et vennepars barn til.
Prisen skal ligge på omtrent 200,- pr. barn.

Finner jeg noe jeg liker til dem til en høyere sum, så kjøper jeg det. Skulle jeg finne noe på tilbud, så kjøper jeg det uten å legge i noe mer for å nå opp til prisen vi har avtalt.

Eksempel: I år fant jeg en lydbok som jeg vet vil passe perfekt til eldstejenta. Den kostet faktisk 320,-. Den ble bestilt og hun får den til jul.
Til yngstemann fant jeg et perfekt Star Wars sverd jeg vet han kommer til å elske. Det var på tilbud til 110,-. Han får det og ingenting mer. Sverdet kostet egentlig 299,-. Jeg ser overhodet ingen grunn til å måtte kjøpe mer til han bare fordi jeg fant sverdet på tilbud.

For meg er det varens oprinnelige verdi som teller. Jeg kjøper bare ting jeg vet folk ønsker seg uansett. Jeg kjøper ikke ting på tilbud bare fordi de er på tilbud. Men skulle jeg komme over et tilbud på en gave som passer bra til mottaker, kjøper jeg den gaven og fyller ikke opp med mer.

Jeg har forresten ett godt eksempel til:
I klassen til eldstemann ligger bursdagsgavene på ca 100,-. I høst kom jeg over ett kupp på noen store pakker med figurer som gutten min synes var flotte, som han ønsker seg veldig selv. De var satt ned fra 499,- til 50,-. Ett kupp. Jeg kjøpte inn en bunke av disse og de har gutten gitt bort i gave i noen av bursdagene i høst.
Gaven er flott og det hadde blitt helt feil å i tillegg skulle fylle opp med ytterligere 50,- kroner i gave til bursdagebarnet bare sor å komme opp i 100,-.

[Balanse]

Jeg skjønner problemstillingen, og for min del er det vesentlig om feks gaven kan byttes og om det er sannsynlig at mottakeren vil bytte den. Jeg har en venninne som alltid bytter alt, og noen som aldri kunne kommet på å bytte ("Det var jo en gave!").

Ellers synes jeg en fast regel i denne sammenhengen blir tullete. Eksempelet med sølvet sier det godt, noen ganger kan millimeterrettferdighet ende opp med å bli svært urettferdig.

[Karamell]

Jeg vet hva du får av søstrene.

[Irma]

Jeg har avtalt priser med en stor del av familien, og synes det er veldig greit å forholde seg til. Særlig når det begynner å bli mange å kjøpe til. Kan faktisk ikke huske at jeg noen gang har følt meg bundet ved å gjøre det slik. Hvis jeg ønsker å kjøpe en vesentlig dyrere ting enn avtalt f.eks, så går jeg ofte sammen med noen andre og spleiser.

Jeg forstår at man ikke ønsker å gjøre det på denne måten, men må si at jeg overraskes over at flere synes dette virker så veldig merkelig. Det er bare en rettesnor, noen ganger handler jeg litt mer - andre ganger litt mindre. Nå handler jeg sjelden gaver på salg fordi jeg er opptatt av at de som mottar gaven skal få byttet den (med mindre jeg finner noe spesielt), så for meg er det ingen stor problemstilling. Jeg for min del ville ha handlet for omtrentlig den summen som var avtalt. Som sagt kan jeg forstå at man ikke ønsker å gjøre det på denne måten selv, men jeg sliter med å skjønne hva som er vitsen med å avtale en omtrentlig sum dersom man velger å kjøpe for halve summen på salg? I så fall har man vel kanskje gått inn på en avtale man ikke ønsker å være en del av?

[Maz]

Jeg synes å uttalt avtale pris på gaver blir som å bytte penger og det kunne ikke falle meg inn. Men det ligger jo en "ikke uttalt" greie om jevnbyrdighet på gaver. Jeg synes det er gøy om jeg finner noe kult på salg, jeg liker å gjøre varp.

For meg er verdien da ofte gjennkjøpsverdien. Enkelte gaver kan det være et poeng at kan byttes men ikke alle.

Et eksempel, jeg kjøpte noen furreal dyr greier på 70% salg i vår. Jeg vet en venninne av Mazungen har lyst på en slik. Ordinær pris er vel rundt kr 200 for disse, jeg betalte omtrent 50. Det er en ikke utalt greie på venninnegaver på ca 100 kroner. Jeg synes da det blir feil om jeg legger i mye mere.

Om jeg hadde kjøpt noe i lekebutikken til ordinær pris kr 100 hadde jenta fått en mindre "fin" gave.