Meningsløst å lese romaner?

[Kumilla]

Jeg synes det er nydelig å drømme meg vekk med en bok, samme hva slags egentlig. Leser alt fra chick-lit til krim til biografier. Og MÅ ha en bok å lese noen sider på sengekanten hver kveld...

[Millen]

Her var det mange kloke svar etter å ha skummet gjennom tråden.

Å lese romaner gir meg mer leseglede, jeg kan leve meg inn i bøkene og det gir meg mange opplevelser. Enkelte bøker kan jeg jo huske i årevis fordi de har gjort et meget sterkt inntrykk, andre bøker blir glemt med en gang.

Nå leste jeg mye mer før jeg fikk barn, og jeg savner generelt å få lest så mye som jeg ønsker.

Egentlig burde jeg vært med i lesesirkel for å komme ordentlig i gang med lesingen min.

[Tertit]

Å lese er min form for avkobling. Jeg nikoser meg når jeg trekker bena oppunder meg i sofaen og graver meg ned i en bok. At boka er godt skrevet og faktisk underholder meg er det eneste jeg da bryr meg om.

Det er synd om noen ikke har evnen til å kunne "kaste bort" tid på ren underholdning. Ja, det mener nå jeg da.

[Estrella]

Opprinnelig lagt inn av Tertit, her.

Å lese er min form for avkobling. Jeg nikoser meg når jeg trekker bena oppunder meg i sofaen og graver meg ned i en bok. At boka er godt skrevet og faktisk underholder meg er det eneste jeg da bryr meg om.

Det er synd om noen ikke har evnen til å kunne "kaste bort" tid på ren underholdning. Ja, det mener nå jeg da.

[Ulvefar]

Fairy Tales are more than true; not because they tell us that dragons exist,
but because they tell us that dragons can be beaten.


~G. K. Chesterton

[Skilpadda]

Jeg får veldig mye "mening" ut av både romaner, film og annen kunst. Sånn ut over den umiddelbare underholdningsverdien, altså. Det er kanskje vanskelig å forklare den typen mening hvis du selv ikke har sansen for denslags i det hele tatt? Jeg synes det er givende å sette meg inn i andres tankesett og bli utfordret på problemstillinger og vinkler jeg kanskje ikke har tenkt på selv, og så lar jeg meg begeistre av godt språk, av godt formulerte innsikter, av historier som er godt skrudd sammen og alt det der. Jeg synes veldig ofte jeg lærer vel så mye av god fiction som av sakprosa og biografier, men det er jo til dels andre ting man lærer, da. (Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

Hvis de kan vekke leselyst kan de sikkert være bra for noe. Det er litt synd at litteratur med så dårlig språk skal være det som vekker leselysten, men men.. Kan de fungere som springbrett inn mot noe bedre kan bøkene sikkert ha sin hensikt.

[Hasselnøtt]

Noen ganger fordi det er underholdende, noen ganger fordi det er berikende og lærerikt, ofte alt på en gang.

Egenlig ble jeg sittende og lure på hva Joika mener er fornuftig kunnskap.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

[Bluen]

Jeg har også lest hele Sagaen om Isfolket uten at det forvoldte skade på verken sjelen, språket eller leselysten. Videre kan jeg godt innrømme at jeg leste andre Sandemo-serier så seint som i studietida, parallelt med de norske, tyske og engelskspråklige romanklassikerne i fagkretsen min. Alt til sitt bruk! Jeg synes det er mye snobberi knyttet til hva som er gangbar litteratur, og kjenner at jeg blir irritert når det antydes at man blir dum av å lese noe annet enn allment aksepterte verker.

Nå, for eksempel, er jeg atter inne i en lesetørkeperiode, og skulle gjerne hatt en Sandemo eller en halvdårlig krim for å komme i siget igjen.

Jeg leser for øvrig aldri skjønnlitteratur fordi det er lærerikt rent faktamessig, og faglitteratur har jeg ikke rørt siden studiedagene. Det er jeg altfor lat til. Kanskje jeg har tatt skade av lesevanene allikevel, gitt.

[Bokormen]

Jeg synes det er deilig å koble av med litteratur som ikke krever noe av deg. Da vi var på ferie i sommer rakk jeg fire romaner i løpet av en drøy uke.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg husker at jeg lærte masse nytt da jeg gikk på ungdomsskolen og leste Isfolket. Det var jo ikke dybdekunnskap, og hadde jeg lest bøkene et par år seinere hadde alt vært kjent stoff fra historietimene på videregående, men der og da følte jeg at jeg fikk ny kunnskap. Det var det første møtet mitt med en del ting som jeg først lærte om skikkelig på videregående.

Et forsøk på å lese Isfolket på nytt som voksen stranda forøvrig etter bare noen få bøker.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Mener du at du lærte historie av Margit Sandemo? Er du helt sikker på at det du leste var riktig? Ble det bekreftet av historieundervisningen? Det er det jeg liker minst i bøkene til Sandemo. Jeg tror kanskje hun har gjort litt overfladisk research, men blingser så ofte at det blir komisk.

Ikke på detaljplanet, nei - som jeg sier over. Men jeg fikk en viss oversikt som faktisk kom til nytte da jeg kom på videregående og begynte å lære historie på ordentlig. Jeg følte og føler at det vi hadde av historie i grunnskolen ga meg veldig lite oversikt; det var bare masse løsrevne tema som jeg aldri klarte å få plassert ordentlig i forhold til hverandre tidsmessig eller å se sammenhengene mellom. Sandemo sine bøker er jo kronologiske, og uansett om det sikkert var mange feil i dem (som jeg ikke hadde kunnskap til å se da og som jeg selvsagt ikke husker nå), var de det første møtet mitt med noe som fikk meg til å se for meg ei tidslinje.

[Nenne]

Det er forresten veldig få mennesker som er så interessante at jeg hadde giddet å lese en biografi om dem. For ikke å snakke om selvbiografier.

[Toffskij]

Interessant synsvinkel. Jeg har et voldsomt behov for å lese skjønnlitteratur, det får jeg alltid gjort uansett hvor dårlig tid jeg måtte ha. Ordet «underholdning» høres veldig tørt og stakkarslig ut som beskrivelse av hva jeg får ut av å lese romaner. God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

[Kirsebær]

Jeg leser primært for å bli underholdt, men også for å bli bedre på å skrive selv og for å stadig utvikle språket mitt og fantasien min.

[Kirsebær]

Dette høres sikkert teit ut...

Men jeg liker at bøker får meg til å føle ting på litt mer kontrolerte måter enn man føler ting i rl.

Jeg er veldig trygg på meg selv og følelseslivet mitt og jeg velger å tro at lesingen min har mye med saken å gjøre. Siden jeg var rundt skolealder har jeg lest mye, og alltid hatt en slags selvanalysering rundt hva som trigger hvilke følelser , hvordan jeg kan styre det, hvordan man kjenner igjen symptomer i seg selv før den og den følelsen sitter der.

Ja, jeg var en sær unge...

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Interessant synsvinkel. Jeg har et voldsomt behov for å lese skjønnlitteratur, det får jeg alltid gjort uansett hvor dårlig tid jeg måtte ha. Ordet «underholdning» høres veldig tørt og stakkarslig ut som beskrivelse av hva jeg får ut av å lese romaner. God skjønnlitteratur forandrer litt på leseren.

Enig! Jeg har også dette behovet og har hatt det siden jeg lærte å lese som fireåring. Jeg har som regel to-tre-fire i gang samtidig og kan gjerne lese en bok i løpet av en fridag. For meg er det faktisk slik at det er få ting jeg synes beriker (og underholder) livet mitt mer enn god skjønnlitteratur (relasjoner og tildels jobb går foran. ). Men jeg kan også lese lettere ting som "ren" underholdning på lik linje som jeg ser TV-serier.