Abort eller ikke

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet. Ellers er det bare et problem. Å kalle andre kvinner for mordere og sette seg over deres valg (som ofte er svært rasjonelle og smarte valg) er svært arrogant.

Jeg melder meg inn i morderklubben, og er ellers helt enig med Mim i diskusjonen. Det var lenge siden sist jeg kunne si det, forresten.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet. Ellers er det bare et problem.

Den ble over-the-top for meg også, Mim.

Det er veldig greit å kunne argumentere kynisk for å rettferdiggjøre egne valg, (ikke sånn å forstå at valgene man tar nødvendigvis er dårlige), men å sette det så til de grader på spissen blir mer ansvarsfraskrivelse i mine øyne.

...og ikke minst ganske sært å lese for de av oss som har såkalte "uønskede barn". Bare et problem? I think not.

Jeg er fullstendig med på respekt for andres valg, men det gjelder begge veier.

[Ole Brumm]

Jeg har sett hjertet slå på begge mine gutter i uke seks.

Jeg er for selvbestemt abort. Men hadde aldri klart å ta abort selv. Dette har jeg alltid ment, men jeg har aldri vært i situasjonen, så 100 % sikker kan jeg jo ikke være.

[LilleRosin]

Jeg er for selvbestemt abort, noe jeg alltid har vært. Jeg har dog aldri sett på det som en lettvint løsning.

Slik jeg har det nå, hadde jeg ikke tatt abort med mindre babyen var veldig syk. En fra eller til lizzom...

[Røverdatter]

Jeg vet at jeg aldri hadde klart å gå igjennom en abort hvis ikke det var noe helt spesielt. For meg er det helt utenkelig.

Men for samfunnet er det selvsagt det aller beste at abortloven blir som den er i dag. Mine følelser rundt ufødt liv er totalt underordnet når jeg tar stilling til abortloven som sådan. Alle forsøk på innstramming av rettigheter til selvbestemt abort er et stort skritt tilbake for alle kvinner. Og ikke kom med argumenter om at enkelte kan føle seg tvunget til abort av omgivelsene - det er et marginalt problem i forhold til at kvinner må føde barn de ikke ønsker eller har ressurser til å ta seg av. Mims henvisning til barnehjemsstatistikken er argumentasjon god nok.

[Karima]

Jeg har ikke endret mitt standpunkt, verken ift loven eller for min egen del. Tvert imot har det å få ønskede barn gjort meg mer overbevist om at ikke alle svangerskap bør fullføres.

Som flere andre her har jeg en provosert abort bak meg. Ble uplanlagt gravid på et tidspunkt da jeg hadde det vanskelig av mange grunner, og med en mann som ikke egnet seg som far på noen som helst måte. Jeg var ikke i tvil om valget og har heller ikke vært det seinere, selv om jeg sørget over aborten på et vis.

Vissheten om at valget var riktig ble bare styrket da jeg ble uplanlagt gravid igjen, noen år eldre, mye klokere og tryggere og i et forhold som kunne ta imot et overraskende barn. Den gangen var jeg sjokkert, forvirret og usikker, men katastrofefølelsen fra første gang meldte seg aldri. Å få barnet var både mulig og ønskelig, og på et vis føltes graviditeten som en gave jeg ikke ante at jeg ønsket meg.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Jeg har ikke endret mitt standpunkt, verken ift loven eller for min egen del. Tvert imot har det å få ønskede barn gjort meg mer overbevist om at ikke alle svangerskap bør fullføres.

Nettopp sånn har jeg det og.

Jeg har også en abort langt bak meg og mener fortsatt det var rett avgjørelse. Jeg rådførte meg faktisk meg en katolsk nonne (skulle tro de var skikkelig anti-abort!); som hjalp meg i beslutningen.

[Mani]

Og bare for å understreke det; jeg er virkelig ikke ute etter å ta noen her som har utført en provosert abort. Jeg reflekterer høyt sammen med dere rundt min egne tanker om temaet og beklager om noen føler seg angrepet.

[Skilpadda]

Jeg skjønner Skremmern godt, selv om jeg er uenig med henne i denne saken. Jeg synes ikke man skal påpresses en forpliktelse om å skulle respektere andres valg dersom man synes disse andre velger noe man selv synes er forkastelig. (At man i større eller mindre grad er nødt til å finne seg i at de velger slik, og at man kanskje til og med kan respektere deres rett til å foreta forkastelige valg, er nå så.)

[nolo]

Uansett støtteapparat, så vil det allikevel være den enkelte kvinne som må ta valget? Eller vil du tilbake til nemd, Skremmern?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Uansett støtteapparat, så vil det allikevel være den enkelte kvinne som må ta valget? Eller vil du tilbake til nemd, Skremmern?

Jeg synes ikke at det er den enkelte kvinnen som skal ha valget, nei. Og jeg er selvfølgelig ikke tilhenger av ei nemd. Jeg er imot abort, uansett årsak. Ligger det medisinske årsaker til grunn, blir saken en helt annen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er imot abort, uansett årsak.

Og det er en mening jeg sliter veldig med å respektere, selv om jeg syns du er grei.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke at det er den enkelte kvinnen som skal ha valget, nei. Og jeg er selvfølgelig ikke tilhenger av ei nemd. Jeg er imot abort, uansett årsak. Ligger det medisinske årsaker til grunn, blir saken en helt annen.

Men de medisinske grunnene er det jo noen som må ta stilling til om er tilstrekkelig tungtveiende til å ta abort? Noen må sette den grensen, og hvem skal det være. Og noen må bedømme hvert tilfelle, og hvem skal det være? Selv om du er mot abort, så ser du jo at grenseoppgangene vil være veldig vanskelige?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Men de medisinske grunnene er det jo noen som må ta stilling til om er tilstrekkelig tungtveiende til å ta abort? Noen må sette den grensen, og hvem skal det være. Og noen må bedømme hvert tilfelle, og hvem skal det være? Selv om du er mot abort, så ser du jo at grenseoppgangene vil være veldig vanskelige?

Det blir ikke det samme. Er ikke fosteret forenlig med liv, er det jo dødt. Hvis mor dør av å bære det frem, dør fosteret også. Dette er uansett spørsmål bare den som sitter med den medisinske kompetansen kan svare deg på, for jeg vet ikke eksakt hva det innebærer og hvilke sykdommer som ligger til grunn hvis mor risikerer å dø av svangerskapet.

Jeg synes ikke dette er vanskelig å ta stilling til i det hele tatt, men går man i dybden av hva det vil innebære for mange, skorter det ikke på sympati og medfølelse fra min kant.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hvis mor dør av å bære det frem, dør fosteret også.

Ikke nødvendigvis? Hva med hvis mor kan bli lam? Hjerneskadet? Hva om barnet blir alvorlig fuksjonshemmet? Hva om det ikke vil leve mer enn noen dager/måneder? Er det forskjell på familier som barn fra før? Hva de tilfellene hvor det kan gi store, uopprettelige psykiske skader å bære frem barnet, som f. eks. en voldtatt elleveåring? Regnes det som medisinsk årsak? Noen må jo ta disse vurderingene, og jeg er enig med Nolo, det blir diffuse grenser.

[Skremmern]

Jeg har aldri sagt at det finnes enkle løsninger. Det gjør det sjelden. Men jeg tror at samtidig med en endring i abortloven, kan det innføres nye tiltak og et bedre støtteapparat.

[Skremmern]

Det er helt i orden. Jeg har brukt mange år på å tørre å si det høyt, men jeg gjør det nå, og jeg står virkelig for det jeg mener. (Til tross for at jeg blir kalt naiv, domm som et brø, lite empatisk, kald og følelsesløs osv.)

[Skremmern]

Som sagt, jeg kan ingenting om det medisinske her, hva det vil innebære, hva som ligger til grunn osv., så det blir feil av meg å gå i dybden av det.

[Tallulah]

Jeg syns når man har bastante meninger om noe, så bør man også ha tenkt gjennom konsekvensene det har for andre.

[Skremmern]

Det har jeg vel? Jeg har uansett ikke kompetanse til å ta stilling til det medisinske som kan ligge til grunn for den enkelte kvinnen.