Burde det være tillatt med surrogatmødre i Norge?

[Høst]

Avdelingsoverlege Johan T. Hazekamp ved Volvat medisinske senter hjelper kvinner som sliter med å få barn.

– Både i Finland og i Nederland har de drevet med surrogatmødre i mange år. Der har de alltid gjort på en ikke-kommersiell måte. Surrogatmødre har gjort det for å hjelpe par, forklarer Hazekamp til NRK.

Legen sier grunnlaget for behandlingen alltid har vært rent medisinsk. Et eksempel er hvis kvinnen har mistet en livmor eller er født uten livmor, men har eggstokker.

Finland har senere forbudt surrogatmorskap, mens det i Nederland er opprettet to klinikker for formålet. Nå jobber Hazakamp for at praksisen skal bli lovlig også i Norge.

– En grunn til at dette ikke er lov i Norge, er at dette er en følelsessak. Men politikerne kan ikke løse en så alvorlig sak basert på magefølelsen, mener legen.



Ønsker å bli surrogatmor i Norge

[Dixie Diner]

Jeg skjønner ikke at dette skal være ulovlig altså. Ja, jeg synes det skal være lov, helt og holdent. Under ordnede, gode forhold for alle parter.

[Babe]

Enig med Iset.

Ja, hvorfor ikke. Med klare retningslinjer, lover og regler, klarer jeg ikke å se at dette skal være så veldig problematisk.

[Høst]

I utgangspunktet ser også jeg det gode i dette, under forutsetning selvfølgelig av klare regler og retningslinjer.

Men, som med alle ting, er det alltid de som omgår slikt. Jeg er redd for at en legalisering vil kunne føre til en aksept for dette, som igjen kan gi rom for et "under-bordet" marked for de som ikke helt oppfyller krav eller vilkår stilt for å få dette gjort på den "riktige" måten. Salg av evnen til å bære fram barn? Har du ikke annen mulighet til å skaffe penger, hvorfor ikke? Hvem skal bestemme hvem som får bli surrogatmor, eller hvem som får benytte seg av det? Hvor skal man dra grensen? Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Å få barn i Norge i dag er for å si det litt flåsete "åpent for alle". Staten kan ikke på forhånd gå inn og si "nei, vi finner ikke at dere er skikket for barn"...Hvordan kan man da si at "fordi du mangler livmor, kan vi foreta en vurdering av dere, og dere får ikke få barn sammen..."

Ble litt rotete, beklager, egentlig skriver jeg innleveringsoppgave om historie...

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Høst, her.

Uten å være noen ekspert på det, har jeg forståelse av at for å få adoptere et barn, er det ofte svært strenge vilkår, riktignok ofte satt av landet barnet adopteres fra, men likevel - bør det være "svakere" vilkår dersom det biologisk er "mor og fars" barn og det bare er livmor som lånes, enn dersom også egget eller spermen (eller begge) kommer fra en tredjepart?

Jeg synes ikke vi skal stille adopsjon og surrogatsvangerskap opp mot hverandre, det er i praksis ikke nødvendigvis et substitutt for hverandre. Først og fremst så vil kvinner som ikke kan bære frem barn selv veldig ofte ikke kvalifisere for adopsjon. At man mangler livmor er typisk et resultat av sykdom, som kreft. Da er det vanskelig å bli godkjent som adoptivforelder.

Second, adopsjon begynner å bli svært vanskelig. Det er ikke nok barn, og man er nå oppe i 4-5 års ventetid. Det betyr både at det er en tilnærmet umenneskelig ventetid som er svært tøff for ufrivillig barnløse, samt at ventetiden gjør at det begynner å bli umulig å få mer enn ett barn.

Third, ikke alle mennesker ønsker å ta seg av et fremmed barn. De ønsker biologisk egne barn. Jeg synes ikke man skal behandle det som en dårlig egenskap, det er ganske naturlig å ønske det. (Selv om det er lett å bli provosert av at folk sier det. Jeg blir også det.)

Anyways, det var en spin off. Jeg er tilhenger av å tillate surrogati i Norge. Det benyttes jo allerede blant en rekke nordmenn, men da i det skjulte og i utlandet. Jeg vil heller lage system for å gjøre det til en ryddig prosess her til lands. Det har eksistert lenge i USA, og det ser ikke ut til å være særlig betenkelig i forhold til utnytting av fattige. Lovreguleringer i forhold til betaling, erstatninger osv har gjort det til en rimelig ryddig prosess, og det ser ut til å finnes svært mange kvinner som opplever det som en meningsfull jobb å bære frem barn. Jeg er dog mer skeptisk til at vestlige par reiser til India for å utføre surrogatsvangerskap, hvor jeg antar sannsynligheten for at man utnytter fattige øker betydelig.

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg skjønner ikke at dette skal være ulovlig altså. Ja, jeg synes det skal være lov, helt og holdent. Under ordnede, gode forhold for alle parter.

enig med deg!

[Sitron]

Det er da lov i Norge. Det spørs helt hvordan man gjør det.

Men ja, Hazekamp har helt rett i at det bør legges til rette for gestationelle surrogater slik at de som ønsker å hjelpes, og å hjelpe, på den måten kan gjøre det i trygge omgivelser.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er da lov i Norge. Det spørs helt hvordan man gjør det.

Nei, det er ikke lov i Norge (selv om det vel strengt tatt ikke finnes noe forbud mot det per se) - til tross for at man får surrogaten til å føde i et surrogatvennlig land slik at barnet får oppnevnt foreldrene (og ikke surrogaten) som mor/far. Ifølge Bioteknologinemnda er det straffbart å medvirke til bruk av behandling som ikke er tillatt i Norge, og selv om dette i hovedsak dreier seg om transport av allerede befruktede egg ut av landet vet jeg at enkelte motstandere (da snakker jeg om politikere) av legalisering av surrogati har brukt dette mot par som har benyttet seg av denne muligheten. I den ene artikkelen jeg leste ble det hevdet at man kunne risikere sanksjoner dersom det ble oppdaget, men akkurat dette har jeg vansker med å se bli gjennomført.

Selv mener jeg det burde være tillatt her til lands, for det eneste argumentet con er vel på det følelsesmessige planet og all den tid mange allerede velger å benytte seg av muligheten utenlands vil man ikke kunne omgå denne problemstillingen bare ved å nekte legalisering av det. Mye bedre om det blir tillatt slik at det kan bli et reellt alternativ for alle som måtte ønske å søke om det (selv om ikke alle nødvendigvis blir godkjent), og at vi kan sikre at det foregår innen trygge rammer for både barn, surrogat og foreldre.

På den andre siden skjønner jeg til dels at motviljen også kan grunne i hvorvidt dette da blir enda en utgiftspost på refusjonsordningene, og at konservative Norge vil få problemer med å prise surrogaten akkurat nok til at det ikke kan kalles kjøp og salg. Skjønt tror jeg de fleste som hadde stilt som surrogater her hadde gjort det for kjentfolk og da kun krevd de faktiske utgiftene, samt tapt arbeidsinntekt, dekket (uten at jeg skal påstå noe).

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Nei, det er ikke lov i Norge (selv om det vel strengt tatt ikke finnes noe forbud mot det per se) -

Jo, det er det.

[bina]

Jeg har litt problemer med å ha veldig sterke meninger i denne saken. Derimot ser jeg mange spørsmål og problemstillinger.

For det første tror jeg ikke at surrogatprinsippet er sosialt akseptert i Norge. Jeg tror det ville være veldig vanskelig for en gravid kvinne å fortelle at hun er surrogatmor og skal gi fra seg barnet, og få aksept for det. I god dobbeltmoral tror jeg likevel at de som får barn fra surrogatmor vil oppleve større grad av aksept sosialt sett. Men i Norge tror jeg fortsatt at folk vil se skjevt på en kvinne som er villig til å gi fra seg et barn hun har båret, biologisk hennes eller ei.

I Norge er det godt tilrettelagt for enslige mødre (sammenlignet med mange andre land). Dette tror jeg er en direkte årsak til at vi i Norge ikke adopterer bort barn nesten i det hele tatt. Unge, enslige mødre beholder barna sine og får støtte av staten til å gjøre det. Jeg tror ikke at det å adoptere bort barnet sitt heller er sosialt akseptert i Norge. Men i dobbeltmoralens ånd er det sosialt akseptert å adoptere barn.

Jeg tror ikke det er så "enkelt" å gi fra seg barnet man har båret, selv om det kanskje juridisk er i orden, og man har klare avtaler. Men samfunnet rundt vil reagere negativt, det er jeg overbevist om. Hvilke reaksjoner vil surrogatmoren få? Hvilke reaksjoner vil barna hennes få? Kommentarer fra andre, og så videre. Det er ikke så ukomplisert som jeg får inntrykk av at mange i denne tråden fremstiller det.

Jeg ser også et etisk dillemma. Er det "riktig" å produsere barn på bestilling? For så vidt er dette et dillemma man også berører når det kommer til sæd / eggdonasjon, og kanskje også ved assistert befruktning. Likevel er vel surrogat i en klasse for seg. En ting er å bistå naturen, en annen ting er å leie ut kroppen sin. Jeg ser i alle fall vesentlig forskjell på disse tingene, selv om man i ytterste konsekvens sikkert kan hevde at det etiske dillemmaet også berører assistert befruktning.

Man kan også se etiske dillemmaer ved adopsjon. Spesielt fra land langt borte, fattige land hvor mødre gir fra seg barna sine fordi de ikke har mulighet til å ta vare på dem. Bidrar adopsjonen til at disse landene kan fortsette å undertrykke kvinner gjennom å tvinge dem til å gi fra seg barna sine? Bidrar man til at disse landene slipper å ta tak i sine egne sosiale ordninger og velferd?

Fordi det er mange spørsmål, lav sosial aksept og sikkert flere etiske dillemmaer syns jeg man skal "skynde seg langsomt" i slike spørsmål. Det ville være dumt om vi skulle tillate surrogatmødre bare fordi noen andre land gjør det, uten å ha en grundig prosess i forkant. Gjennom en slik prosess kan man øke den sosiale aksepten, avklare spørsmål og drøfte etiske dillemmaer. Jeg mener at dette i stor grad har vært gjort for både adopsjon og assistert befruktning, og man bør ikke ta for lett på en sak som denne.

Det blir fort halleljua-stemning når man tenker på hvor flott det er at noen kvinner er villige til å gi andre mennesker et barn, men la oss også som nasjon ta diskusjonen om alt det andre. Om alle problemstillinger, om jussen, om økonomi, om etikk.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Nei, det er ikke lov i Norge (selv om det vel strengt tatt ikke finnes noe forbud mot det per se).

Det er jo definitivt lov med det Sitron kaller tradisjonell surrogat (jeg er ikke så inne i benevnelsene), altså hvor man bruker eget egg. Enten det er planlagt på forhånd eller tas på sparket er det ingenting i norsk lovverk som hindrer en kvinne i å si fra seg omsorgen for barnet til barnets far.

[Odelia]

shute: Helt sant, men det er vel ikke denne typen surrogati den store debatten dreier seg om. Jeg har i alle fall uttalt meg ut fra surrogati hvor man bruker donoregg og hvor foreldreskapet overføres barnets mor/far før fødsel.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

shute: Helt sant, men det er vel ikke denne typen surrogati den store debatten dreier seg om. Jeg har i alle fall uttalt meg ut fra surrogati hvor man bruker donoregg og hvor foreldreskapet overføres barnets mor/far før fødsel.

Skal man diskutere surrogati, så er det på sin plass å diskutere begge deler. Man kan ikke bare overse den ene fordi man kun kjenner til den andre.

[Sitron]

Tro meg, det er lite under bordet marked her. Foreldre gjør omtrent hva som helst for at ting skal foregå med lovlige rammer. De blakker seg gjerne totalt i USA fremfor å gjøre det billig i Ukraina.

Dessuten kan det ikke sammenlignes med adopsjon. Mange får ikke adoptere for enkle ting som et halvt år over cut off, depresjon for femten år siden og mye annet. Det er mangel på adoptivbarn og giverlandene har strenge, strenge regler.

Når det er snakk om surrogati i lovlige former, med alt det som følger, så er det flere psykologkonsultasjoner for både foreldre og surrogatmor før det blir gitt aksept at de får benytte seg av en klinikk. I USA er det vanlig med mmpi (?), men samtidig er det der også lovlig å gå utenom byråene. En legalisering i Norge vil nok ikke tillate at man går utenom offentligheten, vil jeg tro.

Jeg tenker det samme som Sitron.
Det vil nok bli ganske så klare rammer om dette blir lovlig i Norge.

[Palmen]

Jeg er for et slik forslag. Ser ingen grunn til at det ikke skal være ok, hverken av emosjonelle praktiske eller økonomiske grunner.

[SpetakkelRandi]

Ja det burde være tillatt. Under kontroll av myndighetene selvfølgelig. det skal ikke være fritt fram liksom.

[Sitron]

I Vesten så er jo et av aspektene fra byråer at man ikke bruker surrogati som noe å leve på. Det vil si at man må generelt ha ordnede økonomiske forhold, man blir nemlig ikke rik på det.

[Mams]

Jeg stiller meg bare bak røkla og er enig jeg.
Sitron sier det meste så bra her at jeg kunne sikkert kopiert alle hennes svar og sagt meg enig.