Kjære Sandra - er dette normalt?

[him]

(For dere som ikke vet det, "Kjære Sandra" var en populær spørrespalte da jeg var ung. Det kom alaskens med dumme spørsmål, og det spørsmålet jeg stiller er nok litt i den gata )

Jeg snakket med en bekjent av meg her forleden, vi var ute å spiste for ca ett år siden i forbindelse med et arrangement. Jeg kjenner h*n ikke så godt så jeg vet ikke om h*n er mye ute å spiser, er interessert i mat, har en travel hverdag etc

Vedkommende husket at vi hadde vært ute å spist, men ikke hvor vi hadde vært. Jeg husket at vi hadde vært ute å spist, hvor det var (ikke navnet på plassen, men jeg kan gå dit), hvilke sjanger maten var innenfor, hvordan jeg satt, hvem jeg snakket med og temaene vi hadde vært innom. Jeg husker også to direkte sitater (men det er ikke så vanlig at jeg husker, jeg kan godt huske temaene som ble tatt opp, meningene som ble hevdet, men ikke formuleringene). Jeg husker lokalet (at man måtte gå opp en trapp, at de hadde garderobe, hvor man måtte gå for å finne toalettet. Jeg husker hvor vi parkerte før vi gikk dit.)

Jeg vil ikke si at dette var en sjelsettende opplevelse for meg. Det var en riktig hyggelig kveld, for all del, men ikke noe ekstraordnimært.

Det jeg lurer på nå er selvfølgelig: Hvor mye og hva (ikke minst!) er det vanlig å huske? (Jeg husker feks ingen lyder. Jeg "ser bilder" i hodet mitt når jeg tenker på kvelden. Jeg husker hva jeg følte og tenkte feks at maten var OK, men jeg husker ikke smaken.)

[Syrin]

Eg kjem i kategori med han du var ute og åt med. Eg gløymer utruleg mykje. Eg hugsar ganske godt bilder, rom og lukter, men kva som blei diskutert eller sagt er blåst bort nokre veker seinare.

[Lilith]

Jeg ville nok ha husket omtrent det samme som deg, Him.

[kokosbolle]

Jeg husker også mye.

[Snippa]

Jeg husker som regel altfor godt. I hvert fall i følge venner og bekjente

[Skilpadda]

Jeg synes det er helt normalt.

[torsk]

Jeg syns dere er freaks hele gjengen!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Jeg syns dere er freaks hele gjengen!

[Esme]

Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.

Sånn er jeg også. Jeg husker alt for mye. Det er aldri noe poeng å se en film to ganger for å si det sånn. Det eneste jeg irriterende nok glemmer er navn.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av mums, her.

Eg har det med å lagre detaljer som farger på duk, kvar toalettet var, musikken i bakgrunnen, små kommentarer, samtaletema, osb. Det er som små glimt i hjernen med bileter av det som hende. Har etterkvart fått med meg at ikkje alle har det slik og innbiller meg at dei som ikkje samler på slik unyttig informasjon gjerne har langt meir detaljminne på ting eg aldri får inn i skallen. Periodesystem og slikt. :dulter på mumsemannen:

Jeg har veldig god plass til periodesystemer og slikt, for det dere snakker om er borte etter ei uke. Jeg ringte til en eks i jobbsammenheng for et par uker siden, og koblet overhodet ikke hvem han var før han minte meg på det. Og da hadde jeg både navn og bilde foran meg.

[bjørkhaugtrollet]

Jeg husker også veldig mye, kanskje irriterende mye ifølge enkelte personer

[him]

Opprinnelig lagt inn av Veritas, her.

Det jeg derimot husker lett er fødselsdatoer og sånt.

Jeg husker ikke tall i det hele tatt. Ikke datoer, ikke bursdager, ikke telefonnummer, ikke priser, ikke når ting skjedde.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg husker ikke alle detaljer om alt. Det handler ofte om hvor vesentlig jeg anser en hendelse.

Ja, hvis jeg opplever at ting er viktig husker jeg anderledes, det jeg beskrev i HI er en "vanlig episode" i den forstand at jeg ikke synes den er vesentlig. Hvis jeg synes ting er viktig husker jeg ofte enkelte detaljer mye bedre, mens andre forsvinner. Eksempelvis. Hvis jeg hadde hatt en kjempeviktig samtale på den restauranten jeg skriver om i HI, hadde jeg husket mye mer av følelsene mine og ansiktstrekkene til den jeg snakket med, men jeg ville også ha husket mindre om hva vi spiste, hvordan det så ut etc Så jeg husker ikke nødvendigvis bedre hvis det er viktig, men jeg husker anderledes.

Samme hvis jeg har gjort noe mange ganger, da blandes tingene sammen, slik at jeg kan huske at jeg har gjort a og b, men ikke når det ble gjort. (Det hender at jeg skjønner det logisk, hvis det regner i minne a og solen skinner i minne b, så ringer det en bjelle, absolutt.)

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.

Å, det hørtes gøy ut! Jeg kan ikke det, jeg ser en masse bilder inne i hodet mitt, men hadde de blitt satt sammen til en film hadde den vært rimelig rykkete, ja!

Opprinnelig lagt inn av Agent Scully, her.

Eh. Hm. Hva var spørsmålet igjen?

Hvem er du?

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

I yngre dager opplevde jeg det såpass plagsomt, at jeg gikk inn for å huske mindre.

Jeg synes enda det er pinlig, samtaler med andre om hva som har skjedd kan fort bli feil hvis man går ut fra at folk husker det samme som en selv. Og noen titter jo på en som om man var en stalker hvis man sier noe ala "Å, den blå kjolen du hadde på deg forrige 17.mai var utrolig flott"

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Jeg husker mye fra jeg var barn da. Det er jo nyttig.

Der husker jeg utrolig lite.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Etter å ha lest hva folk skriver her, så lurer jeg virkelig på hvem det er jeg egentlig ønsker meg som venner. Vil jeg ha venner som husker like lite som det jeg gjør, eller foretrekker jeg venner som ser rart på meg og sier "Hæh? Husker du ikke at vi var der-og-der, og du spiste det-og-det og vi diskuterte det-og-det temaet? Jeg husker det som om det var i går!"?

Det første valget fremstår som mest behagelig, om ikke annet.

Det kan nok være sosialt uintelligent å påpeke at folk faktisk har skiftet mening siden sist man snakket om noe, men jeg blir så paff når slikt skjer at det hender jeg kommenterer det.

[Bomull]

Jeg husker som regel (nesten irriterende) mye.

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Absalone, her.

Jeg husker som regel (nesten irriterende) mye.

Jeg er også slik. Det kan være litt plagsomt enkelte ganger, jeg har virkelig annet å fylle hodet mitt med.

[tink]

Jeg husker sånn omtrent hvor og når jeg har vært på restaurant, noen år bakover i tid. Kafébesøk og liknende går mer i ett. Men noen samtaletema kan jeg huske, det kommer an på temperatur og engasjement.

[Tåtti]

Jeg synes det er normalt at du ikke husket navnet på der dere spiste.

[Veritas]

Jeg kunne godt vært den bekjente her. Jeg husker ikke sånne "vanlige" ting så godt. Det må ha vært noe spesielt som skjedde hvis jeg skal lagre det på minnet.

Det jeg derimot husker lett er fødselsdatoer og sånt.

[Nelly Nickers]

Jeg er litt enten eller.
Enten hadde jeg ikke husket at jeg hadde møtt henne overhodet på en restaurant for et år tilbake (kanskje mest sannsynlig), eller så hadde jeg husket "alt".

Kanskje ikke lyder, siden du nevner det. Jeg er veldig visuell, og kunne sett settingen inni meg som en film.

[Enhjørning]

Jeg er også en sånn irriterende superhusker.
Jeg kan huske sånne ting som hva den og den hadde på seg, hva vi spiste og sånne ting som du forteller, Him. Ikke alle er like glad for den egenskapen, når jeg husker pinlige utsagn i tiår etterpå.