En enslig mor som sliter med økonomien

Ah, det var et bedre prosjekt ja. I mine dager var det dyrere å bake enn å spise first price, så da ble det first price. Gudbedre, jeg er glad jeg ikke trenger tenke på den osten mer.

[Magica]

Jeg kjenner overhode ikke den familien det refereres til men har hørt via-via at alt går mye bedre nå.

Når det gjelder å spekulere i hvordan folk har brukt pengene sine blir det for dumt. Hvem vet hva jeg har fått i gave, arvet eller overtatt?

[Sure Eplet]

Jeg tror jeg vil henge meg på Filifjonka jeg er helt sikker på at det går an å komme veldig langt på fire tusen.

Å spise godt på skralt budsjett har vært en slags hobby for meg i mange år (en av de hobbyene jeg ikke har valgt helt frivillig ).

[safran]

Jeg ser det som m^2.

[rine]

Jeg også. Og jeg innrømmer gjerne at jeg lurte på hvorfor hun hadde prioritert ganske mange sånne fancy "Bohus"-interiørgreier i stua og full pakke med skolebilder av sønnen når hun ikke hadde råd til mat. Jeg håper det er snakk om gaver.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det var jo bare smaksprøver? Men enlaksefilet med tilbehør (salat, f eks) er middagsporsjon her. Man trenger ikke spise seg stappmett heller, og det er ikke så mange timer mellom middag og kvelds her, hvertfall.

Sånn som jeg forstår det på de programmene så lager de mat og porsjonerer det og skryter veldig av at dette er middag til 25 kroner f.eks. Noen ganger lager han mange ting og da er det bare små smaksprøver. Her er det vel bare kanskje 2 av ungene som ville vært fornøyd med mengdene som blir servert i de programmene, ingen av oss andre ville blitt mette. Jeg skjønner at vi er storspiste.

Det var 4000 kr til å bruke til dagligvarer, altså ikke bare mat, men alt man kjøper i matbutikken.

[Mams]

Jeg synes det blir feil å reagere på at hun har det fint hjemme og at hun har skolebilder av barna sine. Hun er fattig og skal ikke få lov til det.....

Kakjse har hun makset ut kredittkortet sitt, eller kanskje hun er flink til å spare for nettopp å kunne unne seg sånne ting
Kanksje ikke valg vi ville tatt, men...

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Jeg synes det blir feil å reagere på at hun har det fint hjemme og at hun har skolebilder av barna sine. Hun er fattig og skal ikke få lov til det...

[shute]

Jeg tror det er veldig lett som ressurssterk, utdannet og velfødd å ha meninger om hvilke grep folk burde ha tatt for å bedre egen situasjon.

Og så kan jeg garantere at det finnes unger som sulter i Norge i dag, selv om foreldrene tar alle de riktige grepene. Jeg kjenner til folk som forsørger barn, bolig inkludert, på under 6000 i måneden selv om de har gjort alt de kan for å bedre dette. (Det er selvsagt snakk om ganske spesielle situasjoner, siden dette også er under sosialhjelpsatsene, men de forekommer, absolutt).

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror det er veldig lett som ressurssterk, utdannet og velfødd å ha meninger om hvilke grep folk burde ha tatt for å bedre egen situasjon.

Og så kan jeg garantere at det finnes unger som sulter i Norge i dag, selv om foreldrene tar alle de riktige grepene. Jeg kjenner til folk som forsørger barn, bolig inkludert, på under 6000 i måneden selv om de har gjort alt de kan for å bedre dette. (Det er selvsagt snakk om ganske spesielle situasjoner, siden dette også er under sosialhjelpsatsene, men de forekommer, absolutt).

[amo]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror det er veldig lett som ressurssterk, utdannet og velfødd å ha meninger om hvilke grep folk burde ha tatt for å bedre egen situasjon.

Dette er jeg veldig enige i. Jeg har selv vært der at livet hat tatt en uforutsigbar vendig, sjokket og det følelsemessige det medfører.
"Thank Lord" for at jeg var 40 år gammel med ordnet økonomi,jobb og ressursterk da jeg ble skilt. Grep måtte taes, da man mister en halv inntekt (ex-mann), men har alle utgifter og litt til, som før.

[Ine]

Så rørende program!

Andre har sagt det bedre før meg om at man som utdannet og ressurssterk krititserer uten å vite hele bildet. Programmet ga meg en tankevekker til meg selv angående ferdigmat og priser.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Andre har sagt det bedre før meg om at man som utdannet og ressurssterk krititserer uten å vite hele bildet. Programmet ga meg en tankevekker til meg selv angående ferdigmat og priser.

Skal man bare få lov å diskutere og kritisere TV-innslag som man kjenner hele bakgrunnen til, eller som omhandler noe jeg har opplevd selv blir det jaggu ikke mye diskusjon her i landet.

Jeg forbeholder meg retten til å stille kritiske spørsmål når jeg ser på skjønnhetsoperasjonsprogrammer selv om jeg ikke har foretatt en selv, og selv om jeg ikke har lyst til å ta en. Jeg kritiserer også gjerne programmer a typen Luksusfellen og stiller meg kritisk til Nannyprogrammene selv om jeg jo ikke vet hvordan disse familiene har det "på ordentlig". Det er faktisk ikke noe spesielt med dette programmet som gjør at jeg ikke tør diskutere noe av det jeg så hos denne Hellstrømfamilien.

[annemede]

Jeg oppfatter ikke så mye kritikk, snarere heller at det stilles spørsmål og at det diskuteres.
Når man stiller opp i tv må det være lov til å diskutere etterpå.

[Filifjonka]

Nei jeg syns også som Olympia at det må være lov å diskutere ut fra det som er vist på tv, og uavhengig av egen erfaring.

Jeg tenker at det er veldig naturlig for de fleste å ha mat til barna som første prioritet. Klarer ikke se for meg en eneste ting som er viktigere enn at de ikke skal gå rundt sultne og underernærte.

Jeg er ressurssterk nå, men jeg har levd på veldig lite penger. Jeg har hatt en eneste bukse og jeg har fødd meget ungene på 2700 per måned over en viss tid. Det er delvis denne bakgrunnen jeg har når jeg uttaler meg. Jeg reagerer ikke på skolebilder av ungene. Jeg har ikke sett hjemmet hennes, så jeg reagerer igrunnen ikke i det hele tatt. Men om noen prioriterer veldedig arbeid uten lønn, samt friske blomster på bordet og nye gardiner når barna er sultne så er det først og fremst en alvorlig omsorgssvikt på gang. Enten sammen med en umulig økonomisk situasjon, eller kanskje ikke under en verre økonomisk situasjon enn mange andre - det vet vi ikke. Det vi vet er at når barna er sultne så tar det prioritet foran alle andre ting i hele verden samme søren hva det er snakk om. Og om alle mulige grep er tatt og barna fortsatt er sultne så har i som samfunn en jobb å gjøre, for det er helt uakseptabelt.

Dog er det ganske mange som roper på velferdsstaten der behovet ikke er reelt, men oppstår ut fra dårlig prioritering og derfor må det gjøres en vurdering av hva som er hva.

[Perhonen]

Enig. Velferdstaten skal ikke rydde opp. Det må man gjøre sjøl.

[Cuyahoga]

Ikke rydde opp hva? Er det ikke nettopp det velferdsstaten gjør, rydder opp og legger til rette og er sikkerhetsnett?

[Perhonen]

En skakkjørt eller dårlig økonomi må man rydde opp sjøl, og ikke basere seg på at staten skal ordne opp. Det gjør den nemelig ikke. Sosialstønaden er så dårlig at den knapt er til å leve av, men det blir forventet. Man får ikke mer. Man må evt selge hus, refinansiere lån, skifte jobb, søke om arbeidsavklaringspenger hvis helsen er for dårlig til at man klarer å jobbe. Kjøpe brukt i stedet for nytt. Handle på tilbud, lage maten sjøl. Be om hjelp for psykiske problemer om man har det. Det kommer ingen fe og rister med tryllestaven, og syter man seg hos nav ser de på en som om en var gal. Jeg har hatt utfordringer langt over ørene, men har måttet rydde opp sjøl. Det fins nemelig ingen som automatisk stiller opp og hjelper, samme hvor ille man har det.

[Katta]

Nå ser jeg programmet. Og jeg har inntrykk av at mangel på tiltak og kunnskap er et like stort problem som mangel på penger. Og at mismotet er en like stor kilde til lite energi som lite og feil mat. Men slik er det vel ofte tenker jeg? Når man føler at man lever på grensen av det som går an, blir det mismotet som tar overhånd og man greier ikke ta de grepene som skal til. Jeg skjønner det veldig godt, og jeg har det med å havne i den grøfta selv. Og et image som fattig er ikke så greit å håndtere psykisk tenker jeg, det virker slik familien er fremstilt som om barna bærer en alt for stor del av den psykiske byrden av den økonomiske situasjonen.

Jeg skal jammen meg også prøve å leve på et sånt budsjett for å se om det er mulig for oss. Ikke på sikt, men som et forsøk. Det er kanskje det? Endel her på fp hadde jo latterlige lave matbudsjett, de er kanskje rett og slett veldig gode.