[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Addison]

Jeg synes det er veldig interessant å lese hvordan ulike mennesker begrunner troen sin, eller mangelen på tro for den del. Jeg ser med respektfull undring på konseptet å tro på Gud, på et personlig plan. Jeg var nok på nippet til å gå over i de troendes rekker i forkant av konfirmasjonsalder, men for meg ble konfirmasjon og konfirmasjonsundervisningen det som fikk meg endelig over på den andre siden. Lever nå helt fint som ateist og HEF-medlem uten sinne overfor mennesker som tror, eller det de tror på.

Gjerninger utført i religionens og Guds/Allahs/etc. navn derimot, er en annen skål.

Jeg synes diskusjonen er fin og respektfull så langt, med tanke på at det er et komplisert og høyst personlig tema.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Akseliane, her.

Jeg synes diskusjonen er fin og respektfull så langt, med tanke på at det er et komplisert og høyst personlig tema.

Som hovedinnlegger må jeg si meg helt enig.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

Og eg syns denne tråden egentlig har vore prega av respekt og spørsmål som ein ønsker eit ærlig svar på.

Enig!

[Guava]

Jeg synes det å snakke om tro og å møte kritiske spørsmål er veldig flott. Tro er en viktig del av livet.
Det jeg synes kan være utfordrende er å møte kritikk som implisitt fremstiller troende som dumme/mindre intelligente/uopplyste. Da opplever jeg at det går på person og på ens verd som samtalepartner/meddebattant.
Jeg ser ikke at det har skjedd i denne tråden, men det er noe jeg har opplevd tidligere og som gjør at jeg er reservert med tanke på hvordan og når jeg velger å svare.

Jeg synes også det er et greit utganspunkt i møte med tro/ideologi/livssyn å ikke være fastlåst i utgangspunktet.

Når man møter en muslim er det for eksempel viktig å la denne muslimens gudsforhold komme til uttrykk fremfor å lytte til muslimen med filtre av fordommer og generaliseringer man har gjort seg opp av muslimer som gruppe. Det samme gjelder i møte med mennesker av alle livssyn.

Her til lands er det for eksempel mange som tar for gitt at ateister er humanister. Hvem har vedtatt det? Humanister kan være religiøse og man trenger ikke være humanist for å være ateist. Om man har for mange slike forutinntatte meninger i møte med mennesker som skal fortelle om sin tro eller livssyn er det vanskelig å få en god dialog.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Her til lands er det for eksempel mange som tar for gitt at ateister er humanister. Hvem har vedtatt det? Humanister kan være religiøse og man trenger ikke være humanist for å være ateist. Om man har for mange slike forutinntatte meninger i møte med mennesker som skal fortelle om sin tro eller livssyn er det vanskelig å få en god dialog.

Jeg gikk i sin tid på Nansenskolen, som også kalles Norsk Humanistisk Akademi. Mamma var helt stressa ved tanken på at min meget religiøse mormor skulle finne ut at jeg gikk på en HUMANETISK skole. Hjalp ikke hvor mye jeg forklarte og presiserte.

[Smash]

Jeg tror på Gud for det finnes ikke noe alternativ. Jeg er vokst opp i menighet, med foreldre som har vært veldig bevisst på at å være kristen er ikke noe man blir fordi om foreldrene er det. Man må få sine egne opplevelser og selv kjenne på atmosfæren som Gud kommer med i blant. Hadde ikke jeg kunne hatt et personlig forhold til Gud der jeg kunne be, oppleve bønnesvar, kjenne på hele kroppen min når han prøver å si meg noe, oppleve drømmer som Gud gir og som kan hjelpe og støtte mennesker i tiden som ligger foran, hadde jeg ikke hatt det så hadde jeg nok vært en tviler innimellom, men heldigvis så tjener jeg en levende Gud som alltid er der for meg. Han har så mye kjærlighet å gi.

Jeg elsker å gå på møter i menigheten vår, det er virkelig som balsam for sjelen og som min søster sa sist søndag, "man måste ha noget for sin sjel også". Altså for meg er det ikke nok å få dekt de grunnleggende behovene som mat, drikke, søvn, relasjoner til mennesker med mer, jeg må ha mitt personlige forhold til Gud. På våre møter et er mange gode taler, vakker sang med folk som har fått et talent fra Gud til å synge / spille, folk som ber med hele seg og hadde jeg ikke hatt dette i livet mitt så hadde det vært vanskeligere for meg å vært en kristen, men med slike møter året gjennom og mitt egne personlige forhold til Gud gjør at det finnes ikke tvil. Jeg har oppplevd så mye, jeg har sett så mye at jeg kan ikke gjøre noe annet enn å leve med Gud i meg og takke han for alt han har gitt meg. Han har gitt meg altfor mange opplevelser til at jeg kunne tenke tanken på å tvile.

Dette betyr ikke at jeg aldri har hatt vanskeligheter, langt derifra, men det å vite at Gud er der, uansett hva, gjør at jeg kommer meg gjennom tøffe tak og kommer sterkere ut av ting. For meg er det heller ingen motsetninger mellom Gud, the big bang og vitenskapen, de passer som hånd i hanske.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Da tenker jeg på en avklart ateisme og ikke den jeg opplever kjennetegner endel medlemmer i HEF som først og fremst er sinte på kirka og alt den står for og hvor ateismen ser ut til å spille en litt annen rolle. Jeg kunne ha levd veldig fint med det hvis jeg virkelig hadde trodd det var riktig tror jeg.

Jeg er enig, som helt avklart ateist som ikke har noe som helst mot å være i kirken, eller delta i religiøse ritualer (jeg ser jo at mange finner glede i det,mog hey, alt som gjør folk glade er jo bra) så forundres jeg over en del som sier at de er ikke-religiøse humanetikere eller ateister som er skikkelig sinte. Nekter å delta i kirkeritualer om det er i familien og kan ikke synge gamle kristne sangee og sånt i kor. Virkelig pussige greier.

Jeg har skikkelig trua på folk jeg, mennesker er i stand til å gjøre stor godhet mot hverandre, og jeg ser det som det som skiller oss ut fra andre arter. Menneskeheten gjør onde ting også, men mest godt. Verden blir faktisk bedre for hvert år som går. Og jeg ser på det som en del av å være menneske, en egenskap som ligger intrinsisk i oss. Ikke noe som ligger utenfor.

[Polyanna]

"Humans! You're just amazing!" eller hva det er Dr. Who sier.

[Maverick]

Jeg synes ikke det er rart om man nekter å delta i kristne ritualer hvis man ikke ønsker det? Hvorfor er det rart? Jeg vil ikke late som om jeg er en del av noe jeg ikke er en del av, og som jeg mener er feil. Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes ikke det er rart om man nekter å delta i kristne ritualer hvis man ikke ønsker det? Hvorfor er det rart? Jeg vil ikke late som om jeg er en del av noe jeg ikke er en del av, og som jeg mener er feil. Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

Hmm. Tja, jeg hadde nok latt være å bli med på et vekkelsesmøte. Jeg tenker mer på litt mer lunkne (?) ritualer som barnedåp etc. Alle i familien vet at jeg ikke er spesielt troende og de fleste prester i Den Norske Kirke vil vel neppe synes det er feil at en ateist deltar så lenge man entusiastisk er med på salmesangene (dessuten er jeg den flinkeste kirkegåeren av alle, det er bare meg som husker når man skal reise seg og når man skal syngesvare presten og sånn).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hmm. Tja, jeg hadde nok latt være å bli med på et vekkelsesmøte. Jeg tenker mer på litt mer lunkne (?) ritualer som barnedåp etc. Alle i familien vet at jeg ikke er spesielt troende og de fleste prester i Den Norske Kirke vil vel neppe synes det er feil at en ateist deltar så lenge man entusiastisk er med på salmesangene (dessuten er jeg den flinkeste kirkegåeren av alle, det er bare meg som husker når man skal reise seg og når man skal syngesvare presten og sånn).

Entusiastiske salmesangere mottas nok med takk i ethvert kirkesamfunn, samme hvor hedninger de er.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes ikke det er rart om man nekter å delta i kristne ritualer hvis man ikke ønsker det? Hvorfor er det rart? Jeg vil ikke late som om jeg er en del av noe jeg ikke er en del av, og som jeg mener er feil. Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

Usikre på hva som siktes med "religiøse ritualer", men for meg som troende gjør det jo virkelig ingenting om ateister f eks. er til stede på gudstjeneste. Å ta i mot nattverd er nok muligens over en slags grense, men samtidig spør man jo ikke akkurat de deltagende om noe trosbevis. Jeg undres saktens over at så mange ikke-troende stiller som faddere i kristen barnedåp, men å være til stede i kirken under dåpen har da ingenting å si.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Usikre på hva som siktes med "religiøse ritualer", men for meg som troende gjør det jo virkelig ingenting om ateister f eks. er til stede på gudstjeneste. Å ta i mot nattverd er nok muligens over en slags grense, men samtidig spør man jo ikke akkurat de deltagende om noe trosbevis. Jeg undres saktens over at så mange ikke-troende stiller som faddere i kristen barnedåp, men å være til stede i kirken under dåpen har da ingenting å si.

Å være til stede som observant er jo så sin sak, men å være tilstede som deltager? Nei. Mitt forhold til tro og religion er intenst og personlig, og det vil for meg føles hyklersk.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Å være til stede som observant er jo så sin sak, men å være tilstede som deltager? Nei. Mitt forhold til tro og religion er intenst og personlig, og det vil for meg føles hyklersk.

Og det er jo greit, poenget mitt var at jeg ikke tror det oppfattes som spesielt respektløst for de troende om du deltar. How would we know?

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Og det er jo greit, poenget mitt var at jeg ikke tror det oppfattes som spesielt respektløst for de troende om du deltar. How would we know?

You would know.

[Niobe]

Jeg vanker jo tidvis i "statskirken". We wouldn't know. I baptistkirken tror jeg nok det hadde vært lettere å spotte hedningene. De ser gjerne skrekkslagne ut, hvis de ikke da allerede er på vei ut.

[Morella]

Dere som tror på Gud, gjør partneren det også?
Her er vi stikk motsatt, jeg tror, han gjør overhode ikke det. Men vi respekterer hverandre. Han kjøpte et gullkors i julegave til meg for noen år siden, det betyr alt for meg. Det at han viser på den måten at han godtar min tro har alt å si.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg synes ikke det er rart om man nekter å delta i kristne ritualer hvis man ikke ønsker det? Hvorfor er det rart? Jeg vil ikke late som om jeg er en del av noe jeg ikke er en del av, og som jeg mener er feil. Det synes jeg er manglende respekt for de som faktisk tror på det.

Jeg synes som flere andre at det kommet an på ritualet og på hvilket grunnlag man synes det er vanskelig og ikke minst hva trossamfunnet man besøker har av tenkning og lære rundt ritualene.

For min del ville det være veldig feil å be i en muslimsk sammenheng, men helt naturlig å være tilstede i muslimsk vigsel og gravferd, samt være tilstede ved for eksempel fredagsbønn, noe jeg har vært.
I zen-buddhistisk sammenheng har jeg meditert sammen med buddhister, men ikke deltatt i de rutene som buddhistene hadde som gikk på tvers av min tro.
I de tilfellene er det ut i fra egen tro.
Jeg føler ikke at jeg later som om jeg er med på noe jeg ikke er en del av om jeg gjør det. Jeg opplever ikke at jeg later i det hele tatt. Jeg står trygt i mitt, men tenker at å delta er ok. Jeg føler heller ikke at det er feil av meg å møte opp i en navnefestseremoni.

Når det gjelder respekt så avhenger det veldig av trossamfunnet man besøker. Jeg tror ikke man skal ta for gitt at det er respektløst å dukke opp i sammenhenger. Det er ikke respektløst for meg å være tilstede under fredagsbønn. Det er heller ikke respektløst å være på katolsk messe. Det som ville vært respektløst på en katolsk messe var å gå til nattverd siden de har en streng nattverdpraksis og lære. I en luthersk kirke er det ikke respektløst overfor andre å gå til nattverd da nattverden er åpen. Ei heller er det respektløst å delta i et dåpsselskap.
Jeg har besøkt ganske ytterliggående religiøse forsamlingen i observasjonsøyemed. Det mener jeg ikke er respektløst så lenge jeg oppfører meg ok og så lenge det er snakk om åpne arrangement som er annonsert.

Har man sterke antipatier mot alt som har med en eller annen religion å gjøre kan det nok fremstå som vanskelig med tanke på egen integritet, men det er sjeldent respektløst overfor dem man besøker.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Har man sterke antipatier mot alt som har med en eller annen religion å gjøre kan det nok fremstå som vanskelig med tanke på egen integritet, men det er sjeldent respektløst overfor dem man besøker.

Jah, det var det jeg forsøkte å formidle på mer uelegant vis.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Morella

Dere som tror på Gud, gjør partneren det også?

Mannen min tror ikke på noen gud. Han er skeptisk til å kalle seg ateist, da han synes mange ateister er så bastante og militante, og han vil ikke assosieres med det. Han er i tillegg veldig åpen for at han kan ta feil i trosspørsmålet. Vi har mer eller mindre sammenfallende tanker, følelser og verdisyn rundt religiøse/filosofiske spørsmål, så folk oppfatter oss sikkert som et tohodet troll på det området. Så derfor er det litt vittig at jeg har landet på ja og han på nei.