Bøker lest i 2015

Addison · 11-09-15, 08:53

1. Pierre Lemaître: "Alex"

2. Carl Frode Tiller: "Innsirkling 3"

3. Jussi Adler-Olsen: "Alfabethuset"

4. Kari Nygaard: "Det frosten tok"

5. Trude Teige: "Jenta som sluttet å snakke"

6. Tom Kristensen: "Dødspakten"

7. Hjorth & Rosenfeldt: "Den stumme jenta"

8. Hjorth & Rosenfeldt: "Mannen som ikke var morder"

9. Camilla Läckberg: "Løvetemmeren"

10. Hjorth & Rosenfeldt: "Dødens disippel"

11. Hjorth & Rosenfeldt: "Fjellgraven"

12. Lucinda Riley: "Jenta på klippen"

13. Jonas Jonasson: "Analfabeten som kunne regne"

14. Lars Kepler: "Stalker"

15. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: "Djevelens barn"

16. Lucinda Riley: "Lavendelhagen"

17. Ketil Bjørnstad: "Sekstitallet" - anbefales på det varmeste!!

18. Maja Lunde: "Bienes historie"

19. Lucinda Riley: "Orkidéens hemmelighet" (leser nå)

**Toffskij** · 21-09-15, 18:01

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

Addison · 28-09-15, 10:19

1. Pierre Lemaître: "Alex"

2. Carl Frode Tiller: "Innsirkling 3"

3. Jussi Adler-Olsen: "Alfabethuset"

4. Kari Nygaard: "Det frosten tok"

5. Trude Teige: "Jenta som sluttet å snakke"

6. Tom Kristensen: "Dødspakten"

7. Hjorth & Rosenfeldt: "Den stumme jenta"

8. Hjorth & Rosenfeldt: "Mannen som ikke var morder"

9. Camilla Läckberg: "Løvetemmeren"

10. Hjorth & Rosenfeldt: "Dødens disippel"

11. Hjorth & Rosenfeldt: "Fjellgraven"

12. Lucinda Riley: "Jenta på klippen"

13. Jonas Jonasson: "Analfabeten som kunne regne"

14. Lars Kepler: "Stalker"

15. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: "Djevelens barn"

16. Lucinda Riley: "Lavendelhagen"

17. Ketil Bjørnstad: "Sekstitallet" - anbefales på det varmeste!!

18. Maja Lunde: "Bienes historie"

19. Lucinda Riley: "Orkidéens hemmelighet"

20. Ken Follett: "På grensen til evigheten" (leser nå)

Mulig dette blir siste bok i år, både pga tykkelsen og fordi jeg har begynt å kjøre bil til jobb.

**Toffskij** · 12-10-15, 21:53

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

35. David Mitchell: Ghostwritten
Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten.

36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club
Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært.

37. William Shakespeare: Richard II
Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!).

38. William Shakespeare: Hamlet
Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy!

39. Margaret Atwood: Oryx and Crake
Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom).

**Toffskij** · 28-10-15, 16:41

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

35. David Mitchell: Ghostwritten
Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten.

36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club
Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært.

37. William Shakespeare: Richard II
Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!).

38. William Shakespeare: Hamlet
Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy!

39. Margaret Atwood: Oryx and Crake
Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom).

40. Terry Pratchett: The Wee Free Men
Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens!

41. James Bowen: A Street Cat Named Bob
Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende.

42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky
Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme.

43. Robert Galbraith: Carreer of Evil
Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså …

44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead
Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende.

trøtt · 28-10-15, 19:16

Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.
45. Sarah Waters - Gjestene.
46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise.

Mai
47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler.
48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff.
49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel.
50. Lulu Taylor - Engelen i snøen.
51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico.
52. Cilla Borjlind - Springflo.
53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen.

Juni
54. Jeanette Walls - Ville hester.
55. Kristina Ohlsson - Lotus blues.
56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene.
57. Nina George - Det litterære bibliotek.
58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn.
59. Linwood Barclay - Uten et ord.
60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille.
61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer.
62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær.
63. John Boyne - Hendelsenes hus.
64. John Williams - Stoner.

Juli
65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely.
66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder.
67. Per Erik Broge - Steinbryteren.
68. Michael Hjorth - Dødens disippel.
69. Linwood Barclay - Farlig nær.
70. Jennifer McVeigh - Febertreet.
71. Kristina Ohlsson - Papirgutten.
72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule.
73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse.
74. Christie Watson - Der kvinner er konger.
75. Emma Healey - Elisabeth er borte.
76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne.
77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten.
78. Paula Hawkins - Piken på toget.
79. Linwood Barclay - Frykt det verste.
80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn.
81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig.
82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim.
83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap.
84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet.

August
85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død.
86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten.
87. Frode Granhus - Malstrømmen.
88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset.
89. Jodi Picoult - Historiefortelleren.
90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her.
91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de.
92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer.
93. Renee Knight - Avslørt.
94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet.
95. Frode Granhus - Stormen.
96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon.
97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse.
98. Frode Granhus - Djevelanger.

September
99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen.
100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd.
101. Jørgen Jæger - Skyggejakten.
102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang.
103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet.
104. Nick Alexander - Hannah.
105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser.
106. Steven Naifeh - En fremmed i familien.
107. Rachel Joyce - Perfekt.
108. Iona Grey - Brevet til Stella.
109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig.

Oktober
110. Sarah Larkollen - Kivien kaller.
111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet.
112. Kathrine Webb - Italienske netter.
113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg.
114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg.
115. Val McDermid - Skjelettets vei.
116. Jane Shemilt - Datteren.
117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav.
118. Lucy Clarke - Den du ikke var.

trøtt · 31-10-15, 13:57

Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.
45. Sarah Waters - Gjestene.
46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise.

Mai
47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler.
48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff.
49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel.
50. Lulu Taylor - Engelen i snøen.
51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico.
52. Cilla Borjlind - Springflo.
53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen.

Juni
54. Jeanette Walls - Ville hester.
55. Kristina Ohlsson - Lotus blues.
56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene.
57. Nina George - Det litterære bibliotek.
58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn.
59. Linwood Barclay - Uten et ord.
60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille.
61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer.
62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær.
63. John Boyne - Hendelsenes hus.
64. John Williams - Stoner.

Juli
65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely.
66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder.
67. Per Erik Broge - Steinbryteren.
68. Michael Hjorth - Dødens disippel.
69. Linwood Barclay - Farlig nær.
70. Jennifer McVeigh - Febertreet.
71. Kristina Ohlsson - Papirgutten.
72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule.
73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse.
74. Christie Watson - Der kvinner er konger.
75. Emma Healey - Elisabeth er borte.
76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne.
77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten.
78. Paula Hawkins - Piken på toget.
79. Linwood Barclay - Frykt det verste.
80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn.
81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig.
82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim.
83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap.
84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet.

August
85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død.
86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten.
87. Frode Granhus - Malstrømmen.
88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset.
89. Jodi Picoult - Historiefortelleren.
90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her.
91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de.
92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer.
93. Renee Knight - Avslørt.
94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet.
95. Frode Granhus - Stormen.
96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon.
97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse.
98. Frode Granhus - Djevelanger.

September
99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen.
100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd.
101. Jørgen Jæger - Skyggejakten.
102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang.
103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet.
104. Nick Alexander - Hannah.
105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser.
106. Steven Naifeh - En fremmed i familien.
107. Rachel Joyce - Perfekt.
108. Iona Grey - Brevet til Stella.
109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig.

Oktober
110. Sarah Larkollen - Kivien kaller.
111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet.
112. Kathrine Webb - Italienske netter.
113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg.
114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg.
115. Val McDermid - Skjelettets vei.
116. Jane Shemilt - Datteren.
117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav.
118. Lucy Clarke - Den du ikke var.
119. Giulia Enders - Sjarmen med tarmen.

**Toffskij** · 22-11-15, 23:31

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

35. David Mitchell: Ghostwritten
Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten.

36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club
Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært.

37. William Shakespeare: Richard II
Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!).

38. William Shakespeare: Hamlet
Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy!

39. Margaret Atwood: Oryx and Crake
Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom).

40. Terry Pratchett: The Wee Free Men
Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens!

41. James Bowen: A Street Cat Named Bob
Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende.

42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky
Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme.

43. Robert Galbraith: Carreer of Evil
Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså …

44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead
Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende.

45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind
På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp).

48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor
Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff.

49. Lois Lowry: The Giver
Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte.

trøtt · 23-11-15, 17:36

Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.
45. Sarah Waters - Gjestene.
46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise.

Mai
47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler.
48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff.
49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel.
50. Lulu Taylor - Engelen i snøen.
51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico.
52. Cilla Borjlind - Springflo.
53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen.

Juni
54. Jeanette Walls - Ville hester.
55. Kristina Ohlsson - Lotus blues.
56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene.
57. Nina George - Det litterære bibliotek.
58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn.
59. Linwood Barclay - Uten et ord.
60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille.
61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer.
62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær.
63. John Boyne - Hendelsenes hus.
64. John Williams - Stoner.

Juli
65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely.
66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder.
67. Per Erik Broge - Steinbryteren.
68. Michael Hjorth - Dødens disippel.
69. Linwood Barclay - Farlig nær.
70. Jennifer McVeigh - Febertreet.
71. Kristina Ohlsson - Papirgutten.
72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule.
73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse.
74. Christie Watson - Der kvinner er konger.
75. Emma Healey - Elisabeth er borte.
76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne.
77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten.
78. Paula Hawkins - Piken på toget.
79. Linwood Barclay - Frykt det verste.
80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn.
81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig.
82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim.
83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap.
84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet.

August
85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død.
86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten.
87. Frode Granhus - Malstrømmen.
88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset.
89. Jodi Picoult - Historiefortelleren.
90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her.
91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de.
92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer.
93. Renee Knight - Avslørt.
94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet.
95. Frode Granhus - Stormen.
96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon.
97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse.
98. Frode Granhus - Djevelanger.

September
99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen.
100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd.
101. Jørgen Jæger - Skyggejakten.
102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang.
103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet.
104. Nick Alexander - Hannah.
105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser.
106. Steven Naifeh - En fremmed i familien.
107. Rachel Joyce - Perfekt.
108. Iona Grey - Brevet til Stella.
109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig.

Oktober
110. Sarah Larkollen - Kivien kaller.
111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet.
112. Kathrine Webb - Italienske netter.
113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg.
114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg.
115. Val McDermid - Skjelettets vei.
116. Jane Shemilt - Datteren.
117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav.
118. Lucy Clarke - Den du ikke var.
119. Giulia Enders - Sjarmen med tarmen.

November
120. Corina Bomann - Sommerfugløya.
121. Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært.
122. Kjell Ola Dahl - Kureren.
123. Ruta Sepetys - En spire av håp.
124. Marit Reiersgård - Stolpesnø.
125. Jojo Moyes - Etter deg.
126. Jørgen Jæger - Kameleonene.
127. Heidi Bjørnes - Blondehuset.
128. Santa Montefiore - Sommerpavoljongen.
129. Anne Lise Strand - Alltid redd.
130. Kathleen Tessaro - Duft av parfyme.

Strå · 23-11-15, 21:34

JANUAR
#1: Grønne Gressganger av Mary O'Hara (bok #3 av 3, de to andre ble lest i desember 2014). Gjensynet med tenårenes yndlingsserie sto seg veldig bra, jeg likte den like godt nå som da. Serien avsluttes med ungutten Kens kamp for kjærligheten, både for jenta og hesten. Bøkene kan virke enkle på overflaten, men har mye skjult dybde.
#2:Novellesamlingen A Blink of the Screen av Terry Pratchett. Her er det samlet noveller fra starten i 1963 til 2010. Det var interessant å se utviklingen av forfatterskapet hans og helt andre sider enn mitt kjære Discworld. Kvaliteten er opp og ned, særlig de som er skrevet til conventions står dårlig på egne ben.
#3: Edison's Conquest of Mars av Garett Putman Serviss (1898). Interessant med gammel SF, astronomen Serviss har gjettet ganske godt om teknisk utvikling, selv om beskrivelsen av planeten mars stort sett var på trynet. Når det gjelder innbyggerne på mars har Serviss brukt klumper-på-hodeskallen-sier alt-om-deg helt ut i det ekstreme. Anbefales.
#4: The Science of Discworld IV Judgement Day (2013) av Terry Pratchett, Ian Stewart og Jack Cohen. Plottet er vitenskapen og logikk vs religioner og sagn. Inkluderer sitatet "Atheism is a religion like not collecting stamps is a hobby" av Penn Jillette.

FEBRUAR
#5: Looking Backwards 2000-1887 av Edward Bellamy (1888). En sosialistisk framtidsutopi, med en fredelig revolusjon og folkedemokrati uten diktatur. Lange monologer som forklarer samfunnsmodellen og setter det opp mot den kapitalistiske situasjonen på aslutten av 1800-tallet. Interessant, men tidvis kjedelig lesing.
#6: The Crack of Doom av Robert Cromie (1895). SF/fantasy med en tankelesende galning som etablerer en dommedagssekt og prøver å sprenge jorda med en vannvittig atomeksplosjon. Helten, litt sånn 007-aktig, redder (morgen)dagen. Herlig aksjonlesing med en gammeldags vri. Me like.
#7: The Moon Metal av Garett Putman Serviss (1900). Nok en steingammel SF/fantasy, denne gangen om en alkymist som suger et verdifullt og fantastisk metall fra månen og ned til jorden. Liten og for lett bok.
#8: A Study in Scarlet av Sir Arthur Conan Doyle (1887). Holmes finner morderen til to religiøse fanatikere, mormonere denne gangen. Artig start på beskrivelsen av Holmes som analytikeren med et kontinuerlig behov for utfordringer for ikke å gå i frø. Etter å ha lest boken spør jeg meg hvorfor Hope ikke hjalp Lycy etter at hun var tvangsgiftet, før det prøvde han å befri henne, etter det ville han bare ha hevn.

MARS:
#9:Percy Jackson and the Lightning Thief av Rick Riordan (2005). Morsom, lettlest og alvorlig innimellom. Litt sånn stars & stripes, USA er best og slikt, men hey, patriotisme er vel okey? Likte den og kommer nok til å lese de andre i serien også.
#10: Treasure Island av Robert Louis Stevenson (1883). Artig å ha lest en gammel klassiker som har blitt tolket så mange ganger på så ulike måter. Mest spennende var det å få med seg detaljer film og slikt ikke har plass til. Anbefales!
#11: Feet of Clay av Terry Pratchett (1996). Jeg hyllo meg gjennon Nobby Nobbs dialog med mobben i selskapet til Lady Selachi:
Jeg elsker den dialogen, og hører den forferdede stemmen hans og ser for meg hvordan Nobby leter etter en vei ut, før han stuper gjennom vinduet som i en gangsterfilm eller noe.
#12: Percy Jackson and the Sea of Monsters av Rick Riordan (2006). Handlingen bygges opp i serien, men jeg syns enkelte ting skjer for fort og uten forklaring, som hvor Clarisse ble av på kykopleøya.
#13: The Fifth Elephant av Terry Pratchett (1999). Her har man både myter, politikk, diplomatisk immunitet og mulighetene det medfører og det lukkede roms mysterium. Legg til en vampyr på vannvogna og en god del ironiske spydigheter og du får en hysterisk morsom detektivactionroman. Så godt det er å ha disse "gamle" perlene, nå som det er helt sikkert slutt på at det kommer nye.

APRIL
#14:The Sign of the Four av Sir Arthur Conan Doyle (1890). Om hvordan han møtte henne og om engelskmennenes plyndring av India og den skandaløse holdningen til andre kulturer, selv om Doyle nok ikke tenkte det slik. Holmes manifesteres som en narkoman rastløs gærning. Han ville blitt diagnostert med ADHD i dag tror jeg.
#15: Azur av Jon Bing (1975). Menneskene har befolket andre planeter i andre solsystemer. På Azur ble det innført et totalitært styre, boka handler delvis om en fredelig form for revousjon.
#16+17+18: De tre siste Percy Jacksonbøkene av Rick Riordan (2007,2008,2009). Det er en kanskje for lett ungdomsserie, men spennende nok.
#19: Marco Polos nye eventyr - Med stjerneskipet Marco Polo på tokt i verdensrommet av Bing & Bringsværd (1980). En samling manuskript for radio og TV og artig lesning. Det ene manuskriptet tror jeg ble vist på TV også. I samlingen heter stykket "Hvem av oss er den drepte", men jeg husker det som "Blindpassasjeren".
#20:Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson (2014). En forrykende spennende science fiction. Etter at boka var kjøpt fikk jeg vite at det er første bok i en påtenkt serie, kanskje jeg ALDRI får med meg hvordan det slutter. Men den er bra skrevet og spennende.

MAI
#21:The Adventures of Sherlock Holmes av sir Arthur Conan Doyle (1892). Holmes er fortsatt skvær gælen.
#22: Korrigeringer av Jonathan Franzen (2001). En merkelig og hvit familie fra et område i USA jeg kjenner ganske godt, men fra den afroamerikanske siden. De har sitt å slite med og det går egentlig ikke helt bra til slutt. Likte å lese den og reflektere over livets mysterier og alle de tingene som gjør livet til en helhet.
#23:Peter Pan av JM Barrie (1902). Historien fortelles så vakkert, jeg hører fortellerstemmen inni meg. Boken passer både oss voksne, og også barna som nok får med seg andre elementer enn meg. I dag vil vel ikke de nevnte barna få lov å høre om brutale slåsskamper som ender med død. På sett og vis er historien ganske trist og munter samtidig. Nå vil jeg få tak i den med historiene fra Kensington Park.

JUNI
#24:Ninteen Eighty-Four av George Orwell (1949). En grim og interessant bok fullstendig uten håp. God lesning så lenge man ikke blir varig pessimistisk av den. Kan fortsatt anbefales, særlig fordi vi/jeg kanskje må følge godt på hvordan pene ord brukes for å skjule dårlig innhold. Effektivisering = få ut de vi ikke liker. Forsvarsdepartement = angrepsstyrker osv.

JULI
#25: A Tale of Two Cities – A Story of the French Revolution av Charles Dickens (18??). En bok det tok meg to måneder å lese, uten at den var kjedelig, men jeg skjønte ikke helt hva Dickens ønsket å fortelle. På slutten samlet alle tråder seg og ting ble klarere. Historien utspiller seg delvis i England og delvis i Frankrike, delvis før og delvis etter den franske revolusjonen, dvs den delen som kalles noe slikt som terrorregimet. Bildet Dickens tegner av overklassens makt over almuen i Franksrike, og det vannvittige misbruket av makten, til vilkårlige henrettelser, lemlestelser for bare å ha vært på feil sted, f.eks. på landeveien når markisen kommer kjørende i sin vogn, er groteskt. Det er tydelig at han har forståelse for at det ble et opprør til slutt. Samtidig er han åpenbart sjokkert, eller i hvert fall tar klar avstand fra, den første delen av revolusjonen. Han beskriver hevngjerrige folk som gladelig henretter hvem som helst i republikkens navn, uavhengig av skyld.

#26:Frendeløs av Hector Malot (norsk oversettelse fra 1961, er den oversatt senere og komplett??). I hvert fall den norske oversettelsen er beregnet på et ungt publikum, ca 9-12, tenker jeg. Litt Oliver Twist-aktig, om en gutt som vokser opp hos en snill fostermor i Frankrike, kastes ut av en slem fosterfar, havner hos en omreisende kunstner, opplever mye rart og lærer mye bra, f.eks. å lese. Hans egentlige onkel står bak hans tap av familien, men til slutt blir han gjenforent med mor og bror i England. Denne har jeg lest flere ganger i tenåra, anbefales til unge lesere fortsatt.

AUGUST
#27:Time Riders av Alex Scarrow, kalt Scarecrow av meg, (2010). En triggende bok om tidsreise«politiet», men det ser ut til å bli en lang serie. Jeg planlegger overhode ikke å falle for fristelsen og virkelig begynne på den. Teamet må følge godt med på to bestemte datoer i New York for å fange opp eventuelle endringer og så finne ut når/hvor de kommer fra. Deretter må noen av dem reise dit og omgjøre endringene. De lever om og om igjen med 10. og 11. september 2001.
#28:Macbeth av William Shakespeare, ca 1606. Gjendiktet av Moren Krogstad 1996 basert på The Anden Shakespear», Methuen & Co Ltd, 1973 og The Oxford Shakespear, 1990. Jeg har visst ikke samme dreisen på å lese skuespill lenger, jeg klarte ikke helt å se for meg noe som helst, til tross for samlesingen av…
#29:Wyrd Sisters av Terry Pratchett (1988). Et hesblesende harselas med både skjebnestøstrene fra Macbeth, Snehvit, Tornerose og et dusin andre eventyr og klassikere. Teoretisk den andre boka om Granny, men det er her hun og Lancre formes. En god innføring i hvordan praktisere løgn uten å si et usannt ord. Elsker denne.
Det sier seg selv at jeg nå må lese Pratchetts heksebøke i rekkefølge. Uff så trist.

#30:Equal Rites av Terry Pratchett (1987). Kvinner blir hekser (witches) og menn magikere (wizards), men hva skjer når mannemagien gis til en jente? Granny er ikke Granny her, bar nesten. The Unseen University er heller ikke helt seg selv, men på sett og vis mye bedre, tror jeg at jeg mener. Kampen om barnet, om kraften og om universet. Eneste jeg reagerer på er at niårige Esk har alt for voksne ord. Kanskje burde hun fått lov til å bli 12 isteden?
#31:Witches Abroad av Terry Pratchett (1991). Magrat blir utpekt til gudmorfe og lar seg (u)villig lure til å dra på Granny og Nanny (og Greebo) til New Orleans (New Genua). Sekvensen om Greebo som mann er verdt hele boka. Her hentydes det ikke til diverse myter og eventyr, hele boka er en vill orgie i plukk og bruk. Huset som har hønsebein, vampyrer, Oz, zombier og ….
#32:Lords and Ladies av Terry Pratchett (1992). Alvene kommer tilbake og vi har glemt alt om hvordan de egentlig er. Her utforskes fenomenet alternative virkeligheter av typen «hva ville skjedd hvis Esmeralda hadde giftet seg med Mustrum». jeg vet at det hadde blitt helt annerledes bøker.
#33:Maskerade av Terry Pratchett (1995). Agnes Perdita X Nitt har en fantastisk operastemme og reportoar. Nåja, denne detektivhistorien drar inn elementer fra alle operaer og musikaler jeg har sett og noen jeg bare har lest om. Granny som Lady og Nanny som hennes «pike» er helt uforlignelig.
#34: Small Gods av Terry Pratchett (1992). Guden Oms tilhengere tror de tro på ham, men tror egentlig på alle reglene. Dermed er Om blitt en liten gud med kun en tilhenger, nemlig Brutha. Filosofer, tyranner, inkvissisjonen og Brutha kjemper med og mot hverandre. Det er spennende å følge den personlige utviklingen av Brutha fra naiv til klarsynt og god ikkeautoritær autoritet er spennende lesning.
#35: Carpe Jugulum av Terry Pratchett (1998). Familien Vampyr blir invitert til kongeriket Lancre. Moderne som de er frykter de ikke sitron, hvitløk, rennende vann og slikt. Den yngre garde kaller seg slikt som Hans og andre vanlige menneskenavn. Ompresten Mightly Oats får litt å bryne seg på, sammen med Granny og Agnes/Perdita.

SEPTEMBER
#36: The Wee Free Men av Terry Pratchett (2003). Niårige Tiffany Achings oppdager at hun kan mer enn hun tror og har gode venner i ikke akkurat alvene Mac Mac Feegle. Deres store skrekk er jurister, men de hjelpes ut av en knipe av advokatpadda.
#37: A Hat Full of Sky av Terry Pratchett (2004). Tiffany er blitt 11 og skal ut i læra – som heks – hos en som har to kropper. Det handler om en parasitt og om ulike sjangre i heksehandelen. Slutten her hang ikke helt på greip: The Hiver (parasitten) endret liksom personlighet og krangelen mellom Granny Weatherwax Tiffany er på sett og vis bra, men likevel feil bl.a. siden Tiffany bare er 11.
#38:Wintersmith av Terry Pratchett (2006). Å danse med herr Vinter kan endre deg i retning av fru Sommer – og til at føttene får alt mulig rart til å gro. Tiffany utvikler seg stadig, er nå 13 og områdets eneste heks og fortsatt under opplæring.
#39:I Shall Wear Midnight av Terry Pratchett (2010). Den spanske inkvisasjonen i form av en brent heksegjeger, død for århundre siden. Tiffany er nå 16 og må sloss mot tapt nestenkjærlighet, en sjalu og redd svigermor (ikke hennes) og alt mulig annet. Spennende utvikling, myter i ny eller annerledes drakt. Mer alvor og mindre humor, men latterkikkene var mer enn gode nok. Eskarina (Esk) fra Equal Rites dukker opp som en tidsreisende fullbefaren heksetrollmann.
#40:Raising Steam av Terry Pratchett (2013). Utviklingen av dampmaskinen og tog endrer landskap og mellomfolkelige forhold. Den ultrakonservative sekten blant dvergene, litt sånn IS-aktig i sin brutalitet, liker ikke framskrittet. Språket i boka er tydelig annerledes enn hva jeg er vant tilfra Pratchett, med mye bruk av «oh», men det blir vel slik når han ikke kunne skrive selv, pga alzheimer. Staben har likevel gjort en god jobb.
#41: The Shepherd’s Crown av Terry Pratchett (2015). Den aller, aller, aller siste boka om Tiffany og av Pratchett. Han rakk ikke bli ferdig helt selv, før han døde i mars 2015. Tidvis virker det som om boka skulle vært lenger, bl.a. går forvandlingen av Nightshade for fort, og det mangler liksom litt om forholdet Tiffany og de rundt. Likevel, hyggelig og sentimental lesing og verdt det.
#42: Dragons at Crumbling Castle av Terry Pratchett (2014, dvs 1965-72). En samling upubliserte historier for barn/unge Pratchett skrev mens han egentlig prøvde å bli ferdig med skolen, ta seg strøjobber og slikt. Den vittige pennen hans har ikke helt funnet seg til rette, men jeg kunne liksom se for meg at han var nære ved.

OKTOBER
#43: Dombey and Son av Charles Dickens (1846-1848). Dickens skriver rørende, morsomt, ironisk, skremmende og engasjerende. Utgangspunktet er en rikmann som ødelegger familien sin ved å oppfatte det enkelte medlem kun som verktøy for vise sin egen storhet. Alle må innrette seg etter ham og slett ikke ha krav til egen lykke. Heldigvis er det andre medlemmer av både over-, under- og mellomklassen som beskrives som fornuftige mennesker, så han har tydeligvis ikke helt mistet håpet. Han virker å forsøke å skrive dialogene på dialekten/sosiolekten bokas ulike karakterer sannsynligvis ville ha pratet på den tiden. Lang bok, med noen partier som virker overflødige sett med mine øyne. I et kvinneperspektiv går boken ikke langt nok for meg, rikmannens frue forventes å be om tilgivelse for at hun rømte fra nedverdigelsen av henne og hennes kjønn. Hun gjør det ikke fullstendig, og det er bra.
#44:Kurtby av Erlend Loe (2008). En liten og tullete bok om religiøs fanatisme, spesielt Knutbysaken, en svensk sekt som gikk over styr, med drap, sjalusi og annen dritt. Barnebok egentlig, en jeg ikke leste den gang en av ungene fikk den i forbindelse med «Bok til alle 2009».
#45: The Collapse of Western Civilization av Naomi Oreskes og Erik M. Conway (2014). Tilbakeblikk fra Kina i 2393, hvor en historiker analyserer hvordan de fleste land generelt og de vestlige land spesielt klarte å gjøre så å si ingenting for å unngå oppvarming av planeten. Er dette en dystopisk framtidsroman eller en optimistisk fortelling om at det går nå helst bra til slutt? Helten og jeg ble ikke enige. Andre som mener noe? Lenkene til diverse klimafanatikeres bravader for å hindre at noe som helst fornuftig gjøres, skremte livskiten av meg.

NOVEMBER
#46: Star Maker av Olaf Stapledon(1937). Dette er en tidlig SF-forfatter jeg har unngått kjennskap til. Skrivestilen er stort sett strålende, bortsett fra et par biter som ligner på politisk propaganda og er litt tørr og oppramsende, men heldigvis ganske kortfattet. Den filosofiske biten er fantastisk, engasjerende og triggende. Han spekulerer interessant og spennende rundt ulike former for intelligent liv og også om ulike planetære forholds innvirkning på utviklingen av livsformer. Senere virker det som om ha viser til kommuniske, slik jeg tror det kan være dersom alt går perfekt for seg, se kap 9.1. Stjernene har også sin plass, og galaksene og stjernetåkene og ulike former for nebula. Stapledon filosoferer heftig rundt skapelsen (og den gode og onde skaper).
#47: Pianomaskinen av Kurt Vonnegut Jr (eng: 1952/nor: 1980 oversatt av Torstein Hilt). Vonneguts første roman, litt søkende. Plottet er menneskenes oppør mot maskinene og klassifikasjonssystemet for mennesker, det å bli stående uten meningsfylt innhold og gjøren og laden i livet. Egentlig ikke så fengende skrevet synes jeg.
#48: Cat’s Cradle av Kurt Vonnegut Jr (1963). I denne fjerde romanen har Vonnegut funnet mer av skrivestilen. Jeg liker den dagligdagse måten han forteller en helt absurd historie på. På en måte har han ikke skrevet for å få meg til å le, men innimellom må jeg bare. Ulogisk, fantastisk, så vidt litt SF og ganske tynn.
#49: Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater, eller Perler for svin av Kurt Vonnegut Jr (eng: 1965/nor: 1971 oversatt av Torstein Bugge Høverstad). Rosewaterfamilien frembringer en snill og gavmild mann, som derfor sikkert er spinnvill gal. Vonnegut er ganske politisk her, med latterliggjøring av mange rikes holdning til de fattige og mindre rike. Eden barna på Buntlinefamilens barnehjem må avlegge er herlig ironisk og spot on. Dagens 15 and a Union-bevegelse i USA møter mange motargumenter som er som hentet rett ut fra den eden (s 116 i den norske utgaven).

Jeg har klart å lese minst en bok i uka i snitt så langt, uten å lese bare tynne bøker. har kost meg hele veien gjennom

Addison · 04-12-15, 09:03

1. Pierre Lemaître: "Alex"

2. Carl Frode Tiller: "Innsirkling 3"

3. Jussi Adler-Olsen: "Alfabethuset"

4. Kari Nygaard: "Det frosten tok"

5. Trude Teige: "Jenta som sluttet å snakke"

6. Tom Kristensen: "Dødspakten"

7. Hjorth & Rosenfeldt: "Den stumme jenta"

8. Hjorth & Rosenfeldt: "Mannen som ikke var morder"

9. Camilla Läckberg: "Løvetemmeren"

10. Hjorth & Rosenfeldt: "Dødens disippel"

11. Hjorth & Rosenfeldt: "Fjellgraven"

12. Lucinda Riley: "Jenta på klippen"

13. Jonas Jonasson: "Analfabeten som kunne regne"

14. Lars Kepler: "Stalker"

15. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: "Djevelens barn"

16. Lucinda Riley: "Lavendelhagen"

17. Ketil Bjørnstad: "Sekstitallet" - anbefales på det varmeste!!

18. Maja Lunde: "Bienes historie"

19. Lucinda Riley: "Orkidéens hemmelighet"

20. Ken Follett: "På grensen til evigheten"

21. Liza Marklund: "Jernblod"

**Toffskij** · 22-12-15, 09:24

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

35. David Mitchell: Ghostwritten
Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten.

36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club
Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært.

37. William Shakespeare: Richard II
Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!).

38. William Shakespeare: Hamlet
Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy!

39. Margaret Atwood: Oryx and Crake
Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom).

40. Terry Pratchett: The Wee Free Men
Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens!

41. James Bowen: A Street Cat Named Bob
Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende.

42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky
Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme.

43. Robert Galbraith: Carreer of Evil
Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså …

44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead
Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende.

45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind
På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp).

48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor
Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff.

49. Lois Lowry: The Giver
Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte.

50. Terry Pratchett: Wintersmith
Fantastisk om praktisk heksepolitikk, litt irriterende fluffy om mytologi. Men der har vi Nac Mac Feegle til å trøste oss: «There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.»

51. Philip Pullman: Northern Lights
Denne måtte jeg lese om igjen fordi tolvåringen la sin elsk på den. Hun falt fullstendig for ideen om at hvert menneske har en daimon, en sjelevenn i form av et dyr som de aldri kan skilles fra (uten grusomme konsekvenser! lille Tony Makarios med tørrfisken!), og som alltid er der og forstår dine innerste tanker. Hun vil ha en til jul, sier hun.

52. Siri Pettersen: Odinsbarn
Glimrende norsk fantasy! Riktignok er den korthogde lissomsagastilen litt enerverende, men boka er spennende som fy, foregår i et veldig velbygd univers, og har en flammende flott og hissig heltinne. Veldig fint om annerledeshet og utenforskap.

53. Dorothy Sayers: Gaudy Night
Den bare leste seg selv da jeg var på konferanse i Oxford, som selvfølgelig er verdens beste sted å lese den, for hele byen synger av referanser, og man kan følge Harriet og Peters fotefar overalt.

54. Siri Pettersen: Råta
Den er slett ikke like bra som Odinsbarn, spesielt synes jeg fremmedblikket på vår egen verden fungerer bare sånn middels. Det er så mange som har gjort det bedre, og uansett er Pettersen mer opptatt av å avsløre plottet sitt millimeter for millimeter enn å egentlig utnytte grepet. Men det er et utmerket plott, da, og så spennende at jeg gikk direkte videre på Evna.

**him** · 25-12-15, 16:43

Januar:
1. Blodsporet til Santa Fe. (Kjell Hallbing)
2. Fables - Snow White. (Bill Willingham)
3. Akvarium (Gro Dahle)
4. Fables - Camelot (Bill Willingham)
5. Faen ta skjebnen (John Green)

Februar
6. Athenes merke (Rick Riordan)
7. Comanche! (Kjell Hallbing)
8. Forstå tenåring din (Stein Erik Ulvund)
9. Gone. Løgner (Michael Grant)
10. Islands strikk (Oddny S Jonsdottir)
11. Dustedagboka 1 & 2 (lydbok) (Rachel Renée Russell)
12. Jente guide til alt som er gøy (Claire Gillman)
13. Råta (Siri Pettersen)

Mars
14. den siste cheyenne (Kjell Hallbing)
15. Det indre monstret (tegneserie) (InkaLill)
16. Uglies (Scott Westerfeld) Ungdomsdystopi.
17. Der ørnene dør (Kjell Hallbing)
18. Øl og mat (Thomas Horne)

April
19. Chrochet so fine (Kristin Omdahl)
20. Gone Pesten (Michael Grant)
21. Gone Frykten (Michael Grant)
22. Gone Lyset (Michael Grant)
23. Bølgen & Mois store bok om mat og vin (red: Øivind Hånes)
24. Pretties (Scott Westerfeld)
25. Specials (Scott Westerfeld)

Mai
26. De døde sover lett (John Dickson Carr) (lydbok)
27. Kritikk (Guro Øiestad)
28. Radiogrøss 1 (John Dickson Carr) (lydbok)
29. Trenerroller (Stig Arve Sæther)

Juni
30. Vindeltorn (Tone Almhjell)
31. Tilbake til Klondike (Carl Barks)
32. Ildfuglen (Annika Thor)
33. Drømmer og støv (George R.R Martin)

Juli
34. Familien Moskat (Isaac Beshevis Singer)
35. Anne Franks dagbok (Anne Frank)
36. Dragenes dans (George R.R Martin)
37. Radiogrøss 2 (John Dickson Carr) Lydbok
38. Strikk og hekle med restegarn (Sanna Vatanen)
39. Strikkete gaver (Debbie Bliss)
40. Strikk fra Setesdal (Arne Nerjordet og Carlos Zachrison)

August
41. Møte i Tascosa (Kjell Hallbing)
42. Hades´hus (Rick Riordan)
43. Dødstårnet (John Dickson Carr) (lydbok)
44. Den store norske ølguiden (red Axel Walø)
45. El Gringo (Kjell Hallbing)
46. Fisk og vin (Trond Moi og Toralf Bølgen)

Oktober
47. Vakker strikk (Sidsel J Høyvik)
48. Sy magisk (Tine Solheim)
49. Den store votteboka (Jorid Linvik)

November
50. Jeg er Malala (Malala Yousafzai)
51. Kunsten å lese tanker (Henrik Fexeus)

52. Tren opp motet! (Odd A. Brunland & Kåre T. Eikbu)
Boken beskriver hvordan man kan trene opp sosiale ferdigheter og er spesielt rettet mot skolen. Det gjør at boken er veldig praktisk orientert.

Desember

53. Minecraft. Redstone-handboka (Nick Farwell)
Etter forrige bok som var rimelig tung, trenge jeg noe lettere. Valget falt på denne som har stått i bokhyllen min en god stund og som jeg hadde tenkt å lese for å sette meg mer inn i hobbyen til yngste datteren min (hun er 11 nå). Morsom bok, som får meg til å skjønne mer av fasinasjonen til minecraft. I realiteten kan kan redstone brukes som elektrisitet eventuelt annen kraft, men måten man sprer redstonestøvet på kan vanskelig sammenlignes med annet enn ledningstrekking. Gøy alt man kan bygge. Måtte dog le høyt da jeg leste følgende sitat i boken: "De fleste som jobber seriøst med redstone bruker PC/Mac-utgaven, men mye av det som presenterers i denne boken kan også bygges i Xbox 360-utgaven, så det er bare å prøve seg frem!" Jeg skjønner - i alle fall i teorien - at for noen er det å bygge i Minecraft en reell jobb, men det er litt rart å lese "jobber seriøst" i en håndbok for et spill.

54. Påvirkning (Robert B. Cialdini)
Har lest mye om psykologi og kommunikasjon, men veldig lite om gruppepsykologi, så dette var en bok med et vell av ny informasjon. Jeg opplevde boken som veldig spennende og at den forklarer en masse fenomener som er lette og observere, men vanskelig å forklare.

Har tidligere lest bøker med denne vinkelen - alle bøkene av Henrik Fexeus - mens der hans bøker på mange måter handler om å eksekvere, uten noen utdypning av teorien bak, er dette en bok som forklarer fenomenene. Det som er direkte skremmende i boken er slutten hvor han viser at disse "snarveiene" som han beskriver - som i realiteten er mye av det samme som i Daniel Kahneman sin bok "Tenke fort og langsomt" - blir nødt til å bli den tankestrategien som mesteparten av personene i vårt globale samfunnen må ha. I realiteten sier Cialdini at vi (menneskene) kommer til å bli som dyr, fordi samfunnet og kulturen kommer til å være større enn vi som enkeltmennsker har kapasitet til å forstå - på samme måten som dyr. En katt kan "skjønne" gravitasjonens konsekvenser basert på instinkt og erfaring, men den kan ikke skjønne teorien bak og hvordan det vil være på andre planeter, uten erfaringen. Vi vil miste vår evne til å se konsekvensene av hva vi gjør.

Kahneman sin bok er (etter mitt skjønn) individrettet, det vil si at han legger mye vekt på hvordan jeg og du som enkeltpersoner ikke skal la oss "lure" av våre egne tankefeil. Og mange av "feilene" som Kahneman beskriver går på tall, statistikk etc. De feilene som Cialdini beskriver er "sosiale" feil, måten vi bruker samfunnet rundt oss til å gjøre avgjørelser.

Det som skremmer meg er at jeg synes jeg kan observere dette hos mange (også meg selv) hvordan vi ikke greier å ta inn over oss informasjonsmengden og derfor må gjøre "lettvindte" avgjørelser som å stole på autoriteter. For min egen del tenker jeg på krigen i Syria som et perfekt eksempel - jeg har store problemer med å skjønne hva som skjer, hvem som er "snille", hvem som er "slemme", hva er bakgrunnshistorien. Leser også Beevor sin bok om andre verdenskrig nå og jeg tenker på det intervjuet jeg leste med ham hvor han sa noe slik som (fra min hukommelse): "Jeg er en historiker av den gamle skolen, det som kommer nå er en ny type historikere. De kommer til å ha helt andre hjelpemidler, forutsetninger og hindre for å skjønne og forstå historie".

55. Flettemammas fletter for alle (Bente-Helen Schei)
Julegave. Gleder meg til å flette jentene mine! :-)

56. Overvåket (Glenn Greenwald)Satt en stund før jeg greide å klassifisere boken som "faglitteratur", det er heller ikke dekkende, men jeg hadde ingen kategori som passet bedre. Journalistikk i bokform kunne vært en sjanger, for det er lite annet. Det er lettere å si hva dette ikke er. Det er ikke en biografi om hverken Snowden eller Greenwald. Det er ikke et forsøk på å skrive skjønnlitteratur om et alvorlig emne.

Dette er en "varsku" bok om overvåkningen som allerede skjer i dag og hvilke konsekvenser det vil få videre. Som norsk er det spesielt skuffende at dette har tatt seg opp under Obama sin regjering, som nordmann har jeg - via media - fått et godt inntrykk av hva som skjer mens han har vært president.

Selv etter å ha lest boken, og denne boken - for meg - er "å preike for menigheten", er det vanskelig å ta det innover seg. Jeg jobber med IT og er veldig klar over hva som ligger i "de store tallene". Det å lage statistikk over hva som har skjedd og bruke det som styringsparameter er en voldsom kraft. Det trenger man selvfølgelig ikke å jobbe med IT for å mene - se på nettavisene sin dreining mot å få lesere (bedre kjent som "klikkhoreri"), så er det åpenbart hva det styres etter.

Jeg også ser tegnene på at det jeg gjør digitalt får en konsekvens som jeg ikke liker. Flybilettene som mannen min bestiller til ungene dukker på magisk vis opp i kalenderen min. Jeg får en forespørsel fra LinkedIn om å kontakte en mann som jeg har sendt to mailer til (ikke i jobbsammenheng), men fra gmail kontoen min.

Alikevel, har jeg store problemer med å skjønne omfanget av overvåkningen, enn videre ta det inn over meg. Må med skam (?) bekjenne at jeg opplevde SPECTRE (siste James Bond filmen) som noe jeg ble mer påvirket av. Påvirket i den forstand at jeg opplevde at jeg burde gjøre noe.

**Toffskij** · 26-12-15, 00:46

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

35. David Mitchell: Ghostwritten
Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten.

36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club
Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært.

37. William Shakespeare: Richard II
Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!).

38. William Shakespeare: Hamlet
Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy!

39. Margaret Atwood: Oryx and Crake
Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom).

40. Terry Pratchett: The Wee Free Men
Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens!

41. James Bowen: A Street Cat Named Bob
Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende.

42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky
Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme.

43. Robert Galbraith: Carreer of Evil
Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså …

44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead
Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende.

45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind
På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp).

48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor
Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff.

49. Lois Lowry: The Giver
Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte.

50. Terry Pratchett: Wintersmith
Fantastisk om praktisk heksepolitikk, litt irriterende fluffy om mytologi. Men der har vi Nac Mac Feegle til å trøste oss: «There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.»

51. Philip Pullman: Northern Lights
Denne måtte jeg lese om igjen fordi tolvåringen la sin elsk på den. Hun falt fullstendig for ideen om at hvert menneske har en daimon, en sjelevenn i form av et dyr som de aldri kan skilles fra (uten grusomme konsekvenser! lille Tony Makarios med tørrfisken!), og som alltid er der og forstår dine innerste tanker. Hun vil ha en til jul, sier hun.

52. Siri Pettersen: Odinsbarn
Glimrende norsk fantasy! Riktignok er den korthogde lissomsagastilen litt enerverende, men boka er spennende som fy, foregår i et veldig velbygd univers, og har en flammende flott og hissig heltinne. Veldig fint om annerledeshet og utenforskap.

53. Dorothy Sayers: Gaudy Night
Den bare leste seg selv da jeg var på konferanse i Oxford, som selvfølgelig er verdens beste sted å lese den, for hele byen synger av referanser, og man kan følge Harriet og Peters fotefar overalt.

54. Siri Pettersen: Råta
Den er slett ikke like bra som Odinsbarn, spesielt synes jeg fremmedblikket på vår egen verden fungerer bare sånn middels. Det er så mange som har gjort det bedre, og uansett er Pettersen mer opptatt av å avsløre plottet sitt millimeter for millimeter enn å egentlig utnytte grepet. Men det er et utmerket plott, da, og så spennende at jeg gikk direkte videre på Evna.

55. Siri Pettersen: Evna
Siri Pettersen er en utmerket universbygger, og hun vet å bruke samfunnsskildringen effektivt til å forvandle fremmede fra monstre til folk i både Hirkas og leserens øyne. Og så ender det hele på en fantasy-storslått og svært tilfredsstillende måte. (Minus for stil denne gangen også, men det fungerer mye bedre her enn i Råta.)

trøtt · 30-12-15, 12:00

]Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.
45. Sarah Waters - Gjestene.
46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise.

Mai
47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler.
48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff.
49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel.
50. Lulu Taylor - Engelen i snøen.
51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico.
52. Cilla Borjlind - Springflo.
53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen.

Juni
54. Jeanette Walls - Ville hester.
55. Kristina Ohlsson - Lotus blues.
56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene.
57. Nina George - Det litterære bibliotek.
58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn.
59. Linwood Barclay - Uten et ord.
60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille.
61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer.
62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær.
63. John Boyne - Hendelsenes hus.
64. John Williams - Stoner.

Juli
65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely.
66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder.
67. Per Erik Broge - Steinbryteren.
68. Michael Hjorth - Dødens disippel.
69. Linwood Barclay - Farlig nær.
70. Jennifer McVeigh - Febertreet.
71. Kristina Ohlsson - Papirgutten.
72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule.
73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse.
74. Christie Watson - Der kvinner er konger.
75. Emma Healey - Elisabeth er borte.
76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne.
77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten.
78. Paula Hawkins - Piken på toget.
79. Linwood Barclay - Frykt det verste.
80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn.
81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig.
82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim.
83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap.
84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet.

August
85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død.
86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten.
87. Frode Granhus - Malstrømmen.
88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset.
89. Jodi Picoult - Historiefortelleren.
90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her.
91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de.
92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer.
93. Renee Knight - Avslørt.
94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet.
95. Frode Granhus - Stormen.
96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon.
97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse.
98. Frode Granhus - Djevelanger.

September
99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen.
100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd.
101. Jørgen Jæger - Skyggejakten.
102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang.
103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet.
104. Nick Alexander - Hannah.
105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser.
106. Steven Naifeh - En fremmed i familien.
107. Rachel Joyce - Perfekt.
108. Iona Grey - Brevet til Stella.
109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig.

Oktober
110. Sarah Larkollen - Kivien kaller.
111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet.
112. Kathrine Webb - Italienske netter.
113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg.
114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg.
115. Val McDermid - Skjelettets vei.
116. Jane Shemilt - Datteren.
117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav.
118. Lucy Clarke - Den du ikke var.
119. Giulia Enders - Sjarmen med tarmen.

November
120. Corina Bomann - Sommerfugløya.
121. Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært.
122. Kjell Ola Dahl - Kureren.
123. Ruta Sepetys - En spire av håp.
124. Marit Reiersgård - Stolpesnø.
125. Jojo Moyes - Etter deg.
126. Jørgen Jæger - Kameleonene.
127. Heidi Bjørnes - Blondehuset.
128. Santa Montefiore - Sommerpavoljongen.
129. Anne Lise Strand - Alltid redd.
130. Kathleen Tessaro - Duft av parfyme.
131. Katrine Olsen Gillerdal - Odin, en mors kamp for sin sønn.
132. Anna Quindlen - Bildet av Rebecca Winter.
133. Samuel Bjørk - Uglen.

Desember
134. Jeffrey Archer - Fedrenes synder.
135. Frode Granhus - Hevneren.
136. Hannah Richell - Hjem i tide.
137. Karin Brunk Holmqvist - Kranvriderne.
138. Sarah Rayner - Når du minst venter det?
139. Graeme simsion - Prosjekt Rosie.
140. Betty Smith - Det vokser et tre i Brooklyn.
141. Christer Mjåset - Det er du som er Bobby Fischer.
142. Sere Prince Halverson - Den andre siden av gleden.
143. Lucinda Riley - Engletreet.

**Toffskij** · 02-01-16, 12:10

Målet var 52 bøker i 2015, klokket inn på 56.

1. P.D. James: Cover Her Face
Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh.

2. P.D. James: A Mind to Murder
Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv).

3. Kate Atkinson: Life After Life
Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom!

4. Erlend Loe: Naiv. Super
Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.)

5. Kate Atkinson: Case Histories
Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren.

6. Kate Atkinson: One Good Turn
Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis.

7. Anne Frank: Diary of a Young Girl
(Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene.

8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News?
Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem.

9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog
Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater.

10. John Williams: Stoner
Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen.

11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell
Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars?

12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August
Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium.

13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant
Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen.

14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant
Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus.

15. Heidi Linde: Nu, jävlar!
En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok.

16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters
Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse.

17. William Shakespeare: Macbeth
Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?»

18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day
Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.»)

19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife
Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit.

20. Kate Atkinson: Human Croquet
Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner.

21. Kate Atkinson: A God in Ruins
Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice.

22. Elmore Leonard: Fire in the Hole
Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode.

23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues
Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis.

24. Terry Pratchett: Witches Abroad
Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax.

25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum
Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer.

26. Vikram Seth: A Suitable Boy
Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom!

27. Terry Pratchett: Lords and Ladies
Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer!

28. David Vann: Aquarium
Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller.

29. George R.R. Martin: A Game of Thrones
Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen).

30. Andy Weir: The Martian
En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort.

31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin
Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!)

33. John Green: Paper Towns
Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel.

34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown
Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av.

35. David Mitchell: Ghostwritten
Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten.

36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club
Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært.

37. William Shakespeare: Richard II
Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!).

38. William Shakespeare: Hamlet
Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy!

39. Margaret Atwood: Oryx and Crake
Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom).

40. Terry Pratchett: The Wee Free Men
Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens!

41. James Bowen: A Street Cat Named Bob
Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende.

42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky
Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme.

43. Robert Galbraith: Carreer of Evil
Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså …

44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead
Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende.

45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind
På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp).

48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor
Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff.

49. Lois Lowry: The Giver
Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte.

50. Terry Pratchett: Wintersmith
Fantastisk om praktisk heksepolitikk, litt irriterende fluffy om mytologi. Men der har vi Nac Mac Feegle til å trøste oss: «There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.»

51. Philip Pullman: Northern Lights
Denne måtte jeg lese om igjen fordi tolvåringen la sin elsk på den. Hun falt fullstendig for ideen om at hvert menneske har en daimon, en sjelevenn i form av et dyr som de aldri kan skilles fra (uten grusomme konsekvenser! lille Tony Makarios med tørrfisken!), og som alltid er der og forstår dine innerste tanker. Hun vil ha en til jul, sier hun.

52. Siri Pettersen: Odinsbarn
Glimrende norsk fantasy! Riktignok er den korthogde lissomsagastilen litt enerverende, men boka er spennende som fy, foregår i et veldig velbygd univers, og har en flammende flott og hissig heltinne. Veldig fint om annerledeshet og utenforskap.

53. Dorothy Sayers: Gaudy Night
Den bare leste seg selv da jeg var på konferanse i Oxford, som selvfølgelig er verdens beste sted å lese den, for hele byen synger av referanser, og man kan følge Harriet og Peters fotefar overalt.

54. Siri Pettersen: Råta
Den er slett ikke like bra som Odinsbarn, spesielt synes jeg fremmedblikket på vår egen verden fungerer bare sånn middels. Det er så mange som har gjort det bedre, og uansett er Pettersen mer opptatt av å avsløre plottet sitt millimeter for millimeter enn å egentlig utnytte grepet. Men det er et utmerket plott, da, og så spennende at jeg gikk direkte videre på Evna.

55. Siri Pettersen: Evna
Siri Pettersen er en utmerket universbygger, og hun vet å bruke samfunnsskildringen effektivt til å forvandle fremmede fra monstre til folk i både Hirkas og leserens øyne. Og så ender det hele på en fantasy-storslått og svært tilfredsstillende måte. (Minus for stil denne gangen også, men det fungerer mye bedre her enn i Råta.)

56. David Mitchell: Slade House
Nifs liten spinnoff til The Bone Clocks og The Thousand Autumns of Jacob de Zoet. Ikke stort mer enn en lek med spøkelseshussjangeren for folk som alt er fullt informert om horologer, men en virtuos, spennende og deilig kortfattet sådan.

trøtt · 24-04-15, 14:54

Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.

nolo · 24-04-15, 15:22

1. Suzanne Collins: The Mockingjay. Jeg slukte denne og, men det ble for mye massakre for meg mot slutten. Men god, for all del. Jeg går og nynner på de fire tonene, og skal snart se film nr to

2. Geir Lippestad: Det kan vi stå for. Interessant å lese betraktningene hans rundt det å være forsvarer i 22.juli-saken.

3. Terry Pratchett: Diggers: The Second Book of the Nomes. Grei tidtrøyte, jeg likte den forrige mye bedre.

4. Colm Toibin: The Testament of Mary. Intens og kort roman der Maria, Jesu mor, husker tilbake til den fryktelige tiden rundt sønnens død, og er skeptisk til religionen som dannes rundt ham.

5. Veronica Roth: Divergent. Dystopi fra et fremtidig Chicago. Litt samme malen som for eksempel Hunger Games. God underholdning, men ikke så bra som HG

6. Veronica Roth: Insurgent. Bok to i trilogien, og den hadde en spennende nok tvist til at jeg er i gang med treeren.

7. Veronica Roth: Allegiant. Flere spennende vrier, og jeg likte siste boken godt, bedre enn avslutningen på HG.

8. John Williams: Stoner. Utvilsomt en god bok, og jeg likte den, men jeg klarte også å irritere meg nok over karakterene til at jeg var bevisst på det mens jeg leste. Jeg er usikker på om den er verdt hypen. (jfr Toffskij)

9. Jasper Fforde: Shades of Grey. Muligens det aller underligste litterære universet jeg har vært borti, og det sier litt, fantasy- og sci-fi-leser som jeg er. Hierarkisk samfunn bygget på fargesynet til innbyggerne. Rimelig dystopisk, og med en ganske treg handling. Allikevel slett ikke dum.

10. Heidi Linde: Nu, jävlar. Flere personers opplevelser og tilbakeblikk i løpet av ett døgn i Kongsvinger. Både humoristisk og sårt og lettlest.

11. Carlos Ruiz Zafon: Marina. Gotikk, mer enn en liten dose skrekk, litt romanse og mye mystikk. Ungomsroman som blir litt over the top for meg, men Ruiz Zafon er en mester når det gjelder skildring, og jeg ble til en viss grad revet med.

trøtt · 17-05-15, 21:10

Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.
45. Sarah Waters - Gjestene.
46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise.

Mai
47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler.
48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff.
49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel.
50. Lulu Taylor - Engelen i snøen.

trøtt · 13-09-15, 15:18

Januar
1.Sylvia Day – Grepet av deg
2.Catherine Chung – Det glemte landet.
3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen.
4. Victoria Hislop - Soloppgang.
5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge.
6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos.
7. Amor Towles - Regler for god oppførsel.
8. Jo Baker - Huset Longbourn.
9. Agnar Lirhus - Historien om oss.
10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford.
11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet.
12. Jojo Moyes - Den ene pluss en.

Februar
13. Chimamanda Ngozi - Americanah.
14. Merete Junker - Venuspassasjen.
15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten.
16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de.
17. Lucinda Riley - De syv søstre.
18. Lene Ask - Kjære Rikard.
19. Pierre Lemaitre - Alex.
20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm.
21. Joyce Oates - Karthago.
22. Kristine Næss - Bare et menneske.

Mars
23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo.
24. Joakim Zandar - Svømmeren.
25. Silvia Avallone - Marina Bellezza.
26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn.
27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her.
28. Julie Otsuka - Buddha på loftet.
29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer.
30. Kristina Ohlsson - Englevaktene
31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen.
32. Liane Moriarty - Det Alice glemte.
33. Mons Kallentoft - Zack.
34. Harlan Coben - Savner deg.

April
35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet.
36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus.
37. Alyson Rickman - En himmel av brev.
38. S.K. Treymane - Istvillingene.
39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager.
40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg.
41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet.
42. Ingri Lønnebotn - En av de andre.
43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington.
44. Robert Galbraith - Silkeormen.
45. Sarah Waters - Gjestene.
46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise.

Mai
47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler.
48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff.
49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel.
50. Lulu Taylor - Engelen i snøen.
51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico.
52. Cilla Borjlind - Springflo.
53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen.

Juni
54. Jeanette Walls - Ville hester.
55. Kristina Ohlsson - Lotus blues.
56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene.
57. Nina George - Det litterære bibliotek.
58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn.
59. Linwood Barclay - Uten et ord.
60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille.
61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer.
62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær.
63. John Boyne - Hendelsenes hus.
64. John Williams - Stoner.

Juli
65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely.
66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder.
67. Per Erik Broge - Steinbryteren.
68. Michael Hjorth - Dødens disippel.
69. Linwood Barclay - Farlig nær.
70. Jennifer McVeigh - Febertreet.
71. Kristina Ohlsson - Papirgutten.
72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule.
73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse.
74. Christie Watson - Der kvinner er konger.
75. Emma Healey - Elisabeth er borte.
76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne.
77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten.
78. Paula Hawkins - Piken på toget.
79. Linwood Barclay - Frykt det verste.
80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn.
81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig.
82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim.
83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap.
84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet.

August
85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død.
86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten.
87. Frode Granhus - Malstrømmen.
88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset.
89. Jodi Picoult - Historiefortelleren.
90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her.
91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de.
92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer.
93. Renee Knight - Avslørt.
94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet.
95. Frode Granhus - Stormen.
96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon.
97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse.
98. Frode Granhus - Djevelanger.

September
99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen.
100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd.
101. Jørgen Jæger - Skyggejakten.
102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang.
103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet.
104. Nick Alexander - Hannah.

24-04-15, 14:54	#17
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

24-04-15, 15:22	#18
nolo Fola Blakken Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 10.139 Blogginnlegg: 86	Sv: Bøker lest i 2015 1. Suzanne Collins: The Mockingjay. Jeg slukte denne og, men det ble for mye massakre for meg mot slutten. Men god, for all del. Jeg går og nynner på de fire tonene, og skal snart se film nr to 2. Geir Lippestad: Det kan vi stå for. Interessant å lese betraktningene hans rundt det å være forsvarer i 22.juli-saken. 3. Terry Pratchett: Diggers: The Second Book of the Nomes. Grei tidtrøyte, jeg likte den forrige mye bedre. 4. Colm Toibin: The Testament of Mary. Intens og kort roman der Maria, Jesu mor, husker tilbake til den fryktelige tiden rundt sønnens død, og er skeptisk til religionen som dannes rundt ham. 5. Veronica Roth: Divergent. Dystopi fra et fremtidig Chicago. Litt samme malen som for eksempel Hunger Games. God underholdning, men ikke så bra som HG 6. Veronica Roth: Insurgent. Bok to i trilogien, og den hadde en spennende nok tvist til at jeg er i gang med treeren. 7. Veronica Roth: Allegiant. Flere spennende vrier, og jeg likte siste boken godt, bedre enn avslutningen på HG. 8. John Williams: Stoner. Utvilsomt en god bok, og jeg likte den, men jeg klarte også å irritere meg nok over karakterene til at jeg var bevisst på det mens jeg leste. Jeg er usikker på om den er verdt hypen. (jfr Toffskij) 9. Jasper Fforde: Shades of Grey. Muligens det aller underligste litterære universet jeg har vært borti, og det sier litt, fantasy- og sci-fi-leser som jeg er. Hierarkisk samfunn bygget på fargesynet til innbyggerne. Rimelig dystopisk, og med en ganske treg handling. Allikevel slett ikke dum. 10. Heidi Linde: Nu, jävlar. Flere personers opplevelser og tilbakeblikk i løpet av ett døgn i Kongsvinger. Både humoristisk og sårt og lettlest. 11. Carlos Ruiz Zafon: Marina. Gotikk, mer enn en liten dose skrekk, litt romanse og mye mystikk. Ungomsroman som blir litt over the top for meg, men Ruiz Zafon er en mester når det gjelder skildring, og jeg ble til en viss grad revet med. __________________ Minst en gang om dagen bør vi høre en liten sang, lese et godt dikt, se et vakkert bilde,og - om mulig - si et par fornuftige ord. (Goethe)

Trådverktøy
Vis utskriftsvennlig versjon Send siden som epost
Visningsmåter
Bytt til linjær visning Hybrid visning Bytt til trådet visning

11-09-15, 08:53	#1
Addison Champagne til alt Medlem siden: May 2012 Hvor: Nedre Romerike Innlegg: 4.414	Sv: Bøker lest i 2015 1. Pierre Lemaître: "Alex" 2. Carl Frode Tiller: "Innsirkling 3" 3. Jussi Adler-Olsen: "Alfabethuset" 4. Kari Nygaard: "Det frosten tok" 5. Trude Teige: "Jenta som sluttet å snakke" 6. Tom Kristensen: "Dødspakten" 7. Hjorth & Rosenfeldt: "Den stumme jenta" 8. Hjorth & Rosenfeldt: "Mannen som ikke var morder" 9. Camilla Läckberg: "Løvetemmeren" 10. Hjorth & Rosenfeldt: "Dødens disippel" 11. Hjorth & Rosenfeldt: "Fjellgraven" 12. Lucinda Riley: "Jenta på klippen" 13. Jonas Jonasson: "Analfabeten som kunne regne" 14. Lars Kepler: "Stalker" 15. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: "Djevelens barn" 16. Lucinda Riley: "Lavendelhagen" 17. Ketil Bjørnstad: "Sekstitallet" - anbefales på det varmeste!! 18. Maja Lunde: "Bienes historie" 19. Lucinda Riley: "Orkidéens hemmelighet" (leser nå) __________________ 1997, 2001 & 2006

21-09-15, 18:01	#2
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

28-09-15, 10:19	#3
Addison Champagne til alt Medlem siden: May 2012 Hvor: Nedre Romerike Innlegg: 4.414	Sv: Bøker lest i 2015 1. Pierre Lemaître: "Alex" 2. Carl Frode Tiller: "Innsirkling 3" 3. Jussi Adler-Olsen: "Alfabethuset" 4. Kari Nygaard: "Det frosten tok" 5. Trude Teige: "Jenta som sluttet å snakke" 6. Tom Kristensen: "Dødspakten" 7. Hjorth & Rosenfeldt: "Den stumme jenta" 8. Hjorth & Rosenfeldt: "Mannen som ikke var morder" 9. Camilla Läckberg: "Løvetemmeren" 10. Hjorth & Rosenfeldt: "Dødens disippel" 11. Hjorth & Rosenfeldt: "Fjellgraven" 12. Lucinda Riley: "Jenta på klippen" 13. Jonas Jonasson: "Analfabeten som kunne regne" 14. Lars Kepler: "Stalker" 15. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: "Djevelens barn" 16. Lucinda Riley: "Lavendelhagen" 17. Ketil Bjørnstad: "Sekstitallet" - anbefales på det varmeste!! 18. Maja Lunde: "Bienes historie" 19. Lucinda Riley: "Orkidéens hemmelighet" 20. Ken Follett: "På grensen til evigheten" (leser nå) Mulig dette blir siste bok i år, både pga tykkelsen og fordi jeg har begynt å kjøre bil til jobb. __________________ 1997, 2001 & 2006

12-10-15, 21:53	#4
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. 35. David Mitchell: Ghostwritten Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten. 36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært. 37. William Shakespeare: Richard II Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!). 38. William Shakespeare: Hamlet Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy! 39. Margaret Atwood: Oryx and Crake Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom). __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

28-10-15, 16:41	#5
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. 35. David Mitchell: Ghostwritten Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten. 36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært. 37. William Shakespeare: Richard II Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!). 38. William Shakespeare: Hamlet Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy! 39. Margaret Atwood: Oryx and Crake Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom). 40. Terry Pratchett: The Wee Free Men Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens! 41. James Bowen: A Street Cat Named Bob Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende. 42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme. 43. Robert Galbraith: Carreer of Evil Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså … 44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

28-10-15, 19:16	#6
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. 45. Sarah Waters - Gjestene. 46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise. Mai 47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler. 48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff. 49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel. 50. Lulu Taylor - Engelen i snøen. 51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico. 52. Cilla Borjlind - Springflo. 53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen. Juni 54. Jeanette Walls - Ville hester. 55. Kristina Ohlsson - Lotus blues. 56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene. 57. Nina George - Det litterære bibliotek. 58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn. 59. Linwood Barclay - Uten et ord. 60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille. 61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer. 62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær. 63. John Boyne - Hendelsenes hus. 64. John Williams - Stoner. Juli 65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely. 66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder. 67. Per Erik Broge - Steinbryteren. 68. Michael Hjorth - Dødens disippel. 69. Linwood Barclay - Farlig nær. 70. Jennifer McVeigh - Febertreet. 71. Kristina Ohlsson - Papirgutten. 72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule. 73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse. 74. Christie Watson - Der kvinner er konger. 75. Emma Healey - Elisabeth er borte. 76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne. 77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten. 78. Paula Hawkins - Piken på toget. 79. Linwood Barclay - Frykt det verste. 80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn. 81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig. 82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim. 83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap. 84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet. August 85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død. 86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten. 87. Frode Granhus - Malstrømmen. 88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset. 89. Jodi Picoult - Historiefortelleren. 90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her. 91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de. 92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer. 93. Renee Knight - Avslørt. 94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet. 95. Frode Granhus - Stormen. 96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon. 97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse. 98. Frode Granhus - Djevelanger. September 99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen. 100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd. 101. Jørgen Jæger - Skyggejakten. 102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang. 103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet. 104. Nick Alexander - Hannah. 105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser. 106. Steven Naifeh - En fremmed i familien. 107. Rachel Joyce - Perfekt. 108. Iona Grey - Brevet til Stella. 109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig. Oktober 110. Sarah Larkollen - Kivien kaller. 111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet. 112. Kathrine Webb - Italienske netter. 113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg. 114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg. 115. Val McDermid - Skjelettets vei. 116. Jane Shemilt - Datteren. 117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav. 118. Lucy Clarke - Den du ikke var. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

31-10-15, 13:57	#7
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. 45. Sarah Waters - Gjestene. 46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise. Mai 47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler. 48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff. 49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel. 50. Lulu Taylor - Engelen i snøen. 51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico. 52. Cilla Borjlind - Springflo. 53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen. Juni 54. Jeanette Walls - Ville hester. 55. Kristina Ohlsson - Lotus blues. 56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene. 57. Nina George - Det litterære bibliotek. 58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn. 59. Linwood Barclay - Uten et ord. 60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille. 61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer. 62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær. 63. John Boyne - Hendelsenes hus. 64. John Williams - Stoner. Juli 65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely. 66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder. 67. Per Erik Broge - Steinbryteren. 68. Michael Hjorth - Dødens disippel. 69. Linwood Barclay - Farlig nær. 70. Jennifer McVeigh - Febertreet. 71. Kristina Ohlsson - Papirgutten. 72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule. 73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse. 74. Christie Watson - Der kvinner er konger. 75. Emma Healey - Elisabeth er borte. 76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne. 77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten. 78. Paula Hawkins - Piken på toget. 79. Linwood Barclay - Frykt det verste. 80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn. 81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig. 82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim. 83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap. 84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet. August 85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død. 86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten. 87. Frode Granhus - Malstrømmen. 88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset. 89. Jodi Picoult - Historiefortelleren. 90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her. 91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de. 92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer. 93. Renee Knight - Avslørt. 94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet. 95. Frode Granhus - Stormen. 96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon. 97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse. 98. Frode Granhus - Djevelanger. September 99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen. 100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd. 101. Jørgen Jæger - Skyggejakten. 102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang. 103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet. 104. Nick Alexander - Hannah. 105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser. 106. Steven Naifeh - En fremmed i familien. 107. Rachel Joyce - Perfekt. 108. Iona Grey - Brevet til Stella. 109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig. Oktober 110. Sarah Larkollen - Kivien kaller. 111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet. 112. Kathrine Webb - Italienske netter. 113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg. 114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg. 115. Val McDermid - Skjelettets vei. 116. Jane Shemilt - Datteren. 117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav. 118. Lucy Clarke - Den du ikke var. 119. Giulia Enders - Sjarmen med tarmen. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

22-11-15, 23:31	#8
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. 35. David Mitchell: Ghostwritten Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten. 36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært. 37. William Shakespeare: Richard II Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!). 38. William Shakespeare: Hamlet Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy! 39. Margaret Atwood: Oryx and Crake Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom). 40. Terry Pratchett: The Wee Free Men Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens! 41. James Bowen: A Street Cat Named Bob Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende. 42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme. 43. Robert Galbraith: Carreer of Evil Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså … 44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende. 45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp). 48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff. 49. Lois Lowry: The Giver Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

23-11-15, 17:36	#9
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. 45. Sarah Waters - Gjestene. 46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise. Mai 47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler. 48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff. 49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel. 50. Lulu Taylor - Engelen i snøen. 51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico. 52. Cilla Borjlind - Springflo. 53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen. Juni 54. Jeanette Walls - Ville hester. 55. Kristina Ohlsson - Lotus blues. 56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene. 57. Nina George - Det litterære bibliotek. 58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn. 59. Linwood Barclay - Uten et ord. 60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille. 61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer. 62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær. 63. John Boyne - Hendelsenes hus. 64. John Williams - Stoner. Juli 65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely. 66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder. 67. Per Erik Broge - Steinbryteren. 68. Michael Hjorth - Dødens disippel. 69. Linwood Barclay - Farlig nær. 70. Jennifer McVeigh - Febertreet. 71. Kristina Ohlsson - Papirgutten. 72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule. 73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse. 74. Christie Watson - Der kvinner er konger. 75. Emma Healey - Elisabeth er borte. 76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne. 77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten. 78. Paula Hawkins - Piken på toget. 79. Linwood Barclay - Frykt det verste. 80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn. 81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig. 82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim. 83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap. 84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet. August 85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død. 86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten. 87. Frode Granhus - Malstrømmen. 88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset. 89. Jodi Picoult - Historiefortelleren. 90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her. 91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de. 92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer. 93. Renee Knight - Avslørt. 94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet. 95. Frode Granhus - Stormen. 96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon. 97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse. 98. Frode Granhus - Djevelanger. September 99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen. 100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd. 101. Jørgen Jæger - Skyggejakten. 102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang. 103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet. 104. Nick Alexander - Hannah. 105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser. 106. Steven Naifeh - En fremmed i familien. 107. Rachel Joyce - Perfekt. 108. Iona Grey - Brevet til Stella. 109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig. Oktober 110. Sarah Larkollen - Kivien kaller. 111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet. 112. Kathrine Webb - Italienske netter. 113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg. 114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg. 115. Val McDermid - Skjelettets vei. 116. Jane Shemilt - Datteren. 117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav. 118. Lucy Clarke - Den du ikke var. 119. Giulia Enders - Sjarmen med tarmen. November 120. Corina Bomann - Sommerfugløya. 121. Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært. 122. Kjell Ola Dahl - Kureren. 123. Ruta Sepetys - En spire av håp. 124. Marit Reiersgård - Stolpesnø. 125. Jojo Moyes - Etter deg. 126. Jørgen Jæger - Kameleonene. 127. Heidi Bjørnes - Blondehuset. 128. Santa Montefiore - Sommerpavoljongen. 129. Anne Lise Strand - Alltid redd. 130. Kathleen Tessaro - Duft av parfyme. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

23-11-15, 21:34	#10
Strå Lesende Medlem siden: Jul 2007 Hvor: F16 Innlegg: 11.995	Sv: Bøker lest i 2015 JANUAR #1: Grønne Gressganger av Mary O'Hara (bok #3 av 3, de to andre ble lest i desember 2014). Gjensynet med tenårenes yndlingsserie sto seg veldig bra, jeg likte den like godt nå som da. Serien avsluttes med ungutten Kens kamp for kjærligheten, både for jenta og hesten. Bøkene kan virke enkle på overflaten, men har mye skjult dybde. #2:Novellesamlingen A Blink of the Screen av Terry Pratchett. Her er det samlet noveller fra starten i 1963 til 2010. Det var interessant å se utviklingen av forfatterskapet hans og helt andre sider enn mitt kjære Discworld. Kvaliteten er opp og ned, særlig de som er skrevet til conventions står dårlig på egne ben. #3: Edison's Conquest of Mars av Garett Putman Serviss (1898). Interessant med gammel SF, astronomen Serviss har gjettet ganske godt om teknisk utvikling, selv om beskrivelsen av planeten mars stort sett var på trynet. Når det gjelder innbyggerne på mars har Serviss brukt klumper-på-hodeskallen-sier alt-om-deg helt ut i det ekstreme. Anbefales. #4: The Science of Discworld IV Judgement Day (2013) av Terry Pratchett, Ian Stewart og Jack Cohen. Plottet er vitenskapen og logikk vs religioner og sagn. Inkluderer sitatet "Atheism is a religion like not collecting stamps is a hobby" av Penn Jillette. FEBRUAR #5: Looking Backwards 2000-1887 av Edward Bellamy (1888). En sosialistisk framtidsutopi, med en fredelig revolusjon og folkedemokrati uten diktatur. Lange monologer som forklarer samfunnsmodellen og setter det opp mot den kapitalistiske situasjonen på aslutten av 1800-tallet. Interessant, men tidvis kjedelig lesing. #6: The Crack of Doom av Robert Cromie (1895). SF/fantasy med en tankelesende galning som etablerer en dommedagssekt og prøver å sprenge jorda med en vannvittig atomeksplosjon. Helten, litt sånn 007-aktig, redder (morgen)dagen. Herlig aksjonlesing med en gammeldags vri. Me like. #7: The Moon Metal av Garett Putman Serviss (1900). Nok en steingammel SF/fantasy, denne gangen om en alkymist som suger et verdifullt og fantastisk metall fra månen og ned til jorden. Liten og for lett bok. #8: A Study in Scarlet av Sir Arthur Conan Doyle (1887). Holmes finner morderen til to religiøse fanatikere, mormonere denne gangen. Artig start på beskrivelsen av Holmes som analytikeren med et kontinuerlig behov for utfordringer for ikke å gå i frø. Etter å ha lest boken spør jeg meg hvorfor Hope ikke hjalp Lycy etter at hun var tvangsgiftet, før det prøvde han å befri henne, etter det ville han bare ha hevn. MARS: #9:Percy Jackson and the Lightning Thief av Rick Riordan (2005). Morsom, lettlest og alvorlig innimellom. Litt sånn stars & stripes, USA er best og slikt, men hey, patriotisme er vel okey? Likte den og kommer nok til å lese de andre i serien også. #10: Treasure Island av Robert Louis Stevenson (1883). Artig å ha lest en gammel klassiker som har blitt tolket så mange ganger på så ulike måter. Mest spennende var det å få med seg detaljer film og slikt ikke har plass til. Anbefales! #11: Feet of Clay av Terry Pratchett (1996). Jeg hyllo meg gjennon Nobby Nobbs dialog med mobben i selskapet til Lady Selachi: Jeg elsker den dialogen, og hører den forferdede stemmen hans og ser for meg hvordan Nobby leter etter en vei ut, før han stuper gjennom vinduet som i en gangsterfilm eller noe. #12: Percy Jackson and the Sea of Monsters av Rick Riordan (2006). Handlingen bygges opp i serien, men jeg syns enkelte ting skjer for fort og uten forklaring, som hvor Clarisse ble av på kykopleøya. #13: The Fifth Elephant av Terry Pratchett (1999). Her har man både myter, politikk, diplomatisk immunitet og mulighetene det medfører og det lukkede roms mysterium. Legg til en vampyr på vannvogna og en god del ironiske spydigheter og du får en hysterisk morsom detektivactionroman. Så godt det er å ha disse "gamle" perlene, nå som det er helt sikkert slutt på at det kommer nye. APRIL #14:The Sign of the Four av Sir Arthur Conan Doyle (1890). Om hvordan han møtte henne og om engelskmennenes plyndring av India og den skandaløse holdningen til andre kulturer, selv om Doyle nok ikke tenkte det slik. Holmes manifesteres som en narkoman rastløs gærning. Han ville blitt diagnostert med ADHD i dag tror jeg. #15: Azur av Jon Bing (1975). Menneskene har befolket andre planeter i andre solsystemer. På Azur ble det innført et totalitært styre, boka handler delvis om en fredelig form for revousjon. #16+17+18: De tre siste Percy Jacksonbøkene av Rick Riordan (2007,2008,2009). Det er en kanskje for lett ungdomsserie, men spennende nok. #19: Marco Polos nye eventyr - Med stjerneskipet Marco Polo på tokt i verdensrommet av Bing & Bringsværd (1980). En samling manuskript for radio og TV og artig lesning. Det ene manuskriptet tror jeg ble vist på TV også. I samlingen heter stykket "Hvem av oss er den drepte", men jeg husker det som "Blindpassasjeren". #20:Huset mellom natt og dag av Ørjan Nordhus Karlsson (2014). En forrykende spennende science fiction. Etter at boka var kjøpt fikk jeg vite at det er første bok i en påtenkt serie, kanskje jeg ALDRI får med meg hvordan det slutter. Men den er bra skrevet og spennende. MAI #21:The Adventures of Sherlock Holmes av sir Arthur Conan Doyle (1892). Holmes er fortsatt skvær gælen. #22: Korrigeringer av Jonathan Franzen (2001). En merkelig og hvit familie fra et område i USA jeg kjenner ganske godt, men fra den afroamerikanske siden. De har sitt å slite med og det går egentlig ikke helt bra til slutt. Likte å lese den og reflektere over livets mysterier og alle de tingene som gjør livet til en helhet. #23:Peter Pan av JM Barrie (1902). Historien fortelles så vakkert, jeg hører fortellerstemmen inni meg. Boken passer både oss voksne, og også barna som nok får med seg andre elementer enn meg. I dag vil vel ikke de nevnte barna få lov å høre om brutale slåsskamper som ender med død. På sett og vis er historien ganske trist og munter samtidig. Nå vil jeg få tak i den med historiene fra Kensington Park. JUNI #24:Ninteen Eighty-Four av George Orwell (1949). En grim og interessant bok fullstendig uten håp. God lesning så lenge man ikke blir varig pessimistisk av den. Kan fortsatt anbefales, særlig fordi vi/jeg kanskje må følge godt på hvordan pene ord brukes for å skjule dårlig innhold. Effektivisering = få ut de vi ikke liker. Forsvarsdepartement = angrepsstyrker osv. JULI #25: A Tale of Two Cities – A Story of the French Revolution av Charles Dickens (18??). En bok det tok meg to måneder å lese, uten at den var kjedelig, men jeg skjønte ikke helt hva Dickens ønsket å fortelle. På slutten samlet alle tråder seg og ting ble klarere. Historien utspiller seg delvis i England og delvis i Frankrike, delvis før og delvis etter den franske revolusjonen, dvs den delen som kalles noe slikt som terrorregimet. Bildet Dickens tegner av overklassens makt over almuen i Franksrike, og det vannvittige misbruket av makten, til vilkårlige henrettelser, lemlestelser for bare å ha vært på feil sted, f.eks. på landeveien når markisen kommer kjørende i sin vogn, er groteskt. Det er tydelig at han har forståelse for at det ble et opprør til slutt. Samtidig er han åpenbart sjokkert, eller i hvert fall tar klar avstand fra, den første delen av revolusjonen. Han beskriver hevngjerrige folk som gladelig henretter hvem som helst i republikkens navn, uavhengig av skyld. #26:Frendeløs av Hector Malot (norsk oversettelse fra 1961, er den oversatt senere og komplett??). I hvert fall den norske oversettelsen er beregnet på et ungt publikum, ca 9-12, tenker jeg. Litt Oliver Twist-aktig, om en gutt som vokser opp hos en snill fostermor i Frankrike, kastes ut av en slem fosterfar, havner hos en omreisende kunstner, opplever mye rart og lærer mye bra, f.eks. å lese. Hans egentlige onkel står bak hans tap av familien, men til slutt blir han gjenforent med mor og bror i England. Denne har jeg lest flere ganger i tenåra, anbefales til unge lesere fortsatt. AUGUST #27:Time Riders av Alex Scarrow, kalt Scarecrow av meg, (2010). En triggende bok om tidsreise«politiet», men det ser ut til å bli en lang serie. Jeg planlegger overhode ikke å falle for fristelsen og virkelig begynne på den. Teamet må følge godt med på to bestemte datoer i New York for å fange opp eventuelle endringer og så finne ut når/hvor de kommer fra. Deretter må noen av dem reise dit og omgjøre endringene. De lever om og om igjen med 10. og 11. september 2001. #28:Macbeth av William Shakespeare, ca 1606. Gjendiktet av Moren Krogstad 1996 basert på The Anden Shakespear», Methuen & Co Ltd, 1973 og The Oxford Shakespear, 1990. Jeg har visst ikke samme dreisen på å lese skuespill lenger, jeg klarte ikke helt å se for meg noe som helst, til tross for samlesingen av… #29:Wyrd Sisters av Terry Pratchett (1988). Et hesblesende harselas med både skjebnestøstrene fra Macbeth, Snehvit, Tornerose og et dusin andre eventyr og klassikere. Teoretisk den andre boka om Granny, men det er her hun og Lancre formes. En god innføring i hvordan praktisere løgn uten å si et usannt ord. Elsker denne. Det sier seg selv at jeg nå må lese Pratchetts heksebøke i rekkefølge. Uff så trist. #30:Equal Rites av Terry Pratchett (1987). Kvinner blir hekser (witches) og menn magikere (wizards), men hva skjer når mannemagien gis til en jente? Granny er ikke Granny her, bar nesten. The Unseen University er heller ikke helt seg selv, men på sett og vis mye bedre, tror jeg at jeg mener. Kampen om barnet, om kraften og om universet. Eneste jeg reagerer på er at niårige Esk har alt for voksne ord. Kanskje burde hun fått lov til å bli 12 isteden? #31:Witches Abroad av Terry Pratchett (1991). Magrat blir utpekt til gudmorfe og lar seg (u)villig lure til å dra på Granny og Nanny (og Greebo) til New Orleans (New Genua). Sekvensen om Greebo som mann er verdt hele boka. Her hentydes det ikke til diverse myter og eventyr, hele boka er en vill orgie i plukk og bruk. Huset som har hønsebein, vampyrer, Oz, zombier og …. #32:Lords and Ladies av Terry Pratchett (1992). Alvene kommer tilbake og vi har glemt alt om hvordan de egentlig er. Her utforskes fenomenet alternative virkeligheter av typen «hva ville skjedd hvis Esmeralda hadde giftet seg med Mustrum». jeg vet at det hadde blitt helt annerledes bøker. #33:Maskerade av Terry Pratchett (1995). Agnes Perdita X Nitt har en fantastisk operastemme og reportoar. Nåja, denne detektivhistorien drar inn elementer fra alle operaer og musikaler jeg har sett og noen jeg bare har lest om. Granny som Lady og Nanny som hennes «pike» er helt uforlignelig. #34: Small Gods av Terry Pratchett (1992). Guden Oms tilhengere tror de tro på ham, men tror egentlig på alle reglene. Dermed er Om blitt en liten gud med kun en tilhenger, nemlig Brutha. Filosofer, tyranner, inkvissisjonen og Brutha kjemper med og mot hverandre. Det er spennende å følge den personlige utviklingen av Brutha fra naiv til klarsynt og god ikkeautoritær autoritet er spennende lesning. #35: Carpe Jugulum av Terry Pratchett (1998). Familien Vampyr blir invitert til kongeriket Lancre. Moderne som de er frykter de ikke sitron, hvitløk, rennende vann og slikt. Den yngre garde kaller seg slikt som Hans og andre vanlige menneskenavn. Ompresten Mightly Oats får litt å bryne seg på, sammen med Granny og Agnes/Perdita. SEPTEMBER #36: The Wee Free Men av Terry Pratchett (2003). Niårige Tiffany Achings oppdager at hun kan mer enn hun tror og har gode venner i ikke akkurat alvene Mac Mac Feegle. Deres store skrekk er jurister, men de hjelpes ut av en knipe av advokatpadda. #37: A Hat Full of Sky av Terry Pratchett (2004). Tiffany er blitt 11 og skal ut i læra – som heks – hos en som har to kropper. Det handler om en parasitt og om ulike sjangre i heksehandelen. Slutten her hang ikke helt på greip: The Hiver (parasitten) endret liksom personlighet og krangelen mellom Granny Weatherwax Tiffany er på sett og vis bra, men likevel feil bl.a. siden Tiffany bare er 11. #38:Wintersmith av Terry Pratchett (2006). Å danse med herr Vinter kan endre deg i retning av fru Sommer – og til at føttene får alt mulig rart til å gro. Tiffany utvikler seg stadig, er nå 13 og områdets eneste heks og fortsatt under opplæring. #39:I Shall Wear Midnight av Terry Pratchett (2010). Den spanske inkvisasjonen i form av en brent heksegjeger, død for århundre siden. Tiffany er nå 16 og må sloss mot tapt nestenkjærlighet, en sjalu og redd svigermor (ikke hennes) og alt mulig annet. Spennende utvikling, myter i ny eller annerledes drakt. Mer alvor og mindre humor, men latterkikkene var mer enn gode nok. Eskarina (Esk) fra Equal Rites dukker opp som en tidsreisende fullbefaren heksetrollmann. #40:Raising Steam av Terry Pratchett (2013). Utviklingen av dampmaskinen og tog endrer landskap og mellomfolkelige forhold. Den ultrakonservative sekten blant dvergene, litt sånn IS-aktig i sin brutalitet, liker ikke framskrittet. Språket i boka er tydelig annerledes enn hva jeg er vant tilfra Pratchett, med mye bruk av «oh», men det blir vel slik når han ikke kunne skrive selv, pga alzheimer. Staben har likevel gjort en god jobb. #41: The Shepherd’s Crown av Terry Pratchett (2015). Den aller, aller, aller siste boka om Tiffany og av Pratchett. Han rakk ikke bli ferdig helt selv, før han døde i mars 2015. Tidvis virker det som om boka skulle vært lenger, bl.a. går forvandlingen av Nightshade for fort, og det mangler liksom litt om forholdet Tiffany og de rundt. Likevel, hyggelig og sentimental lesing og verdt det. #42: Dragons at Crumbling Castle av Terry Pratchett (2014, dvs 1965-72). En samling upubliserte historier for barn/unge Pratchett skrev mens han egentlig prøvde å bli ferdig med skolen, ta seg strøjobber og slikt. Den vittige pennen hans har ikke helt funnet seg til rette, men jeg kunne liksom se for meg at han var nære ved. OKTOBER #43: Dombey and Son av Charles Dickens (1846-1848). Dickens skriver rørende, morsomt, ironisk, skremmende og engasjerende. Utgangspunktet er en rikmann som ødelegger familien sin ved å oppfatte det enkelte medlem kun som verktøy for vise sin egen storhet. Alle må innrette seg etter ham og slett ikke ha krav til egen lykke. Heldigvis er det andre medlemmer av både over-, under- og mellomklassen som beskrives som fornuftige mennesker, så han har tydeligvis ikke helt mistet håpet. Han virker å forsøke å skrive dialogene på dialekten/sosiolekten bokas ulike karakterer sannsynligvis ville ha pratet på den tiden. Lang bok, med noen partier som virker overflødige sett med mine øyne. I et kvinneperspektiv går boken ikke langt nok for meg, rikmannens frue forventes å be om tilgivelse for at hun rømte fra nedverdigelsen av henne og hennes kjønn. Hun gjør det ikke fullstendig, og det er bra. #44:Kurtby av Erlend Loe (2008). En liten og tullete bok om religiøs fanatisme, spesielt Knutbysaken, en svensk sekt som gikk over styr, med drap, sjalusi og annen dritt. Barnebok egentlig, en jeg ikke leste den gang en av ungene fikk den i forbindelse med «Bok til alle 2009». #45: The Collapse of Western Civilization av Naomi Oreskes og Erik M. Conway (2014). Tilbakeblikk fra Kina i 2393, hvor en historiker analyserer hvordan de fleste land generelt og de vestlige land spesielt klarte å gjøre så å si ingenting for å unngå oppvarming av planeten. Er dette en dystopisk framtidsroman eller en optimistisk fortelling om at det går nå helst bra til slutt? Helten og jeg ble ikke enige. Andre som mener noe? Lenkene til diverse klimafanatikeres bravader for å hindre at noe som helst fornuftig gjøres, skremte livskiten av meg. NOVEMBER #46: Star Maker av Olaf Stapledon(1937). Dette er en tidlig SF-forfatter jeg har unngått kjennskap til. Skrivestilen er stort sett strålende, bortsett fra et par biter som ligner på politisk propaganda og er litt tørr og oppramsende, men heldigvis ganske kortfattet. Den filosofiske biten er fantastisk, engasjerende og triggende. Han spekulerer interessant og spennende rundt ulike former for intelligent liv og også om ulike planetære forholds innvirkning på utviklingen av livsformer. Senere virker det som om ha viser til kommuniske, slik jeg tror det kan være dersom alt går perfekt for seg, se kap 9.1. Stjernene har også sin plass, og galaksene og stjernetåkene og ulike former for nebula. Stapledon filosoferer heftig rundt skapelsen (og den gode og onde skaper). #47: Pianomaskinen av Kurt Vonnegut Jr (eng: 1952/nor: 1980 oversatt av Torstein Hilt). Vonneguts første roman, litt søkende. Plottet er menneskenes oppør mot maskinene og klassifikasjonssystemet for mennesker, det å bli stående uten meningsfylt innhold og gjøren og laden i livet. Egentlig ikke så fengende skrevet synes jeg. #48: Cat’s Cradle av Kurt Vonnegut Jr (1963). I denne fjerde romanen har Vonnegut funnet mer av skrivestilen. Jeg liker den dagligdagse måten han forteller en helt absurd historie på. På en måte har han ikke skrevet for å få meg til å le, men innimellom må jeg bare. Ulogisk, fantastisk, så vidt litt SF og ganske tynn. #49: Gud velsigne Dem, Mr. Rosewater, eller Perler for svin av Kurt Vonnegut Jr (eng: 1965/nor: 1971 oversatt av Torstein Bugge Høverstad). Rosewaterfamilien frembringer en snill og gavmild mann, som derfor sikkert er spinnvill gal. Vonnegut er ganske politisk her, med latterliggjøring av mange rikes holdning til de fattige og mindre rike. Eden barna på Buntlinefamilens barnehjem må avlegge er herlig ironisk og spot on. Dagens 15 and a Union-bevegelse i USA møter mange motargumenter som er som hentet rett ut fra den eden (s 116 i den norske utgaven). Jeg har klart å lese minst en bok i uka i snitt så langt, uten å lese bare tynne bøker. har kost meg hele veien gjennom

04-12-15, 09:03	#11
Addison Champagne til alt Medlem siden: May 2012 Hvor: Nedre Romerike Innlegg: 4.414	Sv: Bøker lest i 2015 1. Pierre Lemaître: "Alex" 2. Carl Frode Tiller: "Innsirkling 3" 3. Jussi Adler-Olsen: "Alfabethuset" 4. Kari Nygaard: "Det frosten tok" 5. Trude Teige: "Jenta som sluttet å snakke" 6. Tom Kristensen: "Dødspakten" 7. Hjorth & Rosenfeldt: "Den stumme jenta" 8. Hjorth & Rosenfeldt: "Mannen som ikke var morder" 9. Camilla Läckberg: "Løvetemmeren" 10. Hjorth & Rosenfeldt: "Dødens disippel" 11. Hjorth & Rosenfeldt: "Fjellgraven" 12. Lucinda Riley: "Jenta på klippen" 13. Jonas Jonasson: "Analfabeten som kunne regne" 14. Lars Kepler: "Stalker" 15. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen: "Djevelens barn" 16. Lucinda Riley: "Lavendelhagen" 17. Ketil Bjørnstad: "Sekstitallet" - anbefales på det varmeste!! 18. Maja Lunde: "Bienes historie" 19. Lucinda Riley: "Orkidéens hemmelighet" 20. Ken Follett: "På grensen til evigheten" 21. Liza Marklund: "Jernblod" __________________ 1997, 2001 & 2006 Sist redigert av Addison : 05-01-16 kl 11:26.

22-12-15, 09:24	#12
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. 35. David Mitchell: Ghostwritten Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten. 36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært. 37. William Shakespeare: Richard II Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!). 38. William Shakespeare: Hamlet Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy! 39. Margaret Atwood: Oryx and Crake Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom). 40. Terry Pratchett: The Wee Free Men Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens! 41. James Bowen: A Street Cat Named Bob Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende. 42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme. 43. Robert Galbraith: Carreer of Evil Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså … 44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende. 45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp). 48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff. 49. Lois Lowry: The Giver Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte. 50. Terry Pratchett: Wintersmith Fantastisk om praktisk heksepolitikk, litt irriterende fluffy om mytologi. Men der har vi Nac Mac Feegle til å trøste oss: «There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.» 51. Philip Pullman: Northern Lights Denne måtte jeg lese om igjen fordi tolvåringen la sin elsk på den. Hun falt fullstendig for ideen om at hvert menneske har en daimon, en sjelevenn i form av et dyr som de aldri kan skilles fra (uten grusomme konsekvenser! lille Tony Makarios med tørrfisken!), og som alltid er der og forstår dine innerste tanker. Hun vil ha en til jul, sier hun. 52. Siri Pettersen: Odinsbarn Glimrende norsk fantasy! Riktignok er den korthogde lissomsagastilen litt enerverende, men boka er spennende som fy, foregår i et veldig velbygd univers, og har en flammende flott og hissig heltinne. Veldig fint om annerledeshet og utenforskap. 53. Dorothy Sayers: Gaudy Night Den bare leste seg selv da jeg var på konferanse i Oxford, som selvfølgelig er verdens beste sted å lese den, for hele byen synger av referanser, og man kan følge Harriet og Peters fotefar overalt. 54. Siri Pettersen: Råta Den er slett ikke like bra som Odinsbarn, spesielt synes jeg fremmedblikket på vår egen verden fungerer bare sånn middels. Det er så mange som har gjort det bedre, og uansett er Pettersen mer opptatt av å avsløre plottet sitt millimeter for millimeter enn å egentlig utnytte grepet. Men det er et utmerket plott, da, og så spennende at jeg gikk direkte videre på Evna. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

25-12-15, 16:43	#13
him Leser Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.878 Blogginnlegg: 5	Sv: Bøker lest i 2015 Januar: 1. Blodsporet til Santa Fe. (Kjell Hallbing) 2. Fables - Snow White. (Bill Willingham) 3. Akvarium (Gro Dahle) 4. Fables - Camelot (Bill Willingham) 5. Faen ta skjebnen (John Green) Februar 6. Athenes merke (Rick Riordan) 7. Comanche! (Kjell Hallbing) 8. Forstå tenåring din (Stein Erik Ulvund) 9. Gone. Løgner (Michael Grant) 10. Islands strikk (Oddny S Jonsdottir) 11. Dustedagboka 1 & 2 (lydbok) (Rachel Renée Russell) 12. Jente guide til alt som er gøy (Claire Gillman) 13. Råta (Siri Pettersen) Mars 14. den siste cheyenne (Kjell Hallbing) 15. Det indre monstret (tegneserie) (InkaLill) 16. Uglies (Scott Westerfeld) Ungdomsdystopi. 17. Der ørnene dør (Kjell Hallbing) 18. Øl og mat (Thomas Horne) April 19. Chrochet so fine (Kristin Omdahl) 20. Gone Pesten (Michael Grant) 21. Gone Frykten (Michael Grant) 22. Gone Lyset (Michael Grant) 23. Bølgen & Mois store bok om mat og vin (red: Øivind Hånes) 24. Pretties (Scott Westerfeld) 25. Specials (Scott Westerfeld) Mai 26. De døde sover lett (John Dickson Carr) (lydbok) 27. Kritikk (Guro Øiestad) 28. Radiogrøss 1 (John Dickson Carr) (lydbok) 29. Trenerroller (Stig Arve Sæther) Juni 30. Vindeltorn (Tone Almhjell) 31. Tilbake til Klondike (Carl Barks) 32. Ildfuglen (Annika Thor) 33. Drømmer og støv (George R.R Martin) Juli 34. Familien Moskat (Isaac Beshevis Singer) 35. Anne Franks dagbok (Anne Frank) 36. Dragenes dans (George R.R Martin) 37. Radiogrøss 2 (John Dickson Carr) Lydbok 38. Strikk og hekle med restegarn (Sanna Vatanen) 39. Strikkete gaver (Debbie Bliss) 40. Strikk fra Setesdal (Arne Nerjordet og Carlos Zachrison) August 41. Møte i Tascosa (Kjell Hallbing) 42. Hades´hus (Rick Riordan) 43. Dødstårnet (John Dickson Carr) (lydbok) 44. Den store norske ølguiden (red Axel Walø) 45. El Gringo (Kjell Hallbing) 46. Fisk og vin (Trond Moi og Toralf Bølgen) Oktober 47. Vakker strikk (Sidsel J Høyvik) 48. Sy magisk (Tine Solheim) 49. Den store votteboka (Jorid Linvik) November 50. Jeg er Malala (Malala Yousafzai) 51. Kunsten å lese tanker (Henrik Fexeus) 52. Tren opp motet! (Odd A. Brunland & Kåre T. Eikbu) Boken beskriver hvordan man kan trene opp sosiale ferdigheter og er spesielt rettet mot skolen. Det gjør at boken er veldig praktisk orientert. Desember 53. Minecraft. Redstone-handboka (Nick Farwell) Etter forrige bok som var rimelig tung, trenge jeg noe lettere. Valget falt på denne som har stått i bokhyllen min en god stund og som jeg hadde tenkt å lese for å sette meg mer inn i hobbyen til yngste datteren min (hun er 11 nå). Morsom bok, som får meg til å skjønne mer av fasinasjonen til minecraft. I realiteten kan kan redstone brukes som elektrisitet eventuelt annen kraft, men måten man sprer redstonestøvet på kan vanskelig sammenlignes med annet enn ledningstrekking. Gøy alt man kan bygge. Måtte dog le høyt da jeg leste følgende sitat i boken: "De fleste som jobber seriøst med redstone bruker PC/Mac-utgaven, men mye av det som presenterers i denne boken kan også bygges i Xbox 360-utgaven, så det er bare å prøve seg frem!" Jeg skjønner - i alle fall i teorien - at for noen er det å bygge i Minecraft en reell jobb, men det er litt rart å lese "jobber seriøst" i en håndbok for et spill. 54. Påvirkning (Robert B. Cialdini) Har lest mye om psykologi og kommunikasjon, men veldig lite om gruppepsykologi, så dette var en bok med et vell av ny informasjon. Jeg opplevde boken som veldig spennende og at den forklarer en masse fenomener som er lette og observere, men vanskelig å forklare. Har tidligere lest bøker med denne vinkelen - alle bøkene av Henrik Fexeus - mens der hans bøker på mange måter handler om å eksekvere, uten noen utdypning av teorien bak, er dette en bok som forklarer fenomenene. Det som er direkte skremmende i boken er slutten hvor han viser at disse "snarveiene" som han beskriver - som i realiteten er mye av det samme som i Daniel Kahneman sin bok "Tenke fort og langsomt" - blir nødt til å bli den tankestrategien som mesteparten av personene i vårt globale samfunnen må ha. I realiteten sier Cialdini at vi (menneskene) kommer til å bli som dyr, fordi samfunnet og kulturen kommer til å være større enn vi som enkeltmennsker har kapasitet til å forstå - på samme måten som dyr. En katt kan "skjønne" gravitasjonens konsekvenser basert på instinkt og erfaring, men den kan ikke skjønne teorien bak og hvordan det vil være på andre planeter, uten erfaringen. Vi vil miste vår evne til å se konsekvensene av hva vi gjør. Kahneman sin bok er (etter mitt skjønn) individrettet, det vil si at han legger mye vekt på hvordan jeg og du som enkeltpersoner ikke skal la oss "lure" av våre egne tankefeil. Og mange av "feilene" som Kahneman beskriver går på tall, statistikk etc. De feilene som Cialdini beskriver er "sosiale" feil, måten vi bruker samfunnet rundt oss til å gjøre avgjørelser. Det som skremmer meg er at jeg synes jeg kan observere dette hos mange (også meg selv) hvordan vi ikke greier å ta inn over oss informasjonsmengden og derfor må gjøre "lettvindte" avgjørelser som å stole på autoriteter. For min egen del tenker jeg på krigen i Syria som et perfekt eksempel - jeg har store problemer med å skjønne hva som skjer, hvem som er "snille", hvem som er "slemme", hva er bakgrunnshistorien. Leser også Beevor sin bok om andre verdenskrig nå og jeg tenker på det intervjuet jeg leste med ham hvor han sa noe slik som (fra min hukommelse): "Jeg er en historiker av den gamle skolen, det som kommer nå er en ny type historikere. De kommer til å ha helt andre hjelpemidler, forutsetninger og hindre for å skjønne og forstå historie". 55. Flettemammas fletter for alle (Bente-Helen Schei) Julegave. Gleder meg til å flette jentene mine! :-) 56. Overvåket (Glenn Greenwald)Satt en stund før jeg greide å klassifisere boken som "faglitteratur", det er heller ikke dekkende, men jeg hadde ingen kategori som passet bedre. Journalistikk i bokform kunne vært en sjanger, for det er lite annet. Det er lettere å si hva dette ikke er. Det er ikke en biografi om hverken Snowden eller Greenwald. Det er ikke et forsøk på å skrive skjønnlitteratur om et alvorlig emne. Dette er en "varsku" bok om overvåkningen som allerede skjer i dag og hvilke konsekvenser det vil få videre. Som norsk er det spesielt skuffende at dette har tatt seg opp under Obama sin regjering, som nordmann har jeg - via media - fått et godt inntrykk av hva som skjer mens han har vært president. Selv etter å ha lest boken, og denne boken - for meg - er "å preike for menigheten", er det vanskelig å ta det innover seg. Jeg jobber med IT og er veldig klar over hva som ligger i "de store tallene". Det å lage statistikk over hva som har skjedd og bruke det som styringsparameter er en voldsom kraft. Det trenger man selvfølgelig ikke å jobbe med IT for å mene - se på nettavisene sin dreining mot å få lesere (bedre kjent som "klikkhoreri"), så er det åpenbart hva det styres etter. Jeg også ser tegnene på at det jeg gjør digitalt får en konsekvens som jeg ikke liker. Flybilettene som mannen min bestiller til ungene dukker på magisk vis opp i kalenderen min. Jeg får en forespørsel fra LinkedIn om å kontakte en mann som jeg har sendt to mailer til (ikke i jobbsammenheng), men fra gmail kontoen min. Alikevel, har jeg store problemer med å skjønne omfanget av overvåkningen, enn videre ta det inn over meg. Må med skam (?) bekjenne at jeg opplevde SPECTRE (siste James Bond filmen) som noe jeg ble mer påvirket av. Påvirket i den forstand at jeg opplevde at jeg burde gjøre noe. __________________ "The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell

26-12-15, 00:46	#14
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. 35. David Mitchell: Ghostwritten Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten. 36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært. 37. William Shakespeare: Richard II Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!). 38. William Shakespeare: Hamlet Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy! 39. Margaret Atwood: Oryx and Crake Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom). 40. Terry Pratchett: The Wee Free Men Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens! 41. James Bowen: A Street Cat Named Bob Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende. 42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme. 43. Robert Galbraith: Carreer of Evil Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså … 44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende. 45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp). 48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff. 49. Lois Lowry: The Giver Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte. 50. Terry Pratchett: Wintersmith Fantastisk om praktisk heksepolitikk, litt irriterende fluffy om mytologi. Men der har vi Nac Mac Feegle til å trøste oss: «There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.» 51. Philip Pullman: Northern Lights Denne måtte jeg lese om igjen fordi tolvåringen la sin elsk på den. Hun falt fullstendig for ideen om at hvert menneske har en daimon, en sjelevenn i form av et dyr som de aldri kan skilles fra (uten grusomme konsekvenser! lille Tony Makarios med tørrfisken!), og som alltid er der og forstår dine innerste tanker. Hun vil ha en til jul, sier hun. 52. Siri Pettersen: Odinsbarn Glimrende norsk fantasy! Riktignok er den korthogde lissomsagastilen litt enerverende, men boka er spennende som fy, foregår i et veldig velbygd univers, og har en flammende flott og hissig heltinne. Veldig fint om annerledeshet og utenforskap. 53. Dorothy Sayers: Gaudy Night Den bare leste seg selv da jeg var på konferanse i Oxford, som selvfølgelig er verdens beste sted å lese den, for hele byen synger av referanser, og man kan følge Harriet og Peters fotefar overalt. 54. Siri Pettersen: Råta Den er slett ikke like bra som Odinsbarn, spesielt synes jeg fremmedblikket på vår egen verden fungerer bare sånn middels. Det er så mange som har gjort det bedre, og uansett er Pettersen mer opptatt av å avsløre plottet sitt millimeter for millimeter enn å egentlig utnytte grepet. Men det er et utmerket plott, da, og så spennende at jeg gikk direkte videre på Evna. 55. Siri Pettersen: Evna Siri Pettersen er en utmerket universbygger, og hun vet å bruke samfunnsskildringen effektivt til å forvandle fremmede fra monstre til folk i både Hirkas og leserens øyne. Og så ender det hele på en fantasy-storslått og svært tilfredsstillende måte. (Minus for stil denne gangen også, men det fungerer mye bedre her enn i Råta.) __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

30-12-15, 12:00	#15
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 ]Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. 45. Sarah Waters - Gjestene. 46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise. Mai 47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler. 48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff. 49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel. 50. Lulu Taylor - Engelen i snøen. 51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico. 52. Cilla Borjlind - Springflo. 53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen. Juni 54. Jeanette Walls - Ville hester. 55. Kristina Ohlsson - Lotus blues. 56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene. 57. Nina George - Det litterære bibliotek. 58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn. 59. Linwood Barclay - Uten et ord. 60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille. 61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer. 62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær. 63. John Boyne - Hendelsenes hus. 64. John Williams - Stoner. Juli 65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely. 66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder. 67. Per Erik Broge - Steinbryteren. 68. Michael Hjorth - Dødens disippel. 69. Linwood Barclay - Farlig nær. 70. Jennifer McVeigh - Febertreet. 71. Kristina Ohlsson - Papirgutten. 72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule. 73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse. 74. Christie Watson - Der kvinner er konger. 75. Emma Healey - Elisabeth er borte. 76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne. 77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten. 78. Paula Hawkins - Piken på toget. 79. Linwood Barclay - Frykt det verste. 80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn. 81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig. 82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim. 83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap. 84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet. August 85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død. 86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten. 87. Frode Granhus - Malstrømmen. 88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset. 89. Jodi Picoult - Historiefortelleren. 90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her. 91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de. 92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer. 93. Renee Knight - Avslørt. 94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet. 95. Frode Granhus - Stormen. 96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon. 97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse. 98. Frode Granhus - Djevelanger. September 99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen. 100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd. 101. Jørgen Jæger - Skyggejakten. 102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang. 103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet. 104. Nick Alexander - Hannah. 105. Anthony Doerr - Alt lyset vi ikke ser. 106. Steven Naifeh - En fremmed i familien. 107. Rachel Joyce - Perfekt. 108. Iona Grey - Brevet til Stella. 109. Martin Pistorius - Da jeg var usynlig. Oktober 110. Sarah Larkollen - Kivien kaller. 111. Leah Fleming - Jenta under oliventreet. 112. Kathrine Webb - Italienske netter. 113. Ciara Geraghty - Nå som jeg har funnet deg. 114. Cecilia Ahern - Kunsten å forelske seg. 115. Val McDermid - Skjelettets vei. 116. Jane Shemilt - Datteren. 117. Susan Abulhawa - Det blå mellom himmel og hav. 118. Lucy Clarke - Den du ikke var. 119. Giulia Enders - Sjarmen med tarmen. November 120. Corina Bomann - Sommerfugløya. 121. Jonathan Safran Foer - Ekstremt høyt og utrolig nært. 122. Kjell Ola Dahl - Kureren. 123. Ruta Sepetys - En spire av håp. 124. Marit Reiersgård - Stolpesnø. 125. Jojo Moyes - Etter deg. 126. Jørgen Jæger - Kameleonene. 127. Heidi Bjørnes - Blondehuset. 128. Santa Montefiore - Sommerpavoljongen. 129. Anne Lise Strand - Alltid redd. 130. Kathleen Tessaro - Duft av parfyme. 131. Katrine Olsen Gillerdal - Odin, en mors kamp for sin sønn. 132. Anna Quindlen - Bildet av Rebecca Winter. 133. Samuel Bjørk - Uglen. Desember 134. Jeffrey Archer - Fedrenes synder. 135. Frode Granhus - Hevneren. 136. Hannah Richell - Hjem i tide. 137. Karin Brunk Holmqvist - Kranvriderne. 138. Sarah Rayner - Når du minst venter det? 139. Graeme simsion - Prosjekt Rosie. 140. Betty Smith - Det vokser et tre i Brooklyn. 141. Christer Mjåset - Det er du som er Bobby Fischer. 142. Sere Prince Halverson - Den andre siden av gleden. 143. Lucinda Riley - Engletreet. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

02-01-16, 12:10	#16
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2015 Målet var 52 bøker i 2015, klokket inn på 56. 1. P.D. James: Cover Her Face Stram og behersket krim satt i et overraskende gammeldags England tidlig på 60-tallet. Noe kunstig intrige, men man må jo elske Adam Dalgliesh. 2. P.D. James: A Mind to Murder Og der! var jeg lei av P.D. James. Det blir for kjølig, og hun forakter persongalleriet sitt for mye (og Dalgliesh forakter seg selv). 3. Kate Atkinson: Life After Life Jeg var skeptisk til Groundhog Day-premisset her, men ble raskt fullstendig frelst. Ursula Todds mange helt plausible liv blir den nydeligste katalog over et (tross alt) lite sett av de uendelig mange permutasjonene som er mulige ut fra de forutsetningene hver av oss får utdelt, de menneskene vi møter. Og så er det en storartet krigsroman. Og morsom! 4. Erlend Loe: Naiv. Super Noen av oss trenger bare 19 år eller så før de er villige til å lese skamroste norske romaner. (Dere skal se jeg leser Knausgårds første om bare fem år eller så.) Og den er jo morsom. Og enerverende. (Med vilje, antar jeg.) 5. Kate Atkinson: Case Histories Atkinson får absolutt brukt hangen til struktur og livaktig persongalleri til sin fordel i krimsjangeren. 6. Kate Atkinson: One Good Turn Direkte videre på neste Jackson Brodie, en intrikat struktur av historier inni historier om masse veldig uglamorøse folk som blir skuffet av livet på daglig basis. 7. Anne Frank: Diary of a Young Girl (Den nyere, usensurerte utgaven.) Jeg hadde faktisk ikke lest den før, kanskje fordi jeg tenkte at den ville være så dyster. Men det er jo Annes muntre, tilpasningsdyktige og temperamentsfulle normalitet som har fått boka til å skinne alle disse årene. 8. Kate Atkinson: When Will There Be Good News? Dette er min favoritt i Jackson Brodie-serien så langt – jeg elsker Jacksons dryppende sarkastiske skotske motstykke Louise Monroe, og ikke minst hvordan disse to fundamentalt skadeskutte personene har en egen evne til å se bare andre tilsvarende skadeskutte folk som har fått blåst digre hull i livet sitt og prøver å bygge rundt dem. 9. Kate Atkinson: Started Early, Took My Dog Jeg savner Louise Monroe, men liker Tracy Waterhouses versjon av tornefull og egensindig kjærlighet. 100 bonuspoeng for Life On Mars-sitater. 10. John Williams: Stoner Fantastisk når man innså at den distanserte, kjølige og avmålte begynnelsen var en direkte funksjon av Stoners begrensede introspeksjonsevner, som blander seg i forskjellige (og noen ganger katastrofale) cocktailer med den unektelige lidenskapen, men også den vel så framtredende passiviteten i de forskjellige relasjonene i livet hans. Vel verdt hypen. 11. Rob Thomas og Jennifer Graham: Mr. Kiss and Tell Det passet med noe fjærlett etter Stoner, og hva kan da være bedre enn en passelig dose Veronica Mars? 12. Claire North: The First Fifteen Lives of Harry August Nesten eksakt samme premiss som i Atkinsons Life After Life, men den når den ikke til knærne engang. For all del, den er engasjerende og godt konstruert, og jeg liker mange av personene, men jeg synes den onde masterplanen det hele dreier seg om blir litt vel fluffy. Og redd-verden-premisset er mindre interessant enn Atkinsons karakterlaboratorium. 13. Kazuo Ishiguro: The Buried Giant Brennfersk bok fra Ishiguro. Jeg er ikke så glad i stilisert, drømmeaktig allegori, og denne er definitivt en slik. Men jeg likte den overraskende godt til å være en sådan, og liker det sentrale eksperimentet: Hva skjer med menneskelige relasjoner uten minner? Men likevel, det er ikke min cup of tea, jeg får nok heller lese The Remains of the Day om igjen. 14. Terry Pratchett: The Fifth Elephant Vimes som dypt ubekvem diplomat blant dverger, varulver og vampyrer i Uberwald, uforlignelig assistert av lady Sybil og Detritus. 15. Heidi Linde: Nu, jävlar! En roman som langt på vei besynger Kongsvinger, må nødvendigvis også handle om hverdagsligheten i stor stil, men som tittelen antyder, også om vendepunkter, der folk ikke blir mindre hverdagslige, men forhåpentlig mer seg sjøl. Den starter florlett, men overrasker ved å gå stadig nærmere inn på hovedpersonene, som i begynnelsen virker nesten karikerte. Fin bok. 16. Terry Pratchett: Wyrd Sisters Hjertelig gjensyn med den første boka der Granny Weatherwax og de andre heksene står fram i sin fulle glans. Og siden den er løselig bygd som Macbeth, er den full av Shakespeare-vitser også, inkludert mannen selv i manisk inspirert dvergeskikkelse. 17. William Shakespeare: Macbeth Jeg måtte jo selvsagt bare. «Canst thou not minister to a mind diseased, / Pluck from the memory a rooted sorrow, / Raze out the written troubles of the brain, / And with some sweet oblivious antidote / Cleanse the stuff’d bosom of that perilous stuff / Which weighs upon the heart?» 18. Kazuo Ishiguro: The Remains of the Day Det er og blir en av de aller, aller beste bøkene jeg vet om. Og kanskje den mest hjerteskjærende. («All those years I served him, I trusted I was doing something worthwhile. I can’t even say I made my own mistakes.») 19. Tea Obreht: The Tiger’s Wife Jeg synes rammehistorien er litt seig, men hjertet av boka, de magiske fablene fra Natalijas bestefars tidlige liv, er vel verdt det når man først kommer dit. 20. Kate Atkinson: Human Croquet Umiskjennelig Atkinson: lek med alternative utkommer og fullt av personer med fundamentalt ødelagte liv. Isobel Fairfax er min nye favoritt blant sekstenårige dysfunksjonelle romanheltinner. 21. Kate Atkinson: A God in Ruins Den er vel ikke like perfekt som Life After Life, men det er vanskelig å være annet enn ekstatisk lykkelig over en så nødvendig og utfyllende og vakker og opprivende bok til om Todd-familien. Vurderer å skrive til henne og kreve en bok om Maurice. 22. Elmore Leonard: Fire in the Hole Morsomt å lese tittelnovellen som hele Justified (som jeg savner!) er spunnet rundt. Til å være så kort, inneholder den bemerkelsesverdig mye av det som er hjørnesteinene i serien, og ikke minst er det omvendt: Serien er helt og holdent i novellens ånd, ikke minst aller siste episode. 23. Elmore Leonard: Tishomingo Blues Heseblesende plott, idiotiske skurker og lakoniske onelinere. Men det hjelper ikke helt når jeg aldri ble særlig engasjert i hovedpersonen, høydestuperen Dennis. 24. Terry Pratchett: Witches Abroad Nanny Oggs egentegnede postkort («This is a picture of some famous bridge or other.»)! Granny Weatherwax spiller kort! Fantastiske etymologier! («She wasn’t at all certain about the meaning of the word ‘decadent’. She’d dismissed the possibility that it meant ‘having ten teeth’ in the same sense that Nanny Ogg, for example, was unident.») Og de første glimtene av kampen mellom det mørke og det lyse i Granny Weatherwax. 25. Kate Atkinson: Behind the Scenes at the Museum Atkinsons debutbok, og jeg synes ikke hun er helt seg selv ennå. Mer konvensjonell, mindre sardonisk. Det er en strålende bok likevel, nok en intrikat familiesaga full av hemmeligheter, mysterier, ekkoer og sprellevende personer. 26. Vikram Seth: A Suitable Boy Å, wow! Dette må være tidenes mest velvalgte sommerferiemursteinsprosjekt. Jeg er hals over hode forelsket i både persongalleriet (i Lata selv, så klart, og dessuten i Chatterji-søsknene, og da særlig Amit!) og i det ubegripelig intense og sanseoppslukende portrettet av India anno 1951–52 (kaotisk, meditativt, korrupt, musikalsk, fargesterkt, brennhett, stinkende, blomsterduftende, blodig, støyende, ustyrlig, fredselskende, tolerant, stolt, bigott, heroisk og spyttslikkende), og betatt av hvor kjærlig og satirisk og sint og sorgfull boka er. Og så er den jo så morsom! 27. Terry Pratchett: Lords and Ladies Kanskje dette er min yndlingsheksebok. Særlig historien om Esme Weatherwax og Mustrum Ridcullys gamle romanse versjonert i multiple mulige universer! 28. David Vann: Aquarium Et riktig nifst og ganske overraskende familiekammerspill om kjærlighet, svik og langtidslagret hat. Jeg er dog ikke helt solgt, jeg synes den unge kjærlighetshistorien er et sidespor, og lot meg ikke helt overbevise av slutten heller. 29. George R.R. Martin: A Game of Thrones Morsom repetisjon, og den har like mye sug og driv selv når man vet alt (man tar seg i å håpe at det skal gå litt bedre denne gangen). 30. Andy Weir: The Martian En riktig forfriskende lovsang om løsningsorienterthet. Den er ikke på noen måte dyp, men jeg brydde meg oppriktig om Mark Watneys potetdyrking og vannproduksjon, og det er egentlig ganske godt gjort. 31 + 32. Mikhail Bulgakov: En landsbyleges nedtegnelser / Morfin Om man ikke riktig orker å gå løs på Mesteren og Margarita, kan jeg godt anbefale Bulgakovs mørke og absurde selvbiografiske historier om en veldig ung og nyutdannet lege ridd av evig usikkerhet i den mest ødslige russiske ødemarka man kan tenke seg midt under den russiske revolusjonen. Og med de mest frustrerende pasienter det går an å forestille seg. (Og så må jeg nok en gang anbefale den enda mye svartere og mer absurde A Young Doctor’s Notebook!) 33. John Green: Paper Towns Jeg gikk på kino med tolvåringen og så filmen, og kom begeistret ut. Tolvåringen så rart på meg og sa at jeg værsågod fikk lese boka, og hun har jo helt rett, så klart: boka er både alvorligere og utstyrer hovedpersonen med langt mer intelligente motiver enn det filmen gjør. Og den stadige meditasjonen over hvordan vi ser andre og andre oss, er veldig fin. Den klarer fint å være morsom likevel. 34. Terry Pratchett: The Shepherd’s Crown Aller siste Discworld-bok, noe som både er bra og veldig trist. Den framstår som ganske uferdig, og er tung på labben på en måte som Pratchett i toppform aldri ville vært. Men den inneholder også noen scener jeg er sikker på at han må ha skrevet for lenge siden, og som ingen Discworld-entusiast (særlig hekseelskerne!) bør gå glipp av. 35. David Mitchell: Ghostwritten Det er kanskje litt urettferdig å først lese alle forfatterskapets indrefileter, og så først debutboka. Mitchell er veldig seg selv i både emner, komposisjon og persongalleri fra første stund, men han gjør det jo enda bedre seinere. Men jeg ville jo ikke vært f.eks. dr. Muntervary foruten. 36. Mark Gatiss: The Vesuvius Club Fjærlett, småsjarmerende, mer enn litt fjollete edvardiansk krim/agentdrama, men ikke fullt så morsomt som det burde vært. 37. William Shakespeare: Richard II Opplesing til forestilling på Globe. Med Hamlet, Macbeth og Richard III friskt i minne var dette en overraskende streit politisk thriller (ikke et eneste spøkelse!). 38. William Shakespeare: Hamlet Opplesing til oppsetningen med Benedict Cumberbatch på Barbican. Ah, det var gøy! 39. Margaret Atwood: Oryx and Crake Av og til tenker jeg at det nesten er litt bra at det oftest er middelmådige forfattere som skriver dystopi. For Margaret Atwood er griseskummel når hun gjør det (og veldig nattsvart morsom). 40. Terry Pratchett: The Wee Free Men Sånn Tiffany Aching egentlig skal være. Crivens! 41. James Bowen: A Street Cat Named Bob Lest på den katteelskende tolvåringens innstendige oppfordring. Og historien om katten Bob som insisterer seg inn i en forsoffen gatemusikants liv og får ham til å bry seg om noe annet enn seg selv og jobbe seg ut av de usynliges rekker, har jo en viss sjarm. Gatemusikanten selv er derimot (sikkert ganske realistisk) usjarmerende. 42. Terry Pratchett: A Hat Full of Sky Kanskje min yndlings-Tiffany. Fantastiske opptrinn med the Nac Mac Feegle! Vidunderlige utvekslinger mellom Tiffany og Granny Weatherwax i all sin fullt utviklede prakt! Og Pratchetts fine, inderlige barnebokstemme. 43. Robert Galbraith: Carreer of Evil Jeg holdt nesten på å gi opp, til tross for min vedvarende forkjærlighet for Cormoran Strike, for på begynnelsen av boka får vi virkelig J.K. Rowling på sitt stilistisk verste i diverse strekk med utrolig klønete og stiv eksposisjon. Dessuten trodde jeg det var helt opplagt hvem morderen var. Det siste var heldigvis helt feil, og boka blir grusomt spennende, så jeg glefset den jo i meg, men altså … 44. Tom Stoppard: Rosencrantz and Guildenstern Are Dead Perfekt dessert til høstens Hamlet-mani. Grunnteksten og Rosencrantz og Guildensterns absurde og forvirrede dialoger er intet mindre enn fantastisk sammensmidd: ertende, urkomisk, tragisk, gripende og (overraskende nok!) spennende. 45–47. Patricia A. McKillip: The Riddle-Master of Hed, Heir of Sea and Fire og Harpist in the Wind På mange måter sjarmerende, men veldig ujevn fantasytrilogi. Uvanlig nok er det det midterste bindet som er best, med en velutviklet, handlekraftig og velplassert kvinnelig hovedperson som alltid har beina på jorda, i motsetning til Morgon av Hed, som har en lei tendens til å utarte til abstrakt superkraft i kamp mot andre abstrakte superkrefter (gjesp). 48. Patrick DeWitt: Undermajordomo Minor Jeg lot meg friste av den uimotståelige tittelen, men denne boka var i hvert fall totalt bortkastet på en fabelhater som meg. Paddeflate personer, lange, absurde dialoger (som riktignok av og til er nokså morsomme) og en anemisk kjærlighetshistorie. Huff. 49. Lois Lowry: The Giver Jeg fikk anbefalt denne av to venninner som ellers aldri er enige om noe, så da måtte jeg jo prøve. Og de har rett, synes jeg, dette er et godt eksempel på at ungdomsbøker kan treffe mye bedre enn voksenbøker – den bruker en tolvårings synsvinkel til å fortelle en egentlig ganske komplisert dystopisk historie på en sjeldent kortfattet, inderlig og effektiv måte. 50. Terry Pratchett: Wintersmith Fantastisk om praktisk heksepolitikk, litt irriterende fluffy om mytologi. Men der har vi Nac Mac Feegle til å trøste oss: «There’s no’ a lot o’ laughs in a underworld. This one used tae be called Limbo, ye ken, cuz the door was verrae low.» 51. Philip Pullman: Northern Lights Denne måtte jeg lese om igjen fordi tolvåringen la sin elsk på den. Hun falt fullstendig for ideen om at hvert menneske har en daimon, en sjelevenn i form av et dyr som de aldri kan skilles fra (uten grusomme konsekvenser! lille Tony Makarios med tørrfisken!), og som alltid er der og forstår dine innerste tanker. Hun vil ha en til jul, sier hun. 52. Siri Pettersen: Odinsbarn Glimrende norsk fantasy! Riktignok er den korthogde lissomsagastilen litt enerverende, men boka er spennende som fy, foregår i et veldig velbygd univers, og har en flammende flott og hissig heltinne. Veldig fint om annerledeshet og utenforskap. 53. Dorothy Sayers: Gaudy Night Den bare leste seg selv da jeg var på konferanse i Oxford, som selvfølgelig er verdens beste sted å lese den, for hele byen synger av referanser, og man kan følge Harriet og Peters fotefar overalt. 54. Siri Pettersen: Råta Den er slett ikke like bra som Odinsbarn, spesielt synes jeg fremmedblikket på vår egen verden fungerer bare sånn middels. Det er så mange som har gjort det bedre, og uansett er Pettersen mer opptatt av å avsløre plottet sitt millimeter for millimeter enn å egentlig utnytte grepet. Men det er et utmerket plott, da, og så spennende at jeg gikk direkte videre på Evna. 55. Siri Pettersen: Evna Siri Pettersen er en utmerket universbygger, og hun vet å bruke samfunnsskildringen effektivt til å forvandle fremmede fra monstre til folk i både Hirkas og leserens øyne. Og så ender det hele på en fantasy-storslått og svært tilfredsstillende måte. (Minus for stil denne gangen også, men det fungerer mye bedre her enn i Råta.) 56. David Mitchell: Slade House Nifs liten spinnoff til The Bone Clocks og The Thousand Autumns of Jacob de Zoet. Ikke stort mer enn en lek med spøkelseshussjangeren for folk som alt er fullt informert om horologer, men en virtuos, spennende og deilig kortfattet sådan. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

17-05-15, 21:10	#19
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. 45. Sarah Waters - Gjestene. 46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise. Mai 47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler. 48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff. 49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel. 50. Lulu Taylor - Engelen i snøen. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

13-09-15, 15:18	#20
trøtt ekstremt trøtt Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 10.854 Blogginnlegg: 32	Sv: Bøker lest i 2015 Januar 1.Sylvia Day – Grepet av deg 2.Catherine Chung – Det glemte landet. 3.Marte Michelet – Den største forbrytelsen. 4. Victoria Hislop - Soloppgang. 5. Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte velge. 6. Cecilia Samartin - Los Peregrinos. 7. Amor Towles - Regler for god oppførsel. 8. Jo Baker - Huset Longbourn. 9. Agnar Lirhus - Historien om oss. 10. Håkan Nesser - Levende og døde i Winsford. 11. Vaddey Ratner - i skyggen av banyantreet. 12. Jojo Moyes - Den ene pluss en. Februar 13. Chimamanda Ngozi - Americanah. 14. Merete Junker - Venuspassasjen. 15. Carl-Johan Vallgren - Skyggegutten. 16. Karin Brunk Holmqvist - Høyt henger de og søte er de. 17. Lucinda Riley - De syv søstre. 18. Lene Ask - Kjære Rikard. 19. Pierre Lemaitre - Alex. 20. Hilde Susan Jægtnes - Minner nytes best alene i storm. 21. Joyce Oates - Karthago. 22. Kristine Næss - Bare et menneske. Mars 23. Chris Bohjalian - Sandslottet i Aleppo. 24. Joakim Zandar - Svømmeren. 25. Silvia Avallone - Marina Bellezza. 26. Sahar Delijani - Jacarandatreets barn. 27. Thea Trøen Bjertnes - Vi står her. 28. Julie Otsuka - Buddha på loftet. 29. Ayana Mathis - Hatties tolv stammer. 30. Kristina Ohlsson - Englevaktene 31. Karin Brunk Holmqvist - Steinhimmelen. 32. Liane Moriarty - Det Alice glemte. 33. Mons Kallentoft - Zack. 34. Harlan Coben - Savner deg. April 35. Agnes Ledig - To sekunder før mirakelet. 36. Vigdis Hjorth - Et norsk hus. 37. Alyson Rickman - En himmel av brev. 38. S.K. Treymane - Istvillingene. 39. Caterina Cattaneo - Jeg sluttet å telle dager. 40. Mirjam Kristensen - Jeg har ventet på deg. 41. Birger Emanuelsen - Fra jorden roper blodet. 42. Ingri Lønnebotn - En av de andre. 43. Santa Montefiore - Hagen i Hartington. 44. Robert Galbraith - Silkeormen. 45. Sarah Waters - Gjestene. 46. Jeffrey Archer - Bare tiden vil vise. Mai 47. Katarina Bivald - Leserne i Broken Wheel anbefaler. 48. Gavin Extence - Et utrolig sammentreff. 49. Anne Cathrine Riebnitzsky - Forbannede yngel. 50. Lulu Taylor - Engelen i snøen. 51. Esmeralda Santiago - Sukkerplantasjen på Puerto Rico. 52. Cilla Borjlind - Springflo. 53. Cilla Borjlind - Den tredje stemmen. Juni 54. Jeanette Walls - Ville hester. 55. Kristina Ohlsson - Lotus blues. 56. Rebecca Rasmussen - Svanesøstrene. 57. Nina George - Det litterære bibliotek. 58. Elizabeth Buchan - Lykken er en søt hevn. 59. Linwood Barclay - Uten et ord. 60. M.J.Arlidge - Bro, bro brille. 61. Kristina Ohlsson - Paradisoffer. 62. Kari Fredrikke Brænne - Under de dype skyggene av løvtunge trær. 63. John Boyne - Hendelsenes hus. 64. John Williams - Stoner. Juli 65. L.M. Montgomery - Anne fra Bjørkely. 66. Michael Hjorth - Mannen som ikke var morder. 67. Per Erik Broge - Steinbryteren. 68. Michael Hjorth - Dødens disippel. 69. Linwood Barclay - Farlig nær. 70. Jennifer McVeigh - Febertreet. 71. Kristina Ohlsson - Papirgutten. 72. Edouard Louis - Farvel til Eddy Bellegueule. 73. Jussi Adler-Olsen - Den grenseløse. 74. Christie Watson - Der kvinner er konger. 75. Emma Healey - Elisabeth er borte. 76. Bernhard Aichner - Dødens herskerinne. 77. Lene Kaaberbøl - Gutten i kofferten. 78. Paula Hawkins - Piken på toget. 79. Linwood Barclay - Frykt det verste. 80. Hanne Kristin Rohde - Bare et barn. 81. Dawn French - Bittelitt vidunderlig. 82. Terry Hayes - Jeg er pilegrim. 83. Lene Kaaberbøl - Et stille, umerkelig drap. 84. Roberta Rich - Jordmoren i haremet. August 85. Lene Kaaberbøl - Nattergalens død. 86. Ranja Bojer - Alt annet enn sannheten. 87. Frode Granhus - Malstrømmen. 88. Tor Edvin Dahl - Det mørke huset. 89. Jodi Picoult - Historiefortelleren. 90. Fredrik Bachman - Britt-Marie var her. 91. Lene Lauritsen Kjølner - Høyt henger de. 92. Marie-Sabine Roger - Å telle duer. 93. Renee Knight - Avslørt. 94. Lisa Jewell - Barndomshjemmet. 95. Frode Granhus - Stormen. 96. Fannie Flagg - Siste samling på jentenes bensinstasjon. 97. Muriel Barbery - Pinnsvinets eleganse. 98. Frode Granhus - Djevelanger. September 99. Kate Lord Brown - Til vi møtes igjen. 100. Giuseppe Catozzella - Ikke si at du er redd. 101. Jørgen Jæger - Skyggejakten. 102. Rachel Joyce - Queenies kjærlighetssang. 103. Lori Nelson Spielman - En liste for livet. 104. Nick Alexander - Hannah. __________________ Selv om hjemmet er stedet der du kan slappe av og være deg selv, betyr ikke det at du kan misbruke kjærligheten og hengivenheten andre familiemedlemmer føler for deg.

Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015

Sv: Bøker lest i 2015