En liten litterær lek
I en mørk skog kom han til seg selv. Skogens rungende stillhet, dens dampende fuktighet, og eldgamle natur, omsluttet ham. Han ristet langsomt på hodet mens han kjente kulden gnage i alle lemmer. Et øyeblikk etter han våknet var han tidløs, rotløs, og uten identitet. Så klarnet langsomt tankene. Virkeligheten demret for ham som en stålaktig åpenbaring, som å ta et isbad, eller å bli skåldet i glodhett grisefett. Han likte ikke overdrivelser, men slike tanker fòr gjennom ham i det han satte seg opp med ryggen mot en knudret hard trestamme. –Jeg lærer, tenkte han. Det begynte å gry av dag over tretoppene og festen var sikkert forlengst over. I stedet for en varm seng, med Lena i armkroken, lå han her alene som en forfyllet fant, skjelvende og frostig.
Pling… det stod en alv foran ham: -Hva ønsker du deg, Jonas?
–Et glass vann, takk, sa han stille. Alver fantes da ikke…!
Han fikk et glass vann, og alven nikket mens han drakk. –Godt vann, ja? Fra ønskebrønnen i hjertet av drømmeskogen vår. Godt vann , Jonas?
Jo… Han nikket forundret og skeptisk Hvem var den lille skapningen foran ham…
I shitsuenes verden er mennesker noe man gjemmer seg for, og alt menneskeskapt er noe man skjermer seg mot. Mennesket er noe shitsuer absolutt ikke forstår…
__________________
Mattis: "Du skal tala til meg som folk"
|