Flere med besteforeldre som ikke henger med i svingen?

[Lyppa]

Opprinnelig lagt inn av Honda, her.

Turkise esker
OBS har vi fått men der får man ikke bytte en pøkk vist det ikke er byttelapp på de :Sukk: ,prix selger bare sokker og Marked har vi ikke.
Men takk for tipset

Hadde det nå vært noe hun ha tålt o: så kunne jeg jo bare ha gjemt det
. Ikke kjenner vi noen som bruker den størrelsen heller.Fleste jentene vi omgåes bruker 10 år og opp

Turkise ja, det stemmer. Høres rart ut at dere ikke får bytte på OBS uten byttelapp. Det får man her hos oss, man får ikke pengene men får finne seg andre varer. Men er det sånn at hun ikke tåler ull så kan det godt tenkes at hun tåler dette, for det er syntetisk innside i dem og de klør ikke.

[Niobe]

Om vi stod i fare for å ødelegge en ferie, så hadde jeg nok også ordnet utstyret selv. Men det ser jeg uansett på som vårt eget ansvar, og hadde nok ikke belaget meg på at andres gavekjøp skulle ordne det. Det er jo ikke bestillinger man leverer, man ønsker seg. Det er for meg to forskjellige ting.

[Frances]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg må innrømme at jeg er skuffet over svigers, som mener at detaljerte ønskelister blir for mye pes og som derfor heller gir penger. Det er ikke like stas for 8-åringen å få 1500 kr til jul som det er med langrennski, ulltøy i rett størrelse, et DS-spill hun har siklet på i flere måneder eller hage og hagemmøbler til dukkehuset.

Detaljerte ønskelister er et pes, og skaper forventninger. Det er ikke gitt at man finner det man trenger i den første butikken man er i. Kanskje ikke den tredje en gang. Aldri om jeg hadde forlangt at mine foreldre, eller svigers, skulle bruke mye tid på å matche mine barns ønsker i detalj. Det synes jeg er drøyt, og en smule storforlangende.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Om vi stod i fare for å ødelegge en ferie, så hadde jeg nok også ordnet utstyret selv. Men det ser jeg uansett på som vårt eget ansvar, og hadde nok ikke belaget meg på at andres gavekjøp skulle ordne det. Det er jo ikke bestillinger man leverer, man ønsker seg. Det er for meg to forskjellige ting.

Mine barn får og ønsker seg ting de trenger til jul, som skiutstyr. Jeg kunne selvsagt kjøpt alt de trengte en fredag før jul og ønskelistene kunne vært full av dilldall, men de ønsker seg heldigvis nyttige bruksting i tillegg til ting de ikke trenger, men vil ha.

Opprinnelig lagt inn av Frances, her.

Detaljerte ønskelister er et pes, og skaper forventninger. Det er ikke gitt at man finner det man trenger i den første butikken man er i. Kanskje ikke den tredje en gang. Aldri om jeg hadde forlangt at mine foreldre, eller svigers, skulle bruke mye tid på å matche mine barns ønsker i detalj. Det synes jeg er drøyt, og en smule storforlangende.

Så man skal altså kjøpe en haug med dill til andre fordi det er et pes å kjøpe noe folk ønsker seg? Det er i så fall langt fra min verden.
Jeg har drøssevis med tantabarn med lange øsnkelister og jeg anstrenger meg for å kjøpe noe de vil ha. For meg er det halve, eller kanskje hele, kosen: Å oppfylle ønsker. Ikke bare kjøpe noe jeg finner fordi detaljerte ønskelister blir pes. Det samme gjelder forresten de voksne; jeg kjøper ikke en cardigan til svigermor når hun øsnker seg et sjal. Da går jeg fra butikk til butikk og leter etter ønsket, jeg kjøper ikke bare noe jeg finner fordi jeg ikke orker å anstrenge meg for å finne det hun vil ha. Kanskje storforlangene, men jeg vil gi folk noe de ønsker seg og blir glad for.

[Niobe]

Man kan selvsagt ønske seg akkurat det man vil. Men å forvente å få bare akkurat det man ønsker seg, og bli lei for å få andre ting, det får for meg et usjarmerende bestillingspreg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Man kan selvsagt ønske seg akkurat det man vil. Men å forvente å få bare akkurat det man ønsker seg, og bli lei for å få andre ting, det får for meg et usjarmerende bestillingspreg.

En trenger ikke å forvente noe som helst selv om en ønsker at folk legger litt omtanke og engasjement i gaver.

[Niobe]

Mens jeg for min del tenker at jeg har for store forventninger, om jeg er der at jeg ønsker å legge føringer på andres forhold til gavekjøp. Jeg vet godt at for noen betyr gaver lite, selv om vi betyr mye for dem. Ikke alle uttrykker kjærlighet med gavene de gir, selv om jeg gjør det. Andre trenger ikke legge noe som helst i det. De trenger jo i grunn inke kjøpe gaver i det hele tatt.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Mens jeg for min del tenker at jeg har for store forventninger, om jeg er der at jeg ønsker å legge føringer på andres forhold til gavekjøp. Jeg vet godt at for noen betyr gaver lite, selv om vi betyr mye for dem. Ikke alle uttrykker kjærlighet med gavene de gir, selv om jeg gjør det. Andre trenger ikke legge noe som helst i det. De trenger jo i grunn inke kjøpe gaver i det hele tatt.

Og da er jeg komt til det punkt at jeg foreslår at vi dropper gaver og heller finner på noe hyggelig sammen.

Men for folk som absolutt vil bruke penger på oss og ønsker å kjøpe gaver til oss (som svigers), så vil jeg gjerne at de bruker pengene sine fornuftig og kjøper noe vi enten trenger eller ønsker oss og som aller helst passer (til barna.) Ikke bare gi noe for å gi noe, da blir vitsen med gaver borte.

[Niobe]

For meg kan folk bruke pengene som de vil. Jeg kunne nok også tenkt meg at enkelte brukte pengene mer fornuftig, men det er da i grunn ikke min sak, så lenge de ikke gir barna mine noe potensielt skadelig?

[safran]

Agenten, jeg er helt på linje med deg her. Hvis hensikten bare er å gi noe hvasomhelst i et gavepapir, uten omtanke for hva mottaker trenger eller vil bli glad for - da faller hele poenget med julegaver bort. Da er det like greit å spare miljøet og drite i hele greia.

[Trixie]

Nå var jo dette gave fra ett besteforeldrepar og ikke hele slekta.
Dessuten, så er polvotter ofte merket 1-2-3 osv og det er ikke alder. Iallefall på de merkene det gjelder.
Jeg skjønner at det er kjedelig, men heldigvis er butikkene veldig velvillige på bytting etter jul, og det går faktisk bare ca 2 døgn fra gaen fåes til man kan bytte.
Jeg synes fremdeles ikke dette er noen big deal. Men hvis det var sånn at de bare åpnet disse pakkene separat fra andre så merktes det kanskje bedre enn hvis det var en del av en stor pakkeåpning?
Og hvis det skjer hvert år så går det kanskje ann å ta en prat med de eller forberede barna?

[Fløyel]

Nevøen min fikk kjole til jul når han var 3 år. Vi lo faktisk så vi grein da altså.
Det var riktignok ikke fra besteforeldre, men en gammel, fantastisk søt, surrete tante som vil alle vel. Kjolen var fin den altså, tanken var god osv.

[Harriet Vane]

Her har etterhvert besteforeldre og tanter/onkler begynt å etterspørre lister, og de får temmelig detaljerte lister i fht vanskelighetsgrader, størrelser, merker osv. Men det har vært en lang vei dit.

Det kjipeste var da mine foreldre ga bort gamle, brukte bøker. Det var så flaut, at jeg trodde jeg skulle daue. Og ungene hadde kjøpt, laget og ordnet til dem. Og så har jeg vært temmelig irritert på de "gøyale" bråkete lekene svigermor syns er så artige.

[Rose]

Her klarer besteforeldrene å kjøpe riktig str men de har fått liste med str så da er det ikke så vanskelig å bomme på str. Men en str kan jo variere veldig så ikke alltid den passer selv om det er de str de bruker.

Oldeforeldrene gir penger til mamma/svigermor slik at de kan kjøpe gaver for dem. De har ikke helt peiling på str

Men heldigvis så kan alt som oftest byttes så da er det ikke krise

[Blå]

Jeg skjønner godt at man blir litt lei seg når gaver bare er "rasket med" og ikke viser noen omtanke.

Vårt høydepunkt i så måte var det året jentene fikk en pakke klær på deling. Det eneste som passet storesøster i den pakken var et par knestrømper. Jeg innrømmer at jeg synes det var litt surt for åtteåringen som fikk et par knestrømper av det besteforeldreparet det året.

Jeg er enig i at det er tanken som teller. Men da bør det være en tanke der.

[Katta]

Jeg tenker at det er få ting som er så vanskelig å finne riktig størrelse på som nettopp luer, sko og votter, fordi størrelsene ikke korresponderer med vanlige størrelser eller alder over hodet. Og for sikkerhets skyld varierer fra merke til merke. Reima har for eksempel str 0,1 og 2 i babyvotter og i store votter, og hvis man da ser på store votter og så finner man babyvottene som man synes ser finere ut og kjøper samme størrelse, så har man bommet stort uten å ville det.

Men jeg er enig i at man i det minste bør prøve. Det bør være en eller annen tanke der, hvertfall når man er så nær ungen som besteforeldre. Likevel er dette alt annet enn enkelt og jeg har garantert bommet et par ganger jeg også. Selv om jeg har forhørt meg om størrelser på forhånd.

[Cumulus]

Skuffelsen min går egentlig i et manglende engasjement. Dette gjentar seg år etter år, de gir ALLTID noe barna ikke trenger, ikke passer eller de har gitt før. De fikk f.eks også noen luer av dem i går som var akkurat like noen de har kjøpt før i høst. (i samme str som sist.) Disse passet jo. Men jeg synes som sagt dette vitner om et lite engasjement samtidig som jeg synes det er utrolig sløsete å kjøpe ting som man ikke trenger. Dessuten er det SÅ enkelt å bare ta en telefon til oss å spørre. Jeg sier IKKE at jeg ikke lærer barna mine å være takknemmelige uansett. Men at en treåring begynner å gråte synes jeg ikke er så rart, det er ikke lett å kontrollere følelsene sine i den alderen. Jeg mener at det ikke er størrelsen på en gave som er viktigst- det er tanken og engasjementet som ligger bak.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes det er ille om det bommes år etter år. Jeg, som er voksen, blir glad for ting jeg ønsker meg og som er kjøpt med omtanke for å glede akkurat meg. Jeg blir ikke lei meg om det bommes ett år (som at jeg får klær som ikke passer eller det samme som jeg fikk i fjor), men om dette gjentar seg år etter år, så blir jeg både skuffet og lei meg. Det samme blir ungene mine og det skjønner jeg faktsik godt.
Jeg har barn som ikke får så mye uten om jul og bursdager og de ønsker seg ting veldig lenge før de får det.

Veldig enig!

[Honda]

Opprinnelig lagt inn av Lyppa, her.

Turkise ja, det stemmer. Høres rart ut at dere ikke får bytte på OBS uten byttelapp. Det får man her hos oss, man får ikke pengene men får finne seg andre varer. Men er det sånn at hun ikke tåler ull så kan det godt tenkes at hun tåler dette, for det er syntetisk innside i dem og de klør ikke.

Nei er ren merino ull dette og det tåler hun ikke. Henger seg fast i eksemet og gjør det ill rødt, blodig og stygt.

Kan ikke bruke noe ull,uten om det som har ren bomull på innsiden eller syntestisk superundertøy.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Frances, her.

Jo, det kan jeg være enig i. Men det er virkelig ikke verdens undergang om barna må vente ett par dager til før de kan gå på skøyter (gitt at disse er byttbare i romjulen). Barna får som regel en haug med gaver hver jul, og om det nå er en gave eller to som ikke passer perfekt, skal det ødelegge for resten? Det er ikke en selvfølge at besteforeldre orker å gå i butikker med detaljerte lister, ei heller følge med i svingen.

Frances, det er godt mulig dine barn får hauger med gaver hver jul, men du skjønner at det betyr ikke at alle barn får det? Noen barn får ikke mange gaver, og dersom de få gavene som ikke kommer fra foreldrene, men besteforeldre,tanter og onkler ikke passer, verken i størrelse eller vanskelighetsgrad hvert eneste år, så har jeg ikke problemer med å skjønne at de blir skuffet.

Og ja, det kan selvfølgelig byttes. Men jeg har stått på Cubus for å bytte alle klærne som ikke passet for å ende opp med en tilgodelapp på 179 kroner, fordi alt var salgsvarer fra sommeren og man fikk tilbake 20 kroner plagget, eller noe sånt. Og jeg synes ikke at jeg er en julegavejagende, storforlangende egoist fordi at jeg synes det er litt kjipt.