Hvorfor falt du for din partner?

[ingling]

Jeg traff kjæresten på fredagspils på jobben, der jeg egentlig bare skulle være kjempekort siden det var under en uke til eksamen... Han jobber på samme sted, men i annen avdeling, så vi hadde ikke snakket sammen før. Heldigvis kjente en av mine kollegavenninner ham, så han tok følge med oss videre. Det første jeg la merke til var dialekten (jeg er halvt sunmøring, han er helt og jeg liker dialekten og sunnmøringer ), det andre var at han var lett å snakke med. Vi begynte å snakke om noe helt irrelevant på vei til neste sted, og siden snakket vi nærmest i ett i seks timer før vi dro fra de andre til et annet utested der vi skravlet mer og plutselig holdt hender og kysset og klinte Kort fortalt har det vært oss siden, det er snart 6 måneder siden vi møttes og vi har bodd mer eller mindre sammen hele tiden - formelt sett fra oktober. Jeg tror ikke det er når en flytter sammen som er poenget, det er som så mye annet individuelt.

Men hva jeg falt for, ja: Han er sjarmerende, har et fint smil og ser bra ut og alt sånt, men kanskje det viktigste:han gir meg fullstendig ro i kropp og sjel samtidig som jeg er boblete forelsket og savner ham etter bare korte stunder fra hverandre. Etter å ha blitt sviktet skikkelig i ekteskapet mitt og hatt et forhold til en sykelig sjalu mann etter det, samt en rekke surrerier, er det utrolig deilig med en mann som er trygg på seg selv og meg, sier det han mener og tenker, og får meg til å føle meg utrolig bra. At han i tillegg kysser bedre enn noen jeg noen gang har kysset og er sexy, er selvsagt ingen ulempe det heller

[Bomull]

Vi var bare 18-19 år da vi traff hverandre og forelskelsen var vel nokså umiddelbar, spontan og gjensidig fra begge sider ...men det var nok faktisk han som måtte jobbe øott for det, fordi jeg var feig og usikker. Men nå har vi holdt sammen i snart 10 år og har det bedre enn noen sinne!!

Akkurat hva jeg falt for er jeg jommen ikke sikker på, jeg hadde jo helt andre "krav" den gang enn nå, men umiddelbart var det vel en kombinasjon av utseende og det at han var så utrolig snill og omtenksom; en som satte alle andre foran seg selv og godtok/godtar mennesker for den de er, på innsiden!!

[gullet]

Det var ikke meningen å falle, vi skulle være venenr og gå ut sammen på kino, ut å spise. Han skulle være min "kavaler" sånn at jeg ikke behøvde å være den "single" og litt farlige venninnen.
Vi hadde kjent hverandre i 16 år siden han var en venn av min ex, og han var stadig med som kavaler til mine single venninner i disse årene. Stakkars han ble kastet ut i mange julebord og fester uten å kjenne så veldig mange fler enn meg.
Vi møttes ute på byen. Han var møkk full og jeg var edru og rastløs siden jeg akkurat var kommet hjem fra en reise til Bosnia, hvor jeg hadde parkert et forhold(med en fyr som drakk seg full i Sarajevos gater). Vi ble enige og å "bruke" hverandre i sosiale sammenhenger(jeg var i den perioden veldig mye ute og reiste og var lei av å være alene). Men det var noe som skjedde da vi var på kino og så "Mulan" sammen med min venninne, kjæresten hennes og våre barn.
Det kilte både her og der, og jeg syntes vel egentlig at han var ganske så modig som gikk inn i et forhold med meg, siden han kjente meg så godt, og han er en veldig sjenert og beskjeden fyr, mens jeg er bråkebøtta som aldri er redd for å stikke seg frem.
Og så passet jeg rett i inn i armkroken(han er 22 cm høyere enn meg).
Han viste seg å være en ulv i fåreklær, og sånn som jeg nå kjenner ham, etter å ha vært sammen i 11 år, kan jeg ikke skjønne at han ikke ble kapret før.

[Dronningen]

Jeg likte væremåten til mannen første gang vi møttes, og på en fest etter det tok jeg initiativ til å bli kjent. Det var noe ved ham. Han virket moden, humoristisk, hadde stor selvtillit og holdt på med ting faglig som interesserte meg. Så fikk jeg litt kalde føtter en periode, men han var tålmodig. Han var nok sikrere enn jeg var. Men etter 1,5 måned så forstod jeg at dette var nok riktig. At dette var forelskelse og alvor. Alt var bare så nytt og nært. Min første kjæreste. Jeg var 19, og skulle flytte og studere. Men men. Vi flyttet sammen etter 7 mnd, men da var han hos meg hver helg hele høsten, så vi visste hva vi gikk til.

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Ja, og en ting til som kanskje er det aller viktigste. Han fikk meg til å føle meg pen.

Ja det også.

I tillegg kunne jeg være meg fullt og helt. Dvs. jeg fant vel også ut hvem jeg var og ville være sammen med han.

[Luftslottet]

Jeg falt for mannen min fordi vi er 100 % på bølgelengde. Vi treftes på en fest, og endte med å skravle sammen i 5 timer første kvelden. Det tok en to ukers tid før vi innrømte følelsene for hverandre, blant annet fordi jeg egentlig hadde samboer, men siden har vi ikke sett oss tilbake. Vi flyttet ikke sammen umiddelbart, i og med at vi bodde i forskjellige land, men siden han flyttet til Norge, kan jeg telle på fingrene hvor mange netter vi har vært borte fra hverandre.

[Flubby]

Og jeg ble sakte men sikkert forelsket i bestevennen min, og heldigvis var det gjensidig

[Mandarin]

Han hadde en vanvittig stor porsjon selvtillit, han var virkelig forelsket i meg, han hadde samme interesser som meg, humor, og sang som en gud.
Ja, og han er vel slik fremdeles.
Det fine er at jeg finner stadig nye sider ved han som jeg simpelthen elsker.

[Milfrid]

Han fikk meg til å le .

Vi begynte som bestevenner. Det var i alle fall det vi mente vi var, helt til noen spurte oss om vi var sammen. Og da måtte vi plutselig ta stilling til det. Sånn i ettertid må jeg få si at bestevenner forhåpentligvis ikke kliner like mye som vi gjorde - i alle fall ikke om de har en kjæreste i tillegg til "bestevennen" .

Vi var unge og pene den gangen, og vi flyttet sammen etter fem mnd. Han er fremdeles min aller beste venn, vi kliner fremdeles like mye, og han får meg fremdeles til å le. Og at vi gjenoppdaget det reddet ekteskapet vårt .

Han er dessuten dritlekker og sexy, den mer shallow delen av Milfrid setter stor pris på det .

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Han er dessuten dritlekker og sexy, den mer shallow delen av Milfrid setter stor pris på det .

Jeg leste: Han dessuten drikker og bruker extacy.

Jeg ble litt sjokka.

Det virket mer fornuftig på andre gangs gjennomlesning.

[tiddelibom]

Dette er utrolig koselig lesing. Jeg mimrer over eget forhold og tenker at "jammen jeg jeg heldig":

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg leste: Han dessuten drikker og bruker extacy.

Jeg ble litt sjokka.

Det virket mer fornuftig på andre gangs gjennomlesning.

Kanskje på tide å legge seg, Smilefjes? Kanonbra feillesing!

[GinaK]

Vi traff hverandre på et utested. Jeg var totalt uinteressert for han så veldig ung ut og jeg var egentlig klar for et seriøst forhold.
HAn var utrolig kjekk så jeg trodde egentlig ikke at han mente det så seriøst.
Vi pratet iallefall sammen hele kvelden og satt i taxikø i laaang tid og da han slapp meg av så ga jeg han telefonnr. mitt og sa at han kunne ringe meg når han var edru.... han ringte dagen etter og uken etter kom jeg på middag og siden ble jeg vel.... det er snart 11 år siden.

Det var utseende og øynene jeg falt for. Og så sa han så mye pent. Han er igrunnen flink til å komme med kompliment fortsatt.

[Enhjørning]

Jeg har siden 1989 hatt et mentalt bilde av hvordan mannen min skulle se ut.
Det bildet var - eh, litt farget av musikken jeg hørte på, så han skulle ha pinetrange dongeri, helst noe naglegreier eller lærreimer rundt livet og/eller armene, et digert skjorteflak og langt hår, fortrinnsvis mørkt.
I 1996 var imidlertid denne typen (nesten!) utryddet.
Bortsett fra i min fødebygd som jeg hadde kommet tilbake til samme sommer etter 7 år i østlandseksil:
Jeg satt på den lokale puben en kveld, og inn kom Han vandrende.
Han så nøyaktig ut som jeg hadde forestilt meg Drømmemannen, og jeg - jeg var solgt.
Da han attpåtil viste seg å være morsom og intelligent, lett å prate med og til og med ha samme musikksmak som meg, var det ingenting å tenke på.
Nesten.
Den aktuelle kvelden var jeg nemlig ute med kompisen hans, som hadde vært mitt rebound-leketøy i to uker (etter et tøft brudd med en komplett idiot tidligere på høsten), så det ble med praten.
Helga etter, derimot, hadde jeg og rebounden funnet ut at vi skulle gi oss mens leken var god, og Mannen I Mine Drømmer hadde tatt seg en tur på puben for å se om han kanskje traff igjen "den søte jenta fra forrige helg".
Det gjorde han ...

Det ble nachspiel (Gutta sparket av seg sneakers'a og gikk inn, mens jeg ble stående å knytte av meg bestemorsstøvlettene. Plutselig kom Mannen løpende ut igjen, og jeg så spørrende på ham. Han sa: "Det er bare noe jeg må gjøre!" , tok rundt meg og kysset meg. ) og jeg ble med ham hjem (hvor han atter en gang ga meg en god grunn til å falle for ham: Da vi kledde av oss og la oss i sengen hans, sa han at han håpet jeg ikke ventet meg noe, for han hadde ikke tenkt å ligge med meg første kvelden. Han ville bare snakke. ) hvor vi lå våkne og snakket i 14 timer.
Da var jeg aldeles ferdigfalt.

Når det i tillegg viste seg at vi begge elsket Independence Day, så ...

[Karamell]

Vi datet litt sånn uforpliktene for å bli kjent en periode. På den tiden kranglet vi en del og jeg tenkte at dette gidder jeg ikke lenger. Men så inviterte han meg på utenlangstur en helg og jeg tenkte shit, la meg prøve. Og det ble en fantastisk tur. Vi koste oss og ble skikkelig kjent, slik at misforståelsene mellom oss forsvant.

Nå er vi inne i en fase hvor ting ikke akkurat er rosenrødt så jeg håper kjæresteturen vi drar på i morgen kan rosemale oss litt igjen og gi oss et etterlengtet pusterom.

[Maverick]

Sminkesex.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Sminkesex.

oversatt til engelsk blir det.....?

[Maverick]

But of course. :doh:

[Milfrid]

[Maverick]

Altså, nå har vi hatt tråd om navnesminke, jeg tenkte at jeg kanskje hadde gått glipp av sexsminketråden.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Altså, nå har vi hatt tråd om navnesminke, jeg tenkte at jeg kanskje hadde gått glipp av sexsminketråden.

sex er jo allerede sminket, hvis ikke hadde vi hatt seks .