Hva folk kan få seg til å si?

[polarjenta]

Om man glipper og sier noe så tåpelig til noen som har mistet barnet sitt så burde man jo iallefall ha såpass omløp at man i etterkant sier noe om at man ikke mente det sånn eller utdyper det man har sagt sånn at det kan få en mening(om det er mulig da)

[amor]

Å nei og nei! Dette er uendelig trist. Jeg lar meg sjelden overraske over hva noen kan få seg til å si, for livet har lært meg at det er ikke småtterier

Jeg føler omsorg for deg som måtte ta i mot de ordene. Det var ondskapsfullt.
Kjære kjære deg og dere!

[Millen]

Først av alt en stor til deg, Superior.

Nei, det er ikke en vanlig ting å si, og det vedkommende sa er helt grusomt og uakseptabelt å si. Jeg tror heller ikke det er vanlig holdning blant folk.

[Che]

HErlighet - hva folk får seg til å si!

[annemede]

Det der er ikke normalt. Så synd at du er nødt til å forholde det til dette mennesket.

Må bare fortelle litt selv også. Et av nabobarna hjemme ble påkjørt og drept, hvoretter ene kjerringa klarer å lire av seg at det var det beste som kunne skje for barnet, å slippe og vokse opp i familien sin.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jeg tror den personen du snakket med ble så satt ut at h*n ikke visste hva h*n skulle si. Da kommer det fort dumme ting ut. Jeg skjønner at du ble lei deg! Ikke sikkert at vedkommende mente det h*n sa, men prøvde å komme med noen trøstende ord? Som ble helt feil, riktignok, men likevel. Det er ikke lett å uforberedt få innblikk i andres sorg. Det kan få utslag i form av et lite gjennomtenkt utsagn.

Underskriver den. Det var en forferdelig ting å si, men gjennom egen kreftsykdom så har jeg også vært gjennom andres reaksjoner. Det kunne til tider være slitsomt..... Men jeg prøvde å tenke at de vet ikke bedre og de plumper ut med ting fordi de ikke vet hvordan de skal takle slike ting.

Men jeg skjønner din reaksjon.....

[Superior]

Takk alle sammen. Det er så godt å vite at jeg ikke er helt sprø.
Og ja, flertallet på fp bestemmer. ( et tverrsnitt av befolkningen)

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Dette er vel ikke særlig til trøst for deg, Superior, men jeg har inntrykk av at folk som aldri eller sjeldent har opplevd motgang selv av og til kan bli litt månefjes når andre, som har opplevd motgang, kommer dem inn på livet. Jeg har hørt mange rare kommentarer fra slike som har vært skånet selv. Både om UFB, foreldre og barn som dør og alt mulig annet også. Bl.a. møtte jeg en som ikke kunne forstå at jeg trengte fri hele dagen da Pappa skulle begraves. Samme person reagerte med sinne da et møte måtte avlyses fordi møtelederen hadde mistet svigermoren sin på natta. "Det var jo bare svigermoren" sa hun.

Selvfølgelig er det umulig for en som selv ikke har mistet et barn, å forstå hvordan det er, men det får være grenser på å være hjerteløs og tankeløs overfor andre.

Godt sagt. Samtidig så vil jeg si at det er en gammeldags forklaring. Før i verden kunne de ikke forklare alt og da kunne det nok være lett å si at det var en mening i at sånne ting skjedde, men i vår moderne verden så har vi kommet lengre enn som så.... Trist at noen kan si noe sånt uten å skjønne hva det gjør med deg. Særlig når du skal forholde deg til denne personen daglig.

[Anuk]

Uff for en forferdelig ting å si!

Jeg tror nok mange forklarer og trøster med slike tanker. For meg er det på mange måter lettere å godta tunge og vanskelige ting som skjer, når jeg møter det med holdningen "det var nok en mening med det". For meg handler det noe om at livet ble litt lettere å leve da jeg innså at livet skal være en blanding av de gode ting og utfordringen i de tingene som er tunge og meningsløse.

Men - det er tanker man må få gjøre seg selv. Det er kanskje noe som gjør meg godt, men det er overhode ikke noe å servere som løsning for andre. Det blir jo på en måte bare å avfeie andres sorg! Men ikke alle er like flink til å møte andres sorg og problemer, så hvis du vil legge godviljen til så kan det være årsaken.