Sender du ut julekort?

[Trinity]

Jeg har sendt julekort med bilde av snuppa. I år kjenner jeg at jeg egentlig ikke vil. Det er koselig å få julekort selv, og med rette stemningen er det også koselig å skrive. Men jeg kjenner at jeg har vokst på meg en reaksjon på alt som SKAL og MÅ gjøres til jul. Julegavene var klare i slutten av november. Denne adventen blir stressfri: Allskens julekonserter: niks. Booking av julebesøk for romjulen: niks. Rundvask av huset: niks. (det tar jeg i februar når lyset og solen er tilbake og vi er ferdige med å sote ned kåken med stearinlyskos). Men huset er allerede godt julepyntet: fordi lillesnupp og jeg hadde lyst. Samme med pepperkakehus som ble overdådig pyntet og prøvesmakt over flere dager: fordi vi følte for det. Snøen er ennå ikke kommet, men jeg har allerede en sånn herlig avslappet julestemning som jeg ikke kan huske å ha hatt siden jeg var barn. Kos, julemusikk og en mamma som ikke er som en utvasket klut julaften blir årets oppskrift. Så får heller slekta bli som forventet oppgitte, men det er lillesnupp og min julestemning som er mest verdt!

[emm]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg har ikke tid til alle de jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Det er mange mange som har forsvunnet ut og bort, men som jeg på et tidspunkt i livet hadde mye med å gjøre. Jeg har ikke glemt dem, jeg bryr meg enda, men tida er ikke der. Jeg sender et brev til jul, for enda å ha en link. Jeg blir glad om jeg får et tilbake.

Slik tenker jeg også. Vi sender rundt 60 stk og får minst like mange tilbake. De fleste har jeg kontakt med gjennom året, om enn bare en middag eller et par telefonsamtaler. Jeg må innrømme at tanken på at noen ser på kortet og kaster det rett i søpla ikke har streifet meg, men så tror jeg egentlig ikke det er så vanlig heller. Etter jul så ja, men med det samme, nei.
Vi er forøvrig spart for cupcaces og birken-greier blandt de vi får kort av. Ikke det at de ikke deltar på Birken i ulike fasetter, men som en venn av meg så treffende sa; "Slikt er litt som onani, det er helt fint at man gjør det, det er sikkert til og med deilig å ha gjennomført, men man snakker da ikke om det."

[Puslingen]

Stemte på ja, sjølvsagt, men det er eigentleg ikkje det. Eg har store planar om å senda i år, men har ikkje gjort det siden borna var nyfødt. I dag har eg i alle fall tenkt å ta bilete og bestilla i kveld. Seint ute ja, men eg skal gjera det. Må berre, først...

Me sender til familie, og så nokre få vener. Pleier ikkje å få så mange kort, men det har nok ein klar samanheng med at me ikkje har sendt ut heller. Håpar det det seg litt opp, for eg er egentleg glad i å få julekort med bilete. Greit at eg har dei fleste på facebook, men det er noko spesielt med å få kort likevel. Det treng ikkje stå noko meir enn god jul og godt nytt år, men det er tanken bak. Dei har gidda å skriva namnet vårt på ein konvolutt, og slengt på eit frimerke. Synest det er koseleg eg.
Alle kort med bilete, takkekort, julekort osv., set eg i album. Mamma har gjort det i alle år. Litt morosamt å ha kort frå to generasjoner t.d.

[Candy Darling]

For meg er å smile tynt et litt mer sånt "Ja, se der, ja! Fint bilde, men jeg kjenner dem jo ikke, og det sier meg jo ikke noe om livet deres, og hvis vi virkelig hadde brydd oss om hvordan det går med hverandre, så hadde vi jo snakket sammen siden sist jul?" Jeg driver ikke og ler hånlig, liksom. Også synes jeg det er litt kleint å kaste bilder av noen, ever, ever, men hva i all verden skal jeg med å ha dem i en skuff - for jeg vet jo at jeg aldri kommer til å plukke dem frem?

Jeg har kanskje litt samme følelsen når noen skal vise meg feriebildene sine eller bilder av ungene på telefonen sin; da snakker jeg om folk jeg knapt kjenner og kanskje treffer i jobbsammenheng. Hvor mange ganger kan man si "Ja, se der, ja, så fin, ja, mmm, fint hotell, ja."

Som sagt, jeg får ikke mange julekort, siden jeg ikke skriver, så det er ikke så mange det går utover.

[Esme]

Jeg synes det er stas å få kort, men sender ikke ut. Det når ikke opp på prioriteringslista.

[Esme]

Ja, og så sender jeg en SMS eller ringer og takker for kortene etterhvert som jeg får dem. Så da blir jeg som oftest skikkelig oppdatert også.

[Blå]

Jeg sender ca 60. Skriver på alle, men de som jeg snakker med ofte nok til at de vet hva som skjer i livet mitt får bare en God jul hilsen. Gamle tanter, som jeg treffer sjelden, får litt mer oppdatering.

Jeg er veldig glad i å få kort og de henger fremme hele julen. Etter jul legges alle kort med bilder i en konvolutt merket med hvilket år de er fra. De som det ikke er fotografier på sparer jeg i en kasse med ting til å lage julepynt i og så får jentene klippe i dem når de lager kort selv til neste år. :økonomisk:

[Primrose]

Vi sender ut 30-40 kort. Ikke så mange med andre ord, men til familie og noen venner. Det er ferdigtrykte kort så venner, som vi jo gjerne har mye kontakt med uansett, får bare kortet sånn som det er. Eldre generasjoner i slekta får noen ord på baksiden.

[ingling]

Vi sender en del, har ikke endelig tall enda for i år, men vil tro vi ender på rundt 50. Vi har enkle fotokort med bilde av alle tre på forsiden, og så skriver jeg på baksiden, mye eller lite alt ettersom hva jeg føler for og hvor ofte vi treffer mottakerne. Sender til slekt og venner, og synes det er koselig både å sende og å motta julekort.

[Frøydis]

Vi skal sende ut, men har ikke fått de enda.

[Skilpadda]

Vi pleier å lage julekort, men det varierer hvor mange som sendes ut. De går til et lite knippe venner, som vanligvis, men kanskje ikke alltid, også sender kort til oss, og så til litt tanter og onkler og slikt. Og så foreldre og søsken, som setter pris på pene bilder av gullgutten. Jeg pleier å skrive en litt personlig hilsen på de kortene jeg sender.

Jeg synes det er hyggelig å sende og hyggelig å få kort i posten, og det er litt sånn retrosjarm ved det - jeg er vel FB-venner med alle jeg sender julekort til, tror jeg (inkludert onkelen min, som jeg nesten aldri treffer), så det er ikke som om vi ikke har litt oversikt over hverandre og har sett bilder av hverandre og barna før. Men det er en koselig og litt gammeldags tradisjon, synes jeg, det med papirbilder og frimerker og alt det der. Jeg synes også det er hyggelig med en av tradisjonene hos foreldrene mine, som er at alle julekort og julebrev oppbevares uåpnet frem til julaften, og så åpnes og leses de i fellesskap sent på kvelden, etter gaver og kaffe og kaker, sammen med konjakk og konfekt. Jeg leser en god del av kortene foreldrene mine får også, selv om det jevnt over er fra folk jeg slett ikke kjenner selv.

Men jeg har ikke veldig sterke følelser rundt julekort, og blir hverken støtt av folk som ikke sender kort til oss eller lei meg ved tanken på at noen ikke er stapp-interesserte i kortene våre. Det er ikke så viktig.

[rine]

Jeg blir ikke lei meg av at noen ikke leser julekortet vårt høyt, eller sparer på det, men jeg håper ingen av mottakerene smiler syrlig får så å kaste kortet med en gang, det må jeg innrømme.

[amylin]

Vanligvis sender jeg ut julekort med bilde av ungene. I år tror jeg ikke at jeg orker, så i år blir det ingen julekort fra meg.

[Divine]

Jeg har ikke sendt ut julekort på mange år, og nå får jeg nesten ingen lenger. Så det er tydelig at de som sender ut, forventer å få tilbake. Og det er litt snodig, synes jo jeg. Det er jo ikke slik at jeg IKKE vil motta kort, selv om jeg ikke sender selv. Jeg synes julekort er kjempestas.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg har ikke sendt ut julekort på mange år, og nå får jeg nesten ingen lenger. Så det er tydelig at de som sender ut, forventer å få tilbake. Og det er litt snodig, synes jo jeg. Det er jo ikke slik at jeg IKKE vil motta kort, selv om jeg ikke sender selv. Jeg synes julekort er kjempestas.

Jeg synes ikke det er så snodig. Jeg tenker gjerne at noen som ikke sender meg julekort enten ikke er spesielt interessert i konseptet julekort, eller i det å kommunisere med meg på denne måten. Jeg er ikke veldig oppsatt på å måtte få noe igjen, og sender til flere som ikke selv sender ut kort, men når jeg lager liste over hvem jeg skal sende til, er det større sjanse for at jeg fører opp folk som har sendt kort til meg/oss enn folk som ikke har det.

[Candy Darling]

Jeg skjønner at jeg

a) smiler tynt på en helt annen måte enn de fleste eller
b) er en skikkelig grinch eller
c) all of the above

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg skjønner at jeg

a) smiler tynt på en helt annen måte enn de fleste eller
b) er en skikkelig grinch eller
c) all of the above

Å "smile tynt" oppfatter jeg som mer eller mindre synonymt med å "smile sarkastisk". Hvis du hadde sagt noe om et lite smil eller et skjevt smil, ville det hørtes mye mer vennlig ut. (Det er mulig du også er en skikkelg grinch, altså. Det er jo også helt greit. )

[Leandra]

Jeg pleier sende ferdig trykt kort med bilde av ungene ca 15-20 stk. Får vel kanskje ca 10 tilbake. Men i år skal jeg ikke sende, orker rett og slett ikke begynne med det bilde marerittet denne julen. Kjenner at jeg ikke er helt fortrolig med det, men men.. Får håpe jeg mottar noen likevel, synes de er kjempekoselig å få julekort. Får komme sterkere tilbake neste år

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Å "smile tynt" oppfatter jeg som mer eller mindre synonymt med å "smile sarkastisk". Hvis du hadde sagt noe om et lite smil eller et skjevt smil, ville det hørtes mye mer vennlig ut. (Det er mulig du også er en skikkelg grinch, altså. Det er jo også helt greit. )

Jeg lover at jeg skal slutte å snakke om smilet mitt, men det er ikke det jeg mener, altså. For meg er å smile tynt et litt sånt fjernt, distansert smil uten tenner mens jeg kjenner meg litt på en annen klode og tenker at enten jeg eller de andre er underlig.

Jeg skjønner at folk synes jeg er kjip hvis jeg smiler spydig. Det gjør jeg altså ikke, men jeg blir ikke hoppende blånisseglad i hjertet og tenker gylne tanker av julekort. Så da er jeg nok litt grinch også.

[rine]

"Tynt smil" forbinder jeg med et litt sånn syrlig, "himlemedøynene"- smil.

Og jeg vil søren meg ikke ha noe av at noen smiler sånn av mine julekort, nei!



Ellers enig med Skipadda i det å ikke sende til folk man selv ikke får julekort av. Jeg har noen på min kortliste (som selvsagt bare eksiterer i hodet- :julesinskesjuske: ) som jeg har hatt fantastisk lite med å gjøre de siste 15 årene, men av en eller annen grunn driver vi fremdeles på og sender hverandre kort. Mest sannsynlig fordi ingen tør å kutte den andre ut... Jeg prøver å finne fram julekortene fra forrige jul og så sender jeg til dem som fikk fra meg. Jeg er ikke så glad i å skrive kort at jeg driver og pusher kort på folk som muligens ikke er interessert i å få dem. Unntak er bestemødre og tanter og sånt. De får selv om de ikke skriver, men det er fordi de ringer og sier at de blir såå glade for å få bilder av ungene våre.