Hvordan hadde dere klart dere i et 1800-talls hushold?

[Toffskij]

Elendig.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Spinoff fra tråden om "Der ingen kunne tru at nokon kunne bu". Hvordan hadde dere klart dere hvis dere ble nødt til å bo på en gård som ble drevet på gamlemåten og basere dere på selvhushold i stor grad? Har dere de praktiske ferdighetene som skal til? Kan dere felle trær med øks eller sag? Kan dere hogge ved? Hva med stell av kyr, sauer og geiter? Erfaring med håndmelking? Hadde dere klart å klippe sauen og laget dere klesplagg derfra med hele prosessen med karding, spinning, strikking, veving, søm? Hva med slakting av dyr? Partering? Kjenner dere naturen så godt at dere hadde klart å utnytte bær og planter på en god måte? Hadde dere vært fortrolige med å tatt dere av kryp og andre dyr som hadde kommet inn i hus uten bruk av moderne feller og kjemikalier? (Rotter, mus, lopper osv.)

Jeg hadde ikke klart meg i det hele tatt, ikke alene i hvert fall. Hadde jeg hatt ved liggende så skulle jeg fått det varmt nok slik at jeg ikke frøs, og da hadde jeg vel klart å lage varmt vann og kanskje mat? Plukke blåbær klarer jeg så det hadde vel blitt litt ensidig kost - vann og blåbær.

[Ulvefar]

Skulle nok klart meg, men hadde selvsagt hatt mye å lære. Jeg trives med noen uker uten strøm osv. på hytta, og har da gjort litt grunnleggende hagebruk (poteter, bær og grønnsaker, måtte improvisere korn) slakt og vedhogst. Men spesielt på "kvinnetingene" måtte læringskurven være bratt -når klærne jeg kom i var utslitt ville nok de første versjonene laget fra scratch vært ganske semre. Og så kommer det an på forholdene: Jo magrere plass, jo mindre har man å gå på under læreprosessen, så jeg burde nok ikke prøvd jordbrk på Grønland sånn i første omgang. Men i ei solvendt li på østlandet skulle jeg vel berge skinnet.

[turi]

Slakt hadde jeg ikke klart, men resten har jeg prøvd i større eller mindre grad så det skulle vel ha gått på ett vis.

Kan kjøre hest og slede, og hente ut tømmer med hest, hugge ved, har partert dyr (da var det tatt ut innvoller, det hadde jeg nok taklet veldig dårligt!!).

Men siden medisinene jeg hadde trengt ikke var oppfunnet enda, så hadde jeg nok sliti ganske bra!

[Ulvefar]

Ja. Det hele er jo forutsatt at man er nogenlunde frisk. Å slakte en sau skal jeg nok fikse; blindtarmsoperasjoner er noe annet. Så life expectancy ville nok også vært på 1800-tallsnivå....

[Mani]

Sikkert bedre enn gjennomsnittet, men jeg ville ikke likt det.

[Harriet Vane]

Jeg hadde klart meg kongebra og dere hadde ønsket å bo med meg og veronal alle sammen, så dere fikk såpe, mat og stell.

Jeg kan håndmelke, kjerne smør, lage ost, slakte, sylte, safte, lage pølser, bake lefser og flatbrød, klippe sau (også med håndsaks) karde og spinne ull, veve (Å, jada, å veve er å leve), vaske tøy for hånd og rulle duker. Kjøkkenhage skulle jeg holdt liv i og jeg kan ta livet av høner og koke kraft på dem. Ellers kan jeg strikke, stoppe og lappe, sy og hugge ved. Jeg skulle vel alltids greid å kjøre med hest også, om det knep.

Jeg er oppvokst på stor gammeldags og tungvint gård, med hjemmeslakt, bestemor i nabohuset som var født i 1913 og kunne alt manuelt husarbeid. Jeg lærte mye ved å henge rundt, hjelpe til og prøve forskjellig.

Det ville nok være best å ha en husholdning som min tippoldemor på Jæren eller min tippoldemor i Ringsaker, der man hadde mange mange tjenere og stort sett bare administrerte husholdningen, fødte barn og prøvde å velge kjole til helgen.

Jeg må bare understreke at jeg elsker moderne tider, hjelpemidler og ting som gjør livet lettere, frigjør tid og sparer rygger. Melkemaskin er kult, vaskemaskin er det beste som finnes, å kunne kjøpe mat, klær, ullgarn og stoff i butikken, slippe å være redd for om man ikke får nok mat i hus, dersom frosten skulle komme tidlig eller grisen dør. Man er så mye mindre sårbar i en pengehusholdning enn en naturalhusholdning. Jeg misliker romantisering av det manuelle kvinnelivet, for de aller fleste slet seg helt ut og hadde det aldeles jævlig på 1800-tallet. De fleste av mine formødre satt fett i det som storgårdsfruer og prestefruer, og hadde masse hjelp, men de andre jobbet så de så stjerner, mens de fødte barn uten stans. Og med stor risiko, sevsagt, det var jo livsfarlig å få barn i gamle dager.

Da min farmor og farfar kjøpte gården jeg kommer fra, flyttet de inn i et hus uten strøm og innlagt vann. Picture this: Du er 40 år, har 5 gutter mellom 14 og 4 år. Det er ofte helt ned mot 40 minus om vinteren. Du må bære vann til kyrene. 80 liter pr ku om dagen. Du må bære vann til husholdningen, flere hundre liter om dagen. Du må bake i en jernkomfyr. Du må vaske klær i bekken eller en diger bryggepanne. Tenk deg at det er omgangssyke blant de fem barna. Eller neseblod. Noen søler tomatsuppe på duken eller jordbærsyltetøy på gardinene. Da er det bare å kakke hull i isen og vaske i vei. Og hele tiden sto bestemors nye vaskemaskin på stabburet, mens de ventet påå få råd til å legge inn strøm. Gamle dager, altså.

[Alexy]

Jeg tror jeg hadde klart ganske bra å være en del av et storgård. Det eneste jeg ville hatt store, seriøse problemer med, er den personlige hygienen. Eller andres hygiene. For jeg ville ha vasket meg og passet på å ikke lukte dritt.

Jeg leser serien "Storgårdsfolk" nå, og er fasinert over måten de levde på og tok vare på hverandre. I serien er det beskrevet noen samleier, og det jeg da tenker på, er hvordan det egentlig lukter av de. For det var mange som var så skitne at en enkel bakterie på dem, ville betydd døden for meg.

[Nasse]

Jeg tror ikke, nei jeg vet, at jeg ikke ville levd på 1800-tallet. Jeg vil leve i dagens samfunn på godt og vondt. De som levde på 1800-tallet levde ikke på den tida av idealistiske grunner, de hadde ikke noe valg for å si det sånn. At man derimot kunne være litt mer nøysom og ikke kaste alt mulig det er en annen ting.

[Katarina]

Jeg tror at de fleste mennesker klarer det de MÅ klare. Klart at det for enkelte ville blitt MYE å lære seg, men overlevelsesinstinktet vårt hadde nok de fleste av oss i stand til å klare det Men det er klart at det hadde vært nyttig å ha noen andre tilstede som hadde hatt kunnskapene om hvordan man gjør tingene.

Jeg bare lurer på hvordan man fant ut at f.eks. salting av kjøtt gjør at det kan oppbevares lenger? Og hvor fikk de tak i saltet? Hvem fant ut at nedfrysing kunne brukes? Hvordan fant de ut at man kunne bearbeide melken slik at den kunne brukes til flere ting? Guri, vi mennesker er jammen kloke!

[emm]

Kan dere felle trær med øks eller sag? Ja, ganske store også.
Kan dere hogge ved? Ja, tungt arbeid, men jeg kan det.

Hva med stell av kyr, sauer og geiter? Kan det også, selv om det er mange år siden. Jeg synes ikke det er så gøy, så jeg hadde nok ikke trivdes så godt med dette ansvaret 365 dager i året.

Erfaring med håndmelking? Ja, jeg har da gjort det. Ikke favorittsyssel.

Hadde dere klart å klippe sauen og laget dere klesplagg derfra med hele prosessen med karding, spinning, strikking, veving, søm? Her er det noen huller i hva jeg kan. Kan sy, strikke og har vevd litt, men ikke klippe sau, karde og spinne. Det hadde vært artig å lære da. Men helst et sted med innlagt vann, strøm og lys.

Hva med slakting av dyr? Partering? Nei, her melder jeg pass. Har sett på, og vært med på tilbreding av det forskjellige etterpå, men det er mange år siden. Har hadde jeg vært ganske lost.

Kjenner dere naturen så godt at dere hadde klart å utnytte bær og planter på en god måte? Ja, her hadde jeg klart meg greit men jeg kunne sikkert lært meg mer.

Hadde dere vært fortrolige med å tatt dere av kryp og andre dyr som hadde kommet inn i hus uten bruk av moderne feller og kjemikalier? (Rotter, mus, lopper osv.)

Jeg bodde store deler av sommeren på en seter med mine besteforeldre i oppveksten, der var det hverken innlagt vann eller strøm, og fjøset var i samme bygg som det vi bodde i. Det er har noen av mine beste barndomsminner derfra, og jeg mener å huske at de voksne også koste seg. Men jeg så jo ikke alt arbeide da, og det var jo mulig, om enn langt, å sykle til butikken. Dessuten var vi der kun om sommeren. Vinter i slike hus kunne nok være kaldt.
100% 1800-talls liv forlokker virkelig ikke. Tenk bare så redde de var hver gang ungene fikk en forkjølelse, man kunne jo dø av den minste ting.

[Mandino]

Jeg skulle nok klart meg, selv om det ikka hadde blitt lett. Må man, så må man og jeg hadde nok vært veldig lærevillig. Hadde jeg levd på 1800-tallet ville det jo vært naturlig.

[Harriet Vane]

Alexy: Når alle lukter like vondt, er det uproblematisk med vond lukt.

Du vet at sånne romaner er bare fjas og ikke har noe med virkeligheten å gjøre, sant? Man tok IKKE særlig vare på hverandre på denne siden av andre verdenskrig. Tvert om. det er en grunn til at sosialismen oppsto, og det var ikke fordi arbeidsfolk hadde det så innmari fett og opplevde enestående solidaritet og fellesskap med de herskende klasser. Store forskjeller mellom fattig og rik, ingen sosial trygghet, ingen mulighet for å leve på siden av etablerte familier og slekter alene, unger på barnehjem dersom en av foreldrene døde, mor var ugift eller gal, gamle og fattige på fattighus, veldedighet fremfor velferd osv. Nei, gamle dager skal du få billig.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Katarina, her.

Jeg bare lurer på hvordan man fant ut at f.eks. salting av kjøtt gjør at det kan oppbevares lenger? Og hvor fikk de tak i saltet? Hvem fant ut at nedfrysing kunne brukes? Hvordan fant de ut at man kunne bearbeide melken slik at den kunne brukes til flere ting? Guri, vi mennesker er jammen kloke!

Jeg lurer på hvem som sto der med en tørrfisk og tenkte hvis jeg bløtlegger denne i vaskemiddel, skal tro om det blir godt?

(Jeg liker ikke lutefisk nei.)

Men fra spøk til alvor, så skyldes vel mye av fremskrittet at noen hadde overskudd til å tenke over ting og forbedre dem. Hvis vi alle skulle gå tilbake til å produsere kun det vil selv forbruker, ville det bli lite overskudd til fremskritt.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg lurer på hvem som sto der med en tørrfisk og tenkte hvis jeg bløtlegger denne i vaskemiddel, skal tro om det blir godt?

Vet ikke, men vedkommende hadde nok noe til felles med h*n som først tenkte "hmm, denne osten var j**lig muggen, men smaker jo bra likevel", eller "denne laksen far gravde ned er jo helt konge hvis jeg bare ikke tenker på hvordan den lukter" -de var veldig, veldig sultne.

[Ulvefar]

Ellers: Mim vet hva hun prater om! (Bombe...) 1800-tallet kunne nok fungere greit hvis man var frisk og hadde en passe stor og frodig gård selv -og man ikke hadde noen som sto over og skulle ha leie av jorda, arbeidsplikt, militærtjeneste etc osv... Familien min er fra Ringsaker, og typisk ikke av selveierslekt: Husmenn, småbrukere, gårdsarbeidere og håndtverkere. Selv ikke far min ville i sin ungdom drømme om å gå på fest på det av bygdas to forsamlingshus som var for selve sjøvfolket.

[allium]

Hvis jeg ikke hadde skjønt det selv (det er jo ganske åpenbart), ville jeg ihvertfall skjønt det av å høre på eks-svigermoren min fortelle om oppveksten sin. Bl.a. om da hun ble født, hun var tvilling, og moren fødte hjemme i fjellstuen de bodde i. Og om farens jobber, fra han startet å jobbe som 11-åring.

Jeg er av typen som kun blir med på telttur i Harry Potter. (Der er det varmekabler og bad i teltene).

Men måtte jeg så skulle jeg nok fått til mye rart uten teknologi også. Jeg er ganske praktisk, relativt teknisk og seig til å ikke gi meg før jeg får til. Men jeg ville nok hatet det intenst og savnet nett.

[polarjenta]

Nei, jeg tror ikke det hadde gått spesielt bra, men samtidig om jeg hadde vært nødt så hadde jeg vel klart meg på et vis

[Esme]

Jeg tror jeg skulle klart meg ganske bra. Jeg kan hogge ved og lage mat på vedovn. Jeg kan håndmelke og kan stelle kyr og sauer. Jeg skulle også klart å karde, spinne og veve, ihvertfall kan jeg sette opp store vever, og jeg kan bruke en rokk. Slakting hadde heller ikke vært det store problemet og partering er ikke noe vanskelig. Skolde grisen etterpå skulle jeg klart også. Saue- og storfesykdommer er jeg overhodet ikke noe flink på, men jeg skulle glatt klart å være fødselshjelper, såpass mange kalvefødsler og menneskefødsler har jeg vært med på.

Jeg hadde nok likevel satt pris på å havne tilbake til 1800-tallet på våren sånn at jeg hadde fått opp treningen, det meste av ferdigheter er ganske rustne og hadde kommet til å ta mye tid i begynnelsen.