Spinoff - 80-talls-mimretråd

[Turban Smukk]

Morsom tråd! I tillegg til det som er nevnt, husker jeg en spraydeo med fløyel utenpå boksen, men jeg kan ikke for mitt bare liv komme på hva den het?

Å ringe var vanskelig. Det var for det første dyrt. Man fikk (jeg fikk i alle fall) strenge formaninger om å vente til etter fem. Så var det nabotakst, nærtakst og fjerntakst å huske på. Mange iskalde stunder i telefonkiosken sammen med venninnen for å ringe Den Utvalgte (for så å legge på). Og bølleringing, selvsagt. Jeg lo veldig av eksemplene over, det må ha vært en landsomfattende bølge? Dessuten hadde man brevvenner. Jeg skrev med haugevis av folk jeg fikk adressene til på små, orange (?) lapper gjennom en eller annen organisasjon. Det var stor stas med brev med fremmede frimerker på i postkassen og jeg tror jeg holdt det gående med ti-femten stykker i årevis.

Buksene mine var så trange i leggen at jeg først måtte tre støvlettene inni dem for så å ta på meg alt-i-ett. Jeg hadde knallgule "lange undebukser" med ceriserosa (cerise var viktig) skjorte over og belte på hoftene, og pastellrosa strekkbukser med strikk under foten. Alle bukser måtte høyt opp i livet og snurpes sammen med belte. Skulderputer kunne man kjøpe løse med borrelås slik at enhver mohairgenser gjorde deg bredskuldret og elegant (det ultimate var hvis den hvite dressjakken utenpå også hadde skulderputer. Jeg tror jeg var bredere over skuldrene enn jeg var høy). Soss var litt viktig, franske merker.

Men det var også viktig å markere sin tilhørighet gjennom musikk og klesstil. Det var et strengt skille mellom synthere og heavyockere, selv om begge foretrakk å kle seg i svart. Det var The Cure, Depeche Mode, Jesus and Mary Chain, Joy Division, New Order, Imperiet. Men også Yazoo, Erasure og Pet Shop Boys. Sukk.

[Kaz]

Jeg husker de hele dressene med vide armer og bein, med "discobelte" i livet. Vi hadde 501 bukser, og i stedenfor å legge de opp brettet vi de på innsiden og festet med plastbinders i sjokkfarger, så høyt at tennissokkene syntes, så klart. På beina hadde vi seilersko som vi knyttet med slike knuter ytterst på lissene. Jeg fikk Oscar de La Renta og Anais Anais til jul av pappa, og kjøpte Charlie parfyme, Catzy hårgele og perlemorrosa leppestift. Venninna mi brukte Poison, det luktet skikkelig godt!

[Turban Smukk]

Dette kan ta litt av, merker jeg. Seilersko! Jeg hadde for sikkerhets skyld hvite Docksides. Den beste filmen jeg hadde sett i hele mitt liv var "The Breakfast Club". Den ultimate klinesangen var "Classic". Gyllene Tider var min første egeninnkjøpte kassett, den ble spilt i filler. På stranda var vi enten usjenert toppløse eller hadde hel badedrakt med skyhøy skjæring over hoftene. Jeg danset jazzballett i pastellfarget drakt med samme skjæring, "Flashdance" var superpoppis og førte til at jeg gikk med burgunderfargede leggvarmere i akryl over olabuksene og Isbastøvlene en hel vinter, en dårlig match til den blåhvite leppestiften fra Sans Souci og Charlie.

Og den ene kjæresten min hadde en velutviklet hockeysveis han tok rotpermanent i.

[Turban Smukk]

Jeg kommer på mer og mer! For eksempel hadde alle strikkedilla og det var lov å strikke i timene på ungdomsskolen. Først strikket jeg hårete gensere i rosa, gult og kongeblått (kjæresten gikk gjerne i de rosa og gule. ). De skulle felles rett av i halsen, enten med en liten vrangbord eller uten noe som helst. Deretter strikket vi gensere av tynt billiggarn, rettstrikk med de tykkeste pinnene som var å oppdrive. Resultatet ble mer hull enn plagg, men det var hot. Nesten like hot som Madonnas krusifikser, blonder og hårfiller og gutta som ville ligne Morten Harket med alle skinnremmene sine rundt håndleddet. Det luktet dessuten som regel sterkt av klor på vaskerommet siden Levisbuksene skulle hjemmeklores før de ble revet opp både her og der og gjerne påsydd lapper og stoff-stripe i lårene.

Og E.T. i begynnelsen av åttitallet. Snufs. Wam og Vennerøds "Hotell St. Petri" på slutten av åttitallet, innledet med et tjueminutters langt samleie. Sjokk. Innimellom leste man om Christiane F. og ble dødsens redd for narkotikaens farer. Boken har festet seg så godt i minnet at da jeg var på venninnetur til Berlin for et par år siden ble vi alle ekstatiske da vi plutselig befant oss på Bahnhof Zoo.

Dette var jammen gøy.

[Angelique]

Epleshampoo ..den knallgrønne flasken som luktet noe helt vanvittig sterkt.

[Fibi]

Forelska -87 på tv.

[oss]

Kan jo ikke glemme Jane Helen shampo og balsam som man satt sammen for å danne et ansikt.
Og date deodorant i alle mulige farger.

[Pelikan]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Også den som tåler en del vann også. Dette blir nesten for mye av det gode.

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Akkurat sånn hadde jeg.

Den var skikkelig kul