Navn - og mellomnavn

[Bluen]

Selv om jeg har et særdeles vanlig fornavn, er etternavnet (eller pikenavnet) ikke så veldig vanlig. Likevel er vi 3-4 i Norge som heter det samme (skjønt nå tror jeg alle tre har det som mellomnavn). Da vi hadde opprop på det første grunnfaget jeg tok, en tyskgruppe av høyst begrenset omfang, var vi to som svarte i kor da mitt navn ble lest opp. Da cand.philol.-vitnemålet mitt ble sendt ut noen år seinere - rekommandert, var det på vidvanke i mange uker før det endelig havnet hos meg. Det viste seg at NTNU hadde sendt det til en av mine ukjente navnesøstre på en annen kant av landet.

[Kaija]

Det er ingen som heter helt det samme som meg (fornavn og etternavn), så hadde det skjedd ville jeg ha blitt veldig forbauset. Fornavnet er 70-talls, så jeg er så vant til å ha fornavnesøstre at jeg ikke tenker over det. Har bare ett fornavn, og ingen mellomnavn, men jeg ønsket veldig å hete Marie Rosalie i stedet for mitt eget navn da jeg var liten.
Og selvfølgelig har alle barna mine fått lange og kronglete (men veldig fine) dobbeltnavn.

[gullet]

Jeg har et fornavn og et etternavn og trives veldig godt med det.
Da jeg var liten var jeg oppriktig lei meg fordi jeg ikke fikk min oldemors navn som mellomnavn, men er glad for det i dag.

Det er en til som har samme for og etternavn som meg, og hun har av alle ting flyttet hit til byen

[Skilpadda]

Det er så mange som har samme fornavn som jeg, så jeg tenker ikke noe spesielt - assosierer nesten like mye til andre jeg kjenner med samme navn som til meg selv. Jeg bodde en periode som student i hus med en annen jente som hadde samme for- og etternavn som jeg, og jeg vet at det finnes flere også.

Jeg har ingen mellomnavn, men da jeg var liten, skulle jeg ønske jeg hadde det. (Det er en av grunnene til at jeg hadde lyst til at Poden skulle ha et mellomnavn.)

[lijander]

Jeg har ett mellomnavn som sjeldent er i bruk.
Fornavnet mitt er det veldig mange som heter, menn som regel i kombinasjon med ett annet navn, så det er alltid de andre som blir nevnt ved to navn
Men jeg reagerer jo hvis folk bruker begge navnene på meg

Men lillemannen har nok en litt mer uvanlig sammensetning av navn, og er nok ikke mange andre i Norge som heter det

[Tammen]

Jeg har alltid ønsket meg ett mellomnavn

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Tammen, her.

Jeg har alltid ønsket meg ett mellomnavn

Så velg deg ett og meld det inn til folkeregisteret, det gjorde jeg da jeg var ungdom...
Var drit lei at alle het det samme...

[Michayla]

Jeg har 4 navn til sammen, men bruker kun 1 og 4 i det daglige..
Men er det mange med samme 1 navn så bruker jeg navn nr 1 og 2 for å skille oss.
Det har vært en plage at ALLE het det samme, flere i klassen etc..

Men jeg har ikke møtt noen som heter helt likt som meg, altså begge fornavnene.

Har fått skryt for navna da..

Gutta mine har og 4 navn hver.
Gubben har "bare" 3

[Mor til 4]

Jeg har 2 fornavn, presenterer meg alltid med begge navna og skriver begge navna. Men alle som kjenner meg bruker bare det første navnet mitt, Hvis noen ringer å spør etter meg med begge navna så er det som regel selgere eller tidligere brevvenninner.
Jeg har 2 ganske vanlige navn, men kjenner ingen som har begge navna.

[Fibi]

Selv har jeg bare ett fornavn, men både vesla og mannebeinet har to. Lillebror vil nok også få to navn. Ett fornavn som vi bruker til daglig, og et mellomnavn som er oppkalling.

[Maz]

Jeg har bare et fornavn, men jeg har jo nå pikenavnet mitt formelt som mellomnavn nå.

Jeg har i utlandet blitt spurt om foreldrene mine ikke brydde seg noe særlig siden de bare gadd å gi meg et navn.

[Go\jenta]

Jeg har et vanlig fornavn og etternavn, men et mellomnavn (pikenavn som bare vår familie heter i Norge.

[Selma]

Jeg har bare ett fornavn og kombinasjonen av fornavn og etternavn er jeg nok alene om.

Begge jentene har også bare ett fornavn. Det angrer jeg kanskje litt på i ettertid Minstemors navn er ganske sjeldent så det er ikke så veldig sannsynlig at hun havner i klasse med noen med samme navn. Storesøster har derimot ei klassevenninnne med samme navn og da blir første bokstaven i etternavnet brukt sammen med fornavnet - det klarer jeg ikke helt å venne meg til Det hadde vært greiere med et fornavn til da

[malena]

Jeg har et uvanlig fornavn og et litt mere vanlig mellomnavn. Jeg er glad i mellomnavnet mitt, men det brukes kun skriftlig.

Det er bare vi i Norge som har vårt etternavn (utenlandsk), og i kombinasjon med et uvanlig fornavn (finsk), så er jeg ganske unik.

[Millen]

Jeg har et vanlig fornavn og ganske vanlig etternavn,men mellomnavnet (pikenavnet) er det bare vår familie på 6 stk som heter i Norge.

Det har også Lille fått. Ellers har hun også et ganske vanlig fornavn.

[nolo]

Da jeg var yngre kjente jeg én annen som het det samme som meg. Nå er det en drøss med småjenter som heter det, og jeg snur meg stadig når folk roper.(Eller kjefter)

Jeg har to fornavn, men det er bare min far som bruker begge konsekvent. Jeg presenterer meg bare med første fornavn.

[Blå]

Jeg har to fornavn, men de er en såpass tung kombinasjon at jeg aldri har brukt dem sammen. Jeg har derimot brukt fornavn nr. 2 i utlandet ettersom fornavn nr 1 er særnorsk og ganske vanskelig. Jeg har et mellomnavn og et etternavn og bruker begge skriftlig, men stort sett bare etternavnet muntlig.

Mine barn har også fire navn. Men vi bruker kun fornavnet og etternavnet.

Da vi hadde opprop på skolen for storesøster hørte jeg et meget tydelig sukk ved siden av meg da storesøster ble ropt opp. "Er det nå nødvendig å gi ungene så mange navn". Men til vårt forsvar, så er de altså ikke i vanlig bruk.

[Røverdatter]

Jeg tenker at alle andre kler navnet bedre enn meg. Jeg har aldri vært særlig komfortabel med det. Jeg har bare fornavn og etternavn.

Hvis jeg treffer noen som uttaler navnet sånn som mitt navn egentlig uttales, så skvetter jeg til siden det ikke er så ofte.

[tink]

Har kun ett fornavn, og ett etternavn. Samme gjelder sambo, men siden vi er like sta begge to må poden slite med sambo sitt etternavn som mellomnavn.

Alle i familien har relativt vanlige fornavn. Mitt har vært innenfor de 10 mest populære i mange år - og er i dag i bruk innenfor alle aldersgruper. Synes forøvrig det er fint og passende selv. Den eneste gangen det har plaget meg var da jeg delte navnet med klassens vidunderbarn - da ble jeg fort en B-variant. Etternavnet deler jeg med såpass få, at jeg tror ingen har samme kombinasjon som meg.

T har også et navn som er ganske vanlig for smågutter under 5 år. Ønsket egentlig et litt mer spesielt navn, men vi var vel like kreative som resten av Norge akkura det året...

[Divine]

Jeg har et vanlig fornavn og et vanlig etternavn, så vanlig at jeg har styrtet bort til SAS-skranken på Gardermoen og lurt på hvorfor i all verden de ropte meg opp? Men så var det altså ikke meg de skulle ha tak i ...

Heldigvis har jeg et andre fornavn som jeg signerer med. Det er bare dersom jeg vil være litt anonym at jeg signerer med bare det første fornavnet og etternavnet. Det er tross alt litt mer anonymt å hete Kari Hansen enn å hete Kari Falula Hansen (tenkt eksempel, til Åpplysning).

Mamma brukte fornavn nr. 2. bare når hun skulle innsmigre seg eller når hun kjeftet. Jeg har noen venner som bruker begge, men det er bare der vi er to med samme navn i vennegjengen.

Mine sønner har også to navn, men det andre fornavnet blir bare brukt "i skrift". Jeg ga de to navn litt av tradisjon, men også litt for at de kunne bruke begge navnene dersom det gikk flere i klassen med samme navn. Men nå har barna mine såpass sjeldne navn i utgangspunktet, at det hadde neppe vært noe problem uansett.