Lager du deg lett "historier" - og hvilke?

[Skilpadda]

Jeg tror det er kjempevanlig at folk fyller i med egne detaljer slik at noe blir et etablert minne, og slik at de tror at det er dette de har sett eller det noen sa. Kanskje ikke vanligvis så «utbygd» som det Polyanna skriver, men at folk legger sin egen tolkning inn i en hendelse eller en kommentar, det skjer veldig ofte. Jeg har sett det flere ganger på FP, og da er jo alt skriftlig, sånn at det faktisk er mulig å gå tilbake og se hva som faktisk ble sagt. I RL er det mer sånn at jeg f.eks. husker en hendelse på én måte, mens en annen person sier at de er helt sikre på at det var på en (litt) annen måte. Da er det jo vanskelig å bevise hvem som har rett, men det er i hvert fall åpenbart at minst én av oss har fylt ut minnet med noe som faktisk ikke skjedde.

Til spørsmålet i HI vil jeg vel si at jeg sjelden fyller i med en hel bakgrunnshistorie uten å være klar over at det er det jeg gjør. Jeg kan helt klart se for meg en situasjon og bruke denne situasjonen som utgangspunkt for min vurdering, men da tror jeg jeg vil tenke eller si at «sånn som jeg så for meg dette, så hadde A allerede gjort denne tingen før B kom, men det er klart at det kan ha vært annerledes».

På den annen side: hvis jeg internaliserer min egen teori, så vil jeg jo ikke være klar over det. Så det er mulig jeg gjør det mer enn jeg er klar over.

[Syrinx]

Eg vil no seie det er å dra det langt å kalle det å tolke ein situasjon ut frå det som gjerne er mest sannsynleg å lage historier. Til dømes det med vaktapotek. Å anta at det er noko akutt som gjer at nokon er der meiner no eg at er heilt innafor, då det (i mitt hovud) er ganske sannsynleg.

[Syrinx]

Eg trur at å anta ting, basert på sannsynligheit og eigne erfaringar, er ganske så vanleg utan at det ligg så mykje i det. Truleg noko dei fleste (jada, tillet meg å snakke på vegne av venner) gjer heilt utan å vite det og utan at der påverkar noko som helst.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Eg trur at å anta ting, basert på sannsynligheit og eigne erfaringar, er ganske så vanleg utan at det ligg så mykje i det. Truleg noko dei fleste (jada, tillet meg å snakke på vegne av venner) gjer heilt utan å vite det og utan at der påverkar noko som helst.

Nettopp! Det er jo mange ting man bare automatisk antar uten at det nødvendigvis trenger å være sant. Jeg, for eksempel, som i stor grad har hatt mannlige fastleger og kvinnelige gynekologer, har hatt en lei tendens til å tenke at fastlege = mann og gynekolog = kvinne. Hvis ikke kjønn kommer tydelig fram i løpet av samtalen, så jobber hjernen min helt av seg selv og fyller inn det som mangler.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Eg vil no seie det er å dra det langt å kalle det å tolke ein situasjon ut frå det som gjerne er mest sannsynleg å lage historier. Til dømes det med vaktapotek. Å anta at det er noko akutt som gjer at nokon er der meiner no eg at er heilt innafor, då det (i mitt hovud) er ganske sannsynleg.

Mens jeg hadde ikke tenkt tanken en gang.
Det kan like gjerne være at man har vært tom, eller har fått et eller annet behov å dekke. Så for meg blir jo selv det å anta at noe er akutt på bakgrunn av et slikt bilde som en slags oppdiktet historie å regne, det også.

[him]

Hmm, jeg ser at ordvalget "lage historier" ikke var det heldigste.

Opprinnelig lagt inn av Syrinx, her.

Eg vil no seie det er å dra det langt å kalle det å tolke ein situasjon ut frå det som gjerne er mest sannsynleg å lage historier. Til dømes det med vaktapotek. Å anta at det er noko akutt som gjer at nokon er der meiner no eg at er heilt innafor, då det (i mitt hovud) er ganske sannsynleg.

Ja, folk danner seg en mening som ikke er basert på situasjonen, men som er laget ut fra deres egen tanker, meninger og oppfatninger.

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Nettopp! Det er jo mange ting man bare automatisk antar uten at det nødvendigvis trenger å være sant. Jeg, for eksempel, som i stor grad har hatt mannlige fastleger og kvinnelige gynekologer, har hatt en lei tendens til å tenke at fastlege = mann og gynekolog = kvinne. Hvis ikke kjønn kommer tydelig fram i løpet av samtalen, så jobber hjernen min helt av seg selv og fyller inn det som mangler.

Ja, dette er et typisk eksempel. Man har en erfaring (feks kvinnelig gynokolog) og da blir denne erfaringen allmenngyldig helt uten at man nødvendigvis er oppmerksom på det. (Det jeg merker mest er at jeg blir overrasket når det jeg tenker ikke stemmer)

Men det jeg synes er mest interessant er at hva som lager disse forutsetningene. I eksemplet i HI oppdaget jeg jo at jeg selv var en romantiker (!). Dette er veldig overraskende (også for meg! ). Og det tror jeg må være kulturelt sett og ikke erfaringsbasert.