Studenter med lommepenger fra far og mor

[Magica]

Jeg fikk ingen penger av mine foreldre, jeg klarte meg på studielån og det jeg jobbet i ferier. Jobbet også bittelitt i studietiden, som hjelpelærer.

Jeg har ingen planer om å gi noe fast økonomisk støtte til mine barn, men det er litt langt opp og fram til at jeg har noen konkrete planer.

[millact]

Dette er noe jeg ikke har tenkt så mye på. Jeg fikk en periode en tusenlapp av pappa hver måned. De ble spart, fornuftig som jeg var.

Håper og tror jeg vil hjelpe mine noe men hvordan er jeg usikker på.

[apan]

Jeg kommer ikke til å sponse med penger tror jeg, men med konkret støtte til kanskje hjemreise, tannlege, forsikring og slikt.

Jeg fikk 200 kroner i måneden det første året jeg var student til frukt . Deretter fikk jeg en hjemreise i ny og ne og litt annet konkret, aldri penger. Jeg finansierte studiene med studielån, sommerjobb og studentassistentjobb.

Jeg har ingen ambisjoner om at barna mine skal unngå studielån eller starte voksenlivet med masse penger på bok. HÅper de får studietiden til å gå rundt, koser seg for pengene, får seg en utdannelse og tenker at det var verdt hver krone.

[Nenne]

Jeg fikk ingen hjelp i det hele tatt og jeg ble neimen ikke noe bedre menneske av den grunn! Det var et slit å få endene til å møtes. Studielånsordningen i dette landet er ikke god nok.

Jeg har tenkt å hjelpe til. Med hjemreiser, tannlegetimer, sannsynligvis med husleie også, helt eller delvis, telefonabonnementet betaler jeg nå, det kommer jeg sikkert til å fortsette med. Nok til at studenten kan være student på heltid og slippe jobb ved siden av gjennom skoleåret.

[trøtt]

Jeg har ei som har flyttet hjemmefra og hun fikk beskjed om at hun kan bo gratis hjemme, men jeg har ikke mulighet til å betale for henne hvis hun flytter. Hun valgte å flytte og har tatt opp studielån og har jobb ved siden av. Hun har fått låne penger til egenkapital på leilighet og hun får låne penger hvis det er andre ting hun trenger penger til raskt. Lånet betaler hun på hver mnd selv om hun er student.

Jeg har kjøpt litt større gaver enn vanlig til bursdager og jul og innimellom har jeg kjøpt noe klær til henne, men det er ingenting hun forventer.

Jeg har et barn som nok ikke kommer til å kunne jobbe ved siden av studier, hvis barnet velger å studere så kan det hende jeg hjelper litt.

[Obelix]

Vi har sagt at å bo hjemme under studier er greit. Ellers blir det vel ingen jevnlig sponsing, men litt ekstra kan jeg strekke meg til. Som mobil, tannlege, forsikring osv.

[Snippa]

Jeg har ei som blir 21 i år. Hun får ikke lommepenger. Jeg betalte depositumet på hybel for henne, jeg har betalt det meste av skolebøkene, hun har fått togbillett og flybillett hjem betalt ved 2 anledninger, når hun har snakket om praktiske ting hun ønsker seg eller sparer til har jeg ved flere anledninger bestilt det som overraskelse til henne osv. Hun har også lånt penger innimellom, og det er vel oftere jeg lar være å kreve dem tilbake enn at hun betaler dem til meg.
Vi snakket faktisk om det her i går. Hun sa at hun var glad for at hun ikke fikk alt hjemmefra, fordi hun mente de som bare fikk alt av foreldrene var utakknemlige og ikke lærte seg verken hva ting kosta eller å klare seg selv.

[007]

For oss har det heldigvis vært uaktuelt å ha en voksen ungdom boende hjemme i studietiden. Vi hadde blitt kokko av å ha et hjemmeboende barn (som absolutt ikke er et barn lenger) på 23 år, en sommerferie på 8 uker holder i lange baner.
Hos oss løste det seg med at han flyttet vekk for å studere. Nå kan han fritt slenge skittentøy hvor han vil, steke egg og bacon kl. 03.00, ha ONS når det måtte passe, vaske opp når det er tomt for bestikk og spille høy musikk mens han dusjer. Ingen av nevnte punkt er greit i mitt hus.

[Milfrid]

Jeg tror jeg ville vært så slem at jeg lot dem spinke og spare gjennom studietiden, og så når de Jar forstått hvordan verden virker og lært å prioritere og bli fornuftige mennesker, så kunne de heller fått en større sum penger som bidrag til bolig. Altså heller 150 000 samlet til slitt enn lommepenger gjennom studiene.

[meisje]

Fikk ikke noe hjelp fra foreldrene mine etter at jeg ble 15 år og flyttet på hybel. Vanskelig på videregående å ha så lite penger, men etter at jeg begynte å studere ble det lettere, og var heldig og fikk en godt betalt sommerjobb.

Ikke umulig at vi kommer til å hjelpe våre barn, om vi har muligheten.

[meisje]

Tenk at jeg var så sparsommelig at jeg sparte penger av studielånet.

[Pebbles]

Jeg har selv vært opptatt av å klare meg selv og ble ikke sponset i studietiden, og jeg synes på ingen måte at nedbetaling av studielån i en fast, middels godt betalt jobb har vært problematisk.

Men tidene er endret og jeg vet ikke hvor godt en lever på studielån nå sammenlignet med da jeg var student. Jeg betalte f.eks 1000,- i måneden for studenthybelen min. Å kjøpe noe møbler, invitere med på reise og sånt ser jeg lett for meg at vi vil kunne gjøre uten å blunke. Men å fylle opp bankkontoen for at voksne barn skal kunne kjøpe seg det de ønsker seg hele tiden blir selvfølgelig helt uaktuelt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg betalte f.eks 1000,- i måneden for studenthybelen min.

Det billigste i Oslo er ca 2600,- hos studentsamskipnaden.

Jeg tror personlig at studenter har høyere krav/forventninger til hva de skal ha råd til også. Mye klær, øl, dyr mat osv. Det er få av de jeg studerer med som lever spesielt spartansk.

[Floksa]

Vi kommer nok til å strekke oss så langt vi kan. Jeg fikk en del hjelp, type at de dekket telefonabonnement, veiavgift og forsikring på bilen og de stakk til meg mat og bensin når jeg var hjemme. Det kommer vi nok også til å gjøre. Men vi er svært langt unna å kunne kjøpe leilighet til dem. Dog har vi tilgang på steder de kan bo hos nær familie flere steder i Norge.

[amylin]

Jeg fikk ikke hjelp av mine foreldre mens jeg studerte. Var en periode da jeg bodde et par måneder hjemme, og da slapp jeg å betale noe i leie. Ellers har jeg alltid jobbet ved siden av studiene. Tror nok det blir sånn med ungene her også. Velger de å bo hjemme, får de kost og losji.

[Lavender]

Jeg fikk ikke noe støtte hjemmefra, det unner jeg ikke mine barn. De skal nok få føle på at pengene ikke strekker til, men de trenger ikke ligge våken av økonomiske bekymringer. Ønsker barna mine et mer sosialt liv enn jeg har hatt. Å jobbe 15 timer uka pluss alle ferier er ganske utmattende, og går utover skolearbeidet.

Jeg skjønner ikke vitsen med å ønske andre fattig, noen er så heldig å aldri oppleve det. Andre tåler det godt når det inntreffer.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Lavender, her.

Jeg skjønner ikke vitsen med å ønske andre fattig, noen er så heldig å aldri oppleve det. Andre tåler det godt når det inntreffer.

Jeg tenker at det er helt fjernt å kalle studenter fattige. De er i en kortvarig situasjon med lite penger, det er ikke det samme som å være fattig. Og den viktigste forskjellen for meg, ligger i hvorvidt man har noe sted å gå om alt går til helvete eller ikke. Jeg synes det er greit å ha prøvd seg på å få ganske begrensede midler til å strekke til, samtidig som barnet mitt alltid vet at han kan komme hjem om det er virkelig krise. Dermed unngår man søvnløse netter.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker at det er helt fjernt å kalle studenter fattige. De er i en kortvarig situasjon med lite penger, det er ikke det samme som å være fattig. Og den viktigste forskjellen for meg, ligger i hvorvidt man har noe sted å gå om alt går til helvete eller ikke. Jeg synes det er greit å ha prøvd seg på å få ganske begrensede midler til å strekke til, samtidig som barnet mitt alltid vet at han kan komme hjem om det er virkelig krise. Dermed unngår man søvnløse netter.

Enig, Og selv om man ikke ønsker å drive med fast spons av voksne barn som studerer så betyr ikke det at man bare ville stått og sett på hvis de fikk økonomiske problemer. Selvsagt hadde de fått hjelp da (og råd i forhold til å disponere pengene sine, hvis det var der problemet lå). Ingen av dem skal trenge å ligge søvnløse pga økonomi. De får forøvrig også tilbud om å bo gratis hjemme mens de studerer, en ikke urealistisk mulighet siden vi bor i Osloområdet.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker at det er helt fjernt å kalle studenter fattige. De er i en kortvarig situasjon med lite penger, det er ikke det samme som å være fattig. Og den viktigste forskjellen for meg, ligger i hvorvidt man har noe sted å gå om alt går til helvete eller ikke. Jeg synes det er greit å ha prøvd seg på å få ganske begrensede midler til å strekke til, samtidig som barnet mitt alltid vet at han kan komme hjem om det er virkelig krise. Dermed unngår man søvnløse netter.

Det er jeg enig i. Man har kun seg selv å tenke på. Å bo trangt og spise enkelt er noe de fleste gjør. Man er ikke da fattig i forhold til dem man sammenligner seg med heller.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tenker at det er helt fjernt å kalle studenter fattige. De er i en kortvarig situasjon med lite penger, det er ikke det samme som å være fattig. Og den viktigste forskjellen for meg, ligger i hvorvidt man har noe sted å gå om alt går til helvete eller ikke. Jeg synes det er greit å ha prøvd seg på å få ganske begrensede midler til å strekke til, samtidig som barnet mitt alltid vet at han kan komme hjem om det er virkelig krise. Dermed unngår man søvnløse netter.

Men når man mangler det som er uthevet, blir fattigdommen, som er temporær forhåpentligvis, ganske så reell og skummel.