Gaver - salg/ordinær pris?

[Enhjørning]

Jeg er så glad for min familie og venner.
Slike ting er aldri et tema her.
Finner vi noe som vil passe den personen perfekt, spiller det ingen rolle om det er kjøpt på salg eller kostet mindre enn den gaven man fikk i fjor.

Det sagt, om jeg skulle ha avtalt en pris, ville jeg gjort som deg, guniss, og kjøpt noe ekstra for å få det til å gå opp.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Jeg er så glad for min familie og venner.
Slike ting er aldri et tema her.
Finner vi noe som vil passe den personen perfekt, spiller det ingen rolle om det er kjøpt på salg eller kostet mindre enn den gaven man fikk i fjor.

Jeg også. Har ingen avtaler om sånt. Og hvis jeg finner noe kjempefint på salg, betyr jo kanskje det at noen får en finere gave enn de ellers ville fått.

Eksempel: Du har avtalt med søsteren din at gaveprisen skal være 400. Du finner en flott veske som er akkurat det hun ønsker seg, nedsatt med 70% så du betaler 300 istedet for 1000 kroner. Går du da ut og kjøper f.eks. en lipgloss til en hundrelapp i tillegg?

Søsteren din får jo en mye finere gave enn forventet. Hvis hun holder seg til prisen og kjøper en genser til full pris 400, og hun får en veske som egentlig har kostet 1000, så har jo hun fått en mer verdifull gave sånn jeg ser det. For meg mister ikke ting verdi om de er på salg. Forutsatt at det ikke bare er noe jalla man kjøper bare fordi det er på salg, selvfølgelig.

[Cascaye]

Jeg hadde nok blitt litt grinete om jeg fant ut at en jeg hadde avtalt gavepris med hadde handlet på salg. Altså ikke det å handle på salg i seg selv, men jeg hadde handlet for hele summen, og hadde forventet det samme tilbake om det var avtalen.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Nå har jeg kjøpt noen julegaver som koster rundt 200 kr, men det er på salg. Den faktiske prisen nok ligger rundt 400 kr. Og så har vi blitt enige rundt 300. Jeg kommer nok til å kjøpe en liten ting - til ca 100 kr - sånn at det blir 300 kr totalt. Men samtidig kjenner jeg at det egentlig er litt tull?

Det ville jeg synes var en direkte fjollete ting å gjøre, skal jeg være ærlig.

[Susse]

Det tenker jeg aldri på. Vi har løse avtaler om ca. pris til både jul og bursdager mellom venninner og nær familie, men det er først og fremst fordi vi har blitt enige om å begrense oss.

[Muskat]

Jeg syns det er helt greit å avtale ca-priser på gaver. Det er gjerne venners barn det gjelder, og det er kjekt å vite om man skal legge seg på 100 kroner eller 300 kroner liksom. Ikke at pengene er så viktige, men jeg vil jo ikke gi for lite, jeg syns det er kjipt hvis vi har gitt for en hundrelapp og så får vi skikkelig dyr gave tilbake, og på samme måte syns jeg det er kjipt hvis vi gir en mye dyrere gave, jeg vil jo ikke at de vi gir til skal føle press på å gi dyrere gaver. Det er jo ikke noen big deal, vi har bare avtalt sånn løst en sum, om det blir litt over eller under spiller ingen rolle.
Kjipt, hva er nå det for slags ord? Kjipt, kjipt, kjipt, bruker jeg det altså? Hm.

Når det gjelder det du spurte om guniss, så var jeg faktisk i akkurat den situasjonen i går. Jeg fant et spill som var nedsatt fra 250 kr til 99 kr, og da kjøpte jeg det og en ting ekstra, fornøyd med å ha fått mye for pengene. Hadde nok like gjerne kunnet gitt kun spillet, tror jeg, men sånn ble det nå ikke i går.

[polarjenta]

Jeg inngår ikke sånne avtaler jeg, så jeg handler for så mye jeg har råd til. Det eneste jeg noengang har inngått avtale om er mer en makspris.

[Nooria]

Jeg synes det er litt tullete å drive å bytte gaver til en eksakt pris. Det er jo tanken som teller. Om du har funnet en flott ting til en verdi av 400, og du tror gaven faller i smak hos vedkommende, kan jeg ikke begripe at du skal måtte kjøpe noe mer.

Noe annet er det selvsagt om du kjøper noe folk ønsket seg i 1998 og ikke i 2008, og du har fått det billig fordi det er så gammelt.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg synes det er litt tullete å drive å bytte gaver til en eksakt pris. Det er jo tanken som teller. Om du har funnet en flott ting til en verdi av 400, og du tror gaven faller i smak hos vedkommende, kan jeg ikke begripe at du skal måtte kjøpe noe mer.

Enig

[Mirasol]

Jeg handler gjerne på salg og mener det er varens verdi, ikke den faktiske prisen du betalte som gjelder. Jeg har heller ikke avtaler om hvor mye man må kjøpe for, men heller en makspris. Får man tak i noe fint, som gjerne er på ønskelista til en billigere pris på salg så er jo det en vinn-vinn situasjon er det ikke?

Si at alle Barbiedukker koster 199,- og maksprisen man er enig om er 200,-. så er det supersalg på en lekebutikk som fyller 50 år, alt til 50%. Man får da Barbiedukka som koster 199 til kr 99,50. Jeg synes da at man ikke trenger å kjøpe noe i tillegg, for man får jo ikke en dårligere gave selv om kjøperen fikk den på tilbud.

Herregud, føler at jeg bare snakker rundt grøten og vaser jeg, noen som skjønte hva jeg mente?

[Beathe]

Opprinnelig lagt inn av Maimor, her.

Herregud, føler at jeg bare snakker rundt grøten og vaser jeg, noen som skjønte hva jeg mente?

Jeg skjønte det, og er enig med deg.

[Elise]

Syns igrunn begge deler er litt snålt, jeg da.

[Nessie]

Altså. Det er ikke noe sånn problem i vår familie eller noe. Dette var tanker jeg gjorde meg, fordi jeg har avtalt en ca pris med både familie og venner ift julegaver. Noe jeg synes er greit. Men så fant jeg noe på salg, og så kom de tankene da, om jeg skal kjøpe noe til eller ikke. Ingenting er jo feil - men jeg bare tenkte.

[Cazandra]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg inngår ikke sånne avtaler jeg, så jeg handler for så mye jeg har råd til. Det eneste jeg noengang har inngått avtale om er mer en makspris.

Enig!
Vi har aldri snakket om noen pris, heller makspris da.

[Siwa]

Jeg synes det er tanken som teller å ikke prisen

Inngår aldri slike avtaler selv, og kjøper det jeg har lyst og råd til ...

[Mor til 4]

Er det vanlig å bli enig om en pris på gaver ? har aldri hatt noen avtaler om pris på gaver jeg, hverken makspris eller en minstesum. Kjøper det jeg tror mottakeren blir glad for.
Men da jeg leser i denne tråden så ser det ut som om det er vanlig å avtale pris. Er det vanlig ?

[Daisy]

Åh jeg kjenner jeg blir oppgitt. Er det så vanlig å handle på salg?
Jeg er opptatt av at det skal være mulig å bytte gaven. Sikkert fordi svigerfamilien min er notorisk salgsfikserte og begynner julehandelen i januar, gir gaver med ordinær pris på, selv om det er kjøpt på salg, og jeg får ALDRI spørsmålet "hva ønsker dere dere".

Beklager avsporingen.

[Teofelia]

Jeg syns det å avtale en pris er en veldig merkelig ting å gjøre i utgangspunktet, så jeg er vel ikke egentlig rett vedkommende til å svare, men jeg for min del er troende til å handle på salg for å få mest mulig ut av de pengene jeg har til rådighet (altså bruke de 300 kronene til å kjøpe noe som har vært dyrere), men jeg ville overhodet ikke ha reagert om noen kjøpte en ting til meg som var satt ned fra 400 til 200, hvis avtalen var 300. (Hvordan skulle jeg kunne vite det, forresten? Jeg vet da ikke hva folk har funnet på salg eller ikke? )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

(Hvordan skulle jeg kunne vite det, forresten? Jeg vet da ikke hva folk har funnet på salg eller ikke? )

Ja, ikke sant? Og hva hvis noen har kjøpt gaven for penger de selv har fått i gave? Da har de jo egentlig fått den gratis!

Jeg synes ellers eksempelet med barnebarna og sølvet var veldig illustrerende.

[Nessie]

Jeg og søstrene har feks avtalt i hvilket prisnivå vi skal ligge på til hverandre, og til barna. Ikke sånn akkurat 250 - men hvor vi ligger. Jeg synes det er litt greit jeg. Men det er ikke sånn at det er vesentlig om det koster 50 kr +/-.
Jeg bare kom til å tenke på dette, ikke nødvendigvis bare ift julegaver.
Jeg synes forresten det er kjekt at jeg og venninne jeg kjøper til har en slags felles forståelse om vi ligger på gaver til 150 kr eller 600 liksom.