Stoler du på magefølelsen din?

[Dronningen]

Magefølelsen min inntrer vel først når noe skurrer litt for meg, tror jeg. Når det er snakk om valg av noe slag, og der noe sier meg at det umiddelbare kanskje ikke ikke likevel er veien å gå. Jeg tror dog ikke det er intuisjon for meg eller noe spesielt ved det. Jeg tror det er oversett samvittighet, moral, prinsipper, følelser som presser seg litt fram. Sånt kjenner man jo typisk i magen, og når man velger noe som føles godt, ja så blir mat lett i magen og til sinns.

Opprinnelig lagt inn av Erica, her.

Jeg har en magefølelse, og de gangene den ikke samsvarer med det hodet konkluderer med så tenker jeg at det er fordi jeg i bakhodet har noe informasjon som jeg ikke greier å komme på, og som gjør at den beslutningen hodet vil gjøre murrer.

Så fint sagt. Det er ofte sånn jeg også opplever det. Det synes så klart når man først forstår det og ting føles bra.

[Magnolia]

Den jobbmessige magefølelsen min er egentlig kunnskap og erfaring. Det er små ting som blir gjort (eller ikke gjort) og sagt, som blir vurdert, analysert og slått sammen av underbevisstheten (eller magen ), for deretter å bli til en følelse av noe som ikke alltid er logisk forklarbart. Jeg har ikke alltid vært like flink til å stole på magefølelsen, men de siste årene har den vist seg å være riktig veldig ofte. Jeg øver meg på å bli flinkere til å legge vekk fornuften og heller høre på magefølelsen.

[Jessica]

Har blitt flinkere og flinkere på det, og det viser seg å være lurt har jeg funnet ut.

[Molo]

Magefølelsen skal man ikke kimse av, det har jeg gang på gang fått erfart, spesielt i jobbsammenheng.
Når magefølelsen ikke samsvarer med logikken viser det seg, når jeg tar en opptelling, at jeg faktisk stoler mer på magefølelsen enn logikken, og det har faktisk vist seg å være riktig beslutning.

[Maverick]

Jeg tror jeg skal blåse i å tenke over problemstillinger i det hele tatt.

[Turban Smukk]

Jeg tenker som flere, at magefølelse eller intuisjon som regel er oppsamlet kunnskap og erfaring og at den derfor er verdt å lytte til. Mitt problem er at den sjelden får tre frem så klinkende klart, men akkurat i jobbsammenheng har jeg hatt god nytte av den hver eneste gang jeg har fulgt den.

[Fløyel]

Gratulerer med dagen!

Ja, jeg har magefølelse og følger den i jobb og gjerne ellers også. Jeg tror magefølelsen blir sterkere og mer høylydt jo eldre man blir og jo mer erfaring man får.

[Maverick]

Takk!

Jeg tror det også er et spørsmål om å skille mellom faktisk magefølelse og hva man bare skulle veldig ønske var rett.

[shute]

Jeg tror aldri jeg benytter det begrepet privat. På jobb gjør jeg det stadig, oftest i sammenhenger som "åkej, vi får psykopat-vibber av mannen alle som én, men vi har ikke egentlig noe som kan dokumentere at det er konas versjon av virkeligheten som stemmer." Det kan vi selvsagt ikke ta beslutninger utfra.

[Morella]

Nja, noen ganger.

Men jeg har to jenter som er gode bevis på at jeg ikke burde stole blindt på magefølelsen. Den sa nemlig (ganske bastant) at de begge var gutter før jeg fikk vite kjønnet på dem.

[Benzo]

Ja, jeg har en "magefølelse" og stoler godt på den. Det handler nok om hvor oppmerksom man er og hvor utadrettet den oppmerksomheten er.

[Pebbles]

Ja, jeg har magefølelse og nei, jeg stoler ikke nok på den. Det skjer stadig at ting blir feil fordi jeg ikke stoler på magefølelsen.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være noe hokuspokus over det heller. Det handler vel om summen av erfaring og innsikt som kommer fra kjernen av en selv, om jeg kan si det sånn, og som ikke er styrt av ytre ting som hva andre mener og synes, og hva en selv tror at andre kommer til å mene og syns og hva andre gjør og ikke gjør, hva som er vanlig, hva man antar er forventet og ja... og i det uendelige.

[Esme]

Jeg er superealist og nettopp derfor lytter jeg nøye til magefølelsen.

For jeg tror at det man sier er magefølelsen er at man egentlig driver og prosesserer informasjon, men man har ikke bevisstgjort det egentlig. Som eksempel da, sånn faglig sett så lytter jeg nøye når magefølelsen sier at noe egentlig er galt med en pasienten som i utgangspunktet virker i god form. Det har jeg reddet liv på flere ganger, og jeg tror da at det er erfaringen min som har plukket opp noe som jeg ikke bare ennå har bevisstgjort det meg.

[Sure Eplet]

Magefølelsen min forteller meg mye rart jeg helst ikke bør høre på. Den er skeptisk til mye mer enn jeg har godt av å være og slår seg gjerne sammen med Kamerat Angst

[Pappalille]

Jeg er også en superrealist og jeg følger magefølelsen min. Jeg tror det er en "råprossesering" av mange fakta, og den er fri for føleri og bevisst synsing.

Magefølelsen min er svært velutviklet og treffsikker.

[vixen]

Tror magefølelse rett og slett er et resultat av erfaring og kunnskap som man har, men kanskje ikke alltid er helt bevisst. Enig med Esme.

[Input]

Jeg har en eksepsjonelt velfungerende magefølelse. Den sa i fra at pappaen min var død og hvorfor, og den sa i fra da mamma ble syk og at hun kom til å dø av det.

Problemet med meg er at jeg alt for ofte overhører magefølelsen min og hører på "slik skulle jeg ønske det var" i stedet.

[lego]

Magefølelse, eller intuisjon, er din egen bevissthet som bearbeider all informasjon uten å tenke. Uten å tenke på hva andre sier og mener. For oss utrente på magefølelse er det lettest å sense de vonde følelsene, de som bygger seg opp som en klump i magen, og bare sier at noe er galt. Eller i andre situasjoner der du bare vet at noe er rett, uten å ha tenkt over det.

Magefølelse er noe man skal lytte til.

[star]

Har magefølelse ja, og sist gang jeg unnlot å høre på den kræsja jeg bilen.

[Libra]

Jeg har en jobb hvor magefølelse ikke spiller noen rolle. Saksbehandler som ikke stoler helt på hva regelverket sier, men lytter til hva nagefølelsen sier vil nok ikke bli veldig respektert av arbeidsgiver. Men når det kommer til mer organisatoriske og sosiale valg som må tas lar jeg meg styre av magefølelse og den har vist seg å være rett. Det som er litt rart er at det er først nå jeg ser det.

Privat er jeg heller ikke klar over når magefølelsebeslutninger har vært rett. Jeg huske imidlertid veldig godt de gangene jeg ikke har lyttet til magen, for da har det vist seg at jeg burde ha gjort det.