Hilsetrøbbel

[tink]

Tror kanskje jeg bare tar styringa litt. Viser med kroppen at "nå skal vi hilse". Innleder gjerne med noe som "har vi hilst forresten?" eller "jeg heter tink".

Ellers satser jeg på at dette må gå automatisk, med for mye tenking kan det lett gå i krøll for meg (se tittel).

[Ru]

Om man samtidig som man strekker frem hånden begynner på setningen "Hei, jeg er ...." så kræsjer det ikke.

:erfaren hilser:

[SmarteSmelt]

Jeg pleier å gjenta navnet til den andre (altså spørrende). Som oftest litt feil, siden jeg ikke har hørt det skikkelig... men det hjelper å gjenta.

[Magnolia]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg innrømmer lett at jeg av og til gir slappe håndtrykk, spesielt i møte med eldre personer, og etter at jeg nesten har trykket tårene frem hos flere med leddgikt.

Takk, deg vil jeg gjerne hilse på! Jeg er normalt en fan av tydelige og gode håndtrykk, og prøver så godt jeg kan å unngå å gi slappe håndtrykk. Men leddgikten gjør det ikke alltid enkelt å gjennomføre. Store "happenings" som begravelser eller hilserunde på ny jobb er et mareritt (heldigvis ikke så ofte at det skjer, da ). Da kommer det alltid noen svære karer med bjørnenever og kniper til.

Som regel har jeg altså mer enn nok med å konsentrere meg om å ikke hyle høyt når jeg hilser, så jeg sier alltid navnet mitt etter at den andre har sagt sitt

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Magnolia, her.

Takk, deg vil jeg gjerne hilse på! Jeg er normalt en fan av tydelige og gode håndtrykk, og prøver så godt jeg kan å unngå å gi slappe håndtrykk. Men leddgikten gjør det ikke alltid enkelt å gjennomføre. Store "happenings" som begravelser eller hilserunde på ny jobb er et mareritt (heldigvis ikke så ofte at det skjer, da ). Da kommer det alltid noen svære karer med bjørnenever og kniper til.

Som regel har jeg altså mer enn nok med å konsentrere meg om å ikke hyle høyt når jeg hilser, så jeg sier alltid navnet mitt etter at den andre har sagt sitt

Jeg lærte et triks på jobb som gjør at jeg ikke trenger å trykke så hardt, samtidig så er det ikke slapt, og så synes jeg at det viser respekt for motparten. Man tar tak i hånden, vrir litt sånn at min kommer under (nesten som man før i tiden gjorde det for å kysse på hånden til damene) da er man ikke slappfisk, men heller ikke hardhendt.