NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Jessica]

Autofil: Takk

Kie: Veldig godt sagt og jeg tror du treffer '"spikeren på hodet" med det du sier. Det er flott at meldekort fungerer for deg og det er sikkert mange med deg. Derfor så tenker jeg at NAV må kunne se an hver enkelt og ikke ta alle under samme "kam".

Jeg tenker også at Arbeiderpartiet er et såkalt sosialistisk parti. Sosialisme var tidligere ensbetydende med solidaritet. Fra Wikipedia fant jeg forklaring på sosialisme her (en enkel variant, men...) : Sosialisme (fra latin socius - følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som vektlegger ønsket om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene.

Jeg mener ikke at det skal være lik inntekt om man er trygdet eller i jobb, men når det er mennesker som er svært syke så burde de slippe å bekymre seg for økonomien. Ja, jeg snakker for meg selv nå. Da jeg fikk den tøffe beskjeden om spredning i fjor vår så var det først en forferdelig sorg over å tape helsa og uvissheten om framtiden. Før vi hadde summet oss rundt det så var det det økonomiske. Det så ut til å rette seg, men nå har arb. avklaringspengene overtatt og nå sliter vi. Heldigvis har vi litt fra ei forsikringsutbetaling og i år tok vi en del av de pengene og dro for første gang på sydentur. Det var nok siste også, men utrolig godt. Noe vi virkelig trengte. Nå får vi nok droppe "virkelighetsflukter" til syden og holde oss til realitetene her hjemme.

Jeg håper det blir et folkeopprør mot dette. Før eller siden vil mange kjenne dette på kroppen og hva det faktisk betyr for dem. Dessverre er det fortsatt mange som tror at velferdsstaten tar vare på oss når vi trenger den. Alt er ikke så bra som vi tror, men vi får heldigvis sykehusbehandling uavhengig av hvor mye penger vi har eller??? kanskje det ikke er sånn lenger heller?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg håper det blir et folkeopprør mot dette. Før eller siden vil mange kjenne dette på kroppen og hva det faktisk betyr for dem. Dessverre er det fortsatt mange som tror at velferdsstaten tar vare på oss når vi trenger den.

Selv er jeg i alle fall ganske opprørt over det som er i ferd med å skje. Og jeg aner snart ikke hvilke politikere jeg har tillit nok til til å stemme på. Langt mindre stole på til å ivareta mitt sikkerhetsnett.

[Tante Sofie]

Vil berre få presisert at NAV utøver det lovverket som til ei kvar tid finns, men det er jo dei ulike departementa og regjering/storting som lagar og vedtek nye lover. Arbeidsavklaringspengar er f.eks Bjarne Håkon sitt verk. Tilsette i NAV må jo berre forholde seg til regelverket.

[ItsOnlyMe]

Opprinnelig lagt inn av Tante Sofie, her.

Vil berre få presisert at NAV utøver det lovverket som til ei kvar tid finns, men det er jo dei ulike departementa og regjering/storting som lagar og vedtek nye lover. Arbeidsavklaringspengar er f.eks Bjarne Håkon sitt verk. Tilsette i NAV må jo berre forholde seg til regelverket.

Og så spørs det om dem tilsette i NAV gjør jobben sin, eller ikke.... Det er enkelte som desverre bare soser rundt, og som slettes ikke gjør hverdagen for den syke noe lettere.. Vet om flere som sliter skikkelig med NAV! Man skal vist vere ganske så oppegående og frisk for å vere syk!

[Tante Sofie]

Opprinnelig lagt inn av Veravera, her.

Og så spørs det om dem tilsette i NAV gjør jobben sin, eller ikke.... Det er enkelte som desverre bare soser rundt, og som slettes ikke gjør hverdagen for den syke noe lettere.. Vet om flere som sliter skikkelig med NAV! Man skal vist vere ganske så oppegående og frisk for å vere syk!

Dessverre er der vel sosekoppar i nav, som i dei fleste andre firma, og dei bør så absolutt lukast ut, men eg trur nok mange er fortvila over å måtte handheve eit regelverk, som ikkje alltid fungerer irl. Det er mykje som er fint og flott på papiret, men som ikkje er tilpassa individuelle forskjeller.

Men, poenget med AAP var jo at alle som fall innunder dei tre ytingane (attføring, rehab og TU) skulle få tilgang til heile tiltakspakka, då ein såg at eindel tiltak som var beregna på attføringsgjengen, også kunne ha passa på rehab, osv. Nå skal ein i større grad kunne tilpasse tiltaket til brukaren, og ikkje omvendt. I kva grad det fungerer, tør eg ikkje uttale meg om.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Tante Sofie, her.

Dessverre er der vel sosekoppar i nav, som i dei fleste andre firma, og dei bør så absolutt lukast ut, men eg trur nok mange er fortvila over å måtte handheve eit regelverk, som ikkje alltid fungerer irl. Det er mykje som er fint og flott på papiret, men som ikkje er tilpassa individuelle forskjeller.

Men, poenget med AAP var jo at alle som fall innunder dei tre ytingane (attføring, rehab og TU) skulle få tilgang til heile tiltakspakka, då ein såg at eindel tiltak som var beregna på attføringsgjengen, også kunne ha passa på rehab, osv. Nå skal ein i større grad kunne tilpasse tiltaket til brukaren, og ikkje omvendt. I kva grad det fungerer, tør eg ikkje uttale meg om.

De fleste NAV-ansatte gjør så godt de kan. Det er jeg ikke i tvil om. Folk som ikke følger opp og gjør det de skal finner vi overalt, ikke bare i NAV.

Den nye NAV-reformen burde vært satt ut gradvis. Alt har skjedd på svært kort tid, og dessverre er det pliktoppfyllende NAV-ansatte som sliter livet av seg og som står midt i mellom NAV-brukeren og systemet.

Som NAV-bruker så føler jeg ikke at intensjonen ved å tilpasse tiltaket til brukeren er oppfylt. Slik det er nå er det brukeren som tilpasses tiltaket. Et eksempel er når jeg ønsker å slippe meldekort, fordi det passer ikke min situasjon. Annenhver lørdag fyller jeg ut meldekortet der jeg krysser nei for om jeg har vært for syk til å kunne ta jobb eller følge tiltaket. Pr. nå har jeg ikke noe tiltak. Før sommeren hadde jeg et tiltak. Det var å komme og gå som det passet meg på jobb. Slik sett var svaret riktig på meldekortet, men spørsmålene jeg skal svare på der forutsetter at jeg har arbeidsevne. Noe jeg ikke har. Enda kan jeg ikke slippe unna dette meldekortet og fyller jeg det ikke ut så mister jeg pengene mine. Det er bare ett eksempel.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Tante Sofie, her.

Vil berre få presisert at NAV utøver det lovverket som til ei kvar tid finns, men det er jo dei ulike departementa og regjering/storting som lagar og vedtek nye lover. Arbeidsavklaringspengar er f.eks Bjarne Håkon sitt verk. Tilsette i NAV må jo berre forholde seg til regelverket.

Viktig poeng. Selv om det ikke utelukker at ting kan fungere dårlig med NAV av andre grunner også.

[rine]

Jeg skulle ønske NAV var forbeholdt ordentlig syke, slike som HI her. Jeg mener ikke at man trenger å være dødssyk for å få hjelp av NAV, men Norge i dag har utviklet seg til et krav-samfunn uten like. Alle har krav og rett på penger fra NAV, om man har valgt feil utdanning, frivillig sagt opp jobben sin, eller hva det måtte være. En ordning der kronikere, alvorlig syke og folk i virkelig økonomisk uføre gikk foran i køen og fikk penger det gikk an å leve av, hadde vært ideell. Så får heller vi andre klare oss som best vi kan, for det gjør vi jo.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skulle ønske NAV var forbeholdt ordentlig syke, slike som HI her. Jeg mener ikke at man trenger å være dødssyk for å få hjelp av NAV, men Norge i dag har utviklet seg til et krav-samfunn uten like. Alle har krav og rett på penger fra NAV, om man har valgt feil utdanning, frivillig sagt opp jobben sin, eller hva det måtte være. En ordning der kronikere, alvorlig syke og folk i virkelig økonomisk uføre gikk foran i køen og fikk penger det gikk an å leve av, hadde vært ideell. Så får heller vi andre klare oss som best vi kan, for det gjør vi jo.

Hæ? Det er da ingen som får attføring fra NAV bare for å ha valgt feil jobb? Tror du virkelig det?

Det som ofte skjer er at folk først blir syke. Kanskje av jobben. Så, etterhvert endrer det seg. De er fortsatt yrkesufør (altså arbeidsufør i forhold til yrket sitt), men begynner å bli arbeidsføre igjen. Og da hender det NAV kommer inn med attføring for et tiltak slik at arbeidsuførheten kan brukes på en måte som helsa tåler. Denne ordningen er et kortvarig grep som kan gi kanskje 20 yrkesaktive år til, fremfor at folk ramler ut av yrkeslivet helt. Spesielt når det er kroppen som streiker så er det lite muligheter som ufaglært. Derfor har vi som samfunn bestemt at det er en lur ting å heller støtte folk i inntil 3 år mens de skaffer kompetanse som igjen gjør arbeidslivet tilgjengelig, fremfor å skape kroniske sosialklienter.

Folk som benytter seg av de mulighetene ser ikke jeg på som "krav, krav, krav"-innstilte folk. Heller synes jeg de bruker de virkemidlene som er tilgjengelig for å komme ut av en mottakerrolle. Om noe, så stiller de vel mest krav til seg selv. "Ok, så kan jeg ikke være snekker mer, men med litt ekstra utdanning så kan jeg bli lærer på snekkerlinja". Eller "Ok, så kan jeg ikke jobbe i barnehage mer, men med utdanning kan jeg bli spesialpedagog". osv.

Det må da være vinn-vinn.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hæ? Det er da ingen som får attføring fra NAV bare for å ha valgt feil jobb? Tror du virkelig det?

Det som ofte skjer er at folk først blir syke. Kanskje av jobben. Så, etterhvert endrer det seg. De er fortsatt yrkesufør (altså arbeidsufør i forhold til yrket sitt), men begynner å bli arbeidsføre igjen. Og da hender det NAV kommer inn med attføring for et tiltak slik at arbeidsuførheten kan brukes på en måte som helsa tåler. Denne ordningen er et kortvarig grep som kan gi kanskje 20 yrkesaktive år til, fremfor at folk ramler ut av yrkeslivet helt. Spesielt når det er kroppen som streiker så er det lite muligheter som ufaglært. Derfor har vi som samfunn bestemt at det er en lur ting å heller støtte folk i inntil 3 år mens de skaffer kompetanse som igjen gjør arbeidslivet tilgjengelig, fremfor å skape kroniske sosialklienter.

Folk som benytter seg av de mulighetene ser ikke jeg på som "krav, krav, krav"-innstilte folk. Heller synes jeg de bruker de virkemidlene som er tilgjengelig for å komme ut av en mottakerrolle. Om noe, så stiller de vel mest krav til seg selv. "Ok, så kan jeg ikke være snekker mer, men med litt ekstra utdanning så kan jeg bli lærer på snekkerlinja". Eller "Ok, så kan jeg ikke jobbe i barnehage mer, men med utdanning kan jeg bli spesialpedagog". osv.

Det må da være vinn-vinn.

Viktige ord Kie.

[kisha]

Jeg viser til dette innlegget. http://www.hk-nytt.no/hk_og_fagbeveg...cle5386025.ece

• Kutt i barnetillegget
• Levealdersjustering av uføretrygden
• Kutt i inntektsgrensen på 1G
• Skattlegging av uføretrygdede som lønnsmottakere, ikke som pensjonister
• Varig uføretrygd erstattes med midlertidig uførestønad

Jeg synes det er håpløst. Hvis alle skal sende meldekort blir det masse ekstraarbeid for NAV. I tillegg til de andre økonomiske innskrenkningene som foreslås.

[kie]

Nemlig. Det lønner seg for samfunnet å hjelpe folk på beina igjen. Og det lønner seg også å gi folk hjelp når de trenger det.

Men hjelpen bør gis uavhengig av hva "vi" får igjen for det. Vi, som samfunn, har en moralsk plikt til å hjelpe folk uansett.

Det jeg synes jeg ser i endringene som gjøres nå, er at noen får dobbel inntektssikring (pensjonister på dagpenger uten avkorting i verken dagpenger eller pensjonen og pensjonister på AAP + pensjon osv.) mens andre får kutt i den eneste, og allerede lave inntektskilden de har. Jeg vet ikke om jeg er imot at pensjonister får dagpenger e.l. men jeg reagerer på skjevheten.

65 år gamle Hege som mottar full pensjon kan melde seg som arbeidsledig og få dagpenger i tillegg, mens 35 år gamle Marit er ufør og får kutt i sin eneste inntektskilde.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skulle ønske NAV var forbeholdt ordentlig syke, slike som HI her. Jeg mener ikke at man trenger å være dødssyk for å få hjelp av NAV, men Norge i dag har utviklet seg til et krav-samfunn uten like. Alle har krav og rett på penger fra NAV, om man har valgt feil utdanning, frivillig sagt opp jobben sin, eller hva det måtte være. En ordning der kronikere, alvorlig syke og folk i virkelig økonomisk uføre gikk foran i køen og fikk penger det gikk an å leve av, hadde vært ideell. Så får heller vi andre klare oss som best vi kan, for det gjør vi jo.

Enig i mye av det du skriver jeg. Det er mange som er avhengige av NAV på grunn av reell sykdom og problemer, og det er jo flott at man da får hjelp når man trenger det. Jeg har selv vært der, bare så det er sagt.

Samtidig ser jeg baksiden, at mange utnytter systemet for alt det er verdt. Jeg har tidligere bodd på små steder, hvor man (dessverre) ofte blir lett kjent med folk. Jeg har opptil flere ganger fått opplyst av mennesker som er uføretrygdede, at de sikkert kunne ha jobbet, men at det er like greit å få fast inntekt i måneden. Eller at de er så glad for at de aldri slipper jobber med (type: Juhuuuu, uføretrygd i orden). I tillegg er det ikke uvanlig at mange som mottar ulike stønader, faktisk jobber likevel. Ikke nødvendigvis direkte svart, men det finnes også tilfeller av dette (f.eks. bondekone som mottar uføretrygd, slik at hun kan være avløser på heltid, mens mannen jobber utenom osv.).

Jeg tror ikke dette er gjennomsnittsholdningen til de som får uføretrygd, bare så det er sagt. Men det er disse tilfellene som absolutt bør tas underveis, og heller la de som virkelig trenger det, heller få mer å leve av, når de blir så syke at arbeidslivet gjør at de mister den gode livskvaliteten de hadde tidligere.

Opprinnelig lagt inn av Veravera, her.

Og så spørs det om dem tilsette i NAV gjør jobben sin, eller ikke.... Det er enkelte som desverre bare soser rundt, og som slettes ikke gjør hverdagen for den syke noe lettere.. Vet om flere som sliter skikkelig med NAV! Man skal vist vere ganske så oppegående og frisk for å vere syk!

Det er ikke alltid like lett å være "kunde" hos NAV nei. Jeg har hatt både gode og dårlige erfaringer, men i fjor, da jeg var langtidssykemeldt og sto i fare for å bli erklært delvis arbeidsufør for en periode, fikk jeg utrolig god hjelp. Nå hadde jeg mye dokumentasjon på mine "skader" som hindret meg i å jobbe, og jeg ble faktisk fortalt at det gjorde det mye lettere for dem mtp den hjelpen de kunne gi.

På den annen side: da jeg for 6 år siden var i samme situasjon, følte jeg meg virkelig mistrodd av den saksbehandleren jeg hadde. Etter et år på sykepenger, og hvor jeg da måtte over på daværende rehab.penger i noen måneder før jeg var klar for å jobbe igjen, måtte jeg nesten kjempe for å få det i orden. Det var ingen god følelse.

Jeg er glad for at jeg faktisk er tilbake i jobb, men det er ingen selvfølge for alle. Og jeg håper jeg klarer fortsette så lenge jeg vil, men på grunn av helsesituasjonen, er jeg forberedt på hvordan økonomien kan slå meg enda mer ut enn evnt sykdom.

Jessica: Jeg er veldig enig med deg i at systemet er for tungvindt og urettferdig på mange måter. Man skal ikke "få svi" for at man er syk, det er ikke noe man velger.

[malou]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hæ? Det er da ingen som får attføring fra NAV bare for å ha valgt feil jobb? Tror du virkelig det?

Jeg kjenner ikke til NAV systemet, men tviler ikke på at de gjør så godt de kan og hjelper folk i en vanskelig situasjon, men jeg stilte meg samme spørsmål som deg her om dagen: Ei venninne fikk attføringspenger/stønad i 5 år fordi hun var for syk til å jobbe med den type arbeid hun gjorde. I løpet av de 5 årene fant de ikke ut noe særlig mer av sykdommen eller alternative jobb/utdanningsmuligheter. For en tid siden tror jeg hun begynte å kjede seg og bli lei av å ha liten inntekt og begynte i samme jobb som hun var for syk til for 5 år siden - med uendret sykdommsstatus. Det rare her er at ingen i NAV har spurt om hvordan hun kan ha gått på attføring/stønad i 5 år, for så å begynne å jobbe igjen i akkurat samme yrke?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av malou, her.

Jeg kjenner ikke til NAV systemet, men tviler ikke på at de gjør så godt de kan og hjelper folk i en vanskelig situasjon, men jeg stilte meg samme spørsmål som deg her om dagen: Ei venninne fikk attføringspenger/stønad i 5 år fordi hun var for syk til å jobbe med den type arbeid hun gjorde. I løpet av de 5 årene fant de ikke ut noe særlig mer av sykdommen eller alternative jobb/utdanningsmuligheter. For en tid siden tror jeg hun begynte å kjede seg og bli lei av å ha liten inntekt og begynte i samme jobb som hun var for syk til for 5 år siden - med uendret sykdommsstatus. Det rare her er at ingen i NAV har spurt om hvordan hun kan ha gått på attføring/stønad i 5 år, for så å begynne å jobbe igjen i akkurat samme yrke?

I et sånt tilfelle kan man jo også spørre:

1. Hvis det er sånn at hun faktisk ikke kan jobbe i det yrket, hvordan greier hun da å jobbe i det yrket likevel?

2. Hvorfor tenker ikke voksne folk litt selv også? Jeg er enig i at det er sløvt av NAV å la folk gå i årevis på attføring uten tiltak (men det har jeg vel ikke hørt om, regelen er vel at man må legge frem en veldig detaljert plan for hva man skal drive med). Men hvis det ikke skjer noe og man gjerne vil ha utdanning/ny jobb er det ingen som har sagt at det er forbudt å finne noe selv.

Nå kjenner ikke jeg denne personen og saken, men når folk går i årevis og ønsker seg ut av en situasjon synes jeg det er merkelig at man ikke tar saken i egne hender.

Jessica: det er virkelig vondt å høre hvordan du og andre igjen og igjen blir rammet av innstramminger som er ment å ramme alle andre enn dere. Det er et typisk eksempel på en reform som har gått så fort at andre systemer ikke har fått mulighet til å henge på. Det at du nå mister penger fra statens pensjonskasse må jo være feil? Det må jo være en saksbehandlingsgreie hvor du nå har havna i boksen sammen med andre på "yrkesrettet attføring" eller noe sånt i regelverket deres. Jeg blir sint når du får problemer med slike ting, det slår jo beina under tryggheten til syke mennesker.

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av malou, her.

Jeg kjenner ikke til NAV systemet, men tviler ikke på at de gjør så godt de kan og hjelper folk i en vanskelig situasjon, men jeg stilte meg samme spørsmål som deg her om dagen: Ei venninne fikk attføringspenger/stønad i 5 år fordi hun var for syk til å jobbe med den type arbeid hun gjorde. I løpet av de 5 årene fant de ikke ut noe særlig mer av sykdommen eller alternative jobb/utdanningsmuligheter. For en tid siden tror jeg hun begynte å kjede seg og bli lei av å ha liten inntekt og begynte i samme jobb som hun var for syk til for 5 år siden - med uendret sykdommsstatus. Det rare her er at ingen i NAV har spurt om hvordan hun kan ha gått på attføring/stønad i 5 år, for så å begynne å jobbe igjen i akkurat samme yrke?

Jeg tenker at det også er ganske umulig å vite hvordan ting egentlig er- jeg kan sikkert også gå tilbake i jobb som kokk, og leve med smerter og har et elendig liv utenom. Hvor lenge det går er jo et annet spørsmål, og ikke minst hva det gjør med kroppen på sikt er jo umulig å vite.
Og jeg har etterhvert blitt skikkelig god på å fake et fabelaktig liv utad, det hender jeg ser uforskammet frisk og opplagt ut og deltar på sosiale greier, men det er ingen som ser at jeg ligger i sengen og lurer på om jeg noen gang skal klare å stå opp dagen derpå.
Jeg vil i alle fall ikke gå rundt og være offer hele tiden, det er befriende godt å svare folk som spør hva jeg jobber med at jeg for tiden nyter hjemmetilværelse med minsten og at jeg har tenkt til å fortsette med det på ubestemt tid, i stedenfor å øse ut den kjipe sannheten.

Jeg er litt med rine jeg også. Jeg syns de som er udiskuterbart syke, som feks Jessica kan få et svar om at ok, vi ser tegninga - og ferdig med det.

Men jeg skjønner ikke helt med med omskolering. Såvidt jeg skjønner så er det sånn at dersom man blir syk og ikke kan ha den jobben man hadde så får man støtte til utdannelse til en annen jobb. Men noen ganger finnes det jobber man kunne tatt som ikke krever noen utdannelse - likevel får man dekket en utdannelse. Det skjønner jeg ikke helt.

Om man ikke kan jobbe på kontor - men kan jobbe i barnehage. Hvorfor skal man da få dekket utdannelse til pedagog? Er det ikke da grei skuring å være assistent også får man utdanne seg til pedagog på egenhånd?

Jeg er ingeniør. Betyr det at hvis jeg ikke lenger kan jobbe som ingeniør så trenger jeg ikke ta et arbeid i lavere utdannelsesklasse? Det er det offentlige som må spandere på meg? Det er jeg ikke enig i.

Om man trenger støtte til utdanning for å få en jobb overhodet - ok. Men finnes det en jobb man kan ta så tar man vel den og videreutdanner seg selv?

Min venninne jobber for tiden full stilling samtidig som hun er fulltidsstudent og har tre barn. Alene. Det er mulig det altså. (Det er veldig slitsomt da. Men det går.)

[Hannah]

SF: Det er vel kanskje noe med at man skal slippe å gå ned mye i lønn, fordi man uheldigvis er blitt syk.


Men noe jeg ikke helt skjønner er: Hvorfor skal man kutte i inntektsgrensen på 1 G, som man har lov til å tjene, utenom uføretrygden? Er det ikke bra at folk som er uføre jobber litt om de kan? De betaler jo skatt av den inntekten? Det må da være bedre for alle at man jobber litt, og holder seg litt i aktivitet, enn at man som ufør blir nødt til å holde seg helt passiv?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er litt med rine jeg også. Jeg syns de som er udiskuterbart syke, som feks Jessica kan få et svar om at ok, vi ser tegninga - og ferdig med det.

Men jeg skjønner ikke helt med med omskolering. Såvidt jeg skjønner så er det sånn at dersom man blir syk og ikke kan ha den jobben man hadde så får man støtte til utdannelse til en annen jobb. Men noen ganger finnes det jobber man kunne tatt som ikke krever noen utdannelse - likevel får man dekket en utdannelse. Det skjønner jeg ikke helt.

Om man ikke kan jobbe på kontor - men kan jobbe i barnehage. Hvorfor skal man da få dekket utdannelse til pedagog? Er det ikke da grei skuring å være assistent også får man utdanne seg til pedagog på egenhånd?

Jeg er ingeniør. Betyr det at hvis jeg ikke lenger kan jobbe som ingeniør så trenger jeg ikke ta et arbeid i lavere utdannelsesklasse? Det er det offentlige som må spandere på meg? Det er jeg ikke enig i.

Om man trenger støtte til utdanning for å få en jobb overhodet - ok. Men finnes det en jobb man kan ta så tar man vel den og videreutdanner seg selv?

Min venninne jobber for tiden full stilling samtidig som hun er fulltidsstudent og har tre barn. Alene. Det er mulig det altså. (Det er veldig slitsomt da. Men det går.)

Det der har jeg tenkt også. Ifjor ble jeg utrolig drittlei, demotivert og lettere deprimert av jobben, noe som var en kombinasjon av flere faktorer som hadde bygd seg opp i løpet av flere år. I tillegg har jeg senebetennelser som kommer og går og ligger på grensen, jeg har alltid jobbet på "kontor" med mye pc-bruk. Samtidig hadde en venninne samme problemet, men ble mer psykisk satt ut av det og for henne var det totalt umulig å gå tilbake til samme jobb, og det skjønner jeg. Men uviljen til å søke andre jobber slik jeg gjorde, skjønner jeg ikke. Jeg hadde og har like stor lyst til å studere og utdanne meg innen noe annet, men det må jeg koste på selv, og det er egentlig ganske naturlig eller? Dog urettferdig for meg som ser flere tilfeller i omgangskretsen som får det uten at de er uegnet til å ta andre jobber uten å måtte omskolere seg. Da var det bedre å "holde ut" et år på avklaringspenger, som hun selv sa, så hun kunne få dekket skolepenger. Og det klarte hun, nå får hun dekket dette på privat skole som er ganske dyr i to år, innen interiør. For det første var hun i full stand til å ta andre jobber selv om man er drittlei den spesifikke jobben og bransjen man jobber i. Jeg byttet jobb og er fortsatt ikke storfornøyd og har utrolig lyst til å studere, men vet ikke om vi har råd. En annnen venninne har fått kostet på 3 år (og betalte siste 4 år selv) innen ingeniørfaget, men jobber nå som lærervikar fordi hun ikke har fått jobb, samme yrket som hun ikke kunne fortsette med da hun startet på omskolering etter lang sykemelding (krangel og uenighet med kollegaer og rektor, nakke-skulderproblemer). Ei annen bekjent sleit veldig på jobb som selger og hadde trøbbel med sjefen, fikk videreutdannelse et år innen interiør og jobber nå som lærer innen faget, flott for henne, men skal virkelig NAV betale dette?
Poenget mitt er at det for noen virker "lett" å få kostet på utdannelse som man kanskje burde ha kostet på selv når man ikke er så syk at man kan ta andre jobber. Da går det mer på sin egen økonomi, kresenhet og "holde ut" med å hvor kjipt det er 1 år uten å gå tilbake på jobb, for å få kostet på utdannelse.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er litt med rine jeg også. Jeg syns de som er udiskuterbart syke, som feks Jessica kan få et svar om at ok, vi ser tegninga - og ferdig med det.

Men jeg skjønner ikke helt med med omskolering. Såvidt jeg skjønner så er det sånn at dersom man blir syk og ikke kan ha den jobben man hadde så får man støtte til utdannelse til en annen jobb. Men noen ganger finnes det jobber man kunne tatt som ikke krever noen utdannelse - likevel får man dekket en utdannelse. Det skjønner jeg ikke helt.

Om man ikke kan jobbe på kontor - men kan jobbe i barnehage. Hvorfor skal man da få dekket utdannelse til pedagog? Er det ikke da grei skuring å være assistent også får man utdanne seg til pedagog på egenhånd?

Jeg er ingeniør. Betyr det at hvis jeg ikke lenger kan jobbe som ingeniør så trenger jeg ikke ta et arbeid i lavere utdannelsesklasse? Det er det offentlige som må spandere på meg? Det er jeg ikke enig i.

Om man trenger støtte til utdanning for å få en jobb overhodet - ok. Men finnes det en jobb man kan ta så tar man vel den og videreutdanner seg selv?

Min venninne jobber for tiden full stilling samtidig som hun er fulltidsstudent og har tre barn. Alene. Det er mulig det altså. (Det er veldig slitsomt da. Men det går.)

At noen klarer full stilling og samtidig være fulltidsstudent er beundringsverdig, men man kan ikke forvente at alle skal klare å gjøre det. Jeg så selv hvordan det gikk ut over familien da jeg studerte og innimellom lurer jeg på om det var verdt det.